Bollinger Grande Annè 2002

 Vinmøte Øistein 3. april 2025

Champagne Eric Rodez Ambonnay Blanc de Noirs Brut

Frisk og overraskende smal og stram Pinot champis. Eplekart i munnen, tydelig autolyse i en klassisk stil. Citrus med brødaroma. Kan og bør fortsatt lagres. Gogget i april 2023. 89 poeng. Kr. 900,- på VP

Champagne Bollinger La Grande Annèe 2002 Brut

Gylden moden og utviklet. Brioche, appelsinskall i en imøtekommende og generøs stil. En deilig champis, men mister litt mousse i glasset. Kanskje ikke lagre ytterligere ? Kjøpt i sin tid på Philipson Wines i Kokkedal til en hyggelig pris ! Gogget i februar 2011. 93 poeng

Sartarelli Milletta Verdicchio dei Castelli di Jesi Riserva 2021

Strågul med pen dybde, rik på alkohol og krydret fethet i munnen. Honningmelon, noe fat, litt tung og aromatisk utfordrende. Kr. 329,- på VP. 82 poeng

Pazo Senorans Albarino 2023 Rias Baixas 

Kjølig stil, god aromatikk og frisk på nesa. Slank og presis. Floral og enkel i munnen. Alltid et godt kjøp på VP til < kr. 300,-. 85 poeng 

Assyrtiko Thalassitis 2023, Gaja Wines

Blomster, floral, grønn og transparent. Rik på nesa, blir litt varm i stilen og mangler kompleksiteten, mineraliteten og skarpheten til en god Assyrtiko. Kr. 340,- på VP (2024)  83 poeng

 

Vinoteket i Oslo

Vinoteket 4. juni 2020 Vinklubben Kåte Rhoner

Champagne Bollinger RD 2004 (kr. 2900,-)

Lys og frisk flaske. Moderat autolyse med tydelig brioche på nesa. Smal munnfølelse som er ganske typisk for årgangen. Sand og grus fremfor frukt gjør den litt hul i mellomparti. Min erfaring er at det er en del flaskevariasjon på RD, men denne var helt clean.  Eldre RD`er begynner å bli dyrt nå. Således kanskje ikke det beste kjøpet når man kunne fått en Selosse til samme pris. 92 poeng

Chablis Fôret 2012, Francois Raveneau (kr. 1900,-)

Reduktiv med svovelstikk på nesa. Etter en ½ time i glasset kryper det frem en gjenkjennelig Raveneau karakter med svak sjøbris og et solid sentralburgundersk frukttrøkk. Viser årgangens storhet, god konsentrasjon med lang ettersmak. Men denne skulle nok fått 6t. xtra på karaffel. 94 poeng

Corton Charlemagne 1999, Bonneau du Martray (kr. 2400,-)

Lowkeyed og muted nese. Fyrer liksom ikke opp i munnen. Overraskende enkel i intensitet og denne trenger også tid i glasset. Grenser mot vandig, men samtidig en veldig elegant og varsom vin. Ikke antydning til oksidasjon og dette er en god flaske. En av få eldre hvite burgundere på vinkartet. 90 poeng.

Pinot Noir Freestone-Occidental 2017, Kistler (kr. 1320,-)

Purpur fersk og frisk. Rik og varm i stilen. Modne plommer, kanel og noen var på Zin. Roer seg litt i glasset og den har en indre pen kjølig og krydret kjerne. Men vinen ble i tillegg servert for varm som ikke gjorde den noe bedre. 88 poeng

Chianti Classico Il Poggio 1999, Monsanto (kr. 2200,-)

Mørk og overraskende solid for en over 20 år gammel chianti. Men både Øyvind og Kim foreslo Piemonte da nesa var dekonstruert og viste antydning til oksidasjon og nype. Uklar, tett og rik frukt. Tror nok den bør drikkes, men gode flasker tåler mer lagring. 90 poeng

Gevrey Chambertin 2017, Armand Rousseau (kr. 2500,-)

Igjen ble vinen servert for varm. Produsentens stil blir da silkemyk med innslag av markjordbær og feminin. En deilig og balansert vin som drikker overraskende godt nå. 92 poeng.

Nuits St. Georges 1cru Les Pruliers 2008, Taupenot-Merme (kr. 2100,-)

Stor overgang til den rustikke 08 og NsG stilen. God struktur med innslag av stilk og tanniner sim ikke er helt integrerte. Vanskelig å si hvilken vei årgangen går. 89 poeng

Gaba do Xil Mencia 2017, Telmo Rodriguez (kr. 700-)

Spontanfermentert moderne vin med innslag av lilla yppig frukt. Delikat vin på Menciadruen som drikker godt ungt. Kr. 174,- på VP (2018) og skjønner ikke helt hvorfor innkjøpspris skal få 4 gangern. 86 poeng.

Inntrykk fra Vinoteket;

Rødvinene ble generelt servert for varme, det er utilgivelig på et slikt sted. Sommelier`n skyldte på at vinene oppbevares i et vinrom med vindu mot gaten med soleksponering. Og at aggregatet ikke funket slik det skulle ! Det serveres i hovedsak pizza som er egentlig en ganske spennende vri. Pizzatoppingene var særdeles delikate og oppfinnsomme, men etter 4-5 biter blir det mye deig. Spesielt blir dette tydelig mot hvite elegante viner som jeg synes trenger minimale rettlinjede  tilbehør. Vinkartet har få eldre viner og domineres av yngre årganger bl.a. i Burgund. Prisene er moderate, men det er få kjempegode kjøp. Da det i hovedsak er nyere årganger på vinkartet bør man ringe på forhånd og få de dekantert (og temperert !) i god tid før ankomst.

Blanc de Blancs eller ? III

Generalforsamling Stavern 25.5.2019

Konklusjon; Klubbens medlemmer sliter fremdeles med å skille mellom en blend og en BldBl champagne! Etter 30 år !

Pol Roger Blanc de Blancs 2002
Vel mye dosage, men vi tok den som en BldBl. Men den kremete stilen til huset er igjenkjennbar. Mister litt syre og blir relativ daff i glasset. 92 poeng


Bollinger La Grande Annèe Brut 2002
Blomstereng og kalk. Moden oksidativ stil. Litt grønn og rar. En annerledes aromaprofil enn den rettlinjede Pol Roger. Samtidig blir vi påminnet at årgangen kanskje ikke varer så lenge som mange tror. 91 poeng


Krug 1990
Gylden og moden med snev av appelsinskall og bitt av citrus. Sursøt snert, spenstig i munnen, frisk med deilige små bobler. Syltet tørket frukt, ingefær, stålstreng linje samtidig utholdelig spicy og sexy. Korrekt bitterhet, full gass her, har et superdrag i finish du sjelden opplever. Hvorfor ikke 100 ?   
99 poeng !


Øistein serverte denne i sitt vinmøte oktober 2013;

Krug 1990

Syrlig og slank og ikke helt ulik Deutz`en.  Mye autolyse, epleskrott og med snev av pæresprit på nesa. Litt uharmonisk, frisk bris av appelsinskall, slank og elegant. Lite utviklet fedme til å være Krug. Mye Mesnil-frukt ? Kalkrik, mye terroir, en optimal flaske. En intens fokusert klokkeklar, kjølig og kompleks nese, med et fenomenalt munngrep og suveren fokus i munnen, fremdeles en ungdommelig vin som har en voldsom energi og intensitet i seg. 95 poeng.

Champagne 1979

Bejing Palace 29.10.19

Geir Gjerdrum om årgangen i Champagne:

"1979 er en årgang i samme komplekse og elegante stil som 1985 og 1995, samtidig som den har vist en bemerkelsesverdig holdbarhet. Godt lagrede flasker vil smake fantastisk selv idag. Personlige favoritter er Philipponnat Clos des Goisses og Roederer Cristal, men dette er også en stor årgang for Krug der både vanlig Krug og Clos du Mesnil overbeviser stort"  

Champagne Clos des Goisses 1979, Philipponnat
De fleste Clos des Goisses jeg har smakt har skuffet formidabelt, så da var det spennende å smake en eldre årgang før "den dårlige perioden". Degorgert 7. januar 1987. Den første årgangen av Clos des Goisses kom allerede i 1935.
Karamellfarget, en touch lysere og lettere enn de andre, mild citrus, lime og medium syre. Overraskende lineær, slank og rettvinklet. Mangler dybde i frukten, den er enkel, men overraskende presis og syrlig. Legger på seg noen botrytisnoter etterhvert. Jeg likte nok denne bedre enn de andre rundt bordet. 90 poeng.

Champagne Charlie, Charles Heidsieck 1979

Gylden lys cognac farge, autolyse, noe møbelpolish og sopp på nesa. En utviklet og moden champagne med nedfallsfrukt og hint av oksidative epler, klassisk bitter engelsk marmelade i finish, rolig mousse som dør ut i for store glass. Men den har intakt god rik og energisk frukt. Viser årgangens storhet i champagne. 1979 var den første årgangen av Champagne Charlie og den ble senere kun laget i  årgangene 1981, 1982, 1983 og 1985. Men champagnehuset sier de skal komme

med flere årganger i 2022. 

Så det er bare å glede seg..... 92 poeng

Champagne Vintage 1979 Krug

Karamell og fat, slank i munnen og en edel munnfølelse. Utviklet stil, men holder seg innafor. Men bør drikkes. Overraskende frisk og pigg og en god flaske. Har denne xtra fete og komplekse Krugdimensjonen med fornem nese av eik med en lang frisk og bitter finish. Toast, kaffe og mandler. Overraskende god tatt i betraktning at 1979 var første året Krug lagde Clos du Mesnil (lansert i 1986)  93 poeng.

Champagne Bollinger R.D. Extra Brut 1979

Lysere strågul, blank, mindre og ivrige bobler. Overraskende lite utviklet, slank og elegant. Autolyse, gjær, melne epler, bitter kant i finish. God indre energi, synes den manglet litt fedme og rikhet. Flere rundt bordet var mer entusiastisk enn meg. De fleste RD`er jeg har smakt har hatt en veldig utviklet og spesiell stil, denne var betydelig mer tiltalende. Extrem god flaske, denne kan fortsatt lagres. 

92 poeng

Champagne Cristal 1979 Louis Roederer

Mørkere whiskyfarge med flatere bobler. Men har frisk syre fremdeles med en karakterfull britisk smak av brun marmelade i finish. Karamell, har en god indre spenstighet fremdeles og dette var en god flaske. Har drukket flere flasker fra 80 tallet som har vært mer utviklet enn denne. 93 poeng.  

Rosè champagne STOCK 13.2.18 del 2

Konklusjon; for en som i utgangspunktet ikke er tilhenger av rose`champagne var dette en veldig bra smaking. Nesten alle flaskene viste seg fram fra en god side og jeg har ikke opplevd noe lignende på tidligere smakinger. Det var mange stilarter og de forskjellige husene passer godt på at dere rosè versjoner ikke skiller seg altfor mye fra de hvite standardversjonene. Spesielt ble dette merkbart hos de "fete" produsentene som Charles Heidsieck og i Dom Perignon. Men også Billecart Salmon sin toppcuvèe i rosè har den typisk stramme kliniske "ståltank" stilen som de øvrige champisene fra dette huset har. Forøvrig synes jeg sistnevnte var den beste på smakingen. Flere hus burde kanskje holde seg til standardchampagner som f.eks. Savart, Ulyssee Colin og Jacquesson. En som åpenbart bør satse på rosè er Roederer. Deres 2008 var fabelaktig god mht. pris. Så da er det bare å spare og kjøpe mere Cristal Rosè !

Billecart Salmon Cuvèe Elisabeth Salmon Brut Rosè 2002 klar, lys og blek farge,  bittert appelsinskall, overraskende stram for en 16 år gammel rosè champagne. Fremdeles tight og bør fortsatt lagres. Klinisk stålaktig finish ala Salon. En strålende champis. 95 poeng

Bollinger La Grande Annèe Rosè Brut 2004 en stor overgang fra forrige champagne, denne fremstår i et mer enkelt format med  straight rødbærsfrukt. Noe tutti-frutti med klebrig sødme og parfyme. Slapp, løs i frukten, er den allerede "over the top" ? 91 poeng

                                      

Taittinger Comtes de Champagne Brut Rosè 2004 den eneste flasken som hadde en touch av kork eller brett ? Aroma av sopp, men fremdeles rik og endel dosage. Fruktkvaliteten tilsier ikke noe kork. Etterhvert mere clean på nesa også. Bra citrusbitt i ettersmak. Muligens litt brett her bidrar til kompleksitet. 92 poeng

Bollinger La Cote aux Infants 2009, Coteaux Champenois rødvinen som tilsettes i Bollingers rosèchampagner. Kald og raspete frukt, mer typisk 2009 karakter nå enn tidligere flasker smakt. Men fremdeles ganske markert og grov i stilen. 88 poeng.

Dom Perignon Rosè 2002 igjen rik kaffe på nesa, mer solid og strammere struktur enn 2000. Gylden laksefarget kjøtt i fargen mot cognac/orange. Stor kompleksitet med lang ettersmak. En veldig karakterfull DP. Men så koster den da også ca kr. 2 500,- . 94 poeng

Henriot Rosè Millesime 2002 ganske typisk Henriot med drøy dosage og endel kaffe. Men den har for lite presisjon. God frukt, marmelade, rik og kompleks deilig. 91 poeng

Clos des Goisses Rosè 2002, Philipponnat utviklet aroma med sopp, klor og svømmebasseng. Noe stramhet, moderat rik, men skuffende bløt finish. Moden og en god rosè champagne, men igjen er jeg skuffet over Clos des Goisses. 91 poeng

Pol Roger Rosè Brut 2002 typisk Pol Roger, kremet, karakterfull, ren med en god porsjon dosage.  Rik og sval frukt med bra spenst fortsatt. En god flaske. 93 poeng.

        

Charles Heidsieck Millèsime Rosè 1985 moden og rik i stilen, typisk for både året og huset. Endel fat, pen og kompleks, bra syre, fersken på farge. Full balanse og en god flaske. 93 poeng.

                                              

Dom Ruinart Brut Rosè 1986 moden og rik med et kledelig rødskjær. Tydelig utviklet stil, men den holder seg godt. Lett bitter i ettersmak og en bra champagne fra et mellomår. 91 poeng

Dom Ruinart Brut Rosè 1988 ganske typisk for årgangen med mager frukt, epleskrott og oksidative toner. Lyst skinnbelte i farge med noe gjenværende lakserosa skimmer. Litt usikker på om det er en dårlig flaske, jeg tror flere og flere 88 nå bør drikkes. 89 poeng

   

Henriot  Rosè  Millèsime 1988 lys og blank cognac på farge, utviklet stil, frisk de første minuttene. Som kanskje magnumformatet bidrar til. Dør overraskende ut i glasset og dette er drikk opp. Fremdeles på Aker Brygge ? 88 poeng

Rosè champagne STOCK 13.2.18 del 1

Konklusjon; for en som i utgangspunktet ikke er tilhenger av rose`champagne var dette en veldig bra smaking. Nesten alle flaskene viste seg fram fra en god side og jeg har ikke opplevd noe lignende på tidligere smakinger. Det var mange stilarter og de forskjellige husene passer godt på at dere rosè versjoner ikke skiller seg altfor mye fra de hvite standardversjonene. Spesielt ble dette merkbart hos de "fete" produsentene som Charles Heidsieck og i Dom Perignon. Men også Billecart Salmon sin toppcuvèe i rosè holde den typisk stramme kliniske "ståltank" stilen som også de øvrige champisene fra dette huset har. Forøvrig synes jeg sistnevnte var den beste på smakingen. Flere hus burde kanskje holde seg til standardchampagner som f.eks. Savart, Ulyssee Colin og Jacquesson. En som åpenbart bør satse på rosè er Roederer. Deres 2008 var fabelaktig god mht. pris. Så da er det bare å spare og kjøpe mere Cristal Rosè !

Bollinger Rosè NV (degorgert i 2016) Blek og transparent, lakserosa, enkel munn, tutti frutti, frisk og ung. Jeg synes den ble vel kommersiell og flere likte denne bedre enn meg. Frisk munn som balansere en dosage som virker drøy. 85 poeng

Bruno Paillard Premier Cru Rosè NV (degorgert i 2012) Mere blek farge og viser mer eleganse enn Bolly. Lukket på nesa, ikke så ekspressiv, god mousse med mindre munn. Virker som den har mindre dosage. Bitter hale og kan lagres. 86 poeng

Savart Bulle de Rosè NV (degorgert i 2016) Mye mousse, kanskje urent glass, grønn og sval undermoden kjølig frukt som gir en skråstil munnfølelse. Bitter marmelade og steinaktig i sitt relativt enkle format. Usikker om dette blir bedre med lagring. Litt vanskelig nå. 84 poeng.

Charles Heidsieck Rosè Reserve Brut 2008 (degorgert i 2016) dyp og gylden farge, robust og rustikk der rødvin fornemmes. Frisk mousse, rik og typisk for produsenten. Fremdeles spenstig i en relativt høy dosage (eller er det kanskje bare det gode året som fornemmes som høy dosage ?)  Animalsk, dyrepels og sexy. Truseknekker av en Rosè. 91 poeng

Jacquesson Dizy Terres Rouge xtra Brut 2008 (degorgert i februar 2014, 3,5g /l dosage, 100% Pinot Noir plantet i 1993, vinifisert i eik) rødbrus med mye syre, candy på nesa med bringebærdrops og kantete bitter hale. Typisk for produsenten og her oppfattes frukten som relativt mager og enkel. Litt vanskelig nå. Men den bør nok lagres for at den kan utfolde seg ytterligere. 87p

Philipponnat Royale Rèserve Rosè Brut 2008 (degorgert i mai 2014, 9g/l dosage. 75% Pinot Noir, 20% Chardonnay & 5% Pinot Meunier) gylden og karakterfull. Noe bittert og utenpåliggende frukt. Vel mye dosage. Men den kler egentlig såpass. Blir bedre i glasset. 88 p

Roederer Rosè Brut 2008 Overraskende gylden sauterneaktig i fargen. Rik, detaljert og kompleks i munnen. Eik, fossil og citrus.  Moden frukt som drikker særdeles godt allerede. 92 poeng

                                                     
                                   
                                   

Deutz Rosè Brut 2007 lys og blek, elegant med moderat frukt. Rik nese, men mangler lengde. Frukten i årgangen gir ikke nok struktur. Litt veik, men Deutz lager alltid godt balanserte champagner. 100% Pinot Noir. 89 poeng


Philipponnat Rosè  Brut "1522" 2006  degorgert i 2013. Utviklet nese med hvite blomster, hul munnfølelse, noe grønne blader, bittert og mangler endel bredde i munnen. Friske vinterepler i smak med noe epleskrott. Usikker på om det oksidative  preget skal være der eller ikke. 70% Pinot Noir & 30% Chardonnay. 90 poeng



Charles Heidsieck Brut Rosè 2006  mye mousse, enkel munn, mer "mineralsk" enn vanlig CH. Bitter hale, spisskumin, zesty appelsin og utvikler seg veldig bra i glasset. Classy rosè. Kr. 750,- på VP. 91 poeng.

Charles Heidsieck Brut Rosè 1999  antydning til lærfarge, blek og moden karakter. Tydelig rød frukt, hele 8% rødvin er tilsatt. Lekker i munnen og denne har fremdeles potensiale mht lagring. 94 poeng


Dom Perignon 2000  karakteristisk kaffe på nesa,  elegant rød frukt, champignon og moden frukt. Jeg mangler nok referanser på rosè fra DP, men denne synes jeg ligner på standard DP. Kan fortsatt lagres. Flere rundt bordet likte denne bedre enn meg. Jeg synes kanskje den ble litt "DP-
mekka". 92 poeng

                                                 
                                                        

Jacques Selosse Rosè gogget i 2013. typisk rar Selosse nese, tørr i smak, mer akademisk interessant enn god. En mix av 2 årganger med chardonnay med tilsatt rødvin Pinot Noir fra Ambonnay. 89 poeng.

Savart Expression Rosè Nature aggresive mousse, ganske lik den andre Savart`en i stil. Tørr, streng og mineralsk. Ganske trang og vanskelig å drikke nå. 87 poeng

                                                 
                                                     


Ulysse Colin Les Maillon 2011 mye mousse, røde bringebær, virker enkel. Men den er harmonisk og grei. Laget på saignee metoden. 88 poeng


                                                    


Ulysse Colin Les Maillon 2013 samme rødbærsfrukten som 2011, men noe mere komplex. 89 poeng



                             

Bollinger RD 1996

Vinmøte Kim 24.8.17

Champagne Billecart Salmon Brut 1999
Mangler endel kompleksitet, enkel frukt, men frisk og grei aperitif. 88 poeng

Champagne Bollinger RD Brut 1996
Oksidativ, eple, oksidert og ikke en god flaske. Ikke vurdert.

Champagne Deutz Blanc de Blancs Brut 1989
Overraskende frisk for årgangen. Fremdeles god spenst og friskhet. God flaske. 93 poeng

Riesling Kirchspiel 2012, Keller 
Endel utviklet, virker litt grønn og undermoden. Klassisk stil, men produsenten pleier å levere på et høyere nivå. Vinen fikk bra vurdering for et  par år siden og usikker på om dette er en optimal flaske. 88 poeng.

Keller Kirchspiel 2012 / mai 2014 / Gunnar Wingård:

Mulig GG-ene bør ligge til 2020, men fy så godt dette er nå... Intens på alle måter; funklende gyllengul, intens nese med et helt fruktfat av syrlige sitrusfrukter, steinfrukter, grønne og gule epler og et lite streif av banan, samt noe litt 'spicy' som lurer i bakgrunnen. Veldig ren nese, ikke en eneste unote. Og smaken... Wow! Syren sparker inn umiddelbart og får et lite forsprang før frukten kommer seilende opp på siden. Stor fylde, ren konsentrert fruktighet og ekstremt lang ettersmak preget av grapefruktaktig syre som henger igjen i godt over et minutt. Ikke langt unna Morstein. Vi slår til med 94 p.

2012 Weingut Keller Westhofener Kirchspiel Riesling Großes Gewächs - Gard Kverneland mars 2014

rett fra flasken; relativt stum, men tar noe frukt på nesen som går mot grønne epler og sitronskall. Mineralsk i form av knust skifer. I munnen viser vinen først og fremst en energisk syre og utstrakt grad av mineraler i finish. Bra konsentrasjon. Frukt mot sitrondrops. En lineær og slank vin med punch! Med en time dekantering kommer hvite blomster på nesen og moden sitron på både nese og på smak. Passer vinens ekstreme syre og mineraler godt. 94p. En 1/2 full flaske spares til i morgen for å se hvordan denne gjør seg med mer luft....

Riesling Scharzhof 2013, Egon Mûller 

Ekstrem syre, stikkende eddik i nesa. Ikke vurdert. Men de andre synes den kunne passere.

Riesling Schlossberg, Cuvèe St. Catharine 2014, Domaine Weinbach 

Ikke så moden frukt som tidligere flasker. Rik og typisk Alsace-vin. God årgang. 89 poeng.

BY IAN D’AGATA | NOVEMBER 1, 2016

Domaine Weinbach is arguably one of the world’s greatest wine estates. Over the years, the Faller family has produced myriad fantastic wines that are sought by wine lovers and collectors everywhere. That consistent track record has shed light on Alsace’s many delicious, age-worthy and memorable white wines. Quality is so high across the board at Weinbach that it is hard to choose a single “best” wine as the subject of a vertical tasting.

LEFT: the Faller family when Catherine (on the right) and Laurence (left) were children. RIGHT:  Catherine, Colette and Laurence

An argument could be made that one of the estate’s many incredibly delicious Sélection de Grains Nobles or a Gewürztraminer (a variety with which this estate has always had a uniquely magical touch) might have been even more apt choices for a vertical tasting than the Riesling Schlossberg Cuvée Ste. Catherine. Nevertheless, Riesling seemed the right choice, as Domaine Weinbach has the good fortune of sitting just below the majestic Schlossberg, one of the greatest and most historic vineyards in the world.

The Clos des Capucins

Domaine Weinbach is located in the heart of Alsace’s fairly tale-like wine country, easily one of the most beautiful places anywhere in the world. “Weinbach” is the name of a small stream that runs through the property; and believe it or not, it’s a German word that actually means “ river of wine”, only reinforcing the notion that great wine runs freely at this address. I can’t help but think there could hardly have been a better choice for that little stream’s name. The lovely country villa, built in the typical Alsatian style, doubles as both family home and winery, and was built in 1621. The building itself is known as the Clos des Capucins as it served as a Capucin monastery for centuries and is surrounded by vineyards that were tended to by monks as far back as the 9th century. With the advent of the French Revolution, the Clos des Capucins (like many other religious domaines) was deemed a property of the state and sold. The Faller brothers bought the Clos des Capucins in 1898. It has remained in the hands of the family since then.

In the years and decades that followed World War II, Théo Faller, one of the great men of Alsace wine, grew the estate’s holdings and improved the quality of the wines. Faller passed away in 1979, but his work was carried on admirably by his wife Colette, and her two daughters, Catherine (who oversees sales and marketing) and Laurence (universally regarded during her lifetime as one of the world’s very best winemakers.) Through a combination of unique talent, charm and sheer hard work, these three women turned the estate’s wines into must-haves for consumers and collectors not just in France but around the world. Always driven to push the envelope and achieve the best, Weinbach was one of the first estates in Alsace to adopt biodynamic farming practices in the late 1980s, long before they became a generalized fad or a widely accepted  As of 2005, the entire property is farmed biodynamically. Over the years, the three ladies also invested heavily in prime vineyard sites near the estate. Domaine Weinbach now owns twenty-four hectares in very high quality lieux-dits (the Altenbourg) and extremely famous grand crus such as the Schlossberg, the Markrain, the Furstentum and the Mambourg. Sadly, both Laurence and Colette Faller passed away unexpectedly in 2015. Today, Catherine Faller and her son, Théo, run the estate.

Laurence, Colette. Catherine and a young Thèo Faller

The Schlossberg

Schlossberg has been renowned for the quality of its wines since the 15th century. Not surprisingly, Schlossberg was the first Alsatian vineyard site to be recognized as a grand cru when Alsace began officially classifying vineyard sites in 1975. As far back as 1928, the inhabitants of the two towns associated with this grand cru, Kaysersberg and Kientzheim, had agreed on qualitative production guidelines that were in place long before the official grand cru designations came to be. Schlossberg’s name derives from the nearly 900 year old castle situated on the cru’s western edge (schloss means castle in German). Like all other Alsace grand crus, Schlossberg is characterized by a dominant soil type: granite, or more precisely, granite and magmatic subsoil/bedrock and sandy/decomposed granite topsoil that is shallower at the top of the hill (roughly 360 meters (1,181 feet) above sea level) and deeper towards the bottom (230 meters (755 feet) above sea level). The topsoil is rich in potassium, magnesium and phosphorus, much moreso than the majority of other Alsatian grand crus. It is this richness and diversity of these compounds that is believed to account for at least some of the specific, highly mineral characteristics of Schlossberg wines. Extremely steep and sundrenched, the Schlossberg (much like the Rangen and other renowned Alsace sites) requires terracing for pickers to be able to work the land. The vineyard encompasses southwest,due south and southeast exposures and is the westernmost section of an uninterrupted, mainly south-facing slope that runs for 4.8km (roughly 3 miles) from Kayserberg to Bennwihr and that also includes the Schlossberg, Furstentum, Mambourg and Marckrain.grand crus.

The Schlossberg vineyard

Unfortunately, Schlossberg is also a very large grand cru (in fact, at 80 hectares or 198 acres, it is Alsace’s largest) so there are substantial differences between the wines made from grapes grown within its boundaries. In fact, the Schlossberg isn’t even one site, but is subdivided into two non-contiguous sections, separated by a rift. The smaller, northern section (historically referred to as the Kirrenbourg) is one-tenth the size of the main section and lies directly above the town of Kayserberg, but in fact the two share the same soil type and exposure.

The Weinbach Schlossberg Wines

The Fallers have always been keenly aware of how different Schlossberg wines can be depending on exactly where, within the cru, the grapes are sourced. For this reason, the estate produces a number of different Schlossberg Rieslings. The wine made from vines growing on the nutrient-poor soils in the top section of the hill is called Riesling Schlossberg, while the wine made from the vines growing on the richer soils close to the bottom of the slope is known as the Riesling Cuvée Ste. Catherine (without the “Schlossberg”). In 1991, the estate began producing a third Riesling from the Schlossberg, the Riesling Schlossberg Cuvée Ste. Catherine (the subject of this vertical), made from the site’s oldest vines (roughly sixty years old) and planted mid-slope, in what is the heart and clearly the best part of the Schlossberg. In a more accurate, less politically-motivated grand cru classification (say what you will, but a grand cru eighty hectares large is pure nonsense), it is precisely this section of the Schlossberg that should have been limited to grand cru status, as it never suffers from excessive humidity or water stress (the latter can be a major problem in drought years given the Schlossberg’s exceptionally good drainage). Last but not least, in exceptional years (and also in very typical Alsace style where wine producers are incredibly driven to highlight even the slightest differences in soils or microclimates in each wine they make), the estate makes yet another version of Schlossberg Riesling, the Riesling Schlossberg Cuvée Ste. Catherine L’Inédit, but this is almost always an off-dry, even sweet, wine made from the super-ripest grapes from the mid-slope.

In my view, the Riesling Schlossberg Cuvée Ste. Catherine is Domaine Weinbach’s greatest dry Riesling. Like all great Riesling wines born on granite soils, it is large on entry with typical sweet herb and mineral-flinty notes, but finishes very long and precise (it is the length and precision in these wines that distinguishes the great granite sites from the merely good ones). What then separates the Riesling Schlossberg Cuvée Ste. Catherine from all other Schlossberg wines, elevating it to a non-pareil quality level, is a penetrating, laser-like acidity and dainty lemony-floral quality contributing a light-on-its-feet personality that is highly unique and immediately recognizable when tasting blind through a series of Schlossberg wines. Last but not least, these wines age splendidly, taking on a stronger flinty mineral character in time, but are practically never overtly petrolly or strongly reminiscent of diesel fuel.

Champagne 1996 del II

Stock 12.9.16:

De fire siste flightene viste en helt annen kvalitet. Og en helt annen pris. Det viser vel at man ikke gjør mange kupp i lavere prissegment i Champagne. Spesielt mht. lagringsevnen. Disse flaskene viste høy modning og det kan bidra til at jeg oppfatter det som høy dosage. Og flere hadde perfekt balanse, mens noen ble litt for rike i stilen.  

Champagne Bruno Paillard Brut Assemblage 1996 viste en presis, frisk og citrusbasert 96 syre. Havbris, østers og fiskeskjell. Bittert touch i ettersmak gjør den matvennlig. 52% Chardonnay / 48% Pinot Noir. Paillard lagret denne i kjeller`n i 10 år før han lanserte den første gang. Etiketten er basert på et oljemaleri "Structures & velvet" laget av Paola Marchesi. 94 poeng.

Champagne Henriot Millesime 1996 var en rik og kremet champagne. Moden og karakterfull. En deilig hedonistisk og vel kommersiell og ukomplisert munnfølelse. Igjen litt mye dosage som nok flere kjørte litt hardt på med årgangens strenge syre. 92 poeng.

Champagne Gosset Grand Millèsime 1996 hadde whiff av kjeller/TCA og kanskje bidro dette til at den var strippet for litt frukt. Utviklet stil, men non-malo friskheten redder den. Bra champagne til mat/ bittert appelsinskall i finish. Mangler litt snert. Igjen fornemmelsen av vel høy dosage. 91 poeng.

Vinklubben hadde denne også på vinmøte hos Roar i februar 2016;

Champagne Brut Grand Millèsime 1996 Gosset
Calvados og nedfallsepler på nesa. Noe gylden, men frisk 96 stil. Anemisk og syrerik og utifra nesa kanskje en ikke helt optimal flaske. 88 poeng

Champagne Bollinger Grande Annèe Brut 1996 var litt tilbakeholden i starten med oksidative noter. Fremstår med moden og frisk frukt etter 15 min. i glasset. Jeg har smakt bedre flasker tidligere. 92 poeng

Champagne Bollinger RD Xtrabrut 1996 mere presis "chardonnaysyre" og lysere fruktbilde enn GA. Nedfallsepler, noe oksidativ, ren og kompleks. 94 poeng.

Vi hadde denne på "Lille B" smakingen 18.10.14:

1996 Blank, frisk og ivrig. Dette er en stålpåle av en vin som ikke har utviklet seg mye de siste 5 årene. En optimal og ren flaske. Nesten litt grønn, anemisk og undermoden i uttrykket vs. den klassiske litt fetere Bollinger stilen, men under syrligheten fornemmes mye og god frukt. Men vil den ende opp som batterisyre ? Ultrafrisk og klassisk. Klinisk, pur og det vil bli interessant å følge denne. Har noen flasker i kjeller`n. 94 poeng.



Champagne Henriot Cuvèe des Enchanteleurs1996 rik, kremet og den rike "Henriot-stilen" skinner igjennom. Men forskjellen vs. standard vintage synes jeg ikke rettferdiggjør prisforskjellen. Igjen litt høy dosage, men strammer seg opp i glasset. Bra syre med "limey" finish.
93 poeng.

Champagne Dom Ruinart Blanc de Blancs 1996 Urene noter av kork, kjeller og sopp. Den er "tung på labben" med endel fat, nedfallsepler og har et "flatt" smaksbilde. Ikke en helt heldig flaske. 88 poeng

Champagne Dom Perignon 1996 Pen, ren nese med en frisk og god munnfølelse. Jeg har opplevd mye variasjon tidligere og denne er en av de beste. Samtidig må årgangen være en av de beste Dom Perignon har laget. God intensitet med et kledelig bittert appelsinskall i finish. Strålende Dom ! 94 poeng

Champagne Dom Perignon Enoteque 1996 Lysere, friskere og lettere versjon enn forrige champagne, elegant og fordelen med Enoteque kommer tydelig fram med i en elegant stil. Men jeg liker lagringsaromaene til DP.  93 poeng




                                              

                                               

                                                      

Champagne Krug Brut 1996 Moden i munnen, samtidig en fantastisk syresnert i avslutning. Fet eik med røkt skinke. En vel moden flaske kanskje, denne var betydelig mere lineær ifjor. Men fremdeles en fantastisk champagne. 96 poeng

Vinklubben drakk denne i mai 2015
Krug 1996
Sjø, syrlig og slank. Saltaktig, nonmalo, papp, citrus, "mother earth" med stålskjelett. Bør lagres og denne champagnen har et enormt potensiale. Sitronsyra vasker bort alt ved hver slurk. Forfriskende med bivoks, honning og jeg var på Salon eller Cristal. Fine nyanser her, veldig detaljert og ungdommelig. Takler fatet utmerket. Mineralitet, stein og grus. 96 poeng.

Champagne Cristal 1996 Noe mørkere aromabilde med snev av oksidative epler. Overraskende sødmerik og et fyldig dosagebruk. Overraskende moden allerede, og er litt usikker på framtiden her. Men fullharmoni og perfekt nå. 95 poeng. 

Champagne Salon 1996 Ultraren syrlig og spenstig. Blank, metallisk med en uendelig finish. Mye citrus, fremdeles thight, bør lagres. Helt annerledes enn de andre og ikke et snev av modning. 97 poeng