Fremdeles frisk og solid, typisk rik Cos stil som ble så tydelig på 80-tallet. Solmoden og en veldig god flaske. Holder seg overraskende godt. 91 poeng
Chateau Rausan Segla 1986, Margaux
Fremdels mørk og solid, melkeaktig, parfymert, endel brettanomyces, rik og deilig. God balanse og en perfekt flaske. Må være en av de beste Rausan Segla som er laget. 94 poeng
Chambolle Musigny 1cru Les Cras 2009, Ghislaine Bartod
Produsentens stil og årgangen gjør denne flasken lite "chambolsk". En rik og tøff vin med tobakk og grove tanniner. Bør fortsatt lagres. 91 poeng
Nuits Saint Georges Les Cailles 2009, Domaine Robert Chevillon
En aromatisk NsG og årgangen gir vinen et mer tydelig bærpreg. Strøk av indisk krydder, mørke stor bær, stor rikhet for vinmarken Cailles som i utgangspunktet skal være relativt elegant. 93 poeng
Gunnar W. i Norway Fine Wine Forum (2022);
Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er cru Les Cailles 2009. Innkjøpt på gode, gamle Vika-polet i 2012.
Utviklet rødbrunlig farge med murstensfarget kant.
Fabelaktig god lukt! Modne jordbær og bringebær, høstløv, fuktig skogbunn og nygjødslet jorde. Røyktoner dukker opp etterhvert, et snev av kompost og etter et par timer finner vi også mørk karamell! Godt utviklet med andre ord, og så langt konsistent med forrige flaske drukket for to år siden.
Helt nydelig smak også - pent utviklet, finstemt og harmonisk, godt modent bærpreg med veldig god konsentrasjon og fin fruktsødme med preg av jordbær og godt modne moreller, behagelige varme og ‘spicy’ toner. Tydelige men finkornete tanniner og behagelig syrestruktur som fra modne røde jordbær og kirsebær. Det er en veldig flott balanse mellom bærpreg, fruktsødme, garvestoff og syre! Imponerende lang smakskurve med varme toner av balsamico og godt modne bringebær og jordbær. En kompleks, smaksrik og godt moden burgund. Jeg tenker denne er på topp nå og ikke vil bli særlig mye bedre. 94 p.
Årgangen 2021 er ikke en topp årgang i burgund, verken for hvit eller rød.
Vinteren var både mild og våt og det fortsatte med 25C+ i slutten av mars ! Etter tidlig og ivrig knoppskyting kom frosten 5. april med minus 6 minus ! Ikke lokal frost som i 2016, men generelt i hele området med snø 7. april. Det ble iverksatt massive tiltak bla. oppvarming med varmebluss, dette er et tiltak som flere nå ikke iverksetter både pga. sitt miljøengasjement, men også mht. kostnaden (betydelig mengder xtra arbeidstimer og ca. forbruk 2 tonn drivstoff pr. hektar pr dag !. Eksklusive produsenter som Comte Liger-Belair satte ut 800 varmebluss pr. hektar og på den måten hevet temperaturen rundt vinplantene fra minus 9C til +2C !) Flere beskjærer også nå vinplanten senere slik at det er mindre vinskudd når frosten kommer. Og flere produsenter legger "cover crops"/gress/høy mellom vinrankene for bedre frostbeskyttelse.
Frosten slo hardest til mot chardonnay som blomstrer tidligere. Flere vinmarker mistet 80 til 100% av druene, noe som medførte omfattende deklassifisering av Grand Cru materiell til 1cru og fra 1cru til kommunevin. Og det ble ikke bedre. Det kom mye regn om sommeren og betydelig innslag av meldugg. I 2020 var det 333 soltimer og i 2021 var det 210 soltimer, men pga frosten var det færre bær å levere sol til ! Vinhøsten ble nok reddet av en solrik periode i slutten av august og i begynnelsen av september. Tidvis regn ved en sen innhøsting 20. september gjorde ikke saken bedre, fordelen med mye dårlig frukt er at du må sortere xtra hardt når druene kommer i hus og flere produsenter i Beaune (rød) var relativt fornøyd med kvaliteten. Flere hadde for lite vin til å fylle opp tønnene (som er større i burgund enn i bordeaux), derfor ble det endel mix/deklassifisering - vinification intêgrale
Bruk av druestilk og helklasefermentering ble utfordrende dette året. Helklase og druestilk hjelper til med å fylle vintønnene samtidig som de reduserer syrenivå. Umoden stilk, som det var mye av dette året, resulterer i "grønne" viner så her måtte vinmakeren ta kloke valg.
Generelt gikk det tregt med alkoholfermenteringen og det var stor variasjon fra produsent til produsent hvor mye ekstraksjon/pigeage som var ønskelig. Som nevnt klarte man ikke å fylle opp store vintønner og flere brukte feuillettes (halvparten av 228 liter pieces) eller quarteaus (57 liter) Dette medførte dårligere temperaturkontroll og større innslag av eik enn ønskelig. Malo gikk sent, flere viner var ikke klare da de skulle bli tappet på flaske og det var viktig å lagre de en xtra vinter.
Tross alt dette; vinene fremstår relativt gode og vellykkede !
2021 er "back to normal", litt undermoden og grønn, klassisk og frisk i stilen. Transparent, lys, klar og som et motstykke til den mer konsentrerte, ekstraherte og mørke stilen i 2020. Det er stor variasjon både mht. produsent og områder.
De røde har livlig rødbærsfrukt som kan minne om tidligere kjølige årganger med snev av blodappelsin, tydelig mineralitet, små tanniner, lav alkohol og således veldig forskjellig fra den heftige stilen til 2019 og 2020. De er overraskende lite grønne til å ha fått så lite sol, men kan fremstå litt anemiske med for lite frukt. Vinene fremstår ikke i dag med et stort lagringspotensiale.
Teksten er basert på Vinous/Neil Martin
Viner drukket på Centropa BYO wines 10.januar 2024:
Chambolle Musigny 2021, Joseph Faiveley
Purpur mørk rød farge, fersk vin med endel tørrstoffer. Enklere vin med en ivrig og pen nese . Medium intensitet, snev av eik og noe grønt og umodent. Kan lagres. Men er den verdt kr. 775,- ? 89 poeng
Mercurey La Framboisière 2021, Domaine Faiveley
Lys og transparent i glasset med frisk og elegant rødbærsfrukt. Lett reduktiv, en viss antydning til kompleksitet, god mineralitet og en deilig lettdrikkelig vin. Jeg likte nok denne bedre enn de andre. Bra kjøp til kr. 455,- , men utsolgt og denne begynner å bli vanskelig å få tak i. 90 poeng
Pommard Les Rugiens 1cru 2021, Francois Gaunoux
Litt kokt i stilen med innslag av grønn Dent. Muted, reduktiv og denne viste seg virkelig ikke fram nå. Bør nok lagres mht. område og vinmark. 87 poeng inntil videre.
Nuits-Saint-George Les Herbues 2021, Pierre-Olivier Garcia
Lys ruby, tilbakeholden på nesa. Etterhvert i glasset; mye vin, parfymert og kompleks. Mangler ryggrad, men en sexy vin med sødmefulle bær i en pen kjølig stil. Spennende ny produsent (2016) som må sjekkes ut ! Vinmarken grenser til Vosne Romanèe. 92 poeng
Nuits-Saint-Georges Clos de la Marechale 2021, JF Mugnier
Mørk og solid vin. Rik og krydret med god kompleksitet. Drikker overraskende godt nå i en frempå og konsentrert stil. Lang ettersmak og en virkelig god Marechale. Vinmarken er blitt mye bedre (og dyrere !) de siste årene. Nok den siste årgangen < kr. 1 000,- på VP ! 93 poeng
Nuits-Saint-Georges Clos de l`Arlot 2021, Domaine de l`Arlot
Lys og elegant i snittet, fragrant og løs duft av bringebær. Hint av sigar med 5-spicy nese. Kjølig frukt i en deilig feminin stil. En super deilig vin som bør kjøpes. Kr. 1 595,- på VP. 94 poeng.
World of Fine Wines:
In October, The World of Fine Wine’s Burgundy critic, Sarah Marsh MW, spent some time working alongside Geraldine Godot, the skilled winemaker at the helm of Domaine de l’Arlot, the AXA Millésimes-owned producer based just south of Nuits-Saint-Georges. A week later she attended an impressive tasting of the producer’s wines in London.
There was an air of serenity in the winery at Domaine de l’Arlot when I visited in October towards the end of the 2021 vintage. Calm, but also quiet, as so many many vats stood empty. There was very little wine made in 2021 on the Côte d’Or. Things got off to a bad start when the budding was damaged by a severe spring frost and at the other end of the season a strict triage at harvest saw a quantity of fruit thrown off the sorting table.
After the frost, it was clear it would be impossible for me to make wine of my own in 2021. Such is the lot of the micro-négociant. The domaines needed every bunch they they could salvage. To put this in context Vincent Boyer, from whom I source my Meursault Les Narvaux grapes, made just four barrels of wine from a 1.5ha (3.7 acres) parcel of vines. With no vintage of my own, this presented an opportunity to lend a hand, or rather keep my hand in, at a few domaines which have captured my attention in recent vintages.
Domaine de l’Arlot: Significant evolution
Among this group is Domaine de L’Arlot, just south of Nuits-Saint-Georges. A domaine where the style has evolved significantly since Geraldine Godot began making the wine in 2015. She is the forth in a succession of winemakers appointed by Christian Seely, managing director for AXA Millésimes vineyard group which bought the 15 hectare domaine in 1987. Seely gave Geraldine a free hand, encouraging her to follow her initiative, and this has paid dividends.
When I arrived in the morning, all ready for work, there was nothing to do but a little remontage on one tank. This had become a theme wherever I went. The typical activity of vintage was sadly absent. I was disappointed not to clamber in the tank for a small workout, but there was no chance as Geraldine decided against any pigeage in 2021. “We don’t have the maturity in the grapes this year,” she remarked. This lack of ripeness is unsurprising as Burgundy experienced a cold and rainy summer, a far cry from the extravagant sunshine of the past four vintages. It’s hard to say what is normal these day, but a 2021-style summer is more typical on the Côte d’Or, as is the battle with mildew, odium, and rot.
Change of approach
“I need to work differently on this vintage,” mused Geraldine. “I have lessened extraction and am working more softly.” This is no surprise. Over the past six vintages Geraldine has tweaked the winemaking in judicious ways. Consequently the style has become lighter, more elegant and has greater transparency to the terroir and a purer expression of the vintage.
“It’s so much easier to get color and tannin compounds than it was ten years ago, so every year we must adapt our methods,” she comments. The skin was quite thin and not perfectly ripe in 2021, but the extraction was better than Geraldine anticipated. “I want to see what happens if I only use pump over. Will we have the same expression of Pinot Noir? This vintage is a good time to reflect on our approach. At the moment it seems that it was a good idea.”
After all Clos de L’Arlot is not the terroir form which to make stereotype, firmly structured Nuits-Saint-Georges. Lying at the tail end of the appellation the domaine is actually in the commune of Prémeaux and here the style becomes progressively lighter. The bedrock is limestone, and in a few places marl with an abundance of oyster fossils, and a top soil of clay-limestone mixed with gravel. At the southern-most end, Clos de l’Arlot abuts the Nuits-Saint-Georges Premier Cru, Clos de la Maréchale, which is more Chambolle than Nuits in character, in part because it’s made by Frédéric Mugnier. But these vineyards respond eagerly to a lighter touch giving more subtle tannin. When Maréchale was farmed by Faiveley until 2003 and made in a more extractive way, the tannins were robust and the wine burly.
Clos de l’Arlot is a rather bizarre-looking vineyard fitting snugly into an old quarry, where there is a fault in the rock. It forms a small amphitheater offering different exposures and microclimates as well as varied limestone and marl soils. The 4ha (9.9 acres) vineyard is planted half to Chardonnay with a few vines of Pinot Beurot and half to Pinot-Noir. This climat has exemplified the lighter more aromatic style of Nuits under the previous winemakers, but with her careful touch, Geraldine showcases its delicacy and refinement.
A tight-knit team
Geraldine is accompanied in the cellar by a young enologist Laura Poli who came to Arlot a couple of years ago for work experience and was hired full time. Watching her at work, it’s clear Geraldine is a good mentor. During vintage they are joined by Romain Rascault, Geraldine’s partner, who takes care of the vineyards. The approach at the domaine is organic and largely biodynamic (no surprises as Rascault came from Domaine d’Angerville), but there is no wish to be certified.
At the end of the morning we went to taste the vat samples in the light-infused, sleek tasting room. During vintage this small, tight-knit team taste each cuvée away from the distractions of the winery. The wines are assessed midday so that any operations can be carried out in the afternoon. Having tasted at other domains, at the end of the day, tired and with sensory overload of fermentation in the cuverie, this is an excellent and more precise, as well as practical, approach.
Domaine de l’Arlot winemaker, Geraldine Godot. Photography courtesy of Domaine de l’Arlot / AXA Millésimes
Geraldine has a fine touch with texture. When I visited she was was working on the creaminess of Cuvée Mont des Oiseaux, (a premier cru of young clones, planted above old vine massale selection at the top of Clos de l’Arlot). The previous afternoon they had warmed the tank to increase the richness of texture. The tasting indicated it had worked, but they felt they could push further to increase the “fat.” (Bear in mind the 2021 vintage is much leaner than the luxurious and recently bottled 2019s.) There are a number of ways this might be achieved and they decided on a rack and return: moving the wine off the skins, warming it, and returning it to the skins, to increase the body and texture. The wines were discussed quietly. Most were nearing completion and soon to be pressed. Across the cuvées, the tannins were finer than I expected of 2021. Clos de l’Arlot showed silky textured finesse.
The monopoles
Nuits-Saint-Georges Premier Cru Clos des Forêts Saint Georges was more firmly structured, as it should be. The domaine has two monopole premiers crus. Clos des Forêts Saint Georges is a wine of grip, body, and density. It’s close in style and location to the more typical south side Nuits, but lacks the sophistication of its near-neighbor, Les Saint-Georges.
At just over 7ha (17.3 acres), there should be six tanks, each showing a different aspect and expression of this monopole, but not with the paucity of 2021. Geraldine explains the vineyard. “There are three different soils. At the top it is white limestone … oolitic limestone. In the middle pink limestone—Prémeaux. Also in the middle and at bottom you find Ladoix limestone, which is surprising as we are in the Côte de Nuits. With three soils we have different age and selection of vine material. It is interesting and complex as we have differing expressions from each part.”
The profile of this wine is typically energetic and more assertive. Pinot Noir on limestone is likely to, indeed should, have more austerity than on clay; a fresh, colder, clipped character to the tannin and edges which I like. It imbues the wine with energy, so useful in warm vintages, but needs careful handling, particularly if there are whole bunches in the vat, and certainly in less ripe vintages.
Clos des Forêts has the structure to age. With a full body and tannic profile, it requires at least four years in bottle as a “drink from” date, while Clos de L’Arlot is always more approachable. In 2019 I tasted a vertical of Clos des Forêts with Geraldine, at the domaine, which spanned 1998 to 2017 with some older ’90s thrown in for good measure. 2002 was particularly exciting as it had developed a satin texture and was still energetic, while 2005 was yet to come around. 2005 is a great vintage, but came before the trend of “infusion.” Most 2005s were over extracted.
In 2015 and 2016, Geraldine’s first vintages, she used 100% whole bunch in Clos de Forêts, but began modifying the extraction. More recently she is gravitating away from using whole bunch. “I have been questioning the use of whole bunch and in 2021, used none at all. I like to reflect and observe the vineyards and maybe change things. The stems were not ripe and I did not want to use them. The de-stemmer was very important. Maybe whole bunches are not so necessary.” This is a significant departure as whole bunch was used systematically prior to her time.
A London tasting
The week following my visit I was back in London for a special tasting of Domaine de L’Arlot, hosted by Christian Seely, and AXA Millésimes’s Communications Director Corinne Ilic. Geraldine presented the five vintages, 2015-2019 for which she has been responsible, and which are in bottle. This included the domaine’s Premier Cru Vosne-Romanée, Les Suchots and Grand Cru Romanée-Saint-Vivant together with Clos de l’Arlot and Clos des Forêts Saint Georges.
I last tasted the 2019s during the ageing process in December, 2020, and it was pleasing to see the extra level of refinement achieved in the final months. Much can be achieved after racking when the lees settle out in tank and the wine gains precision as a result. The textures of the 2019 wines are satin-rich, but not overly glossy. I particularly enjoyed the flowing, silky texture and fragrance of 2019 Suchots with its wild strawberry fruit. It has calmed down from the lush richness and concentration of the barrel sample, while Romanée Saint Vivant is a wonderful lucid wine which captures the vibration of the terroir.
The hallmarks of the 2018 vintage are black fruit richness, morphing into prune, concentration and plentiful, sometimes robust tannin and a modest level of acidity. It can be burly. Nuits-Saint-George was singled out for several storms in July. The rain storm helped bring some freshness to the dry rather de-hydrated fruit, but two hail storms necessitated strict sorting on the vibrating table to eliminate affected berries and hail taint. Some producers managed better than others and it can be a less than exciting vintage for Nuits. While Clos de l’Arlot is somewhat sturdy in the tannin department, I was impressed with Clos des Forêts Saint Georges. It’s punchy with bags of dark fruit. Geraldine has brought out a rich, fruity, and juicy personality in Forêts. She has softened back the texture and achieved a suppleness to the plethora of tannin. Good job.
The light charm of 2017—and the best of the difficult 2016
2017 is a light vintage without much tannin and Geraldine highlights the charm. These are pretty, soft and aromatic wines. It’s possibly not a vintage in which to buy grand cru, but a good year to take pleasure in the charm of village and premier cru. Clos de l’Arlot is a joy. It is wafting and scented with light, fresh crunch to finish.
I also liked the 2016s. Now this is not an easy vintage. A victim of vicious spring frost, the few bunches that emerged, sometimes from a second set, were concentrated with a high level of acidity. Pinot Noir can be a tad strict on limestone soils, especially with marked acidity in the mix. Domaine de l’Arlot harvested in late September to early October.
Not all of those tasting in London were fans of the 2016 reds. It is not a consistent vintage and I struggle to find much enthusiasm for whites, but where the reds are good, I love the energy and the bright and pure Pinot character. Suchots 2016 is lively and vivid and beautifully aromatic on the finish. It’s not as good as 2019, but it is born from adversity. Forêts, predictably, is the most severe of the 2016s. It has a sharp and angular structure. All elbows. Very clipped, but oodles of tension. It needs time.
The 2015s were rather hidden. Concentrated and compact, but closed down. When I tasted Clos des Forêts 2019 it was expressive and the complexity clearly apparent. It makes me wonder if the 2020s will close in the same way. So difficult to tell.
At this round table tasting there was a surprising level of interest in the percentage of whole bunch used in every wine we tasted, which ranged from zero to 100%. I didn’t bother writing it down, so I can’t comment. It seemed unnecessary and rather missing the point. The salient point is that Geraldine used whole bunch when she felt the wine would benefit, and as such it should not be obvious, and it wasn’t. She is a discreet winemaker who allows the terroir full expression without a masking of technique
Moden vin med overmodne plommer og rosin. Brett, sødmefull og bløt. Mangler struktur og sliten allerede. 2000 Beaucastel virker mer solid. 88 poeng
Barbaresco Riserva Asili 2005, Produttori del Barbaresco
Mørk og solid med superskarp og syrlig frukt. Fremdeles en del tanniner som må slipes ned og vinen kan fortsatt lagres. Klassisk nebbe. 93 poeng.
Knut serverte også denne i sitt vinmøte oktober 2019:
Barbaresco Asili Riserva 2005, Produttori del Barbaresco
Ungdommelig vin med litt varm kandisert nese, roseblader og vinen har fremdeles et frekk kant av purpur farge. Jeg var i Nord-Italia på Teroldego e.l. Vital, noe leskende jordbær, pene tanniner og en fabelaktig vin ! Barbaresco fra Bruno ? Røverkjøp dengang til kr. 360,- . 94 poeng
Dn i 2010: 45897 Asili Barbaresco Riserva 2005. Produttori del Barbaresco Piemonte, Italia. Kroner 359,90 Bestilling. Better Wines. 95 poeng
Dyp, mørk frukt med innslag av moreller og nesten noe som likner bjørnebær. Anis, krydder og røk. Nesten den ”fruktigste” av vinene. Et nydelig anslag, fin frukt, god syre. Lang ettersmak. Tørr. TM
Chateau Montrose 2001, St. Estephe
Rik vin for årgangen og godt fremoverlent allerede. Sigarboks, sedertre, klassisk og solid. Drikker godt nå, men kan fortsatt lagres. 91 poeng
Chambolle Musigny Les Charmes 2005, Patrice Rion
Solid burgunder som jo er typisk for årgangen. Ikke nødvendigvis typisk rød burgund, flere var i Rhone pga. en ganske heftig maskulin stil. Kjølig og clean, ikke noe tull. Standhaftig, god balanse og bør fortsatt lagres. 92 poeng
Faustino I Gran Reserva 2001, Rioja
Har utviklet seg mye siden sist ? Typisk spansk med vaniljetoner, Litt trå, sliten og vanskelig Men kanskje bare en dårlig flaske ? 88 poeng
Fra vinmøte hos Are februar 2014:
Tett og rik vin med endel fat, intens og varm stil. Mye trøkk, Brunello ? Bolgheri ? Etterhvert mere sigar, bordeaux, Cabernet. Kjøligere i frukten. Vinen strammer seg pent inn, bra syre og relativ slank. Endel vanilje, men en veldig vellykket og disiplinert Faustino. Et kjempekjøp til kr. 210,-. 91 poeng.
Chambertin Clos de Bèze 2007, Domaine Bruno Clair
Tørr, grønn og moderat. Uforløst og vanskelig i munnen. Mye syre, endel kirsebær, friske saker og alle endte egentlig opp i Toskana/Brunello ! Pen rødbærsfrukt med innslag av tobakk på nesa, men alt i alt en skuffende vin på dette nivået. Vinen mangler balanse og jeg har faktisk ikke smakt noen kjempeviner fra produsenten. 89 poeng.
Chambolle Musigny Les Charmes 2005, Domaine Bertheau
Kald vaniljeis, tørr, deilig parfymert, god balanse. Lukter Cab ? (eik ?) og den har en overraskende god struktur. Frisk og spenstig syre. Kjøttfull og flere var i US. Den beste Bertheau smakt ? Viser hvor god årgangen er ! 93 poeng
Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2002, Louis Jadot
Balsamisk, igjen strøk av vanilje fra fat. Kalde kirsebær, en virkelig solid burgunder, kanskje litt for mye Møllers Tran ? Noe uelegante tøffe tanniner. Ren og pen vin, kanskje den beste Jadot smakt ?
93 poeng
Kim smakte også denne på "Clos S. Jacques smakingen" i april 2019:
Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2002, Louis Jadot
Syrlig, overraskende lineær og ripsaktig i munnen. Stringent og vinen trenger kanskje ytterligere lagring ? Men det er enkel frukt her. Usikker. 91 poeng
Vosne Romanèe aux Malconsorts 2004, Sylvain Cathiard
Soya, sursøt, grønn sevje. Klassisk og solid. men utvikler endel grønne aromaer. 90 poeng.
Are har servert denne to ganger tidligere i sine vinmøter:
Vinmøte Are i 2015 Vosne Romanèe 1 cru aux Malconsorts 2004, Sylvain Cathiard Vandig kant, søt eik, rik og moden. Lys og eldet vin. Elegant og pen i munnen. Litt nøytral på nesa. Tobakk, elegant og tørrer litt ut i munnen. Virker som en varm årgang som det jo ikke var. Ingen var på Pinot, og det sier endel om produsentens iver til å lage en god vin i en vanskelig årgang. Den har utviklet seg mye på et år evnt. flaskevariasjon. 91-92 poeng.
Vinmøte Are 2014 Vi hadde denne også på møte ifjor hos Are: Kjølig og elegant rødbærsfrukt. Sursøte bringebær, litt krass og vanskelig i munnen. 2004 ? Etterhvert en deilig burgunder i glasset. Ikke mye grønt, en vellykket 2004. 92 poeng.
Årgang 2012 i Burgund tegner til å bli av meget god kvalitet, men avlingene er svært lave ettersom regionen stort sett har vært rammet av alle tenkelige problemer: hagl, coulure, meldugg og vinskimmel. Coulure er det fenomen at blomstene faller av, noe som ofte er en følge av markante temperaturstigninger under blomstringen. Årgangen innledet på verst tenkelig vis med en mild mars måned etterfulgt av uvanlig kjølig og vått vær i april, mai og juni. Hagl rammet regionen både 30. juni og 1. august, særlig Volnay og Puligny-Montrachet ble hardt rammet. En produsent som Marquis d’Angerville kan melde om gjennomsnittlige avlinger på 10 hl/ha, med enkelte vinmarker helt uten avling. En annen produsent i Volnay kalte årgangen for «une année de merde». Men kvaliteten på det lille som er, ser svært lovende ut, både når det gjelder rødt og hvitt. Årsaken er å finne i tilnærmet perfekte værforhold i august og september frem til innhøstingen, som startet 14-15. september for de hvite vinenes vedkommende og 17-24. september for de røde. Kjølige netter har også sikret gode syrenivåer. Det blir derfor lite vin fra årgang 2012, men kvaliteten ligger altså an til å bli svært god. AR
Gevrey Chambertin Vieilles Vignes 2012, Domaine Bachelet
Mutt og anonym nese. Frisk, grønn og stilkete i munnen. 2004 eller 2011 ? Sevje, litt oversjøisk umoden karakter. En rar rustikk vin som verten byttet ! Bekrefter produsentens varierende kvalitet. Dette er ikke for alle. På den reduktive siden og skulle kanskje fått mer tid på karaffel ? 82 poeng
Vosne-Romanèe 2012, Domaine Sylvain Cathiard
Livlig lilla, ung og frisk. Rik og spruter av energi, noe grønt i finish og endel fat. Vinen kan fremdeles ligge. 89-91 poeng
Chambolle-Musigny 2012, Jacques-Frederic Mugnier
Lys, nesten en karikatur av klassisk Chambolle. Mye svovel på nesa. Candy, varm og fragrant frukt, igjen litt grønn i finish. Flere trodde dette var en tysk Spâtburgunder ! Bra tanniner og solid ryggrad, selv i det transparente. 88-91 poeng
Nuits Saint Georges 2012, Domaine Sylvain Cathiard
Vosnekrydder, leirbål og toastede fat. Solid Pinot Noir og Kim mente det var en Nuits St. Georges fra Chevillon eller Cathiard. Moden litt gul steinaktig frukt med innslag av grønt. Sursøt og frisk. Flere trodde dette var en 2008. 91-92 poeng
Chambolle Musigny "Les Hauts Doix" 2012, Lucien Le Moine
Klassisk Grand Cru i formatet; rik og solmoden Le Moine stil. Tettvevet vin, mangler endel eleganse, litt solhengt søt frukt med innslag av tobakk og mørkere bær. Cola, igjen røykbål og heavy toastede fat. Ikke for alle. 90 poeng.
Transparent og moden, litt grønn og undermoden, servert litt på den kalde siden og flere mente dette var en nebbe. Syrerik, frisk og elegant. Rustikk og ganske typisk Pommard og for små tanniner for en nebbiolo. Alle endte opp i burgund til slutt. 90 poeng
Fra demontille.com:
"Les Pézerolles", at the northern end of the appellation, borrows from Beaune its delicate bouquet and structure. It is the most refined Pommard as it typically makes feminine wines akin to Volnay, located paradoxically on the other side of the village. Our parcel sits in the heart of the cru, the best part of which was formerly part of "Le Clos de Pézerolles".
The name comes from the old French "Poizerolles", which around the 12th century meant "chickpeas". It is likely this legume was cultivated next to vines.
If "Les Rugiens" is the Grand Cru of Pommard, "Les Grands Épenots" is the archetype of the appellation and "Les Pézerolles" is an outsider. It can be difficult to identify this Pommard in blind tastings because it is atypical. Its floral, perfumed and yet subtle aromas mix with small red and black fruits which are framed by a rather light, svelte and feminine structure accompanied by a simultaneously generous yet tense texture.
Domaine de Montille is known to craft wines with great aromatic purity, always favoring balance and elegance over power and extraction. The wines are classic expressions of Burgundy, produced in the most natural way possible and possessing an impressive ability to age, as the family believes only time can reveal the true potential of the greatest wines. The domaine's current style remains faithful to Hubert's natural and idealistic approach, which demanded considerable patience while waiting for appropriate drinking windows for certain vintages. Etienne, however, has taken up the task to bring greater aromatic expression and silkier and more unctuous textures to the reds, allowing them to drink earlier, without compromising their ability to age. The domaine is known in Burgundy, among others such as Arlot, DRC, Dujac and Leroy, to regularly vinify using a significant proportion of whole clusters, varying by cuvée and by vintage.
The Domaine has practiced organic viticulture since 1995. Today, our wines are certified by Ecocert. Additionally, since 2005, biodynamic practices have been implemented to show our full respect for these living soils.
La Grande Rue 2002, Domaine Lamarche
Transparent, men mørkere enn forrige vin. Betydelig mer elegant og flere var på Giacosa (!?) Stram, frisk med lyse jordbær. Noe soya, slepne pene tanniner og sursøte bær. Overraskende ung i uttrykket for en 02 og en av de beste vinene drukket fra denne produsenten. 94 poeng
Chambolle Musigny Les Sentièrs 2015, Philippe Pacalet
Transparent kjølig ung frukt. Strammer seg i munnen og igjen var vi i nebbland ! Roer seg i glasset via US Pinot landet vi på en rød burgunder. Ikke så naturvin som produsenten er kjent for. Og vinen er ren og balanserer OK. Selv om han ikke bruker noe svovel i sine viner. Men ingen stor Chambolle. 88 poeng
Bourgogne Reserve Centenaire 1997/1998, Bouchard Aìnè & Fils
Begge var brune i kanten og slitne. Myrvann, kjeller og jordaktig, grov bark, mot nebbe.
NR til 79 poeng.
Pinot Noir 2017, JH Meyer Wines Sør Afrika
Helklasefermentert, naturvin, ikke sulfitt: her får du hele pakka. Rått kjøtt, lilla kant, jeg var rett på Syrah ! Vel mye friskhet for en rødvin (11g/l ?), men den passet godt til maten; torskeloin med rødvinssaus. 82-84 poeng
Chambolle Musigny 2015, Les Cras
Lett medisinalsk, vanskelig nese, plomme, vanilje, toffee. Varm i stilen og flere mistenkte dårlig flaske. 85 poeng.
Frûhburgunder Bechtheimer 2016, Geil
Ekstrem rik Pinot på nesa, vi var i US. Kruttlapp, gummi, Spania. Vanskelig vin å ta blindt ! 87 poeng
Jancis Robinson: Early ripening strain of Pinot Noir, fashionable in parts of southern Germany.
Chateau Leoville Barton 2003, St. Julien
Klassisk bordeaux, med whiff av Napa Cab. Rik, noe brett, god struktur og ryggrad. Sedertre og solbær. Mer Pauillac enn St. Julien. Stoffrik, solmoden og en meget god vin, tross en varm årgang. Medtatt av Tom. 94 poeng.
Chateau Petrus 2002, Pomerol
Mørke bær, ikke bordeaux skrev jeg i mitt notat ! Eldre syrah eller Spania ? Syrefattig merlot etterhvert med mye eik. Bitter og mekka hale. Blir bedre i glasset med lekker note av eksklusiv parfyme. Mangler kompleksitet og drar på seg mye syre etter 1t. i glasset.
Markedsprisen er ca. kr. 15 000,- pr. flaske. Medtatt av Jon. 93 poeng.
Robert Parker Petrus 2002 Review
A relatively strong effort for this vintage, but hardly one of the profound examples of Petrus, this wine exhibits a dark plum color and a somewhat monolithic, foursquare personality with notes of plums, black cherries, licorice, and some herbs and damp earth. Medium-bodied, muscular, and tannic, but lacking some charm and sweetness, it should age nicely for 12-15 more years and possibly be even better than my score. Readers who buy it should not even attempt opening a bottle for at least 4-5 years. *** Considering the fact that wine administrator Christian Moueix was contemplating not making a 2002 Petrus, I was surprised by how strongly this wine performed. However, production was cut in half, with only 1,800 cases produced. The resulting offering has the potential to be the top wine of the appellation. A deep plum/purple color is followed by sweet aromas of mulberries, black cherries, vanillin, and hints of truffles as well as licorice. It is impressively pure and medium to full-bodied, with moderately high tannin in the finish. This is not a blockbuster, brawny, super-concentrated Petrus, but it is one of the biggest 2002s made in Pomerol. Moreover, it will possess as much longevity as L?Evangile, Lafleur or Le Gay, three other noteworthy Pomerols. Anticipated maturity: 2011-2025
Score: 90
Chateau Trotanoy 1982, Pomerol
Aromatisk og eldre Pinot ? Ikke helt klar. En eldre rik og god vin med silkemyke og integrerte tanniner. En rå vin som oozer av modne mørke bær. Veldig bra den førte 1/2 timen, men mister endel spenst i glasset etterhvert. Lars Ivar ga denne 84 poeng som det ble endel diskusjon rundt. Derfor kun 93 poeng.
Chateau Conseillante 1989, Pomerol
Rustrød allerede med friske sursøte bær. Lukter litt armhulsvette, myk og bløt og lang ettersmak. Er dette bordeaux ? Kan også være en supertoskaner. Mye syre, veldig frisk og noe undermoden grønn og tørr finish. Flere 1989 har nå denne smaksprofilen pga. en veldig tidlig innhøsting med ikke fullmoden tanninkvalitet. Medtatt av Kim. 93 poeng.
Chateau Conseillante 1989, Pomerol Mørk, matt og kraftig. Colafarge med vandig kant, mye tanniner, nesten piemonte-aktig i strukturen. Sursøt, integrerte tanniner, en fantastisk solid vin. Intens dybde, noe tørket frukt. 1990 ? Ekstrem tettvevet vin og i en noe varmdrevet stil. Endel fat, eksotisk og deilig. 97 poeng. Medtatt av Kim. RED WINE OF THE YEAR 2015
Clos de la Roche 2008, Domaine Armand Rousseau
Granat-rustrød allerede, men en vital yngre smak. God balanse, pepper i finish, sursøt, lang ettersmak, pen vin men ikke noe X-faktor som Rousseauviner skal ha. Årgangen får ta endel av skylden. Overraskende havnet en Rousseauvin på siste plass ! Medtatt av Roar. 90 poeng
Bonnes Mares 2007, Bouchard Pères & Fils
Noe hermetisk og reduktiv start. Mørk skosåle, lakris med lang finish. Ikke helt lett å ta opprinnelsen her, men en strålende vin ! Fin modning og den utvikler seg godt i glasset. Overraskende god for årgangen og bedre enn Bonnes Mares 2007 fra Roumier, Comte de Vogue & Mugnier vi hadde i vinmøte hos Kim i august 2017 ! Medtatt av Knut. RED WINE OF THE YEAR 2018 ! 95 poeng
Chambolle Musigny Les Charmes 2014, Jean Claude Boisset
Leskende ung, purpur og transparent Pinot Noir. Holder litt tilbake i smakskurven og vinen bør lagres. Utvikler seg ikke helt optimalt i glasset og blir mer spinkel. Medtatt av Lars Ivar. 92 poeng.
Corton Rognet Grand Cru 2015, Domaine Clos de la Chapelle
Rik, purpur, mye energi, US Pinot ? Ung vin, seriøst vinmakeri, bør ligge, litt vanskelig å drikke nå. Første vin drukket fra denne produsenten. 91 poeng.
Dufter av ferske røde bær med hint av tre. Faste tanniner og en tørr lang utgang. Strukturert og trenge mer tid. MB
Nuits-Saint-Georges Clos de la Marechale 2005, JF Mugnier
Rik og kjølig korrekt stil, thight fremdeles, noen var igjen på US Pinot. Usikker på hvordan denne utvikler seg. 90-91 poeng.
Chambolle Musigny Les Cras 2015, Antonin Gyon
Rik Pinot på nesa, viser årgangens opulente stil. Bra balansert syre. Noe eik, med deilige sommerblomster og luftig parfyme. Enkel og elegant med medium konsentrasjon. God vin. 92 poeng
Volnay Taillepeds 2015, Domaine Bouchard Perè & Fils
Vitaplex, reduktiv, melkeaktig og overraskende moden. Men frukten er mørk og aromatisk. Overraskende utviklet allerede. Men drikker godt nå. 92-93 poeng
Clos de la Roche 2002, Jean L. Didier Amiot
Brett, fjøs og lilje. Pinot eller Rhone ? Moden, litt gul frukt, myggspray, granbar i en hedonistisk stil. Lett perlende. Dette er drikk opp nå. 92 poeng
