Champagne of the Year 2022

 Nevlunghavn lørdag 11. juni 2022

Sir Winston Churchill Brut Pol Roger 1998

Strågul på fargen, vinøs og endel utviklet. Innslag av kaffe og gul plomme. Litt slapp mousse, bedre ved påfyll. Drikker bra nå, trenger ikke ytterligere lagring.  93-96 poeng. Roar var spesielt glad i denne. Medtatt av Jon

Jon serverte også denne i sitt vinmøte april 2014; 

Champagne Sir Winston Churchill 1998, Pol Roger

Mere mousse, ivrig og intens. På den slanke siden, elegant med et litt surt og kledelig bitt på slutten av smakskurven.Noe sødme i midtparti, Henriot mente Are. Noe uenighet om en tørket frukttone dro ned eller ikke. Noe tanniner fra skall. En stor champagne fra en middels årgang. Litt skuffene mht. pris og cuvee.     90-92 poeng.

Corbon Avize Chardonnay Grand Cru Brut 1986

Oksidativ på nesa i en gylden og moden stil. Innslag av engelsk marmelade med en bitter hale. En virkelig tydelig champagne med surt friskt bitt og sitronzest. I glasset blir den noe anemisk og skrinn med champignontoner. Bør drikkes. Gogget oktober 2021 ! 25 år på bunnfall ! 92-94 poeng. Medtatt av Are.

Champagne Deutz Blanc de Blancs Brut 1995 

Strågul, citrus, autolyse, litt mager finish, appelsin. Mangler litt lengde. Bra syre. Ren og pen. Bør drikkes. 92-96 poeng. Knut var spesielt glad i denne. Medtatt av Knut.

Champagne Le Black Label Brut, Lanson 

Lys, spenstig, kjølig stil, mangler kompleksitet. Overraskende mye for pengene. Kr. 460,- 88-92 poeng. Medtatt av Lars Ivar.

Dom Perignon 1988 

Gylden og utviklet, endel Pinot, rik vin med noe bitter finish. Herreskuff og mahogny, Kompakt og fruktig. Synes kanskje den hadde litt lite "løft". Steinfrukter med endel dosage. Overraskende lite "88 stil". 92-97 poeng. Knut var spesielt glad i denne. CHAMPAGNE OF THE YEAR 2022 ! Medtatt av Roar

Cristal 2000, Roederer 

Gulgrønn farge, whiff av kaffe og flere dro til med DP. Sjø, eik, en tydelig topp cuvèe i formatet, lys og elegant, bra citrus syresnert i finish. Pen mousse. Holder seg godt i glasset. Endel dosage. En kompleks og deilig champagne. 93-96 poeng. Kim likte denne spesielt godt. Medtatt av Øyvind.

Le Mesnil Sur Oger Les Carelles NV, Jacques Selosse 

Utviklet og kompleks. Skarp og tydelig med bitter finish. Autolyse med litt vanskelig og uharmonisk finish. Karakterfull, metallisk og utvikler seg litt negativt i glasset. Bør fortsatt lagres ? 91-96 poeng. Lars Ivar likte denne spesielt godt. Medtatt av Kim

Kim hadde også med seg denne som kandidat CotY juni 2018:

Le Mesnil sur Oger Les Carelles NV, Jacques Selosse
Strågul, konsentrert og rik i munnen. Bittert appelsinskall, markert skallmaserasjon og tanniner. Karakterfull, men en annerledes champis. Bør lagres. Kan nok bli mer elegant over tid. Det ligger mye skjult her. Gogget 23. februar 2016. Medtatt av Kim. 93 poeng

“Selosse's NV Extra-Brut Les Carelles, from a parcel in Mesnil, brings together some of the exuberance of the Chemin de Chalons and the tension of the Chantereines. The Carelles is a wine of contrasts. At times rich and intense, while at others remarkably light on its feet, the Carelles is constantly changing in the glass. Even with all of the nuances what stands out most is the wine's sublime, pure texture. Hints of graphite and mineral-inflected notes linger on the finish. The Carelles is a nectar for the Gods and Godesses. I can't think of too many other Champagnes I deeply crave this much right now. Readers who can find the current release should not hesitate. This is magnificent juice. The Carelles is composed of vintages 2006, 2005, 2004 and 2003. This bottle was disgorged on April 10, 2013. Dosage is 2 grams/liter…98” Antonio Galloni

Meursault Les Perrières 2008, Domaine Roulot

 Vinmøte Kim 27. januar 2022

Lanson Gold Label Brut 2008

Tydelig non-malo i en frisk stil med et litt overraskende og begynnende modningspreg. Derfor var de fleste på 2002, ikke 2008. Citrus, autolyse og i begynnelsen av sitt drikkevindu. 91 poeng

 

Guy Charlemagne Mesnillèsime Vieilles Vignes Blanc de Blancs Extra Brut 2008

Flott champagne, presis, syrlig med endel gjærbakst på nesa. Bør fortsatt lagres og et veldig bra potensiale her. 92 poeng

 

Meursault Les Perrières 2008, Domaine Roulot

Utviklet farge med en krydret dyp nese som tilsier høy kvalitet. Presist fint spill i munnen med grus og god mineralitet. De fleste var i Puligny, men den utvikler en mer fet Meursault karakter etterhvert. Vinen mangler dog balanse og renhet, litt for gul frukt og kanskje ikke en helt optimal flaske. Vinen er blitt ekstrem dyr (kr. 10 000,-) og med premoxrisiko bør slike viner drikkes innen 10 år. 92-94 poeng

 

Riesling Vom Stein Federspiel 2008, Nikolaihof

Floral, svak syre, naturvinsaktig surhet, gjærsuppe, skifer, petroleum , såpepulver på nesa, snev av kjemi. Ikke typisk Riesling. Og ingen gjettet Riesling. Man må gå nerdeskolen for å bli interessert i dette. Rar vin. 80-82 poeng

 

Chablis Premier Cru Vaillons 2008, Vincent Dauvissat

Utviklet moden og åpen Chablis relativ typisk for vinmarken. En litt mørkere farge enn ønsket tilsier en begynnende oksidasjon som bekreftes i smaken. Solmoden aroma, litt maltpreg og mangler en del friskhet. Men ikke helt kjørt. 88 poeng

Champagne 1996 del II

Stock 12.9.16:

De fire siste flightene viste en helt annen kvalitet. Og en helt annen pris. Det viser vel at man ikke gjør mange kupp i lavere prissegment i Champagne. Spesielt mht. lagringsevnen. Disse flaskene viste høy modning og det kan bidra til at jeg oppfatter det som høy dosage. Og flere hadde perfekt balanse, mens noen ble litt for rike i stilen.  

Champagne Bruno Paillard Brut Assemblage 1996 viste en presis, frisk og citrusbasert 96 syre. Havbris, østers og fiskeskjell. Bittert touch i ettersmak gjør den matvennlig. 52% Chardonnay / 48% Pinot Noir. Paillard lagret denne i kjeller`n i 10 år før han lanserte den første gang. Etiketten er basert på et oljemaleri "Structures & velvet" laget av Paola Marchesi. 94 poeng.

Champagne Henriot Millesime 1996 var en rik og kremet champagne. Moden og karakterfull. En deilig hedonistisk og vel kommersiell og ukomplisert munnfølelse. Igjen litt mye dosage som nok flere kjørte litt hardt på med årgangens strenge syre. 92 poeng.

Champagne Gosset Grand Millèsime 1996 hadde whiff av kjeller/TCA og kanskje bidro dette til at den var strippet for litt frukt. Utviklet stil, men non-malo friskheten redder den. Bra champagne til mat/ bittert appelsinskall i finish. Mangler litt snert. Igjen fornemmelsen av vel høy dosage. 91 poeng.

Vinklubben hadde denne også på vinmøte hos Roar i februar 2016;

Champagne Brut Grand Millèsime 1996 Gosset
Calvados og nedfallsepler på nesa. Noe gylden, men frisk 96 stil. Anemisk og syrerik og utifra nesa kanskje en ikke helt optimal flaske. 88 poeng

Champagne Bollinger Grande Annèe Brut 1996 var litt tilbakeholden i starten med oksidative noter. Fremstår med moden og frisk frukt etter 15 min. i glasset. Jeg har smakt bedre flasker tidligere. 92 poeng

Champagne Bollinger RD Xtrabrut 1996 mere presis "chardonnaysyre" og lysere fruktbilde enn GA. Nedfallsepler, noe oksidativ, ren og kompleks. 94 poeng.

Vi hadde denne på "Lille B" smakingen 18.10.14:

1996 Blank, frisk og ivrig. Dette er en stålpåle av en vin som ikke har utviklet seg mye de siste 5 årene. En optimal og ren flaske. Nesten litt grønn, anemisk og undermoden i uttrykket vs. den klassiske litt fetere Bollinger stilen, men under syrligheten fornemmes mye og god frukt. Men vil den ende opp som batterisyre ? Ultrafrisk og klassisk. Klinisk, pur og det vil bli interessant å følge denne. Har noen flasker i kjeller`n. 94 poeng.



Champagne Henriot Cuvèe des Enchanteleurs1996 rik, kremet og den rike "Henriot-stilen" skinner igjennom. Men forskjellen vs. standard vintage synes jeg ikke rettferdiggjør prisforskjellen. Igjen litt høy dosage, men strammer seg opp i glasset. Bra syre med "limey" finish.
93 poeng.

Champagne Dom Ruinart Blanc de Blancs 1996 Urene noter av kork, kjeller og sopp. Den er "tung på labben" med endel fat, nedfallsepler og har et "flatt" smaksbilde. Ikke en helt heldig flaske. 88 poeng

Champagne Dom Perignon 1996 Pen, ren nese med en frisk og god munnfølelse. Jeg har opplevd mye variasjon tidligere og denne er en av de beste. Samtidig må årgangen være en av de beste Dom Perignon har laget. God intensitet med et kledelig bittert appelsinskall i finish. Strålende Dom ! 94 poeng

Champagne Dom Perignon Enoteque 1996 Lysere, friskere og lettere versjon enn forrige champagne, elegant og fordelen med Enoteque kommer tydelig fram med i en elegant stil. Men jeg liker lagringsaromaene til DP.  93 poeng




                                              

                                               

                                                      

Champagne Krug Brut 1996 Moden i munnen, samtidig en fantastisk syresnert i avslutning. Fet eik med røkt skinke. En vel moden flaske kanskje, denne var betydelig mere lineær ifjor. Men fremdeles en fantastisk champagne. 96 poeng

Vinklubben drakk denne i mai 2015
Krug 1996
Sjø, syrlig og slank. Saltaktig, nonmalo, papp, citrus, "mother earth" med stålskjelett. Bør lagres og denne champagnen har et enormt potensiale. Sitronsyra vasker bort alt ved hver slurk. Forfriskende med bivoks, honning og jeg var på Salon eller Cristal. Fine nyanser her, veldig detaljert og ungdommelig. Takler fatet utmerket. Mineralitet, stein og grus. 96 poeng.

Champagne Cristal 1996 Noe mørkere aromabilde med snev av oksidative epler. Overraskende sødmerik og et fyldig dosagebruk. Overraskende moden allerede, og er litt usikker på framtiden her. Men fullharmoni og perfekt nå. 95 poeng. 

Champagne Salon 1996 Ultraren syrlig og spenstig. Blank, metallisk med en uendelig finish. Mye citrus, fremdeles thight, bør lagres. Helt annerledes enn de andre og ikke et snev av modning. 97 poeng

Champagne 1996 del I

Stock 12.9.16

De fleste champagnene i de første 3 flightene var relativt rimelig kjøp den gangen de ble kjøpt og overraskende mange var slitne allerede. Det gjaldt både blends og rene Blanc de Blancs. Men BdB`ene oppfattes som friskere og renere i stilen og blir mere elegante. Flere av champagnene viste overmoden frukt og de kunne oppfattes som om de hadde høy dosage. Andre ble spinkle i utrykket og hadde ikke nok frukt til å hamle opp med den friske syra. Således en skuffende og veldig variable start på smakingen.
 

Vi startet med en aperitif og en helt ukjent produsent for meg; Cuvêe Laetitia Brut H. Billiot Fils. Laget på soleraprinsippet med eldste vin fra 1980. Base er 2009. Gogget i 2013. Veldig frisk og "grapey" i munnen, høy modning med endel dosage. Ganske spennende start.
87 poeng.

Deretter over til en ren 1996 Blanc de Blancs flight:

Bruno Paillard BdB 1996 moden munnfølelse og en rik stil for en 20 år gammel Bl.d.Bl. Polert og glatt struktur. Holder seg fremdeles frisk, men den er drikkemoden nå. 89 poeng.

En typisk for huset Jacquesson Extra Brut BdB 1996 mager og oksidativ, snev av aceton og blåbær. Denne flasken har ikke tålt 20 år. Men synes stilen til huset er gjenkjennbar bak alle feil. 84 poeng.

Legras Saint -Vincent BdB 1996 hadde en overivrig mousse med snev av eik på nesa. Igjen denne sure "grapey" munnfølelsen. Syrlig og frisk. Veldig lys på farge. Moden, men enkel frukt. Denne leverer fremdeles på et høyt nivå. 90 poeng

Guy Charlemagne Mesnillesime GC BdB 1996 var veldig "mesnilsk" med autolyse og "sur-lie" gjæraroma. Godt volum i munnen, men utviklet seg mye i glasset med sopp og kjelleraroma. Det var synd, dette er vanligvis en veldig bra champagne. 84 poeng.

Pascal Doquet GC Les Mesnil sur Oger BdB 1996 igjen en overraskende rik BdB som har rundet 20 år. Ivrig og fyldig mousse. Høy modning , ren og "blankpolert". Lite "mesnilsk". Dør litt ut i glasset. Synes nesten 1995 er mere vellykket for produsenten. 90 poeng

Pierre Peters Gimonnet Cuvêe Fleuron BdB 1996 ren, mineralsk og autolyse. Ikke så oksidativ som ofte Gimmonet er , denne var frisk, men litt flatere på syra. men det var en god flaske. 91 poeng.

Pierre Gimonnet Special Club BdB 1996 var veldig frisk og hadde god mousse. Mere energi enn Fleuron. Og oksidativ og karakterfull. Elegant , noe rips og typisk 96-syre. 92 poeng.

Pierre Peters Les Chetillons BdB 1996 var ikke bare korket, den var infusert kjemisk med TCA. Ikke vurdert.

Moutard Brut 1996 luktet gammel barolo, rosin og oksidativt. Høy modning med madeiratoner. Ødelagt flaske. Ikke vurdert 

Renè Geoffroy Extra Brut Millèsime 1996 holdt seg betydelig bedre. Strågul i fargen med orientalsk såpe og eplecider/IPA øl på nesa. Bittert med medium syrebitt. Polert i en glatt tekstur. 89 poeng.

Fresnet-Juillet Brut 1996 hadde en uren nese av fiskeslo og endel eik. Igjen holder ikke syra tritt med frukten og det virker som den har høy dosage. Noe jeg tror den egentlig ikke har. Vanskelig champis i munnen og mangler eleganse. 87 poeng

Lanson Gold Label Brut 1996 viste champignon og kjeller på nesa. Utviklet og dør hen i glasset. Uren, selv om den hadde en viss friskhet i mellomparti noen minutter. 87 poeng

Reunion Jan T 7.1.16

Jeg kom litt sent, men de andre startet med en champagne Lanson Brut NV og en tysk Riesling Classic 2013  vi aldri har smakt fra det ukjente Weingut Domdechant Werner fra Rheingau. Til asparges og skinke; Poully Fuissè  Vielles Vignes 2013 fra den ukjente produsenten Christian Collovray & Jean Luc Terrier. Eik og rik stil for en Fuissè, men vi var i området. 83 poeng. Vi giret opp tempo litt med hjemmelaget fiskesuppe og tok en Chassagne Montrachet fra nok en ukjent produsent for klubben; Fernand & Laurent Pillot. Denne også fra årgangen 2013. Et fellestema tenkte vi Kåte Rhoner. Denne var strammere i stilen, kjølig og grønn med en bitter kledelig avslutning. 84 poeng. Kim tok opp en Chardonnay fra New Zealand Kumeu Hunting Hill 2012; parfymert, krydret og overraskende blank og lite gul i uttrykket. En vellykket oversjøisk hvitvin. 89 poeng. Tilbake til Europa med en moden hvitvin St. Aubin 1cru de la Chatenière 2008 fra Hubert Lamy; grønn, presis og god mineralitet. Flere var i Puligny på denne, som alltid er et godt tegn. 88 poeng. Roar dro til med Puligny Montrachet Clavoillon 1999 fra Domaine Leflaive: popcorn, elegant, men med et skjemmende brent preg. Røykaktig, bitre druesteiner og endel alkohol på finish. Nesten mere Meursault enn Puligny. Vanskelig avslutning i munnen og jeg strekker meg til 91 poeng.

Til skinke og ost test av 3 olivenoljer:

Casa Mia fra Marchmanns (Marianne - kusina til Jan T !) ; snill, mild og gul, virker moden og mangler kanskje endel friskhet og råskap. Men balansert og god.

Affiorato (fra Oliviers) ; mer grønn og tar litt mere tak i munnen, mer virgine i stilen, men mangler endel balanse og friskhet. Tåler mere lagring.

Fattoria Selvapiana Raccolto 2015 (Moestue); veldig grønn og intens olje. Rå og tanninrik. Bitter og vanskelig i munnen. Må lagres. Men et stort potensiale.

Så rødvinene; en korket australsk Pinot Noir 2013 Marc Forbes som Jan mente var korket på duft, men kunne drikkes. Jan prøvde å finte ut de kåte rhoner med en vin fra Madiran; Chateau Bouscasse 2006 fra Brumont; blodig og mørk tannat, tett og tørrende munnfølelse med trå tanniner. 87 poeng. Roar dro opp en Barolo Gran Bussia 2001 Aldo Conterno; overraskende myk og tilgjengelig, litt snill og varm, ekstrem fruktmoden, lett å drikke. Men setter seg litt i glasset og har en langt intens ettersmak. Men overraskende tilgjengelig og god å drikke nå. 92 poeng. Røiri var stolt over sin Cos Pithos 2013 med 60% Nero di Avola & 40% Frappatto: naturvinfølelse i munnen av spontan-fermentasjon og gjær. God friskhet og en spennende vin. 86 poeng. Enda mere stolt var Røiri at en ansatt på Vinmonopolet kunne velge ut en Taurasi Radici Riserva 2006 fra Mastroberardino; fremdeles ung og bør lagres ytterligere, tøff struktur, mye substans, men tørrer fælt. Endel kledelig eik og dette vil passe bra til lam. 90 poeng. Kim tok opp en Barbaresco fra Gaja. Costa Russi 1996. Gaja var uenig med myndighetene den gang og nedklassifiserte vinen til en Langhe. Røkt kjøtt, tjærebåt og barsk i munnen. Solid vin med lakris, modent preg med en varm munnfølelse med touch av ripasso. Bør lagres ytterligere. 91 poeng. Deretter en vin fra vår dama vi besøkte San Polino Brunello di Montalcino 2008 med kjøttkraft og snev av buljong. Grønn og undermoden som kan være litt årgangstypisk. Bør lagres ytterligere. 86 poeng. Jeg tror vi hadde flere viner, men vi avsluttet med favorittvinen til Roar en LBV Nierpoort til hjemmelaget fruktsalat.

Takk til Jan T for et strålende initiativ og hyggelig lag !

Tre hvite burgundere

Vinmøte Øyvind 21.11.13

Puligny Montrachet Clavoillon 2005, Domaine Leflaive

Transparent, tørket frukt med snev av oksidasjon. Flere var på hvit Bordeaux. Aprikos, aromatisk og enighet om at dette ikke var en optimal flaske. Roar var 2005. 88 poeng.

 

Meursault Les Perrières 2002, Henri Boillot

Klassisk og rik sentralburgundersk nese. Ny eik, Grand Cru i stilen. Litt alkohol i finish, noe skallfrukt. Vi begynte i Puligny og endte i Meursault. En rik vin som balanserer hårfint mht. balanse. 90-93 poeng

Criots-Batard Montrachet 1999, Olivier Leflaive 

Gylden, gassbind, snev av premox. Moden vin med noe botrytis. Kraftig smak, noen var i Rhone. Noe reduktiv og flat syre. Litchi, opulent og renere nese etterhvert. Mye vin, mye kraft og indre energi. Mye krydder og flere reagerte på urenheter. 83-87 poeng.

Deutz 1988 & 1989

Vinmøte Øyvind 21.11.13

Champagne Noble Cuvèe Blanc de Blancs 1996, Lanson

Lett gylden, utviklet og rik.Fin presisjon i munnen selv med endel dosage. Spenstig og korrekt 1996 med sitrus, lime og nok syrlighet. Cuvèe-aktig kremhet, noe kokos og flere trodde det var røde bær her. Markjordbær, autolyse, klassisk og lang ettersmak. Bittert bitt og snurp i avslutning.En balansert og flott champagne. 93-95 poeng

Fra wine-pages.com:

Historically, the grapes for Lanson's vintage cuvée have come from its own vineyards, mostly grands crus, in six or more of the following villages: Ambonnay, Aÿ-Champagne, Bouzy, Mailly, Mareuil-sur-Aÿ, Verzenay, Verzy for Pinot Noir, and Avize, Cramant, Chouilly and, Oger, and Trépail for Chardonnay. Lanson owned one of the most impressive vineyard holdings in Champagne, with 210 hectares of prime sites, mostly built up by Victor and Henri Lanson in the 1930s. In December 1990, Lanson was purchased by LVMH, which stripped the company of its viticultural assets, selling on the brand and stocks to its current owners just four months later. Since Lanson had stressed the importance of its own vineyards for decades, it was inevitable that a questionmark would be raised over the quality and style of future vintages, but all such worries were laid to rest with the excellent 1995 and stunning 1996 vintages.

 

Champagne Brut Millèsime Brut 1989, Deutz

Flat med brun frukt. Nedfall/skrotepler, moden og dvask. Bruspulver, oksidert nese, smørkaramell og ingefærkjeks. Ikke en vellykket flaske. Retur. Ikke vurdert.

Fra wine-pages.com:

Vintage Brut Champagne: 1989

The middle year of the great trio of exceptional successive vintages, 1989 was marked by the Pinot Noir, which had a physiological problem, causing coloration in some of the cheaper, earlier-released Champagnes. Also, acidity was very low and pH high for such a hyped-up vintage (only 1999 has had worse readings in the last 20 years), consequently some Champagnes were too heavy and oxidative. Krug defied these vintage characteristics to produce an extraordinarily pale Champagne with acidity that is more reminiscent of 1988 than 1989. Very few truly great 1989s are commercially available.

Champagne Brut Millèsime Brut 1988, Deutz

Moden champagne med streng syre. Touch av eplekjerner, sopp, underskog og en oljeaktig krydret munnfølelse. En rik og deilig champagne, men som nå kanskje bør drikkes. Litt mager på slutten. 93 poeng

Henriot & Lanson

Vinmøte Roar 26.9.13

Champagne Henriot Brut Millesime 1995

En champagne som ikke er helt forløst. Fremdeles grønn i fargen og overraskende primær for årgangen. Citrus, smal og balanserer såvidt nå. Årgangen skal nå drikke godt og  skal være relativt moden. Stram, streng og den bør fortsatt lagres. Men noen spørsmålstegn må stilles til stilen. 88 poeng

Champagne Henriot was founded in 1808, but its grape-growing and winemaking (still wine back then) began in 1794 when Nicolas Henriot, a wine and textile merchant in Reims, married Apolline Godinot who owned vineyards.  After only 14 years of marriage, on his death in 1808, Apolline became one of Champagne’s famous widows, forming ‘Veuve Henriot Ainé’.  The house has an unbroken line of Henriot ownership ever since.  In the 19th century more land was added to the estate, with a notable 75ha holdings on the Côte des Blancs and a growing reputation for an elegant style with an emphasis on Chardonnay.

The house has been closely linked with two other famous names.  Apolline’s grandson Ernest Henriot was a party to the founding of Champagne Charles Heidsieck in 1851. Ernest left Charles Heidsieck in 1875 to run the family Henriot firm, only for Henriots to return and buy Heidsieck outright in 1976, this time in the form of Joseph Henriot who was to become a hugely important figure in Champagne.  In 1985 Joseph sold Charles Heidsieck to Remy Martin (later Remy Cointreau), but this deal was a mere curtain-raiser to his handling of the family Henriot jewels.  In short order Joseph Henriot sold almost the entire estate (but he has claimed, not the brand) of Champagne Henriot’s some 125ha to of Champagne Henriot’s some 125ha to Champagne Veuve Clicquot in return for 11% of the Clicquot share stock and ended up running that company within the Louis Vuitton-Moët Hennessy group (LVMH) as he held the biggest individual slice of shares.

In 1994 Joseph Henriot left Veuve Clicquot and returned to run the family Henriot house, determined to reverse a degree of torpor which had set in.  Soon the Henriots had many wine fish to fry, acquiring Bouchard and William Fevre in Burgundy but Joseph Henriot’s overall business activity went far beyond wine too.  He had appointed his eldest son Stanislas to run Henriot in 1999, seemingly successfully, and exports rose during the ‘noughties’ from only 20% to 50% of production.  But the leadership changed course again in 2010 when Stanislas suddenly left and younger brother Thomas has been at the helm since.  Remarkably, for all the changes, quality here has risen dramatically.  Up to 2008 the wines could often seem to lack some zip and freshness, perhaps due to slow stock movement.  The source of its present renaissance owes much to the inspired management and winemaking of the chef de caves from 2006, Laurent Fresnet who has brought a new grip to the enterprise.  From 2010 his wines are a revelation and highly recommended.

Nowadays the owned Henriot estate is 35ha of vineyards, a fraction of its former self buying in 70% of its needs to produce about 1.5m bottles annually.  Certain winemaking and cellar space is still shared at Charles Heidsieck and Veuve Clicquot sites in Reims but the Henriot HQ is at the far north end of Rue Coquebert; you pass Krug on the way. The modest owned land is some 12ha from around the south of Epernay area, 12ha in Chouilly (grand cru for Chardonnay) and some 11ha in the Aÿ, Mareuil-sur-Aÿ and Avenay district of the Marne, the southern Montagne.  None is now owned in the grands crus of the Côte des Blancs itself. Instead there are some highly valued contracts with growers in high quality holdings there.

It must be quite a balancing act keeping up the high quality contract sources of Chardonnay from favoured sites which the house now relies on. Laurent Fresnet has a hectic schedule of overseeing the growers, determined that the house’s Blanc de Blancs, which has emerged as its leading flagship, will get even better. The house has always insisted on minimal fungicide spraying and no herbicides are used.

My view is that the Henriot house has only recently emerged from a period of instability and neglect. From 1985 to 1990 there would have been a difficult period of securing stable high quality grape supplies as the entire estate holdings had been sold.  While Joseph Henriot returned to the house in 1994 the work of his son Stanislas concentrated successfully on developing export distribution rather than the winemaking and grape supply.  Prior to 2008 stocks of wine sur lattes were slow moving in spite of selling several vintage versions at a time.  While the house has always given its wines admirable long aging on the second lees, up to 2008 several of its wines tasted slightly dull and with a toffee note of oxidation.  This period of doldrums is thankfully over with what appears to be the talented focus of chef de caves Laurent Fresnet.

The Henriot style now showing so well, is distinctive.  All the wines have impressive long aging, the entry level Brut Souverain at least three years, the Blanc de Blancs 4-5 and vintage wines longer.  There is too a high fraction of complexing reserve wines used and some 10% of these are kept in a perpetual ‘solera’ type blend begun in 1990 and refreshed each harvest.  The other reserves are kept by cru and variety in small stainless steel. Malolactic is generally completed and no wood is used at all.  Such a strategy demands intense management but the results are clear: wines that combine complexity from ageing and reserves with a striking freshness and finesse with high proportions of Chardonnay used, now some 50-60% of the overall material.  A high wire act being accomplished now it seems with real success. Two thirds of supply is from grands and premiers crus. The recent addition of small fractions of Pinot Meunier into the blends of the Brut NV Souverain (about 40CH 52PN 8PM) and the Rosé NV (about 60PN 37CH 3PM) is a new winemaking facet and a break with the Henriot traditon of eschewing Meunier.  To me this is positive, linking the complex less primary notes of age and reserves and the incisiveness of high levels of Chardonnay by rounding them out.

The current trump card of the house is the Blanc de Blancs.  About 40% of the fruit is from the grands crus of the Côte de Blancs, 40% from the premiers crus Trépail, Villers-Marmery and Vaudemange triangle of Chardonnay specialist villages on the eastern tip of the Montagne and some 20% from Sézanne, Montgeux and Vitry-le-Francois. The current release (base 2006) is aged 3-5 years on the lees, high for an NV Blanc de Blancs, with some 30% reserves, mainly from 2005 and is dosed at 9g/L.  The result is an impressively herbal, floral and spicey nose with a lovely smoky and biscuit background of complexity, creamy texture and concentrated length.  Fresh, citrus top notes but set in some elements of balancing maturity.

Champagne Lanson Brut 1988

Fremdeles lys og pen farge. Mere frukt enn Henriot`en og mere utviklet. Samtidig typisk Lansom med non-malo og skrikende syre. Utviklet duft med sopparoma, trøffel og nedfallsepler. Autolyse, klassisk og skarp i munnen. En god 1988. 90 poeng


Fra dn.no:

63264 Lanson Millesime Brut 1988
Lanson. Champagne, Frankrike
Kroner 2.900,- 1500 ml. spesialpol. 90 poeng. Stenberg & Blom 
Smakt flere ganger tidligere, og da med gammel degorgering, som faktisk er å foretrekke. Dufter modent av sopp, nøtter og tørket frukt. Moden frukt på smak med en spenstig syre og avslipt utgang. Alle 6 pol. Drikk nå til 2018. Passer til sopp og spekeskinke. MB