Clendenen Nebbiolo

 Vinmøte Are 4. mai 2023

Langhe Nebbiolo 2020, Pecanin-Benenti

Ruby farge i en enkel og fragrant stil. Bitter og stram nebbefinish Rustikk og grov og en ny produsent for Vinklubben. 88 poeng

Barbaresco Riserva Montestefano 2000, Produttori del Barbaresco

Kompleks, mørkere farge. Krydder, balsamisk, lett volatil med bitter finish. Solid Produttori vin fra kanskje den beste vinmarken i en veldig god årgang. 89 poeng

Nebbiolo Bricco Bueno Natale 2017, Clendenen Family Vineyards

Rar, mild nebbe med innslag av roser. Lys og fragrant. Klar elegant frukt, en veldig sjarmerende og tiltalende vin. Men ikke en tradisjonell nebbiolo. 90 poeng. 

Jørn Broll:

Noe overraskende og i alle fall utypisk å finne en Nebbiolo utenfor Piemonte, og ikke mindre overraskende at den faktisk er svært god og mer tilgjengelig enn mange andre av sorten fra Italiens land. Jim Clendenen var virkelig inne på noe stort med sine viner, en foregangs-personlighet som dessverre gikk altfor tidlig en dag i mai 2021, bare 68 år gammel.

Som ung gutt studerte Jim Clendenen juss og ble uteksaminert i 1976, men heldigvis tok interessen hans for vin overhånd. Etter tre år som assisterende vinmaker hos Zaca Mesa Winery etterfulgt av et år i Burgund og Australia, kom hans første årgang i 1982. Er du i California, eller nærmere bestemt Los Angeles, finner du smakelokalene hans i sentrum av Santa Barbara, omlag en 2 timers kjøretur nordvest for Los Angeles. Au Bon Climat har ikke egne produksjonslokaler men deler et med Qupe Wine Cellars som begge leier plass hos Bien Nacido Vineyard, som igjen ligger en times kjøretur videre nordvest for Santa Barbara.

Jim eide selv 2 vinmarker; Le Bon Climat i Santa Maria dalen (28 hektar) og Rancho La Cuna i Los Alamos dalen (2 hektar). Fra vinmarken Au Bon Climat kommer det elegante og kjølige viner med et burgunsk tilsnitt laget på Pinot Noir og Chardonnay. Druene kjøpes inn fra de beste vinmarkene i området, primært fra Bien Nacido Vineyard, som rår over totalt 364 hektar.

Clendenen Family Vineyards kjeller. Foto: produsenten

Jim elsket Italia og italiensk vin og etter å ha besøkt Italia flere ganger, bestemte han seg for å lage vin fra italienske druesorter i Santa Barbara. Hans første forsøk med Muscat og Nebbiolo var kanskje revolusjonerende på den tiden men vinene fikk ikke mange fans i begynnelsen. I 1994 ble Barbera, Nebbiolo, Tocai Friulano og Pinot Gris plantet i Bien Nacido. Målet var å produsere viner av høy kvalitet på italienske varianter i Santa Maria-dalen. De to beste klonene, Lampia og Michet på Nebbiolo ble plantet. De første årene gav kun et lite utbytte for Tocai Friulano og Nebbiolo, men etter at vinstokkene hadde vokst på seg litt og den riktige beskjærings-metoden ble implementert, ble utbyttet og vinkvaliteten dramatisk forbedret.

I tillegg til Nebbioloen laget han vin under Barham Mendelsohn, Vita Nova og Ici La/Bas.

Den første årgangen (2000) av denne kom ut i 2005. Vinrankene er plantet på toppen av en luftig skråning hvor druene trives mot vind, tåke og solfylte ettermiddager. Nebbiolodruen er nøye plukket og sortert i vinmarkene, druene avstilkes og gjæres i åpne gjæringstanker og mosten slås ned minst to ganger daglig. Vinen overføres til 500L ungarske eikefat, en tredjedel ny eik og etter 4 år er vinen naturlig klaret på grunn av lav pH og langtidslagring. Til slutt tappes den ufiltrert på flaske før den lagres ytterligere ett år før salg.

Varenummer: 7996301
Pris: Kr 425,00

Vinen ble smakt i Salto Burgunder, Riedel New World Pinot og Conterno Sensory glass. Riedel viste en mer direkte frukt mens Conterno Sensory hadde det største aroma bilde med rund silkeaktig opplevelse, Salto glasset viste også de finere notene, men var det glasset som samtidig reflekterte frukten i vinen best.

Fra glasset slår det imot en lett gjenkjennelig duft av Nebbiolo, svale friske dufter. På smak har den en bløt fruktig smak av røde bær, ørlite preg av pinot på smak, men med en god tyngde på frukten, polerte tanniner, et lett og behagelig eikepreg, noe rustikk og tørr utgang men behagelig god frisk lengde. En annerledes Nebbiolo som er pent modnet. Vinen drikker fint nå men når toppen på drikkevinduet om 8 to 10 år. Temperer den til 14℃ og drikk den gjerne til andebryst.

Barolo Rocche 1999, Aurelio Settimo

Ruby farge med morkent treverk. Rosin med tørr finish. Tvilsom flaske. 87 poeng

Are serverte også denne i sitt vinmøte i februar 2012:

Vinmøte Are 16.2.12:

Tydelig parfymert nebbe med roser og florale innspill. Jod, terroir og elegant med en moderne dash eik. Ikke den klassiske tjærebøtta og da er det lurt å gå til La Morra. Og det var det ! En deilig aromatisk vin med masse tanniner fortsatt intakt. 1999 er et fabelaktig nebbe-år for Barolo ! Jeg synes det hele ble litt mye, men "alle" likte denne. 91 poeng.

Fra finsrud.org.blog:

Mandag 23. mai bar det til La Morra for det første ordentlige besøket hos vinprodusenten Aurelio Settimo. Tiziana har tatt over etter sin far som døde i 2008 og fortsetter i hans ånd med den tradisjonelle stilen, heldigvis vil jeg si. Hun var dessverre på en USA-turne så vi fikk omvisning av Laura som gjorde en fremragende jobb og snakket godt engelsk. Vi startet med en liten gåtur i vinmarken Rocche som er den mest kjente og som gir de flotteste barolene fra denne produsenten.
Fantastisk utsikt til andre områder i nærheten og vi fikk se den gode eksponeringen som vinmarken har. Dette er en stor fordel for Nebbiolodruen og vinene herifra blir ikke så tanninrike som f.eks fra Serralunga grunnet annet jordsmonn. De omtales ofte som mere “feminine” av den grunn, men har absolutt nok kraft og konsentrasjon.

Inne i vinkjelleren fikk vi se de store sementtankene hvor fermenteringen foregår og gamle, store botti hvor vinene lagres før de tappes på flaske. Heldigvis ingen små franske fat på 225 L (barriques) å se og veien gikk videre inn til et koselig smakerom. Laura begynte pent med en Dolcetto fra 2008. Dette er en enkel hverdagsvin som går godt til lettere pastaretter eller lyst kjøtt. Jeg synes denne virket veldig bra og det beste er at den er tilgjengelig i Norge på Vinmonopolet til sympatiske 133 kroner!
Her produseres ingen Barbera som ofte er vanlig, men vi hoppet deretter over til en Langhe Nebbiolo 2008 som kommer fra unge vinstokker. Denne vinen har mindre maserasjonstid og egentlig mindre av alt enn “storebroren” Barolo. Kan derfor drikkes litt tidligere enn Barolo og nytes til kjøttretter eller til sopp, men ikke for kraftige. Denne virket “smooth” i munnen og hadde snille tanniner. Medium lengde. Vinen finnes ikke i Norge, men i Sverige!

Så var det over på Baroloene i ulike årganger og versjoner. Vi startet med Barolo 2007 i standardutgaven. Dette er en årgang som kommer til å drikke veldig godt tidlig og som ikke alltid vil lagre like lenge som de bedre årgangene (2006, 2004, 2001, 1999 og 1996). Derfor var denne vinen overraskende tilgjengelig allerede og den virket nesten for snill ! Samtidig viste den struktur og balanse med en medium lengde. Nytes innen 5-8 år er min spådom.

Videre smakte vi på Barolo Rocche (uttales råkke) 2007. Denne var betydelig strammere enn basisutgaven og viste mere grip i munnhulen i form av tanniner. Mere aromaer på duft og frukt kjentes her. Trenger nok 2-3 år for å komme rundt. Litt i ubalanse nå, men dette vil rette seg opp med beskjeden lagring i en god kjeller. Jeg kjente et ørlite varmt preg på slutten og det var negativt. Intet alkoholstikk dog.
For å sammenligne fikk vi også en Barolo Rocche 2006 i glasset. Dette er mere en klassisk årgang som trenger tid og som vil lagre godt. Dette var stramme saker, men samtidig aner man potensialet på nåværende tidspunkt. Her er frukten mere på plass sammenlignet med 2007 og alt virker mere balansert. Kompleksiteten er også større og dette blir godt om 10-15 år. Meget bra lengde.

Barolo 2001, Cascina Gucco

Ukjent produsent for Vinklubben, god konsentrasjon, endel eik, klassiske kirsebær og igjen en god 2001 årgang. 89 poeng

Louis Boillot Gevrey Chambertin Les Evocelles 2003 & 2017

 Vinmøte Are 4. mai 2023

Gevrey Chambertin Les Evocelles 2003, Louis Boillot

Mørk intens årgangstypisk farge, uklar, rustikk med varm finish. Bra syre og en pen vin. 90 poeng

Fra Moestue.com:

Domaine Louis Boillot & Fils ble etablert ved at vinmarkene som tilhørte Domaine Lucien Boillot i Gevrey-Chambertin ble splittet i to mellom brødrene Pierre og Louis, hver ble sittende med ca 7 ha vinmark. Den første årgangen der de to brødrene opererte hver sin halvdel av det opprinnelige domainet, var i 2002. Det pussige i dag er at det synes som om begge brødrene lager bedre vin alene enn de klarte ved omforente krefter og ressurser under det opprinnelige domainet.Noen ganger er en skilsmisse bra for begge parter. Det er imidlertid liten tvil om at Louis Boillot i dag lager best vin av de to. Den åpenbare forskjellen i dag i forhold til tidligere er at dagens viner er mer finessepregede med større fruktmessig dybde og finere tanniner.

Louis Boillot har siden flyttet til Chambolle-Musigny der han deler kjeller med sin kone Ghislaine Barthod. Vinmarkene pløyes og behandles etter såkalt lutte raisonnnée - pragmatisk økologisk praksis uten sertifisering.

Louis Boillot praktiserer tradisjonell burgundervinifikasjon. En mindre andel stilker brukes basert på en vurdering av årgangens karakter. Kun gjærsopp fra egne vinmarker benyttes under gjæringen, noe som gjerne gir en noe tregere start på alkoholfermenteringen. På denne måten vår vinene en kortere prefermentering på mellom 2-5 dager før gjæringen er i full gang. Gjæringen finner sted i tradisjonelle, åpne gjæringskar med regelmessig overpumping. Total maserasjonstid: 2-3 uker. Gjæringen startet på i overkant av 30 grader med noe lavere temperaturer etter hvert. Som en generell regel brukes det nye og brukte (1-2 år) fat ut fra en vurdering av hva hver enkelt vinmark tåler, og avhengig av årgangens karakter. Vinene tappes ufiltrert eller lett filtrert på flaske etter 15-18 mnd på fat.

Domaine Louis Boillot, som holder hus i Chambolle-Musigny, omfatter i dag i overkant av 7 ha vinmark fordelt på 17 parseller. Domainets vinmarker er fordelt på appellasjonene Fixin, Chambolle-Musigny, Côte de Nuits Villages, Beaune, Gevrey-Chambertin, Nuits St.-Georges, Volnay og Pommard med hovedvekt på Pommard, Volnay og Gevrey-Chambertin, der domainet har flere parseller i hver av kommunene:

• Pommard village (0,11 ha)
• Pommard Fremiers (0,28 ha)
• Pommard Croix Noires (0,19 ha)
• Volnay Grands Poisots (0,94 ha)
• Volnay Brouillards (0,28 ha)
• Volnay Angles (0,60 ha)
• Volnay Caillerets (0,17 ha)
• Gevrey-Chambertin (2,48 ha)
• Gevrey-Chambertin Evocelles (0,39 ha)
• Gevrey-Chambertin Champonnet (0,19 ha)
• Gevrey-Chambertin Cherbaudes (0,16 ha)
• Beaune Epenots (0,19 ha)

 Domainets beste vin regnes for å være Nuits St.-George Les Prulieres (0,26 ha) fra 70-80 år gamle vinstokker

 

Volnay Taillepeds 2011, Domaine Nicolas Rossignol

Clean rødbærsfrukt, saltaktig terroir, grønn finish som er typisk for årgangen. 89 poeng

Gevrey Chambertin Les Evocelles 2017, Louis Boillot

Snill i munnen, smooth struktur, undermoden frukt med sur finish. Rustikk frukt og en vanskelig årgang for rød burgund. 85 poeng

Pinot Noir Cambell Ranch Vineyard 2012, Anthill Farm

Mørk farge, overraskende lett struktur og ikke så komplisert. Grei US Pinot, delikat og elegant, men lite spennende. 88 poeng

BYO Red Wines 14.10.21

 Litteraturhuset 14.10.21

Charmes Chambertin Vieilles Vignes 2012, Domaine Bachelet 

Lilla fin fersk farge. Grønn stilk, opulent og utrykksfull. Årgangen 2004 ble nevnt. Uren i stilen, krass, askebeger, mangler den gode balansen. Bertrand hadde denne som sin favorittvin (95p)! Produsenten lager bedre viner fra 2014. Medtatt av Tom. 89 poeng.

Dn.no; Da Denis Bachelet ble født i Spy i Belgia i 1963, var det lite som tilsa at han skulle bli en av Burgunds mest ikoniske vinprodusenter. Som ung besøkte han besteforeldrenes vingård i Gevrey, og ble tidlig betatt av livet i vinens verden. Allerede som 16-åring visste han at det var vinmaker han skulle bli. Etter tre år på vinskole i Beaune begynte han å jobbe sammen med sine besteforeldre. Og i 1981 overtok han deres vingård etter at bestefaren døde.Da han overtok gården var den på skarve 1,8 hektar, bestående av 0,43 hektar i grand cru marken Charmes-Chambertin, og litt premier cru vinmark i Gevrey. Siden besteforeldrene hadde vært mer eller mindre pensjonert siden 1973, måtte alt bygges opp igjen på nytt, dessuten var det vanskelig å leve av underkant av to hektar. Flere vinmarker ble kjøpt, de siste i 2011 i appellasjonen Côte de Nuits Villages og vinmarken Les Evocelles i Gevrey. Denis Bachelet er i fast tro på at en god pinot noir blir til i vinmarken, hvor han utfører alle de nødvendige operasjoner som grønn innhøsting, bladkontroll og sortering for å oppnå de aller beste druene.

Vel inne i kjelleren havner druene på et sorteringsbord hvor alle som ikke har optimal modenhet eller har spor av råte blir plukket bort. Alle druene blir avstilket og deretter lagt på eikefat. Hans eneste grand cru Charmes ligger på rundt halvparten nye fat og halvparten brukte fat, mens de andre vinene har en tredjedel nye fat. 

Chateau Baron de Pichon-Longueville 1982, Pauillac 

Garnet og eldet utviklet farge. Sedertre med mørke solbær med hint av lakris og lær. Pen nese, noe mer skrinn og metallisk i munnen. Bra tanniner fortsatt og strukturen er nogenlunde intakt. Fullmoden som mange 1982 rød Bordeaux er nå. Jeg var på 78/79. Medtatt av Kaare. 92 poeng 

Etna Rosso Vigna Barbagalli 2010, Pietradolce 

Lys leskende Nerello Mascalese, overraskende strukturert med en bitter finish. Lys burgunderaktig munnfølelse. Fragrant, rik og floral med innslag av markjordbær. 

Medtatt av Bertrand. 87 poeng

Dominus Estate 1985, Napa 

Purpur fremdeles ! Pen promp på nesa. En eldet og perfekt flaske. Første årgangen av Dominus var 1983. Superb balanse, fremdeles mye indre kraft. Elegant sniff av sedetre, og kaffe, men alt er sømløst og deilig. Ikke så ulikt Pomerol ! Viser hvor bra US Napa var på 80-tallet. Ingen typisk "Parker-vin" (Han har gitt den 91 poeng) Litt spesielt at han liker å ha en tegning av seg selv på etiketten men.....Medtatt av Kjell A. 96 p.

Hermitage Monier de La Sizeranne 1989, M. Chapoutier 

Dyrepels, våt hund på nesa. Snill med helt avslepne tanniner. Mørk farge fremdeles. Vandig kant. God balanse, men litt karakterløs nå. Drikk opp. Medtatt av Kim. 93 poeng

                                          

Barolo Brunate - Le Coste 2009, Guiseppe Rinaldi 

Utviklet farge med vandig kant. Overraskende drikkeklar. Drikker optimalt nå. Elegant med innslag av høstløv og modne kirsebær. Medtatt av Thomas. 94 poeng

Gunnar; Middels dyp rød, transparent. Mørke bær og roseblader på duft, servert blindt og ingen tvil om at dette er nebbiolo. En ganske "snill" barolo, sødmefull frukt med lett raspende tanniner. På den elegante siden med lang og harmonisk smakskurve, ganske varm i stilen og helt flott å drikke nå,

                                       

                                       

Gevrey Chambertin 1cru Combe aux Moines 2011, Fourrier 

Frisk Fourrier, ikke veldig typisk burgund verken på nesa eller i munnen. Søtlig og overmoden i munnen med snev av vanilje. Ikke en typisk grønn 2011. Gunnars vin.

90 poeng

Barolo Le Coste 2006, Parusso 

Lilla farge, rik og moderne. Ubalansert i munnen. Blir nok ikke bedre. Carines vin. 

85 poeng 

Vinoteket i Oslo

Vinoteket 4. juni 2020 Vinklubben Kåte Rhoner

Champagne Bollinger RD 2004 (kr. 2900,-)

Lys og frisk flaske. Moderat autolyse med tydelig brioche på nesa. Smal munnfølelse som er ganske typisk for årgangen. Sand og grus fremfor frukt gjør den litt hul i mellomparti. Min erfaring er at det er en del flaskevariasjon på RD, men denne var helt clean.  Eldre RD`er begynner å bli dyrt nå. Således kanskje ikke det beste kjøpet når man kunne fått en Selosse til samme pris. 92 poeng

Chablis Fôret 2012, Francois Raveneau (kr. 1900,-)

Reduktiv med svovelstikk på nesa. Etter en ½ time i glasset kryper det frem en gjenkjennelig Raveneau karakter med svak sjøbris og et solid sentralburgundersk frukttrøkk. Viser årgangens storhet, god konsentrasjon med lang ettersmak. Men denne skulle nok fått 6t. xtra på karaffel. 94 poeng

Corton Charlemagne 1999, Bonneau du Martray (kr. 2400,-)

Lowkeyed og muted nese. Fyrer liksom ikke opp i munnen. Overraskende enkel i intensitet og denne trenger også tid i glasset. Grenser mot vandig, men samtidig en veldig elegant og varsom vin. Ikke antydning til oksidasjon og dette er en god flaske. En av få eldre hvite burgundere på vinkartet. 90 poeng.

Pinot Noir Freestone-Occidental 2017, Kistler (kr. 1320,-)

Purpur fersk og frisk. Rik og varm i stilen. Modne plommer, kanel og noen var på Zin. Roer seg litt i glasset og den har en indre pen kjølig og krydret kjerne. Men vinen ble i tillegg servert for varm som ikke gjorde den noe bedre. 88 poeng

Chianti Classico Il Poggio 1999, Monsanto (kr. 2200,-)

Mørk og overraskende solid for en over 20 år gammel chianti. Men både Øyvind og Kim foreslo Piemonte da nesa var dekonstruert og viste antydning til oksidasjon og nype. Uklar, tett og rik frukt. Tror nok den bør drikkes, men gode flasker tåler mer lagring. 90 poeng

Gevrey Chambertin 2017, Armand Rousseau (kr. 2500,-)

Igjen ble vinen servert for varm. Produsentens stil blir da silkemyk med innslag av markjordbær og feminin. En deilig og balansert vin som drikker overraskende godt nå. 92 poeng.

Nuits St. Georges 1cru Les Pruliers 2008, Taupenot-Merme (kr. 2100,-)

Stor overgang til den rustikke 08 og NsG stilen. God struktur med innslag av stilk og tanniner sim ikke er helt integrerte. Vanskelig å si hvilken vei årgangen går. 89 poeng

Gaba do Xil Mencia 2017, Telmo Rodriguez (kr. 700-)

Spontanfermentert moderne vin med innslag av lilla yppig frukt. Delikat vin på Menciadruen som drikker godt ungt. Kr. 174,- på VP (2018) og skjønner ikke helt hvorfor innkjøpspris skal få 4 gangern. 86 poeng.

Inntrykk fra Vinoteket;

Rødvinene ble generelt servert for varme, det er utilgivelig på et slikt sted. Sommelier`n skyldte på at vinene oppbevares i et vinrom med vindu mot gaten med soleksponering. Og at aggregatet ikke funket slik det skulle ! Det serveres i hovedsak pizza som er egentlig en ganske spennende vri. Pizzatoppingene var særdeles delikate og oppfinnsomme, men etter 4-5 biter blir det mye deig. Spesielt blir dette tydelig mot hvite elegante viner som jeg synes trenger minimale rettlinjede  tilbehør. Vinkartet har få eldre viner og domineres av yngre årganger bl.a. i Burgund. Prisene er moderate, men det er få kjempegode kjøp. Da det i hovedsak er nyere årganger på vinkartet bør man ringe på forhånd og få de dekantert (og temperert !) i god tid før ankomst.

En skuffende Chambolle Musigny 1990 fra Comte de Vogue

 

Vinmøte Lars Ivar 21. mars 2013

 

 

Nuits Saint Georges 2009, Tesco

Middels anonym nese med enkel rødbærsfrukt. Frisk og grei sommervin. Lett Pinot, noe grønn og får nok litt hjelp av årgangens rike stil. Men under kr. 200,- for en Nuits St. Georges er helt OK (£ 19.99) 85 poeng

Chambolle Musigny 1cru Derrière la Grange 1993, Maison Roche de Bellene

Pen munnfølelse, holder seg veldig godt, frisk og grei. Litt kjemisk/grønn note. Lars Ivar prøvde å prate opp denne uten hell. Viser årgangens holdbare stil. 88 poeng.

 

Pinot Noir 2010, Domaine Drouhin-Williamette Valley Oregon

Lilla, parfymerte sommerblomster, vulkansk, granittaktig, plommer, sjokolade og mye nyanser. Litt eksotisk med spontangjær-aktig nese og en deilig sådan. Kim sa dette ikke var Burgund, Roar veddet imot ! Kim var både i Beajoulais og i Rhone. Fjøsaktig, men fremdeles en ren og skarp, fin fruktprofil. En del fat med innslag av flosscandy/sukkertøy. 86-89 poeng.

Chambolle Musigny 1990, Domaine Comte Georges de Vogue

Mørkere frukt med skogbunn, sopp og rosin. Tørr og skarp syre. Ikke en optimal flaske. Øyvind var i Piemonte/Barbaresco. Synd, dette skal være bra. 80 poeng.


Fra burgundy-report:

It was around 1880 when the Côtes de Nuits village of Chambolle decided to improve its profile by appending the name of its most illustrious vineyard, thus to become Chambolle-Musigny. Despite this early attempt at marketing, Chambolle-Musigny has remained a working village rather than a place for tourists. Today, however, you will find two restaurants and a good hotel, though fifteen years ago all three were missing; there was once a vegetable shop too, but it didn’t last…
The village nestles in a small cleft at the base of a steep wooded hillside, the Combe de Chamboeuf. Through the centre of the village runs (mainly underground) the river Grône from which it is said the village takes it’s name: Though referred to as Cambola in the year 1110, it is believed that the name Chambolle derives from the regular bursting of the banks of the Grône during heavy rain, a ‘champ bouillant’ if you like.
Chambolle’s ancient church (monument historique) is worth a visit, some of the paintings here were bestowed by de Vogüé’s ancestors; if you enjoy the grisly art of the late middle-ages I can particularly recommend the painting of a scene from John the Baptist… The roads in the village are often narrow and winding; one such road follows the lower side of the church, part-way down you will meet an archway on the right-hand-side, an archway that will lead you into the 15th century courtyard of the Domaine Comte Georges de Vogüé, built by Jean Moisson in the 1400′s this has always been the home of the domaine.

The domaine – Past & Present

Many domaines in Burgundy can trace their roots back over 100 years, though since the majority of the vineyards were owned by the church and aristocracy until ~1790, only a handful of domaines can claim more than 200 years of history. The Domaine Comte Georges de Vogüé, however, can trace a line back over 550 years to ~1450 and the Chambolle vines of one Jean Moisson (as above). Today it is the 20th generation of the family that head the domaine; Claire de Causans and Marie de Ladoucette, the granddaughters of the late Comte Georges de Vogüé (1898-1987) who is pictured right. Comte Georges took over from his father Arthur in 1925, changing at that time the name of the domain from Comte Arthur to Comte Georges, though from around 1980 Comte Georges’ daughter, Elizabeth, took ever greater responsibility. Following the death of her father, it was she that decided to put a new team in place; Gérard Gaudeau tended the vines, though today that position is held (since 1996) by Eric Bourgogne – a most fitting name – Francois Millet was made responsible for the winemaking at the retirement of Alain Roumier, and in 1988 Jean-Luc Pépin, ex Domaine Joseph Drouhin, became responsible for the sales. For a short time before the arrival of Jean-Luc, Elizabeth’s son-in-law Gérard de Causans, husband to Claire, took the rôle of finance and sales, but was sadly cut-down in his prime by terminal illness.

De Vogüé and family Roumier

For many, many years a Roumier was instrumental in the work of the domaine. Alain Roumier was the régisseur for the domaine during the time of Comte Georges, as apparently was his father and grandfather before him. As reported by Robert Parker, it was Alain Roumier who famously suggested that if the wines of the seventies and eighties were not quite as good as before, then blame “Americans’ obsession with brilliant, clear wines” and the subsequent need for the domaine to filter. Of course, this being a family affair, it wasn’t just Alain that was involved; study the photo above of Comte Georges, and the man in the outsize beret and glasses to his right is Georges Roumier, uncle of Christophe from today’s Domaine Georges Roumier.





Working the vines – Eric Bourgogne walks you through the vineyards talking of the domaine’s philosophy; they practice ‘lutte raisonée’ (reasoned battle) which is effectively intervention only as required rather than treatment as prevention. Eric points out that in the challenging 2004 vintage (hail, oïdium, rot) they only sprayed six or seven times, most biodynamic domaines would have made double that number of treatments. In common with most domaines in Chambolle they also practice ‘confusion sexuelle’ – these are the small brown tags of insect pheromones that you see on the end of the rows of vines. Eric believes that a balance of insects is best, as treatments against one insect type will often have negative consequences for beneficial predators. Across the domaine Eric uses three types of pruning; Guyot, Cordon Royat and for the young vines a formation pruning.
Within Musigny, they now allow the weeds and grass to grow between the rows throughout the autumn and winter, ploughing by horse from Spring onwards, they use no weed killer. Eric believes that these choices result in less-compacted soil and significantly less erosion than the domaine used to experience. The domaine puts their own compost on the vineyards at a rate of 2 hectares per year, this translates to an addition of compost every six years. It’s very interesting when you look up the rows in Le Musigny, despite no difference in treatment, the grass between the rows suddenly stops as the vines change from mature pinot to young chardonnay. Something to do with shallow roots and less soil? – Who knows…?

A whiff of controversy

It comes with the territory; like Domaine de la Romanée-Conti and to a lesser extent also Domaine Leroy; the high prices asked for the wines set a certain level of expectation, add into the mix the overwhelming ownership of one of the most gifted terroirs and expectation is exponentially greater. As Matt Kramer said (Making Sense of Burgundy, 1989) the wine should “deliver the exhilaration one has a right to expect from Musigny”. In some ways it is even tougher for de Vogüé as there are other Musignys around to provide a benchmark, anyway we shouldn’t feel sorry for the domaine as they are in a fortunate and responsible position: It is, however, precisely because they are in such a position that so many people feel the need to pass judgement – some informed, some not. Today at least, if something needs to be done, it is done. The perfect example is what they did in 1991; a localised hail-storm ripped through Musigny, heading north until it stopped on the border with Morey St-Denis. Francois Millet’s quick pre-harvest vinification of the Musigny showed the taste of hail, so sixty people were used (it is said with tweezers) to remove every single damaged grape, and what a clean wine it is today.
Almost all commentators talk of a mid-1970′s to mid-1980′s dip in quality, so no smoke without fire but some seem reticent to accept that the ‘old quality’ – whatever that means – could once more be found in the wines of today. The 1990 Musigny is an interesting example: those that tasted from barrel saw greatness, those currently tasting from bottle are often underwhelmed, calling the wine Bordeauxesque. Without saying so directly, Francois Millet gently chides those that comment on the wine today, saying that ‘only those who tasted from barrel, know the true potential of that wine’. I find myself drawn to his viewpoint; all those great Musignys of the 40′s, 50′s and 60′s were proclaimed great when they were 30+ years old, the 1990 has plenty of time before it needs to ‘deliver’.

Summary

I think it is quite fair to comment on the constituent parts of young wines and indeed what we believe the future might hold for them but the real truth will be available to all only once they reach maturity. I see an exemplary quality to the domaine’s wines but there is also a linearity, a haughtiness, a slight lack of ‘warmth’ if you prefer. However you wish to describe it, relative their peers, there is a lack of charm in these young wines. I stress young, because the 1993 villages and the 1992 Amoureuses show both charm and character, perhaps then, it really is just a question of time. If that is the case, then an equally important question is: how do you know when the time is right? Both Francois and Jean-Luc are happy to emphasise – call and ask us – they keep enough half-bottles to test the wines from each vintage on a regular basis. I really should try and visit next time they open their 1990s…
It is never cheap to produce the best wine possible, that said, the domaine’s wines have always been priced above most pockets. I believe that in the 1990s the wines excel in the context of each vintage but if you consider that an average 1993 is significantly better than an average 1992 or 1994 then it’s also possible to point to a spectacular lack of value in ‘lesser’ vintages, but I’m convinced that they are worth every penny in the good vintages – which happens to be most of the last 15+ years. I’m sure my 1999′s could outlive me, though of course, I’d be disappointed if they had the opportunity…

The history of Musigny

Gaston Roupnel

  

The Domaine Comte Georges de Vogüé is inextricably linked to the Grand Cru vineyard of Musigny – in some eyes the pinnacle of pinot noir – a wine that should be both complete and profound but never heavy: ‘majesty itself’ claims Clive Coates. Until 1936 the vineyard was conveniently (compared to some others) split into just two areas/climats, a narrow east-west track splitting the climat of Le Musigny from the more southerly and slightly smaller Les Petits-Musigny. In 1936 the Musigny AOC was extended to cover an additional area of just over 0.61 ha in the adjacent 1er Cru climat of Combe d’Orveau – these are the vines of Jacques Prieur whose domaine successfully argued that wine from this plot had always been called Musigny. De Vogüé have the monopoly of the climat Les Petits-Musigny – though as Jean-Luc Pépin points out, it’s not legally a monopole, and more importantly, if bottled separately it would take away part of the overall blend that they call Musigny Vieilles Vignes.
The only ‘Tête de Cuvée’ reported in Chambolle by Dr Lavalle (1855), Musigny lies at an altitude between 260 and 300 metres, sitting just above the Clos de Vougeot and Chambolle-Musigny Les Amoureuses. The vineyard is relatively flat at it’s junction with the road to the east (at least in Les Musigny) but quickly rises with an incline of around 10° to it’s western boundary. Below the soil is a mix of Bathonian and Bajocian bedrock – limestone – this limestone is particularly hard (unlike the limestone in de Vogüé’s Bonnes-Mares) causing many fissures as water freezes in it’s cracks. Given the depth of the local quarries this bedrock could be as deep as 200 metres. Walk up-slope about one-third of the way into the vineyard and there is around 40cm of soil covering the rocky base, walk another third in the same direction and there is as little as 20cm of soil.
One suggestion for the origin of the vineyard’s name comes from a Gallo-Roman name – Musinus . Others suggest that it came from a prominent family by the name of Musigny who was recorded as having lived in Burgundy at the time of the Ducs of Burgundy. Anthony Hanson (Burgundy, revised 1999) points to the earliest record of the vineyard dating from 1110 “when the Canon of Saint-Denis de Vergy, Pierre Cros, gave his field of Musigné to the monks of Citeaux”. There is also cause for confusion; before the French Revolution there was also a sub-climat within the Clos de Vougeot called Les Petits Musigny – presumably the part now called Musigni – we can only guess what the current ‘Les Petits Musigny’ was called at that time…
A selection of wines were drunk and compared on two separate days; the first a January dinner in London organised by the, then, newly appointed UK agents for de Vogüé, Corney & Barrow, and the second, for the 2000 vintage reds, on a cold February day at the domaine in Chambolle-Musigny.

Musigny Blanc to bourgogne blanc

It is the location that is classed as Grand Cru, so red or white (assuming the AOC is in place), if the grapes come from Musigny the resulting wine is entitled to the Musigny label. Robert Parker (Burgundy, 1990) wrote that the Chardonnay vines of Musigny were “planted at the request of the late Comtesse de Vogüé”; at the domaine today there is no direct evidence of that, or an exact planting date, but what is sure is that there was definitely a white Musigny produced as early as the 1930′s, so the Comtesse would have been quite young for making such a ‘request’. Today ‘only’ a Bourgogne blanc is produced, but potentially this is the only Grand cru white from the Côte de Nuits; though in the the nineteenth century it was also possible to find Chambertin blanc but the vines were already gone when AOC rules were introduced in the 1930s, hence, no AOC is now in place therefore Chambertin blanc is no-longer allowed. This white wine of Musigny is made from chardonnay vines sited, in two plots, right at the top of the Musigny vineyard. Because there is no such AOC as Chambolle-Musigny Blanc (villages or 1er Cru) if the Musigny Grand Cru label is not used, it follows that the wine must be declassified all the way down to Bourgogne (blanc). The 2000 vintage comes from a plot of 0.4 ha, the average age of these vines is currently 14, there are still some vines of 40-45 years but the majority were replanted in 1986, ’87 and ’91. There is also an additional plot of 0.2 ha which was replanted in 1997. The domaine doesn’t yet see sufficient depth and complexity from these vines for the Musigny label, this is despite legally requiring only three years from planting to using a Grand Cru label. They feel that the 2000 wine is some way between a village and a 1er, though 2001 & 2002 in their opinion is firmly at 1er cru quality. Around 20% new wood is typically used for this wine’s elevage, a mere 100 cases per year trickle into the market.

Chambolle-Musigny premier cru

Despite owning portions of Les Baudes and Les Fuées in addition to their holding in Amoureuses, there is actually no premier cru wine in these bottles, only the declassified juice from the young (under 25 years) Musigny vines – Musigny in short trousers as the domaine likes to call it. The first outing for this wine was the 1995 vintage – before this time quite a lot of juice was sold to the negociants and bore a Musigny label. Today there are about 2.8 hectares of these young vines, producing around 500 cases of Chambolle-Musigny 1er Cru per year.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Amoureuses

The highest part of the Amoureuses vineyard is separated from Musigny by a small road, it is here that the domaine’s 0.56 ha holding is located. The vines average 31 years-old and produce a mere 160 or-so cases per vintage.

Bonnes-Mares Grand Cru

The domaine owns a block of vines accounting for 2.7 hectares and an average production of ~420 cases per year. The vines are located entirely in the Chambolle portion of the vineyard that is closest to the village itself, this provides for a slightly more elegant Bonnes-Mares, but one that is heavily scented with violet and peony. The domaine’s vines average 29 years old.

Nuits-Saint-Georges 1cru Les Perrieres 2009, Domaine Jean Chauvenet

Frisk Pinor med strøk av pepper i finish. Mørk, litt varm, mye krydder. 89 poeng



Description

Christophe Draag, son-in-law of Jean Chauvenet has taken the lead of the domaine . Wines tend to be powerful in their youngness and not easy to appreciate but give them some time and you will rediscover the real pleasure of top Bourgogne from the Côte de Nuit.  €49.60

La Porta di Vertine 2008, Chianti Classico 

Mørk og brunelloaktig. Tett, frisk, lakris og fatpreget finish. 86 poeng


About the wine: This is the first vintage in which Sangiovese fruit was harvested from the Colle ai Lecci property and blended into the wines. The vineyards at Colle ai Lecci have a large proportion of old vines (40 years and older) producing minute quantities of very concentrated grapes.
After the arrival of the grapes into the cellar the fruit was destemmed but not crushed. This delays the beginning of fermentation and creates more regular and lower temperatures, an important factor, as the fruit is fermented without any temperature control. Fermentation is triggered by indigenous yeast and without any addition of sulphur. Remontage with aeration was used in the first couple of days to help start fermentation, and obtain good color extraction. The wine remained on the skins for three to four weeks, after which it was racked off into 25 hl old casks and tonneaux. The wine stayed on the fine lees without any racking or movement until the following harvest, after which it was racked off and transferred back into cask for another 8 months of ageing. After bottling the wine was estate cellared for an additional year. Grape variety: Sangiovese, Canaiolo, Colorino, Pugnitello

Barolo 2009, Tesco

Lys og lett Barolo. Frisk og burgunderaktig. Vi var på Poggio Sotto/Brunello. 86 poeng