Vinmøte Are 4. mai 2023
Noe overraskende og i alle fall utypisk å finne en Nebbiolo utenfor Piemonte, og ikke mindre overraskende at den faktisk er svært god og mer tilgjengelig enn mange andre av sorten fra Italiens land. Jim Clendenen var virkelig inne på noe stort med sine viner, en foregangs-personlighet som dessverre gikk altfor tidlig en dag i mai 2021, bare 68 år gammel.
Som ung gutt studerte Jim Clendenen juss og ble uteksaminert i 1976, men heldigvis tok interessen hans for vin overhånd. Etter tre år som assisterende vinmaker hos Zaca Mesa Winery etterfulgt av et år i Burgund og Australia, kom hans første årgang i 1982. Er du i California, eller nærmere bestemt Los Angeles, finner du smakelokalene hans i sentrum av Santa Barbara, omlag en 2 timers kjøretur nordvest for Los Angeles. Au Bon Climat har ikke egne produksjonslokaler men deler et med Qupe Wine Cellars som begge leier plass hos Bien Nacido Vineyard, som igjen ligger en times kjøretur videre nordvest for Santa Barbara.
Jim eide selv 2 vinmarker; Le Bon Climat i Santa Maria dalen (28 hektar) og Rancho La Cuna i Los Alamos dalen (2 hektar). Fra vinmarken Au Bon Climat kommer det elegante og kjølige viner med et burgunsk tilsnitt laget på Pinot Noir og Chardonnay. Druene kjøpes inn fra de beste vinmarkene i området, primært fra Bien Nacido Vineyard, som rår over totalt 364 hektar.
Clendenen Family Vineyards kjeller. Foto: produsentenJim elsket Italia og italiensk vin og etter å ha besøkt Italia flere ganger, bestemte han seg for å lage vin fra italienske druesorter i Santa Barbara. Hans første forsøk med Muscat og Nebbiolo var kanskje revolusjonerende på den tiden men vinene fikk ikke mange fans i begynnelsen. I 1994 ble Barbera, Nebbiolo, Tocai Friulano og Pinot Gris plantet i Bien Nacido. Målet var å produsere viner av høy kvalitet på italienske varianter i Santa Maria-dalen. De to beste klonene, Lampia og Michet på Nebbiolo ble plantet. De første årene gav kun et lite utbytte for Tocai Friulano og Nebbiolo, men etter at vinstokkene hadde vokst på seg litt og den riktige beskjærings-metoden ble implementert, ble utbyttet og vinkvaliteten dramatisk forbedret.
I tillegg til Nebbioloen laget han vin under Barham Mendelsohn, Vita Nova og Ici La/Bas.
Den første årgangen (2000) av denne kom ut i 2005. Vinrankene er plantet på toppen av en luftig skråning hvor druene trives mot vind, tåke og solfylte ettermiddager. Nebbiolodruen er nøye plukket og sortert i vinmarkene, druene avstilkes og gjæres i åpne gjæringstanker og mosten slås ned minst to ganger daglig. Vinen overføres til 500L ungarske eikefat, en tredjedel ny eik og etter 4 år er vinen naturlig klaret på grunn av lav pH og langtidslagring. Til slutt tappes den ufiltrert på flaske før den lagres ytterligere ett år før salg.
Varenummer: 7996301
Pris: Kr 425,00
Vinen ble smakt i Salto Burgunder, Riedel New World Pinot og Conterno Sensory glass. Riedel viste en mer direkte frukt mens Conterno Sensory hadde det største aroma bilde med rund silkeaktig opplevelse, Salto glasset viste også de finere notene, men var det glasset som samtidig reflekterte frukten i vinen best.
Fra glasset slår det imot en lett gjenkjennelig duft av Nebbiolo, svale friske dufter. På smak har den en bløt fruktig smak av røde bær, ørlite preg av pinot på smak, men med en god tyngde på frukten, polerte tanniner, et lett og behagelig eikepreg, noe rustikk og tørr utgang men behagelig god frisk lengde. En annerledes Nebbiolo som er pent modnet. Vinen drikker fint nå men når toppen på drikkevinduet om 8 to 10 år. Temperer den til 14℃ og drikk den gjerne til andebryst.
Tydelig parfymert nebbe med roser og florale innspill. Jod, terroir og elegant med en moderne dash eik. Ikke den klassiske tjærebøtta og da er det lurt å gå til La Morra. Og det var det ! En deilig aromatisk vin med masse tanniner fortsatt intakt. 1999 er et fabelaktig nebbe-år for Barolo ! Jeg synes det hele ble litt mye, men "alle" likte denne. 91 poeng.
Fra finsrud.org.blog:
Mandag 23. mai bar det til La Morra for det første ordentlige besøket hos vinprodusenten Aurelio Settimo. Tiziana har tatt over etter sin far som døde i 2008 og fortsetter i hans ånd med den tradisjonelle stilen, heldigvis vil jeg si. Hun var dessverre på en USA-turne så vi fikk omvisning av Laura som gjorde en fremragende jobb og snakket godt engelsk. Vi startet med en liten gåtur i vinmarken Rocche som er den mest kjente og som gir de flotteste barolene fra denne produsenten.
Fantastisk utsikt til andre områder i nærheten og vi fikk se den gode eksponeringen som vinmarken har. Dette er en stor fordel for Nebbiolodruen og vinene herifra blir ikke så tanninrike som f.eks fra Serralunga grunnet annet jordsmonn. De omtales ofte som mere “feminine” av den grunn, men har absolutt nok kraft og konsentrasjon.
Inne i vinkjelleren fikk vi se de store sementtankene hvor fermenteringen foregår og gamle, store botti hvor vinene lagres før de tappes på flaske. Heldigvis ingen små franske fat på 225 L (barriques) å se og veien gikk videre inn til et koselig smakerom. Laura begynte pent med en Dolcetto fra 2008. Dette er en enkel hverdagsvin som går godt til lettere pastaretter eller lyst kjøtt. Jeg synes denne virket veldig bra og det beste er at den er tilgjengelig i Norge på Vinmonopolet til sympatiske 133 kroner!
Her produseres ingen Barbera som ofte er vanlig, men vi hoppet deretter over til en Langhe Nebbiolo 2008 som kommer fra unge vinstokker. Denne vinen har mindre maserasjonstid og egentlig mindre av alt enn “storebroren” Barolo. Kan derfor drikkes litt tidligere enn Barolo og nytes til kjøttretter eller til sopp, men ikke for kraftige. Denne virket “smooth” i munnen og hadde snille tanniner. Medium lengde. Vinen finnes ikke i Norge, men i Sverige!
Videre smakte vi på Barolo Rocche (uttales råkke) 2007. Denne var betydelig strammere enn basisutgaven og viste mere grip i munnhulen i form av tanniner. Mere aromaer på duft og frukt kjentes her. Trenger nok 2-3 år for å komme rundt. Litt i ubalanse nå, men dette vil rette seg opp med beskjeden lagring i en god kjeller. Jeg kjente et ørlite varmt preg på slutten og det var negativt. Intet alkoholstikk dog.
For å sammenligne fikk vi også en Barolo Rocche 2006 i glasset. Dette er mere en klassisk årgang som trenger tid og som vil lagre godt. Dette var stramme saker, men samtidig aner man potensialet på nåværende tidspunkt. Her er frukten mere på plass sammenlignet med 2007 og alt virker mere balansert. Kompleksiteten er også større og dette blir godt om 10-15 år. Meget bra lengde.
Barolo 2001, Cascina Gucco
Ukjent produsent for Vinklubben, god konsentrasjon, endel eik, klassiske kirsebær og igjen en god 2001 årgang. 89 poeng
