Champagne of the Year 2025

 Stavern 23.5.25

Charles Heidsieck Millesimè "La Collection Crayères" 1990

Tydelig eldet lett kobberfarget champagne med innslag av autolyse, brioche og hardt brent kaffe. Kremet i munnen med treverk og karamell. En klassisk aroma på nesen. Mister litt fizziness og friskhet over tid i glasset. Gogget i 2021. 800 flasker. 65% PN/35% C. 96 poeng. Knuts bidrag.

Champagne Krug 2000

Yngre stilfull champis med citrus, appelsinskall og lime. Safran, lettbrent lys kaffe og sniff av møbelpolish. Burgundersk dyr ny eik, klassisk stil med frisk zest av appelsin. Karamell og en innsmigrende delikat champagne. Kan nok fortsatt lagres. Flere trodde dette var en DP. 95 poeng. Medtatt av Øyvind.

Champagne Salon 1996

En stram og rettlinjet klassisk Salon. Bra snert i syra og en typisk Bl.d.bl. 96 stil. I munnen litt krevende med bitter finish. Mangler endel fruktsødme og dybde i frukten som den vel har hatt tidligere. Kan fortsatt lagres, men denne flasken vil nok ikke bli bedre. 93 poeng. Medtatt av Jon.

Salon 96 på GF i 2020 (Kim):

Transparent syrlig og ungdommelig. Smal og lite utviklet. Bør lagres. Kompleks munnfølelse med whiff av myrvann og citrus. Tørr i stilen, stram, delikat og veldig forfriskende. Medtatt av Kim.  93 poeng

Fleur de Passion 2008, Diebolt-Vallois 

Lys farge med en anonym sky nese. Bitter og stram, steinete med innslag aprikos. Bør fortsatt lagres, slank og lekker, men mangler kompleksitet og elde. Non malo i stilen med mye citrus. Kr. 3 775,-. Fremdeles tilgjengelig på VP. 93 poeng. Kims bidrag.

Krug 1990 

Gylden farge med innslag av honning og marsipan. Eldre champis med mye aroma og faktisk litt skrinn i frukten med 88 syre. Mager, ikke typisk Krug, men har dog klassisk dyr vanilje og eik på nesa. Elegant og kompleks med innslag av appelsinskall og mandarin. 95 poeng. Medtatt av Øistein

GF i 2019;

Krug 1990
Gylden og moden med snev av appelsinskall og bitt av citrus. Sursøt snert, spenstig i munnen, frisk med deilige små bobler. Syltet tørket frukt, ingefær, stålstreng linje samtidig utholdelig spicy og sexy. Korrekt bitterhet, full gass her, har et superdrag i finish du sjelden opplever. Hvorfor ikke 100 ?   
99 poeng !

Øistein serverte denne i sitt vinmøte oktober 2013;

Krug 1990

Syrlig og slank og ikke helt ulik Deutz`en.  Mye autolyse, epleskrott og med snev av pæresprit på nesa. Litt uharmonisk, frisk bris av appelsinskall, slank og elegant. Lite utviklet fedme til å være Krug. Mye Mesnil-frukt ? Kalkrik, mye terroir, en optimal flaske. En intens fokusert klokkeklar, kjølig og kompleks nese, med et fenomenalt munngrep og suveren fokus i munnen, fremdeles en ungdommelig vin som har en voldsom energi og intensitet i seg. 95 poeng.

Blanc des Millenaires 1985, Charles Heidsieck 

Gylden farge med bittert og kledelig appelsinskall. En kraftplugg av en champagne ! Høy konsentrasjon, innslag av aprikos og honning. En stor vin med mye karakter. Mister litt mousse, men kommer seg igjen ved påfyll. 96 poeng. CHAMPAGNE OF THE YEAR 2025 ! Medtatt av Are.

Denne champagnen ble også Champagne of the Year både i 2013 og 2016 !

Champagne Brut Blanc des Millènaires 1985, Charles Heidsieck 

Strågul mot mer gylden, sjøbris med en helt annen mineralitet og saltaktighet enn 83. Fat, kompleks, skogsbunn, kantarell og floral. Moden frukt med frisk zesty avslutning. Rik munnfølelse med god balanse. Noe bittert og lenge på bunnfall ? Enorm champis. 98 poeng. CHAMPAGNE OF THE YEAR 2016 ! Gratulerer til Roar som hadde med denne !

Are vant med denne i 2013: 

Champagne Blanc des Millenaires Brut 1985, Charles Heidsieck

Kraftfull champagne i en mere opulent og rik stil. God mousse med en fantastisk innsmigrende munnfølelse. Mere eik, mere kraftessens og den oozer Cuvee-kvalitet. Fløtekarameller. Gylden, middels dyp, klar og balansert. Stor aromaintensitet med kalk og brioche. Fyldig og delikat og champagne blir ikke så mye bedre enn dette. En  karakterfull champagne som fortjener tittelen CHAMPAGNE OF THE YEAR 2013. Medtatt av Are og den fikk 97 poeng.

Dom Perignon 1996 

Kompleks semimoden champagne med mye energi. På nesa tydelig brioche med en rik dosage. Litt vanskelig finish i munnen. Finner ikke så mye kaffe. Litt skuffende vs. tidligere flasker. 94 poeng. Medtatt av Roar. 

BYO Champagne & White Wines 14.10.21

 Litteraturhuset 14. oktober 2021:

Champagne Brut "Fleur de Passion" 2010, Diebolt-Vallois

Strågul, lett utviklet med en viss modning. Slank med en bitter korrekt finish. En god Blanc de Blancs champagne fra en mellomgod årgang. Medtatt av Marius. 90 poeng

Dn.no: 60 flasker slippes. Lukket på duft med hint av gule epler og gjærbakst. Tett og kremet urolig fersk frukt på smak med en lang og bløt mineralsk og konsentrert utgang. MB. 94 poeng.

Puligny Montrachet 2014, Domaine Leflaive

Grønngul frisk farge, strøk av lett tropisk fersk frukt. Svovel, aprikos med en rik oljet tekstur for å være en kommunevin. Tydelig "leflaivsk", en virklig stor vin for sin appellasjon. Årgangen var Anne Claudes siste årgang og den første med Diamkork. Medtatt av Thomas. 91 poeng

 

                          

 

Chablis Les Preuses Grand Cru 2008, V. Dauvissat

Gul frukt med endel modning. Men med en imponerende saliverende lasersyre ! Helt clean og en ultraklassisk Chablis på alle måter. Citrus, sjø og vinen er i perfekt balanse. Medtatt av Alf. 95 poeng

                      

Puligny Montrachet Combettes 1985, N. Potel

Gylden, krydret, grønn stilk, lett reduktiv, sopp med et tydelig eldet preg. Uenighet om grad av oksidasjon. Jeg synes den var akkurat innafor. Medtatt av Kjell A. 88 poeng

Saint Peray 2018, Domaine Auguste Clape

Tutti-frutti på nesa i en krydret Gewûrz stil. Floral med innslag av litchi og den blir litt flabby og mangler syrespenst. Men det er en relativt frisk og spennende dog annerledes hvitvin. Medtatt av Carine. 88 poeng

                                         

Bourgogne Blanc 2008, Comte Georges de Vogue

Gylden, oksidativ med epleskrott og vinen har mistet endel energi og frukt. Kjørt. Årgangen 1993-2014 klassifisert som BB. Fra 2015 Musigny Blanc. Medtatt av Kim. NR

Puligny Montrachet Les Pucelles 2010, Domaine Leflaive

Floral vin i en klassisk stil. Noe uenighet vedr. om den var kjølig for årgangen. Fin balanse med en pucellsk karakteristisk citrustone. Strammer seg opp i glasset. Stor vin og den kan fortsatt lagres. 

94 poeng.

Meursault Les Narvaux 2015, Pierre-Yves Colin-Morey

Lys korngul, naturvinsaktig med en bra konsentrasjon. Ganske typisk Meursault, årgangen er kraftfull og rik. Endel eik, men dette vil gå seg til. Mange likte denne vinen meget godt, jeg synes kanskje det ble litt mye. 92 poeng

Riesling Absterde 2013, Keller

Lys, lys strågul mot transparent. Frisk og mineralsk med moderate innslag av både skifer og petro. En vanskelig bittersøt finish trekker ned for meg. Nesten litt uharmonisk som ikke er så vanlig fra denne produsenten. Medtatt av Gunnar. 91 poeng

Arild Haaland allerede i 2015 på NFW (!?) :

Keller Absterde 2013 på lørdag; frukten i disse virker å være litt på retur. 2013 er en årgang med mye syre, og jeg har likt toppvinene svært godt, og syren har gitt vinene en fantastisk spenst og vitalitet. Syrlig riesling er imidlertid avhengig av tilstrekkelig med frukt for å være i balanse, og bekymringen min er om det er tilstrekkelig med frukt i 2013-GGene til at de fremdeles er balanserte nok når de en dag åpner seg igjen.

Chateau de Fonsalette Reserve Blanc 1998, Cotes du Rhone

En annerledes hvitvin med gylden farge, fennikel, endel steinekstrakt, alkohol og tanniner. Mye stofflighet igjen som overdøver frukten. Men vinen holder seg OK. Lett bitter finish. Som ofte med hvite Rhone viner. Grenache Blanc, Clairette og Marsanne.  En vanskelig vin å vurdere. Medtatt av Bertrand. 88 poeng

Deutz 1993 & Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Prestige NV

Vinmøte Knut 30. januar 2014

Champagne Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Prestige  NV

Frisk og yppig champagne med god frukt og korrekt tilsnitt av gjær og glassepler. Slank og transparent, lett bitter og undermoden, fremdeles ung og vil nok bli bedre med noen års lagring. Kort ettersmak, men en helt grei og god champagne til denne prisen. 86-88 poeng.

Fra hjemmesiden;

The Diebolt-Vallois Champagne "Blanc de Blancs Prestige" is made entirely from vines of Grands Crus Côte des Blancs.

Appellation: Champagne

Varieties used: 100% Chardonnay, Blanc de Blancs

Terroir: Cramant, Chouilly and Le Mesnil s/Oger - 3 villages classed 100% Grand Cru. The soil consists of a thin layer of earth over a chalk base. In general the exposure is towards the East-South-East.

Vinification: Fermentation in thermostatically controlled vats. This is a blend of three years' wines aged in oak casks. These reserve wines bring richness, complexity and roundness.

Dosage: 6-8 g/l

Serving temperature: 9°C in summer, 10-11°C in winter

Tasting notes

Vinordic Wine Challenge: Gold Trophy 2013

Richard Juhlin - 8,000 Champagnes: 91-92 pts

Wine Spectator - Dec. 2011: 93 pts

Sommeliers International : Editors' Choice

Wines & Spirits - Dec. 2011: 94 pts
A delicate, pure chardonnay that becomes dramatic in its intensity and breadth.

Gerhard Eichelmann: * * * *

Stephen Tanzer International Wine Cellar: 93+ pts
A very young blanc de blancs with exceptionnal inner-mouth energy. Powerfully lemony, very long finish shows superb perfume and cut.

2012 Gault Millau Wine Guide: 18.5 /20

2014 La Revue du Vin de France Guide: 15.5 /20

Jacques Dupont - Le Point - december 2011: 17 /20

Champagne Millèsime Brut 1993, Deutz

Lett oksidativ nese, elde og mørkere bær. Skosåle, eddik av eple, spiss og slank. Noe uren på nesa, gulne og modne melne epler. Vinøs og karamellisert frukt. Mister mousse. 1989 ? Noe tørket ru frukt og skallmaserert stil. Noe uenighet om dette var en optimal flaske. .Litt ufokusert vin, moden og utviklet stil. Oksidativ både i munnen og på nesa, hul i midtpartiet, tørrer i finishen. 90-92 poeng

 

Chateau Gruaud Larose 1982

Vinmøte Øistein 24.10.13:

Barolo Ciabot Mentin Ginestra 1990, Domenico Clerico

Tydelig nebbe, uenighet om kvalitet, utviklet varm te, aromatisk. Produsentens stil kombinert med en varm årgang faller ikke heldig ut. Mørke bæraromer, krydret treverk, tydelig fattanniner i munnen, men fremdeles god frukt, spent på om denne kommer ordentlig rundt. 89 poeng

Domenico Clerico’s small estate is situated in Monforte d’Alba, right in the heart of Barolo. Domenico commenced production in 1979, following a brief engagement in the olive oil business. He possesses holdings in some of Monforte d’Alba’s most esteemed crus, including Ginestra, Pajanà, and Mosconi, concentrating his efforts on single-vineyard expressions. Interestingly, like many of the modernist persuasion, Clerico began in traditional mode, utilizing the hallmark vessels of the traditionalists—Slavonian oak casks—as they were readily available to him. The debut vintage of Barolo Pajanà (1990) represented Clerico’s first expression of a 100-percent barrique-aged Barolo. At the time of Pajanà’s release, he was aging Ciabot Mentin Ginestra—the house flagship—wholly in 700-liter tonneaux, a medium he had begun to use for a portion of Ginestra’s aging in the 1985 vintage. While he did transition to 100% barrique aging for his Barolos in vintages subsequent to 1990, he was motivated to do so for pragmatic rather than stylistic reasons. In essence, one of the middle grounds between cask and barrique—tonneaux —proved to be too high-maintenance. While his initial barrique regimen for Barolos featured equal proportions of new and used French barrels, for a brief period of time, Clerico employed new barrique exclusively for all of his Barolos. He soon moderated these absolute tendencies, with new barrels constituting between 35 and 40 percent of his cooperage. At present, Arte—Piemonte’s second Nebbiolo-Barbera blend— is the only wine in Clerico’s portfolio that is aged exclusively in new barrique. But Clerico hasn’t just been working out his involvement with barrique. In fact, his work with maceration periods has been far more dramatic than his experimentation with barrique. In 1993, Clerico’s maceration periods ranged from five to eight days.

 In 2006, that period averaged 18, with a new addition to the Barolo portfolio (a 2006 from purchased fruit) receiving 23 days of maceration. So where does that place Clerico? At both extremes—and handling them with finesse and passion. Thus, while Domenico Clerico is often positioned in Piemonte’s modernist school (along with Sandrone, Scavino, and Voerzio), his dynamic evolution and current practices no longer warrant such absolute classification. In fact, to regard him as modernist is to blatantly ignore the dynamic evolution that he has undergone over the years, manifested in a shifting stylistic spectrum and a constant probing for the ideal aesthetic. Rooted at the core of Clerico’s winemaking philosophy is his staunch conviction that the quality of the vines is the sole factor determining a wine’s potential. Clerico regards production techniques as mere tools of the trade as opposed to intrinsic components of the wine itself. Appropriately enough, the producer champions the virtues of terroir by focusing on single-vineyard bottlings that express the merits of distinct sites. Perhaps there’s no better testament to Clerico’s meticulous approach to viticulture than the sign that directs vintners to his cellar door—Domenico Clerico, Viticoltore (i.e., Domenico Clerico, Vinegrower). Clerico’s efforts in the vineyard are tenacious, based on a relentless pursuit of quality. His average yields, in fact, are among the lowest in the region. The estate’s current portfolio features cru Barolos, including Ciabot Mentin Ginestra, Pajanà, and Percristina; a Barolo cuvée; Dolcetto and Barbera bottlings; and Piemonte’s second Nebbiolo-Barbera blend, Arte.

In 2006, Clerico vinified a Barolo from purchased fruit; it has received his longest maceration period to date. While he will always be a Barolo Boy, Clerico has matured quite a bit since that revolutionary period in the ’80s, when himself and the other members of Barolo’s backstreet vignerons brandished a new conception of Barolo. Yes, he walked away from tradition, but he’s been working his way back, carefully and artfully merging seemingly diametrically opposed approaches.

Chateau Gruaud Larose 1982, St. Julien

Mørk og tydelig bordeaux. Harmonisk, stoffrik og tenderer mot Pauillac. Vinen har lagt på seg litt mye syre nå, litt kort i munnen og er semi-sliten. Denne vinen har vært Red Wine of the Year i Vinklubben. Tydelig moden og utviklet nese med et svakt varmt preg, tydelig tørkede aromaer, men nesen er kompleks, i munnen avslepne tanniner, mangler vitalitet og energi, frukten tørrer ut i finishen. 90 poeng.

Raumergården oktober 2010:

Mørk litt uklar og tett vin. Litt kork i nesen som ikke helt slipper tak i vinen. Tett og litt lukket og jeg lar den stå litt i glasset. Kommer tilbake med den ekstraktrike og dype 82 stilen med intenst modne bær og sigar. Nesten Pauillac i stilen og selv om dette er en rar flaske merker du den intense stilen, en bra syre som fordekkes litt av den voldsomme frukten. Uenighet om dette var en bra flaske. For 10 år siden var GL 82 fantastisk, de siste årene har det vært mye variable flasker Det har nok sin årsak i at prisen har gått betydelig opp og skiftet eiere ofte. 83 poeng.  

Christers notat: “This slightly corked bottle was still a good wine, but lacked most compared to the one in August. Ufortunate

Chateau du Tertre 2009, Margaux

Varmt julekrydder, friskt og ungt. Granbar, mye treverk og mye smak. Tørrer veldig i munnen og bør lagres. En bra vin som viser årgangens kvaliteter. Moden frukt som mangler nyanser og blir endimensjonal. I munnen tydelig moden frukt og lite kompleksitet og dybde, tanninene er ikke fremtredende til tross for at vinen er ung. Stor uenighet mht. poeng. 84-92 poeng.

Champagne of the Year 2013

Den tradisjonell champagnefrokosten i Vinklubben ble avholdt lørdag 25.mai 2013.
Tilbudet av champagne er jo blitt formidabelt i Norge de siste årene, noe denne smakingen bar preg av.
Og spesielt liker vi champagne fra produsenten Charles Heidsieck...

Champagne Brut 1979, Charles Heidsieck

Strågul mot gylden. Utviklet stil, men fremdeles rik og pen i tøyet. De fleste var på en 20 år gammel champagne. 1990 ? Rolig mousse som dør hen i glasset. Vinøs og utrykksfull. God frukt på den slanke siden. Mangler kanskje litt eleganse og semi-presis munnfølelse. Litt spiss. Ved påfyll mere mot Cristal med sin slanke munnfølelse.Kim hadde med denne og "trodde" han hadde med en Champagne Charlie 1979 ! Men en veldig bra eldre standard vintage var det. Fellesscore 94 poeng.

Champagne Charlie Brut 1985, Charles Heidsieck

Strågul mot gylden denne også. Det var en ganske lik farge på de fleste av champagnene ! Noe mere trøkk og kant i munnen enn nr. 1. Et bredt slep av aromaer i munnen med touch av bitterhet i ettersmak. Mere tydelig autolyse og klassisisme enn nr. 1. Pinot, kremet og en fabelaktig balanserende frisk syre som topper det hele. Livlig i munnen i en utviklet stil, men fremdeles forfriskende. Veldig godt løft i smakskurven der epler og noe gul frukt dominerer. Men syrespiss og du tuller ikke med denne champagnen ! Tatt med av Roar. Fellescore 95 poeng.

Champagne Blanc des Millenaires Brut 1985, Charles Heidsieck

Kraftfull champagne i en mere opulent og rik stil. God mousse med en fantastisk innsmigrende munnfølelse. Mere eik, mere kraftessens og den oozer Cuvee-kvalitet. Fløtekarameller. Gylden, middels dyp, klar og balansert. Stor aromaintensitet med kalk og brioche. Fyldig og delikat og champagne blir ikke så mye bedre enn dette. En  karakterfull champagne som fortjener tittelen CHAMPAGNE OF THE YEAR 2013. Medtatt av Are og den fikk 97 poeng.



The house of Charles Heidsieck has seen something of a renaissance in recent years. It's been making waves with a succession of excellent wines, both vintage and non-vintage. Instrumental in the revival of this house has been Daniel Thibault, who died in 2002. Thibault was an excellent winemaker and blender, and has been responsible for what are probably the finest wines ever to bear the label of Charles Heidsieck.

The origins of Charles Heidsieck lie in 1785, when it started life as a Champagne company under the auspices of Florenz-Ludwig Heidsieck. This firm subsequently gave rise to all the Heidsieck Champagne houses; Charles Heidsieck, Heidsieck & Co Monopole and Piper-Heidsieck. Today both Charles Heidsieck and Piper-Heidsieck are under the ownership of Rémy Cointreau.

Up until the 1980s Charles Heidsieck produced a sound range of wines including a non-vintage Brut, a vintage wine and a prestige cuvée Champagne Charlie. But with the arrival of Daniel Thibault, and the backing of Rémy Cointreau, this was to change. Thibault's coup de grace was to convert the perfectly serviceable non vintage wine into a Brut Réserve. In order to achieve this Rémy Cointreau permitted sales to fall by millions of bottles so that Thibault could build up some reserve stocks. Whereas most houses have only a few vintages at their disposal for the production of the non vintage cuvée, Thibault had over eight vintages. Masterful blending of these older wines into the non vintage cuvée - which is, you may or may not agree, beginning to sound more like a multi-vintage prestige cuvée along the lines of Krug NV or Laurent-Perrier's Grand Siecle - with the reserve wines comprising up to 40% of the final blend, is what results in such a fabulous wine. Fabulous in it's own right, but particularly so if value for money is a concern. Further success came in 1997 when the already successful Brut Réserve was relaunched as the Brut Réserve Mis en Caves. With this change in designation Thibault was able to provide information regarding the non vintage cuvée by providing a date of cellaring on the label. The cellaring date follows on from the dated of the base vintage, so the Mis en Caves 1992, the first release, was comprised of 40% reserve wines and 60% the 1991 vintage. This model has continued with great success, with one of the most successful blends being the Mis en Caves 1997, based on the outstanding 1996 vintage. Overall I believe that this practice has been a great success for the consumer, who now actually know what they are drinking, unlike the situation with other non vintage cuvées which give no indication as to the base wine or blend at all. As such two bottles of externally identical non vintage Champagne may in fact contain two completely different wines. There is no such problem with the Charles Heidsieck Brut Réserve Mis en Caves range, however, and later vintages also included the date of dégorgement.

The range of wines produced here, other than the Brut Réserve Mis en Caves, includes two vintage wines the Brut Millésime and Brut Rose Millésime, both based on 30% Chardonnay and 70% Pinot Noir & Meunier, with the rose produced by the addition of red wine rather than the saignée method. The prestige cuvée currently produced is the Blanc des Millénaires, a pure Chardonnay cuvée. Although the Brut Réserve wines have seen great acclaim, Charles Heidsieck has not been raking in the profits. Sales have fallen, partly out of necessity whilst reserve stocks were built up, partly because the Mis en Caves concept took the basic cuvée out of the non vintage market somewhat. And the difference in quality between the Mis en Caves wines and the vintage wine has narrowed sufficiently to make the non vintage wine the preferred buy, affecting sales of the vintage wine. In addition, the once popular prestige cuvée Champagne Charlie is no longer produced, replaced by Blanc des Millénaires, which has not made the same impact as its predecessor. For the consumer though, the situation is good - the Brut Reserve Mis en caves wines offer extraordinary quality at an excellent price. I hope the currently evident quality is maintained by Daniel Thibaults's replacement, Régis Camus. (24/3/04)

Régis Camus is the chef de caves for both Charles Heidsieck and Piper-Heidsieck. He has an incredibly difficult job in that he must oversee two completely different wine lineups, each with their own style and fan base. I recently had the chance to sit down with Régis and discuss his vision and philosophy for Champagne. Assisting with some of the translations in our conversation was Charles Heidsieck/Piper-Heidsieck‟s International Communications Director Christian Holthausen

¤How difficult do you find it to oversee two completely different wine brands?
At first, it was very challenging as we had two very different wine styles and customer bases, each of whom expected the wines to be very different. We wanted each wine to excel and express itself in its own unique way. Each wine needed its own identity, which meant that we had to learn to think in two different directions at the same time. All of the wines for both Charles Heidsieck and Piper-Heidsieck are vinified together and we have to determine which wines go into each brand every year. While certain wines normally swing one way or the other, we start each year with a clean slate. You know, the more I do this, the more I enjoy making both wines. I view them as two train tracks that never cross each other, butinstead run side by side.
  
¤To you, what are the differences between Charles Heidsieck and Piper Heidsieck?
The most obvious distinction is that Piper-Heidsieck is the larger brand, by a good margin. We produce around eight million bottles of Piper-Heidsieck compared to two million of Charles Heidsieck. The NV Piper-Heidsieck is a fresher wine that is built from younger wines and bright citrus. The reserves in a NV Piper-Heidsieck can fall as low as six percent and tend to be fairly recent. In contrast, Charles Heidsieck is more complex and built upon a minimum of forty percent reserve wines stretching back well over a decade; it is full of creamy, dough based notes and hints of vanilla and nuts. These basic profiles go through the entire range of each brand to some degree. It offers consumers two very clear choices and wines that match beautifully to a wide array of food.

 Charles Heidsieck has always had a philosophy of using a large amount of reserve wines in the NV Brut Réserve. Why and how did this come about?
This was the brainchild of my predescesor, Daniel Thibaut. The classic non-vintage Champagnes have always been built around a large amount of reserve wines spanning a decade or more. Daniel was given the opportunity to create his dream wine and that is how the NV Brut Réserve was born. Daniel insisted on at least forty percent of reserve wines and made sure that the non-vintage blend took precedence over all else. I completely agree with this direction and have continued this trend as it leads to a very high quality non-vintage Champagne.

 The NV Brut Réserve is really the staple of the Charles Heidsieck house and has been praised for many years. How has it remained consistently good for two decades?
As I have explained, we are dedicated to this wine above all other wines that we make. A non-vintage wine is often seventy to ninety percent of your sales and the benchmark of your brand, so it has to be good. Even before the NV Brut Réserve Mis en Cave series was launched, the Brut Réserve (sans Mis en Cave) was a complex wine with forty percent or more of reserve wines. It is key to use a good amount of high quality reserves and to give your non-vintage wine first choice of whatever wine or grapes it wants.

 What wines have been the most challenging for you to make?
It is always the non-vintage cuvees. A good vintage wine can take care of itself, but to make a good non-vintage wine year in and year out takes a lot of effort and can be a difficult job. In a way, we are lucky because we have a large stock of reserve wines. This helps to make a consistently good non-vintage wine, but is also challenging from a blending perspective.

 You used to clearly list the base vintage and disgorgement on the NV Brut Réserve, but have now changed directions on this. Why?
I was and am a strong supporter and believer in the Mis en Cave (base vintage) labeling and the clearly written disgorgement date. Unfortunately, the market found both confusing and in the long run, it was not the best move for business. We still list the disgorgement date on the neck foil of each bottle (rather discretely), but have dropped the base vintage designation. Consumers can still write us with their lot number and we will tell them whatever information they wish to know. If it didn’t cost us sales, we would be all for listing more information.

 How did Charles Heidsieck and Piper-Heidsieck find their way back together again after so many years apart?
Both Charles and Piper (along with Heidieck & Co. Monopole) started from the original Heidsieck brand. We all went our separate ways in the nineteenth century, but Remy Martin brought Charles and Piper together again. Rémy-Cointreau (which was known as Rémy Martin at the time) purchased Charles Heidsieck in 1985 from Henriot right before Veuve Clicquot took over Henriot. Rémy then purchased Piper-Heidsieck in 1989 from the d’Alaun family and combined Charles and Piper-Heidsieck into one strong Champagne group.

 I really enjoy the Blanc de Millenaires, but have never found it to be
the true heart and soul of Charles Heidsieck in that it doesn’t call on
strong Pinot Noir; is Champagne Charlie ever going to come back?
People love Champagne Charlie. It is amazing to me that a wine that was only made from 1979 – 1985 can invoke so much passion. I have always liked the wine and we may one day bring it back, but for right now, it isn’t a wine we release in new vintages (though we do sell older vintages that we store in our oenotheque). It would be nice to see a prestige Charles Heidsieck cuvée with a good amount of Pinot Noir, but I don’t think our current prestige cuvée, the 100% Chardonnay Blanc de Millenaires (which debuted in 1983), is too shabby.

 What’s the story with Piper-Heidsieck Rare going from vintaged to non-vintage to vintaged again?
When Rémy purchased Piper-Heidsieck in 1989, Piper had its prestige cuvée called Rare. At this same time, Rémy also owned Krug and wanted to focus on making sure Krug had the “prestige” spotlight. As such, the Rare cuvee was discontinued after 1990 so as not to compete with the Krug line. When Rémy sold Krug to LVMH in 1999, things changed and we were asked to do a Piper prestige wine. With little time to get something on the market and no past plannning, the first few releases were non-vintaged in order to make the wines of high quality and still be able to get something out for the consumers. As we had time to plan for a vintage version of Rare starting in early 1999, we could set aside some of the best wines from 1998. Starting with the 1999 harvest, we were able to completely plan for it. It should be no surprise then that the “new” vintaged Rare debuted on the market with the 1998 vintage.

 Are there plans to release a 1996 Charles Heidsieck Blanc de Millenaires?
I can never say 100% to anything, but there will likely be a small release of this wine in the coming years. The wine is still in need of more time to mature since the 1996 vintage was very strong with a lot of acidity, but the wine will be beautiful. Whether the release will be 2011, 2012, or 2013, we don’t know yet. You will just have to stay tuned. When it is ready, we will release it. Look at the 1995 right now, it is fifteen years old and is very, very enjoyable. We want the 1996 to be this good or better – so we will wait for the right time.

 I know that Florens-Louis was once a vintage prestige cuvée of Piper
Heidsieck, but it is now a non-vintage wine. What exactly is the current
version of the Florens-Louis?
Florenz-Ludwig Heidsieck, aka Florens Louis Heidsieck (the French re-naming of a German name), founded the Heidsieck house in 1785 that eventually splintered into the three Heidsiecks. In honor of our founder, Piper-Heidsieck created their first prestige cuvée called Florens-Louis. It was a vintage wine, but was discontinued at the end of the 1970s in favor of the Rare cuvée. We have recently brought it back as a non-vintage wine that has a similar makeup to the basic NV Brut, but is aged longer on the lees and has a a lower and different dosage. It is not found in all markets

 Piper-Heidsieck was once known as a non-malolactic wine, but it now goes
through full malolactic fermentation; why was this change made?
I don’t think anyone can truly say that Piper-Heidsieck was always a non-malolactic wine. It certainly didn’t always go through malolactic, but there were times when it did so naturally – at least to some degree. I think the reputation it had as a non-malolactic wine stems from the fact the wines were not forced to undergo malolactic. We made the change in 1998 to put the wines through malolactic fermentation because we thought it made the end product better. While the lack of malolactic fermentation may not have been a big deal on the vintaged wines, the non-vintage cuvees are what the house is known by and Piper-Heidsieck’s non-vintage range is released on the young side and so doesn’t incorporate a large amount of reserves. Avoiding malolactic is not always the best recipe for success, especially when many consumers buy your Champagne shortly after release and plan to drink it the same day. We also do not think going through malolactic fermentation has cost the wine anything in terms of aging.

 I know Piper-Heidsieck has experimented with different wines in the US market. What is the story behind this?
Piper-Heidsieck and many other Champagne houses have always paid attention to their biggest growth markets and through the 1950s, 1960s, and 1970’s, the United States was a key market. A vintage Rosé called Piper Pink was made specifically for the US market and it was different from the normal Millésime Rosé that we released throughout the world. From the 1950s until the 1970s, we also created a US market vintage cuvée called “Goût de l'Ambassadeur” or “Taste of the Ambassador”.

 You have had the unbelieveably hard job of following in the
footsteps of legendary winemaker Daniel Thibaut. What
was it like to work with him and eventually take over from
him?
It was an honor and a thrill. Daniel brought me over to Charles and Piper-Heidsieck in 1994 to assist in achieving his vision. He was a tireless worker and taught me a lot about winemaking and his philosophies on blending. It is very sad that he is not with us anymore (Daniel Thibaut passed away rather unexpectedly in 2002), but he was smart enough to make sure we had a good continuity plan in place and I am doing the same. None of us will last forever and we need to make sure that the next generation understands what we did, has a library of wines to learn and

Champagne Blanc de Millenaires Brut 1985, Charles Heidsieck

Strågul og i et mere urent trav enn forrige flaske Noe stillestående myrvann i nesa med antydning til råtten duft. Sjøaromaer og flere var på Blanc de Blancs. Noe kork kommer etterhvert med champignon og gummistøvler. Utviklet stil og ingen trodde dette var den samme champisen som flasken ved siden av. 91 poeng. Medtatt av Jon.

Og vi hadde en ganske lik flaske ifjor på Champagne of the Year 12.5.12; Moden, lys gylden, servert litt varm, enorm mineralitet, men skjemmende korkduft sitter i. Bedre på smak, men selv ved påfyll merkes korkduften. Klassisk stil med tydelige og markerte gjæraromaer og god mineralitet. Synd ! 89 poeng og sisteplass. Ca. kr. 2 200,- på Vinmonopolet Vika.

Champagne Blanc de Blancs Jacques Selosse 

Gylden farge og den mest utviklede stilen i rekka. Honningtoner med skrot/nedfallsepler som har ligget litt for lenge på bakken. Kremet og rik og ørlite oksidasjon. Enorm aroma og noe diskusjon mht kvalitet/sherryaromaer. Har fremdeles kraft og "staying power"  for en videre utvikling. Degorgert i 1993. 95 poeng. Kim ga denne 97 poeng. Medtatt av Øyvind.

Notat Øyvind Jacques Selosse Blanc de Bl gogget 1993. Facebook/Vinforum 26.5.13:

Hadde samme vinen på CotY smaking med Norges Beste Vinklubb (tm) i går. Havnet på 3. plass av 6, med 95p (og det i en klubb som er gjerrige på poengene!)
Denne åpnet et par timer før smakingen, og deretter helt i 6 små(!) glass. Fulgt i 2,5 timer derfra. Den mest utviklede av de 6 Champagnene, men holdt stand utover hele smakingen. Kom seg faktisk ytterligere på slutten, og vant et par poeng hos de fleste mot slutten. Nydelige lagringsaromaer av nøtter og smørkaramell, med en herlig balanserende syre. noe bunnfall i flasken, og selv om dette havnet i glassene, var det ikke sjenerende for opplevelsen. Dette er en Champagne jeg ville åpnet og latt stå med åpen kork i flere timer før smaking. Tror dette ville gi den det nødvendige løftet - og ville fremstilt bedre fra get-go.
Håper jeg får tak i flere

Gard Kverneland 24.5.13: Rett fra flasken, 15 grader. Masse ristede nøtter, skorpe på nybakt brød, strålende frukt på nesen mot tørket aprikos og papaya. I munnen startende kaffe toner, tørket tropisk frukt, nesten ingen bobler igjen. Mangler friskheten ift tidligere flasker, men ikke for høyt på Herfjord skalaen. Etter 30 min i flaske, 13,3 grader, fortsatt enormt mye brødbakst i form av skorpen på et godt stekt og rykende ferskt brød. I munnen har vinen bygget seg opp en del mer intensitet, frukten er mer konsentrert, modningsaromaene er tydeligere med brente kaffebønner. Åpen flaske (halvfull) i 2t, 11,5 grader, brødbaksten har roet seg ned, men fortsatt tilstede, mye klassiske modne aromaer som vinen har gitt tidligere, frukten er fortsatt flott om vell moden ift tidligere flasker, mangler friskhet. 91p

Champagne Diebolt - Vallois Fleur de Passion 1996

Lysere gul farge, den lyseste i rekka. Typisk 1996 friskhet, men samtidig frukt nok. Flere mener at 1996 syra nå "spiser opp endel flasker", men denne var bra. Antydning til eik, kremet og fløte. Toppcuvee-aktig i stilen med Pinot i toppfrukten. Flere var på Krug. Lang ettersmak med klassiske toner av gjær og autolyse. Mye frukt og denne kan fremdeles lagres. 95 poeng. Roar ga denne 97 poeng. Medtatt av Øistein.

2 champagner vinmøte Øistein 1. november 2012

Diebolt-Vallois "Fleur de Passion" 1996

Litt kork i nesen som avtar etterhvert. En typisk stram 1996 med eplekart og sur finish. Elegant og "Blanc de Blanc-aktig". Årgangen 1996 fortsetter å imponere ! Endel uenighet hvor mye "kork-sniffet" trekker ned av poeng. 86-90 poeng.


Dn.no fra 2003: 
40604 Diebolt-Vallois Fleur de Passion 1996
Kroner 458,60. 96 poengDenne Champagnen er gjæret på gamle eikefat og bare deler av vinen har gjennomgått malolaktisk gjæring. Det gir en champagne med mer struktur og lagringskraft enn de andre champangene fra Diebolt-Vallois. Den har en fantastisk eple, sitrus, vanilje og blomster aroma og en lang aromatisk ettersmak. 1995 var første årgang av denne vinen fra gamle vinstokker i Grand Cru Cramant. Den bør imidlertid lagres i opp til 10 år.

Dom Perignon 1971   

Lys karamell med moderat bobleaktivitet. Boblene dør sakte ut i glasset og Øyvind mente vi burde la denne stå i over 1/2 time før vi gjorde en vurdering. Frisk nese med innslag av honning, aprikos og senthøstede plommer. En god munnfølelse, denne er fremdeles sunn og frisk, men det er vel greit å drikke denne nå ?Vitner om god lagring, som er særdeles viktig for champagne. 90 poeng.

Drakk denne på Dom vertikal i oktober 2011; Fremdeles transparent, blank og glatt. En nydelig gylden farge med salte nøtter og marsipan/mandler. Litt "off" i munnen og ikke helt harmoniske tertiæraromaer. Utifra andres opplevelser på Cellartracker kan det virke som om denne flasken er mere utviklet. Ganske lett i munnen med mørk frukt og fremdeles bra syrespill. Ørsmå, elegante bobler. Snev av engelsk bitter marmelade og botrytis. Noe uelegant i stilen, men spennende og veldig godt uansett. 92 poeng