Viser innlegg med etiketten Philipponat. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Philipponat. Vis alle innlegg

tirsdag 29. mars 2022

Krug Collection 1985

 Champagne of the Year 2020 - GF 12. september 2020






Champagne Jacquesson 2002 Dègorgement Tardif Xtra Brut

Strågul med et lett grønnskjær. En vinøs og karakterfull champagne med god balanse og bitter finish. Innslag av brioche, bakt sitron og lemon curd. Mangler trøkk i finish og mister endel mousse. Medtatt av Are. Jeg likte nok denne litt bedre enn de andre. Liker den særegne stilen til Jacquesson. 92 poeng




Champagne Pol Roger Chardonnay 1996

Sjø, spenstig i en frisk non-malo stil. Mye syre med en fantastisk god energi. Forbausende ung med en veldig god intakt spenstighet. Jeg trodde dette var en Salon 1996 (min champis !) Noe fat på nesa samtidig rettlinjet og slank. Medtatt av Knut. 94 poeng (jeg ga den 96 poeng)






Champagne Sapience Brut Nature 2008, Marguet

Transparent mot gylden, utviklet nese med litt umoden frukt med bitter tone. Appelsinzest, syrlig og elegant. Øistein var ikke imponert (89 poeng) Spinkel kropp og en lettbent finish. Noe oksiadtiv i glasset over tid. Medtatt av Øyvind. 91 poeng

Fra Autentico.no:

Om produsenten

Benoit Marguet er mannen bak disse vinøse og helt ekstraordinære Champagnene som drives fullt og helt på biodynamiske prinsipper med en unik presisjon og dybde. Den historiske eiendommen som ligger i Ambonnay har historie tilbake til midten av 1800-tallet. Marguet har 8 hektar i Amonnay og 1 hektar i Bouzy.Det var likevel først etter at Benoit tok over i 1999 og innførte et nytt regime- først i vinmarkene og så i kjelleren, at Champagne Marguet er å regnes i toppsjiktet. Med økologisk og biodynamisk drift som ble fullt implementert i 2006 lager Marguet to herlige cuveer, flere cru- og 4 ulike lieux dits viner fra hovedsakelig Ambonnay. Vinmarkene har en imponerende gjennomsnittsalder på over 44 år som pløyes med familiens hester. Druene vinifiseres kun med bruk av spontangjæring, og gjæres plott for plott i fat av ulik størrelse i 9 måneder. Vinene ligger så lang tid på bunnfall i flaske (3-10 år) og tappes uten dosage og enten uten tilsatt eller med ørsmå mengder sulfitt. I tillegg topper Benoit pyramiden med champagnen Sapience som slippes først etter ca 10 års lagring.

Område

Den grand cru klassifiserte landsbyen Ambonnay er berømt for å kanskje gi Champagnes aller beste Pinot Noir druer. Vinmarkene har en sør og sørøstlig soleksponering med tynn toppjord over det dype kalksteinslaget. Det er i dag ca 380 hektar beplantet i Ambonnay, med ca 80% Pinot Noir og 20% Chardonnay. Vinen herfra gir distinkt mineralpreg og ofte fyldige viner.

Jordsmonn

Fra Premier Cru marker og druer fra følgende produsenter. Chardonnay fra David Leclapart, Pinot Noir fra Benoit Lahaye og Pinot Meunier fra Georges Laval. Alle fra topp vinmarker på solid kalkholdig jordsmonn.

Druetype

Chardonnay 50%, Pinot Meunier 25%, Pinot Noir 25%

Produksjonsmetode

Håndhøstet, separat spontangjæring av de ulike druene i fat, blendet og gjennomgått full malo med ca 9 mnd bunnfallskontakt i stort fat, tappet på flaske og degorgert i 2021 uten dosage etter 9 år på bunnfall i flaske. Ca 2500 flasker produsert.

Karakteristikk

Intens dyp briljant farge med fine små bobler. Ekstremt ekspressiv, men samtidig elegant duft av autolyse, røde epler, roser, nøtter, sitrus, kalkmineraler, hint av mokka og blomster. Særdeles kompleks og kremet munnfølelse med stor dybde, flott fruktighet og lang ettersmak.



Champagne Henriot Blanc de Blancs 

Lysbrent kaffe på nesa, kompleks aroma, kanskje litt for voldsom og for lite disiplinert. Morkel, sopp og underskog, souis bois. Klarer seg veldig fint i dette selskapet. Medtatt av Lars Ivar. 93 poeng




Champagne Krug Collection 1985

Utviklet nese, kompleks, mister litt mousse i glasset, eldet uttrykk, blir litt flat og sånn sett ganske typisk for årgangen. Mahogny herreskuff, edel sak, men bør nok drikkes. Medtatt av Roar. Hele 22% Meunier. 95 poeng



Champagne Blanc des Millênaires 1995, Charles Heidsieck

Starter overraskende oksidativ, men strammer seg opp. Gylden med en pen floral nese av sommerblomst, kompleks og en stor vinøs munnfølelse. Samtidig bitter og sting i ettersmak. En virkelig ungdommelig champagne som fortsatt kan lagres. Mister litt mousse i glasset, men strålende igjen med påfyll. 96 poeng. CHAMPAGNE OF THE YEAR 2020 ! Medtatt av Jon





Champagne Clos des Goisses 1996, Philipponnat

Korngul, stram og ung. Uforløst og bør lagres. God og spenstig munnfølelse. Syrlige og sure bær. En optimal flaske. Dør litt ut i glasset. Medtatt av Øistein. 92 poeng





Champagne Salon Blanc de Blancs Brut 1996

Transparent syrlig og ungdommelig. Smal og lite utviklet. Bør lagres. Kompleks munnfølelse med whiff av myrvann og citrus. Tørr i stilen, stram, delikat og veldig forfriskende. Medtatt av Kim.          93 poeng


onsdag 30. oktober 2019

Champagne 1979

Bejing Palace 29.10.19

Geir Gjerdrum om årgangen i Champagne:

"1979 er en årgang i samme komplekse og elegante stil som 1985 og 1995, samtidig som den har vist en bemerkelsesverdig holdbarhet. Godt lagrede flasker vil smake fantastisk selv idag. Personlige favoritter er Philipponnat Clos des Goisses og Roederer Cristal, men dette er også en stor årgang for Krug der både vanlig Krug og Clos du Mesnil overbeviser stort"  





Champagne Clos des Goisses 1979, Philipponnat
De fleste Clos des Goisses jeg har smakt har skuffet formidabelt, så da var det spennende å smake en eldre årgang før "den dårlige perioden". Degorgert 7. januar 1987. Den første årgangen av Clos des Goisses kom allerede i 1935.
Karamellfarget, en touch lysere og lettere enn de andre, mild citrus, lime og medium syre. Overraskende lineær, slank og rettvinklet. Mangler dybde i frukten, den er enkel, men overraskende presis og syrlig. Legger på seg noen botrytisnoter etterhvert. Jeg likte nok denne bedre enn de andre rundt bordet. 90 poeng.






Champagne Charlie, Charles Heidsieck 1979
Gylden lys cognac farge, autolyse, noe møbelpolish og sopp på nesa. En utviklet og moden champagne med nedfallsfrukt og hint av oksidative epler, klassisk bitter engelsk marmelade i finish, rolig mousse som dør ut i for store glass. Men den har intakt god rik og energisk frukt. Viser årgangens storhet i champagne. 1979 var den første årgangen av Champagne Charlie og den ble senere kun laget i  årgangene 1981, 1982, 1983 og 1985. Men champagnehuset sier de skal komme
med flere årganger i 2022. 
Så det er bare å glede seg..... 92 poeng






Champagne Vintage 1979 Krug
Karamell og fat, slank i munnen og en edel munnfølelse. Utviklet stil, men holder seg innafor. Men bør drikkes. Overraskende frisk og pigg og en god flaske. Har denne xtra fete og komplekse Krugdimensjonen med fornem nese av eik med en lang frisk og bitter finish. Toast, kaffe og mandler. Overraskende god tatt i betraktning at 1979 var første året Krug lagde Clos du Mesnil (lansert i 1986)  93 poeng.




Champagne Bollinger R.D. Extra Brut 1979
Lysere strågul, blank, mindre og ivrige bobler. Overraskende lite utviklet, slank og elegant. Autolyse, gjær, melne epler, bitter kant i finish. God indre energi, synes den manglet litt fedme og rikhet. Flere rundt bordet var mer entusiastisk enn meg. De fleste RD`er jeg har smakt har hatt en veldig utviklet og spesiell stil, denne var betydelig mer tiltalende. Extrem god flaske, denne kan fortsatt lagres. 
92 poeng





Champagne Cristal 1979 Louis Roederer
Mørkere whiskyfarge med flatere bobler. Men har frisk syre fremdeles med en karakterfull britisk smak av brun marmelade i finish. Karamell, har en god indre spenstighet fremdeles og dette var en god flaske. Har drukket flere flasker fra 80 tallet som har vært mer utviklet enn denne. 93 poeng.  

tirsdag 16. juli 2019

Champagnefrokost

Generalforsamling Vinklubben Kåte Rhoner 25. mai 2019:



                   
Krug 1996
Strågul, frisk og syrlig citrus. Litt spiss og grenser mot en Blanc de Blancs i stilen. Den virker ikke så gammel som 1996, den er veldig vital og limey. Bør lagres. Nesten non-malo i stilen med et surt og ultrafriskt bitt. Saltaktig, uferdig og har fremdeles mye energi. Kim har også hatt med denne tidligere og dette var en nesten bedre flaske. Utrolig skarp og Salon-aktig fremdeles og veldig annerledes enn den vanligvis rike og kremete Krug stilen. 95 poeng


Dom Perignon 1990
Frisk og elegant og flere trodde dette var en 2002/2008 ! Endel Pinot fornemmes, en klassisk briochenese og en tydelig toppcuve i formatet. Stor kvalitet med en superb balanse. Ren i snittet med appelsinzest og citrus. Nesten for perfekt i munnen. Endel eik, men en strålende flaske. CHAMPAGNE OF THE YEAR 2019 ! Medtatt av Roar. 97 poeng (Kim ga den hele 98 poeng)


Cristal 1988
Betydelig mer gylden og utviklet. Vinøs og rik frukt. Svak mousse og den mister endel spenstighet i glasset. Jeg gjettet 85 eller 88 Cristal. God bredde og fylde i munnen, men det blir mer en vin enn champagne etterhvert. Tror nok ikke dette er en optimal flaske. Stor uenighet om poeng; fra 91 til 97.  Medtatt av Øistein. 95 poeng


Denne ble Champagne of the Year i 2015;
Cristal 1988, Louis Roederer
Lett gylden med epleskrott, Blanc de Blanc aktig og lett oksidativ. Litt slapp mousse med moden frukt. Jeg gjettet 1985. Men en veldig god fruktkonsentrasjon. Holder seg overraskende godt i glasset og blir bedre og bedre. Karakterfull og spennende. Kjerneessensen av årgangen 1988. En stor champagne. Selv om kanskje ikke det var en helt optimal flaske ble det CHAMPAGNE OF THE YEAR !  96 poeng.


Winston Churchill 2002, Pol Roger
En yngre champagne med grønnskjær. Lys, bra syre og flere var innom Charles Heidsieck. Høy kvalitet, appelsinskall, harmonisk og ganske myk i kantene. Kremet og deilig, mangler kanskje litt trøkk og presisjon. Medtatt av Knut. 95 poeng


Substance Selosse (degorgert 2010)
Mere utviklet, gylden og komplex. Møbelpolish, Zalo og Lano såpe på nesa. Kraftige greier i en annerledes stil enn de andre. Endel Pinot ? (NEI !) Brioche, fat, stram og med en veldig god struktur.  Medtatt av Jon. 93 poeng


Phillipponat 1985
Kompleks og utviklet, kork med kjelleraroma. Men fin frukt så kanskje mer kjeller enn TCA. Melne epler, oksidativ, non-malo aktig og uharmonisk i munnen. Lanson ? Sopparoma, dette er en litt sliten 1985. Som forsåvidt flere 1985 champagner er nå. Medtatt av Øyvind. 92 poeng


Dhonedt-Grellet " La Beteau" Blanc de Blanc 2013
Elegant med god og syrlig mineralitet. Litt enkel frukt og mangler kompleksitet i dette frokostselskapet. Citrus, lime med en hul munnfølelse. Mangler endel i midtparti og bør nok lagres. Medtatt av Lars Ivar. 91 poeng. 

Charles Heidsieck Blanc des Millenaires 2004
Grønnskjær i glasset, ungdommelig og frisk. Kim var raskt på riktig champis. Mye energi og sjøbris, ingefær og brioche. Gjær, autolyse og gule steinfrukter. Kompleks og bør fortsatt lagres. Epler og thight og dette er for tidlig å drikke nå. Medtatt av Are. 95 poeng


Dom Ruinart Rosè 1990
Denne kom som en xtrachampis på slutten som jeg ikke skrev noen notater på. Men jeg husker den som en god rosè, alt er relativt (!) Tidligere rosèchampagner fra Ruinart har ikke imponert meg. Medtatt av Roar. 90 poeng.






torsdag 1. mars 2018

Rosè champagne STOCK 13.2.18 del 2



Konklusjon; for en som i utgangspunktet ikke er tilhenger av rose`champagne var dette en veldig bra smaking. Nesten alle flaskene viste seg fram fra en god side og jeg har ikke opplevd noe lignende på tidligere smakinger. Det var mange stilarter og de forskjellige husene passer godt på at dere rosè versjoner ikke skiller seg altfor mye fra de hvite standardversjonene. Spesielt ble dette merkbart hos de "fete" produsentene som Charles Heidsieck og i Dom Perignon. Men også Billecart Salmon sin toppcuvèe i rosè har den typisk stramme kliniske "ståltank" stilen som de øvrige champisene fra dette huset har. Forøvrig synes jeg sistnevnte var den beste på smakingen. Flere hus burde kanskje holde seg til standardchampagner som f.eks. Savart, Ulyssee Colin og Jacquesson. En som åpenbart bør satse på rosè er Roederer. Deres 2008 var fabelaktig god mht. pris. Så da er det bare å spare og kjøpe mere Cristal Rosè !





Billecart Salmon Cuvèe Elisabeth Salmon Brut Rosè 2002 klar, lys og blek farge,  bittert appelsinskall, overraskende stram for en 16 år gammel rosè champagne. Fremdeles tight og bør fortsatt lagres. Klinisk stålaktig finish ala Salon. En strålende champis. 95 poeng





Bollinger La Grande Annèe Rosè Brut 2004 en stor overgang fra forrige champagne, denne fremstår i et mer enkelt format med  straight rødbærsfrukt. Noe tutti-frutti med klebrig sødme og parfyme. Slapp, løs i frukten, er den allerede "over the top" ? 91 poeng






                                      

Taittinger Comtes de Champagne Brut Rosè 2004 den eneste flasken som hadde en touch av kork eller brett ? Aroma av sopp, men fremdeles rik og endel dosage. Fruktkvaliteten tilsier ikke noe kork. Etterhvert mere clean på nesa også. Bra citrusbitt i ettersmak. Muligens litt brett her bidrar til kompleksitet. 92 poeng




Bollinger La Cote aux Infants 2009, Coteaux Champenois rødvinen som tilsettes i Bollingers rosèchampagner. Kald og raspete frukt, mer typisk 2009 karakter nå enn tidligere flasker smakt. Men fremdeles ganske markert og grov i stilen. 88 poeng.




Dom Perignon Rosè 2002 igjen rik kaffe på nesa, mer solid og strammere struktur enn 2000. Gylden laksefarget kjøtt i fargen mot cognac/orange. Stor kompleksitet med lang ettersmak. En veldig karakterfull DP. Men så koster den da også ca kr. 2 500,- . 94 poeng




Henriot Rosè Millesime 2002 ganske typisk Henriot med drøy dosage og endel kaffe. Men den har for lite presisjon. God frukt, marmelade, rik og kompleks deilig. 91 poeng




Clos des Goisses Rosè 2002, Philipponnat utviklet aroma med sopp, klor og svømmebasseng. Noe stramhet, moderat rik, men skuffende bløt finish. Moden og en god rosè champagne, men igjen er jeg skuffet over Clos des Goisses. 91 poeng





Pol Roger Rosè Brut 2002 typisk Pol Roger, kremet, karakterfull, ren med en god porsjon dosage.  Rik og sval frukt med bra spenst fortsatt. En god flaske. 93 poeng.







        

Charles Heidsieck Millèsime Rosè 1985 moden og rik i stilen, typisk for både året og huset. Endel fat, pen og kompleks, bra syre, fersken på farge. Full balanse og en god flaske. 93 poeng.


                                              

Dom Ruinart Brut Rosè 1986 moden og rik med et kledelig rødskjær. Tydelig utviklet stil, men den holder seg godt. Lett bitter i ettersmak og en bra champagne fra et mellomår. 91 poeng

Dom Ruinart Brut Rosè 1988 ganske typisk for årgangen med mager frukt, epleskrott og oksidative toner. Lyst skinnbelte i farge med noe gjenværende lakserosa skimmer. Litt usikker på om det er en dårlig flaske, jeg tror flere og flere 88 nå bør drikkes. 89 poeng



   

Henriot  Rosè  Millèsime 1988 lys og blank cognac på farge, utviklet stil, frisk de første minuttene. Som kanskje magnumformatet bidrar til. Dør overraskende ut i glasset og dette er drikk opp. Fremdeles på Aker Brygge ? 88 poeng

fredag 16. februar 2018

Rosè champagne STOCK 13.2.18 del 1


Konklusjon; for en som i utgangspunktet ikke er tilhenger av rose`champagne var dette en veldig bra smaking. Nesten alle flaskene viste seg fram fra en god side og jeg har ikke opplevd noe lignende på tidligere smakinger. Det var mange stilarter og de forskjellige husene passer godt på at dere rosè versjoner ikke skiller seg altfor mye fra de hvite standardversjonene. Spesielt ble dette merkbart hos de "fete" produsentene som Charles Heidsieck og i Dom Perignon. Men også Billecart Salmon sin toppcuvèe i rosè holde den typisk stramme kliniske "ståltank" stilen som også de øvrige champisene fra dette huset har. Forøvrig synes jeg sistnevnte var den beste på smakingen. Flere hus burde kanskje holde seg til standardchampagner som f.eks. Savart, Ulyssee Colin og Jacquesson. En som åpenbart bør satse på rosè er Roederer. Deres 2008 var fabelaktig god mht. pris. Så da er det bare å spare og kjøpe mere Cristal Rosè !












Bollinger Rosè NV (degorgert i 2016) Blek og transparent, lakserosa, enkel munn, tutti frutti, frisk og ung. Jeg synes den ble vel kommersiell og flere likte denne bedre enn meg. Frisk munn som balansere en dosage som virker drøy. 85 poeng

Bruno Paillard Premier Cru Rosè NV (degorgert i 2012) Mere blek farge og viser mer eleganse enn Bolly. Lukket på nesa, ikke så ekspressiv, god mousse med mindre munn. Virker som den har mindre dosage. Bitter hale og kan lagres. 86 poeng

Savart Bulle de Rosè NV (degorgert i 2016) Mye mousse, kanskje urent glass, grønn og sval undermoden kjølig frukt som gir en skråstil munnfølelse. Bitter marmelade og steinaktig i sitt relativt enkle format. Usikker om dette blir bedre med lagring. Litt vanskelig nå. 84 poeng.

Charles Heidsieck Rosè Reserve Brut 2008 (degorgert i 2016) dyp og gylden farge, robust og rustikk der rødvin fornemmes. Frisk mousse, rik og typisk for produsenten. Fremdeles spenstig i en relativt høy dosage (eller er det kanskje bare det gode året som fornemmes som høy dosage ?)  Animalsk, dyrepels og sexy. Truseknekker av en Rosè. 91 poeng

Jacquesson Dizy Terres Rouge xtra Brut 2008 (degorgert i februar 2014, 3,5g /l dosage, 100% Pinot Noir plantet i 1993, vinifisert i eik) rødbrus med mye syre, candy på nesa med bringebærdrops og kantete bitter hale. Typisk for produsenten og her oppfattes frukten som relativt mager og enkel. Litt vanskelig nå. Men den bør nok lagres for at den kan utfolde seg ytterligere. 87p

Philipponnat Royale Rèserve Rosè Brut 2008 (degorgert i mai 2014, 9g/l dosage. 75% Pinot Noir, 20% Chardonnay & 5% Pinot Meunier) gylden og karakterfull. Noe bittert og utenpåliggende frukt. Vel mye dosage. Men den kler egentlig såpass. Blir bedre i glasset. 88 p

Roederer Rosè Brut 2008 Overraskende gylden sauterneaktig i fargen. Rik, detaljert og kompleks i munnen. Eik, fossil og citrus.  Moden frukt som drikker særdeles godt allerede. 92 poeng





                                                     
                                   
                                   

Deutz Rosè Brut 2007 lys og blek, elegant med moderat frukt. Rik nese, men mangler lengde. Frukten i årgangen gir ikke nok struktur. Litt veik, men Deutz lager alltid godt balanserte champagner. 100% Pinot Noir. 89 poeng


Philipponnat Rosè  Brut "1522" 2006  degorgert i 2013. Utviklet nese med hvite blomster, hul munnfølelse, noe grønne blader, bittert og mangler endel bredde i munnen. Friske vinterepler i smak med noe epleskrott. Usikker på om det oksidative  preget skal være der eller ikke. 70% Pinot Noir & 30% Chardonnay. 90 poeng



Charles Heidsieck Brut Rosè 2006  mye mousse, enkel munn, mer "mineralsk" enn vanlig CH. Bitter hale, spisskumin, zesty appelsin og utvikler seg veldig bra i glasset. Classy rosè. Kr. 750,- på VP. 91 poeng.






Charles Heidsieck Brut Rosè 1999  antydning til lærfarge, blek og moden karakter. Tydelig rød frukt, hele 8% rødvin er tilsatt. Lekker i munnen og denne har fremdeles potensiale mht lagring. 94 poeng


Dom Perignon 2000  karakteristisk kaffe på nesa,  elegant rød frukt, champignon og moden frukt. Jeg mangler nok referanser på rosè fra DP, men denne synes jeg ligner på standard DP. Kan fortsatt lagres. Flere rundt bordet likte denne bedre enn meg. Jeg synes kanskje den ble litt "DP-
mekka". 92 poeng

                                                 
                                                        

Jacques Selosse Rosè gogget i 2013. typisk rar Selosse nese, tørr i smak, mer akademisk interessant enn god. En mix av 2 årganger med chardonnay med tilsatt rødvin Pinot Noir fra Ambonnay. 89 poeng.




Savart Expression Rosè Nature aggresive mousse, ganske lik den andre Savart`en i stil. Tørr, streng og mineralsk. Ganske trang og vanskelig å drikke nå. 87 poeng

                                                 
                                                     


Ulysse Colin Les Maillon 2011 mye mousse, røde bringebær, virker enkel. Men den er harmonisk og grei. Laget på saignee metoden. 88 poeng


                                                    


Ulysse Colin Les Maillon 2013 samme rødbærsfrukten som 2011, men noe mere komplex. 89 poeng



                             





tirsdag 23. februar 2016

Den siste Corton Charlemagne


Vinmøte Roar 12.2.16


Champagne Brut Grand Millèsime 1996 Gosset
Calvados og nedfallsepler på nesa. Noe gylden, men frisk 96 stil. Anemisk og syrerik og utifra nesa kanskje en ikke helt optimal flaske. 88 poeng

Champagne Brut Clos de Goisses 1996, Phillipponat
Ikke så eplete, mere rik og kremet. Bra munnfølelse, blank i stilen. Kan fortsatt lagres. Men kanskje ikke spesielt typisk 1996. 92 poeng




Puligny Montrachet Le Ensegniers 2008, Domaine Ramonet
Lime og citrus med strøk av champignon. Chassagne Montrachet mente flere (som er bra gjetning siden det var en Ramonet) Grønnskjær, våt merinoull, litt spiss pt. og således litt typisk 2008. Noe uenighet mht. lagringsevne. Men en god vin var det. 90 poeng


Chablis Premier Cru Vaillons 2004, Vincent Dauvissat
Mere strågul og mineralsk. Saltaktig og steinete. Veldig chablis med sjø og tang i nesa. Men vi trodde dette var 2007/2008. En veldig god flaske, ikke antydning til premox. 90 poeng.


Puligny Montrachet Clavoillon 2008, Domaine Leflaive 
Snev av tobakk med citrus, pasjonsfrukt og leflaivsk fethet. Flere var oversjøisk på denne. (ikke meg :)) Spenstig det første kvarteret, etterhvert litt sliten i glasset. Men Leflaive er Leflaive. 91 poeng.


Puligny Montrachet Clavoillon 2010, Domaine Leflaive 
Brent eik, oozer av dyre fat, stor vin i munnen. Grand Cru ? Rik og konsentrert. Dypere og rikere, mere moden frukt. Mange fasetter, lag på lag. Lars Ivar sa at dette var en annen årgang av Leflaive`s Clavoillion ! 92 poeng.


Corton Charlemagne 1993, Bonneau du Martray  
Noe elde med våte ullsokker, lett bitter og tydelig sentralburgund. Fet og stor i munnen, samtidig deilig mineralsk og optimalt utviklet. Vinen holder seg veldig godt og vi har vel i Vinklubben nå drukket over 10 stk. Mye takket være Roar ! Dette var den siste årgangen som pappa lagde. 93 poeng

Fra Burgundy-report:


Charles the Great – also known as the Holy Roman Emperor Charlemagne; Charles towered over his age – literally at a reputed six feet four inches – and certainly over his father, King Pepin the Short! Legend says that his wife ordered the planting of white grapes so that her husband could drink white wine instead of red, thereby avoiding the staining of his regal beard. Reputedly, that same vineyard is the piece of land that Charlemagne bequeathed to the Abbey of Saulieu in 775, a piece of land on the hill of Corton between Pernand-Vergelesses and Aloxe-Corton that still bears his name.
If the story about the white grapes is true, then the wife concerned could have been Desiderata daughter of King Desiderius of the Lombards. Charles married Desiderata, the second of his 5 wives, with the aim of forging a peace. Unfortunately for this liaison, Pope Adrian I intervened in 772 asking Charles for help against attacks by King Desiderius and his Lombards. Charles divorced his wife, invaded Italy, defeated his former father-in-law and added a new title to his growing list – King of the Lombards.
Winning so many battles and ruling over so many peoples, Charles had built himself an empire and was a defacto emperor. It was, however, Christmas Day 800 before he received the title officially. Charles was praying in Saint Peter’s Church in Rome when Pope Leo III arrived to place the crown upon his head – the Holy Roman Emperor at last.
The hill of Corton
Incredibly, Corton has known at least twelve centuries of cultivation. Unfortunately we know little of Charlemagne’s times & vines; particularly what inspired his followers to plant in this specific place, with this specific aspect – an aspect that 1,200 years later is considered one of the most gifted exposures in the world. What we do know, however, is that people became fully conscious of the characteristics of Corton-Charlemagne only much more recently – or at least that’s the story the lower prices the white wine used to fetch (vs the red) tells. It’s anyone’s guess what grapes made up the early plantings, it was not until some time well after the Revolution that the the Pinot Blanc and Gamay was ripped out, to be replaced with today’s mix of predominantly Chardonnay and some Pinot Noir.
The hill of Corton certainly looks like it should be the home of a grand cru, a large round hill crowned by the small wood of Corton. The hill is unusual in Burgundy, in that being round it has a multitude of exposures; whilst most of the Côte de Nuits and Côte de Beaune face South or South-East, the hill of Corton allows other exposures – facing West is where you will find the sub-climats of En Charlemagne and Le Charlemagne and precisely where you will find the vines of Domaine Bonneau du Martray. The Grand Cru vineyards are restricted to an altitude of roughly 320-370 meters, predominantly red at the bottom of the hill and whites at the top. There are actually 72 hectares allowed to use the Corton-Charlemagne name but in 1999 it was a little over 51 hectares in production.
The ground of Corton-Charlemagne is made up of three layers; a limestone base, a covering of white marl – more or less depending on the plot – and finally the most fragile part, the topsoil. Retaining this topsoil is one of the owners’ greatest challenges. You can see in the pictures (right) that at the bottom of the hill wooden planks often block the roadway-gaps in the old walls, hoping to catch any topsoil washed away by sudden rainstorms. You can also see that they have some success but I’m not sure how the different domaines ‘share’ this pile of fine-grained treasure!
corton-charlemagne – the wine
Personally I have no doubt that Corton-Charlemagne is one of the great white Burgundies. Whereas a Chevalier-Montrachet or even a Montrachet will start relatively elegantly in the mouth, their flavours building and building into crescendo of enjoyment – Corton-Charlemagne is different! A typical Corton-Charlemagne starts as the others would finish – with a punch – and slowly, slowly fades into the finish, that’s not to say they are not elegant but a Charlemagne likes you to know it’s arrived. I love to drink Charlemagne young, it’s the essence of Chardonnay but once it gets to 3 years old, leave it for another 10!
Versus the other white Grand Crus of the Côte de Beaune, Corton-Charlemagne is a relative bargain, normally half their price but often on a similar quality level. There are also other white wines from the hill of Corton that can carry a Grand Cru label, but to my taste they rarely offer what Charlemagne does – there can be the punch, but there is usually something missing – either the balancing acidity or the length of the finish.
We shouldn’t forget the red wines from Charlemagne; for sure, not the same reputation as elsewhere in Corton, too often lacking a little Grand Cru intensity and a little coarse in the tannin department but as you will read, that is a vision worth revisiting.
The history of the domaine bonneau du martray
the domaineThe seeds of the current Domaine Bonneau du Martray were sown at the sale of the confiscated church lands that followed the Revolution; the domaine effectively becoming only the third owners of ‘Charlemagne’ in a thousand years, after Charlemagne himself and the Church. The Revolution mostly failed to extend options for the peasantry – to them, only their bosses changed – it was mainly the second tier of aristocracy that avoided ‘the chop’, officers of the Army or rich merchant classes that could afford to bid at the auctions ‘biens nationaux’; so it was that the Bonneau-Véry family purchased lands that included the ‘Charlemagne’. The Bonneau family were incidentally direct descendants of a very famous Burgundian – Nicolas Rolin – investor of the Hospices de Beaune. In 1855 Dr Lavalle listed the Bonneau-Vérys as owning a whopping 19.7 hectares of Corton-Charlemagne. There was a family falling out in the early years, but one René Bonneau du Martray came to the fore to lead the domain. In 1892 Danguy & Aubertin (Les Grands Vins de Bourgogne) not only listed Bonneau du Martray as principle owners of Charlemagne in both Pernand and Aloxe, but interestingly ownership in a number of lieu dits in Volnay too; En Cailleret, Village de Volnay, La Gigotte and La Cave. Like many domaines, ownership of such lands in Burgundy usually entailed cost rather than profit so when lands passed down a generation, many were the times that people opted for the money rather than the land plus a tax bill, hence, the domaine’s smaller size today.
The recent history of the domaine starts with another René Bonneau du Martray (born 1886) that childless, passed on the estate to his niece, Comtesse Jean le Bault de la Morinière. Jean, husband of the Comtesse, took charge in 1969. It was Jean who extended the cellars and decided to domaine bottle, previously the wine went to the négociants. Following the untimely passing of the Comtesse, son Jean-Charles le Bault de la Morinière took over from his father Jean in 1994, returning from Paris where he worked as an architect.
the domaine today
The modern day Domaine of Bonneau du Martray covers just over 11 hectares, 9.5h of which are planted to Chardonnay for their Corton-Charlemagne, the Pinot Noir of the remainder is sited towards the bottom of their plot in the richer soil producing their ever-improving red Corton. Although these 11 hectares are contiguous they are bisected by the notional border between Pernand Vergelesses and Aloxe-Corton. They own the largest part of ‘En Charlemagne’, predominantly in the administrative domaine of Pernand (at one time they owned it all), and similarly ‘Le Charlemagne’ administered mainly by Aloxe. The buildings of the domaine are housed high up on of the steep streets of Pernand. It’s a small team, some of whom have been with the domaine for over 30 years; just seven people including the sons (Bernard & Jean-Pierre) of Henri Bruchon who was chief vigneron until retiring in 1994.
The domaine is well known as being one of only two that produce only Grand Crus, but given that the Domaine de la Romanée-Conti now produce the occasional Vosne-Romanée 1er Cru, perhaps they are now the only owners of that particular crown!
Jean-Charles has fantastic reminiscences; apparently as a small child his first word was neither Mama nor Papa but ‘helicopter!’ This was an interesting coincidence, as his father decided in 1993 to follow the lead of Petrus and use a helicopter to try and dry the vines; his neighbours gathered to watch, exclaiming – “C’est le Cinema!”. There were several ‘helicopter vintages’ that followed! Then there was the time that Jean-Charles took his life in his hands when discussing their red Corton with his father who was, after many disappointments, all for ripping out their Pinot Noir and replanting with Chardonnay. Jean-Charles casually suggesting that his father, just maybe, didn’t know how to make red wine! Fortunately for Jean-Charles, Jean Senior simply agreed and said maybe Jean-Charles should have a go…
the vineyard and it’s vines
Across all the vineyards the average vine age is 45 years. The Chardonnays are actually separated into 16 different parcels all of which are vinified separately. The highest parcels add the floral aspects to the wine, the middle parcels adding to the power and the lower parcels providing the sweetness. The 1970’s were a time of change, many of the vines were tired and required replacing. Jean had aquaintance to one Mr Raymond Bernard, a pioneer of clonal selection – this was the route he took for replacement. Jean-Charles when he started in the domaine decided to check the efficiency of these clones, not just by the quality of the cuvées, but investigating underground how good the root systems were. Whilst happy with these vines, he didn’t want to lose the diversity of a vineyard where many vines pre-dated clones so in recent times sélection massale has been used as the means of replacement. Jean-Charles is convinced that vines gradually mutate to fit their location; to amplify his assertion he points to the vines of Anne-Claude Leflaive and Dominique Lafon – also chardonnay – but their grapes and vines look quite different to those of his grown in Corton. This observation leads him to consider his vineyard an ‘entity’.
Jean-Charles points to the times after the war when first, horses were replaced with tractors, and second because the ground became more and more compacted, a dependancy on chemical treatments grew and grew. He says that it was precisely this that made the soil more and more fragile, despite being farmers, there was a generation that forgot to look after the soil which bore them their fruit. Today there are no herbicides or fertilisers allowed in or on the domaine’s vineyards.
The Wines
corton-charlieJean-Charles practices lees stirring for his whites, he feels it adds an extra complexity, he also eschews new oak, using just enough for the effect he requires – typically around 30%. The Charlemagne has a very good reputation – and it’s no surprise – for it’s quality level it is something of a Burgundian bargain. It tastes fantastic young and old, and shows super complexity. Personally I’ll try to avoid drinking it (at least my own bottles!) at an intermediate age. The red wine is different; criticized in some quarters for many years, Jean-Charles has worked very hard to make a difference: Yields are restricted by green harvesting to an average of 30 hl/ha. There is complete destemming and a period of cold soaking prior to fermentation. I think the wine still shows it’s chalky base, but the tannins are today very svelte and the concentration is exactly where it should be. Jean-Charles suggests that blind, you would never place this wine as a Corton – I’m not sure, it reminds me very much of Belland’s Corton Clos de la Vigne au Saint – but I know what he means, and it’s a very interesting wine though relatively expensive in it’s genre vs the Charlemagne.
The domaine by virtue of it’s large holdings does what many cannot – it cellars a lot of older vintages. Don’t dismiss the occasional 1991 or 1993 on the shelf of your local merchant – it could have come direct from those cellars very recently – always check as the domaine often releases older vintages!