Viser innlegg med etiketten Beaucastel. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Beaucastel. Vis alle innlegg

lørdag 12. april 2025

Cote Rotie La Mouline 1998

 Vinmøte Øistein 3. april 2025



Volnay Les Mitans 2002, Domaine de Montille

Mørk med transparent kant. Lett og fragrant Volnay stil med toner av jordbær og rustikk jord. Elegant og clean på nesa, mangler litt konsentrasjon og tørrer litt på finish.  Stilen på Montille før 2010 er ganske krevende. 92 poeng

Kim serverte denne i vinmøte august 2014:

Volnay Les Mitans 2002, Domaine de Montille

Utviklet og helt åpen i nese og struktur. Eksotisk og forførende med et sjarmerende fatbruk. Nesten oversjøisk fatbruk i stilen og mangler strukturen til en god klassisk burgund. Men deilig å drikke nå. Usikker på om denne blir bedre ved lagring. 90-92 poeng.

Les Mitans is a 3.98-hectare Premier Cru climat in Volnay. The vineyard  downhill, just to the southeast of the Autun Road (RN73)   between Premiers Crus Les Brouillards and En L’Ormeau. “Mitans” means “between”. The vineyard is mostly clay-limestone, very stony, and enjoys an elevation of 250-260 meters and an exposition of east, southeast


Chateau Beaucastel 1996, Chateau Neuf du Pape

Lysere farge mot garnet. Hestemøkk, 5-spice, brett på nesa. Enorm nese 98 poeng. Rik, transparent, delikat og burgundersk. Moderat smak med medium konsentrasjon, nesa er best. Men en veldig innsmigrende vin. 93 poeng


Clos de Lambray Grand Cru 1999, Morey St. Denis 

Lettere vin i en chambolle-aktig stil. Klassisk med et frisk bitt av kirsebær og bladverk. Rustikke skogsbær, bra struktur, men vil nok ikke bli bedre med lagring. LVMH kjøpte eiendommen og vinmarken for over 1 milliard kroner i 2014 ! 92 poeng.


Cote Rotie Le Mouline 1998, Guigal 

Tydelig syrah på nesa, klar og solid vin. Syrlig og perfekt balansert. Endel fat og superelegant eika vin. Ekslusiv munnfølelse, super smooth i munnen, En fabelaktig årgang. Stor vin. 95 poeng.




lørdag 4. februar 2023

Vinmøte Jon 2. februar 2023


Champagne Gosset Celebris Extra Brut 2008

Oksidativ på nesa med mager og streng frukt. Snev av epleskrott og tydelig autolyse. Overraskende utviklet for årgangen. 57% Chardonnay/43% Pinot Noir. For dyr til kr. 1 300,-. 89 poeng



 Champagne Camille Saves Millèsime 2000

Litt mer struktur og fylde. 80% Pinot Noir/20% Chardonnay. Men denne har også noe oksidativt preg, moden åpen frukt med grapefrukttoner i finish. Ikke noen stor årgang i champagne og den virker litt sliten allerede. 89-90 poeng



 Champagne Pascal Doquet Blanc de Blancs 1996

Rik og fet i stilen. Veldig god balanse, en del dosage merkes. Moden og solid frukt. Deilig champis som har holdt seg overraskende godt. Er blitt borte i VP hyllene ? 93 poeng

Kim serverte denne i vinmøte august 2014:

Pascal Douqet Blanc de Blancs Grand Cru 1996

Degorgert i 2009. Verken typisk 1996 eller Blanc de Blancs. Rik og fyldig munnfølelse, god harmoni og snill mht. årgangen. Gogge-tidspunkter spiller nok en del inn her. Klassisk stil med gjæraromaer og nedfallsepler. Fremdeles frisk og kjølig frukt som gir vinen spenst. En deilig champagne. 92 poeng.


 


Chablis Premier Cru Butteaux 2008, Francois Raveneau

Litt reduktiv på nesa, blank og smal farge, en del spearmint og kledelig ny eik. Utvikler seg i glasset mot smørkarameller og sitrus. En rik, frisk, kompleks vin med et minimalt innslag av sjøbris. De fleste trodde det var en sentralburgunder. 93 poeng




 Chablis Vaillons 2008, Vincent Dauvissat

Utviklet gylden lys cognac farge, utvikler seg negativt med kandisert frukt og brakkvann. Lett oksidativ nese som forsterker seg over tid. Men en pen finish. Endel uenighet om kvalitet. 87-91 poeng


 


Puligny Montrachet Les Folatieres 2010, Domaine Leflaive

Strågul, semimoden med syltet lime. Rik og elegant med innslag av mango og gule steinfrukter. Klassisk krydret Lefaive stil, intens, fruktig. Flere trodde dette var en Chablis (!?) 94 poeng


 


Puligny Montrachet Les Combettes 2010, Vincent Girardin

En deilig og klassisk hvit burgunder. Rik, men samtidig presis. Vinmarken som grenser til Meursault kombinerer ofte elegansen til Puligny med fetheten til en Meursault. Hvit, semigul frukt, litt Coche konsentrasjon som må sies å være en hedersbetegnelse. Kan fremdeles lagres. En fremragende og flott hvit burgunder. 94 poeng


 


Echezeaux Grand Cru 1999, Domaine Michelle Noêllat 

Fremdeles god farge, krydret, enkel mot medium kompleksitet. Kjølig og syrlig rødbærsfrukt. Holder seg stram i glasset med innslag av rulletobakk. Men frukten viker og fader nå. 89-90 poeng.




Chateau Leoville Barton 2000, St. Julien

Pen nese med whiff av brettanomyces. Syrlig, litt spinkel frukt. Elegant, men vanner ut med svakere frukt enn forventet. Flere rød bordeaux 2000 har mistet den yppige frukten de hadde. 88-91 poeng

Tom H 2018; Leoville-Barton 2000.

Dufter av mørk frukt, solbær og plomme i tillegg til et jordlig element. Litt for kald, så litt lite eksprssiv, men det bedrer seg med luft og temperatur, og klassisk vestside dukker opp med litt stall, tobakk og antydning til brett - deilig nese! I munnen smaker det av solbær, men frukten er litt hul og virker litt knytt. Tanninene er bløte, men det er litt mye tørrstoff og syren er litt for fremskutt. I nesen er det 93 poeng, i munnen bare 90. Jeg tror LB ikke var av de beste i denne årgangen, og om den ikke er over toppen så er det drikk opp!

 



Chateau de Beaucastel 2000, Chateau Neuf du Pape

Candy sigar, metall, sødmefull Syrah med innslag av rypeblod, relativ kjølig frukt og stram for årgangen. God balanse og en strålende moden vin. De fleste var i nord Rhone. 93-95 poeng



 


Unico 2000 Vega Sicilia, Ribera del Duero

Sødmefulle rike amerikanske fat på nesa. Jeg gikk rett til Rioja. Mye eik, roer seg litt i glasset, vanilje, tørrer i finish, solmodne solbær. Ikke verdt prisen på ca. kr. 4 000,- . 89-90 poeng


 


Barolo Bricco Boschi 2001, Cavallotto

Lys farge med innslag av lakris, trøffel og morkler. Klassisk stram frukt med disiplin og deilige rødsvarte bær som man lirker etterhvert ut av glasset. Et kjempekjøp og viser årgangens storhet i Piemonte. 95-96 p



 


Tor Black Magic Cabernet Sauvignon 2018, Napa Valley

Heftig vin med plomme og intense svarte bær. Vinen bør lagres. Ikke verdt prisen til kr. 6 000,- .         Utrolige 99 p av Parker ! 90-92 poeng




 Vosne Romanee Aux Malconsorts 2008,  Sylvian Cathiard

Mørkt og intens på nesa, trenger tid og åpner seg pent i glasset. Ikke helt silkeføre ala Cathiard. Svartmorell, 5-spice Vosne med lang ettersmak. Flott vin. Rik, tett, samtidig lett på foten. 92-94 p



 


Grand Cru Le Corton 2010, Domaine Bouchard Pere & Fils

Lilla rødbærs frukt, mere elegant enn forrige vinen, men ikke med det samme volum. Kledelig Cortongrønt, pent løft og friskt. Produsenten lager betydelig bedre vin nå. Jeg likte nok bedre denne enn de andre rundt bordet. 93 poeng



 


Corton Bressandes Grand Cru 2010, La Pousse d`Or

Lys rød farge , kirsebær, moderat nese, fin struktur. Sitter godt i munnen. Årgangen redder en vin som ofte blir rustikk og jordlig. 92 poeng



 


Vosne Romanee Les Suchots 2007, Domaine Sylvian Cathiard

Mørk og solid Vosne frukt. Lite utviklet og kan fortsatt lagres. Intens og fragrant. Helt på høyden med Malconsort 2008. 93 poeng

onsdag 25. oktober 2017

Brunello Montalcino Riserva Soldera 1990, Casse Basse


Vinmøte Øistein 21.9.17



Chateau Leoville Barton 1990, Saint Julien
Mørk farge, sommerblomster, fragrant og elegant. Myk i kanten, jordbær og blåbær. Eterisk og noen var innom Margaux. Men de fleste trodde det var en Poggio di Sotto ! 94 poeng

Denne hadde vi også på Red Wine of the Year i 2015: 
Chateau Leoville Barton 1990, Saint-Julien 
Mørkt uttrykk med en deilig og fragrant nese. Snev av kork/kjeller. Infuserte solbær med mørkere underskog. Cabernet Franc ? Optimalt drikkepunkt nå. Dype lag av morkler og treverk. Litt urinbøtte, gul frukt, men harmonisk og balansert. Deilig og forførerende sødmefull frukt. 95 poeng.



Bilderesultat for gaja barbaresco 1990

Barbaresco 1990, Gaja
Mere munnfølelse og bitt enn forrige vin. Sigar, krydret, tyngre frukt med tydelig fat. Men samtidig elegant og sømløs. Flere gikk til Brunello og dette var ikke en åpenbar nebbiolo. 92-93 poeng





Brunello Montalcino Riserva Soldera  1990, Casse Basse
Med en gang i glasset visste jeg det var en Soldera. Utvilsomt den beste produsenten for Brunello, dette var porno i glass, Montechristo intravenøst og balanse til en linedanser. Ekstrem innholdsrik vin, 60 sek ettersmak, vinen har alt. Jeg var raskt på 97 poeng. De andre var litt lavere 93-97 poeng




Bilderesultat for beaucastel 1998

Chateau de Beaucastel Chateau Neuf du Pape 1998
Amarone, epleeddik & rosinsprit. Ødelagt flaske. Ikke vurdert






















Hill of Grace 1998 Eden Valley, Hensche
Innkjøpt i Manilla. Modent, opulent og eika. Blir en litt identitetsløs vin. Men så drikker vi heller ikke så mye australsk vin i klubben. Men vinen er smooth & deilig. 91 poeng.

Fra Decanter;

A legend because…

It is one of the two iconic Australian Shirazes, the other being Penfolds’ Grange. They differ radically, in that Grange has always been a blend of outstanding but dispersed sites, while Hill of Grace has always been a single-vineyard wine. Which you prefer is a matter of personal taste, but no one would begrudge Hill of Grace its classic status, as it has delivered superb, long-lived wines for decades. The 1998 is one of a number of brilliant vintages.

Looking back

Cyril Henschke created, and named, this wine, in 1958. Hill of Grace is a translation of Gnadenberg, the German name of the village and church close to the vineyard. The vineyard was bought by Paul Henschke in 1891, and was already planted, although it was subsequently expanded. It passed on to other hands, but was retrieved by the family when Louis Henschke bought it in 1951. It was Louis who insisted on farming the vineyard organically. Cyril, a pioneer of South Australian table wine production, died in his fifties in 1979, and the business passed to one of his sons, Stephen. Stephen Henschke and his wife Prue, a renowned viticulturist, run the property to this day and were responsible for making the 1998 vintage.



The vintage

After a dry winter, the spring was quite wet, which encouraged vine growth. The summer was gentle, though there were periods of heat in mid-January and again in late February, which put the brakes on the ripening. Cooler autumn weather arrived earlier than usual, and this too delayed ripening, promising a late harvest. Yields were average, and quality exceptional, which was widely recognised.
‘When it was in the fermenters we knew it was going to be a terrific year,’ recalls Stephen.

The terroir

The vineyard comprises eight hectares at an elevation of 400 metres in Eden Valley rather than on the hotter Barossa Valley floor. Although Shiraz is the dominant variety, there are also patches of RieslingSemillon and Mourvedre. The Mourvedre is sometimes included in Hill of Grace, but only when it is sufficiently ripe. The oldest block dates from 1861 and the vines are planted on their own roots; the rows are widely spaced and the vines trellised. Prue Henschke has selected individual old vines from which to propagate massal selections to replace missing vines and maintain the genetic heritage of this site. Other older parcels still in production were planted in 1910 and the 1950s.

The wine

Grapes from the different parcels are picked and vinified separately, as there can be variations of three weeks between the start and end of harvest, as well as variations between individual blocks. The grapes are partially destemmed, and fermented in open-top vats. Extraction is by pumpovers, and after the initial alcoholic fermentation, the temperature is cooled to prolong the vinification process. The wine is transferred still warm into new oak barrels, mostly American but also French. There it stays for two years, without racking or fining, and the final blend is made up shortly before bottling.

The reaction

When the wine was very young, Australian critic Jeremy Olivier wrote: ’Pure, concentrated, bright, almost essential expression of vibrant, youthful Shiraz, that should develop especially well.’
US critic, Stephen Tanzer, found ‘explosive if idiosyncratic aromas. Pungent and penetrating, with compelling flavours of raspberry, tobacco, black olive, dried rose, mocha, herbs and spices, plus a strong underlying minerality. (I was variously reminded of Lafite, Haut-Brion and Ausone!)’
The more fastidious Australian critic Huon Hooke noted in Decanter: ‘Quite vegetal/spicy Eden Valley Shiraz aromas, attractive. Elegant but powerful, ripe palate with spicy/plummy fruit, hint of liquorice/anise, and fine tannins. Palate structure is smooth and quite lovely. A magical wine with a great future.’
Australia’ leading wine writer James Halliday was enthusiastic too, noting that it has ‘an indefinite life in front of it’.





Vinhas Velhas 2001, Luis Pato
Litt anonym , modent, lett i munnen. En vanskelig vin å servere i en blindsmaking. 90 poeng

tirsdag 20. januar 2015

Unico 2000


Vinmøte Jon 22.4.14



Vega Sicilia Unico 2000, Ribera del Duero

Mørk, mye eik, vanilje og mye smak. Sursøt Dal Forno aktig, amarone ? Mye fattanniner, dette må lagres ytterligere ! Tom i munnfølelsen. De fleste var i Italia, men vi endte i Spania til slutt. Skjemmende eik, en intens og rik vin. En kraftig overvurdert vin. 84-88 poeng.

Fra bloggen mywinesandmore:
2000 Vega-Sicilia Unico
Served blind. Deep ruby, towards opaque. Rich, fruity, plums, blackberry jam, liquorice, slight coffee note, vanilla nose, intense. Fresh acidity, ripe tannins, funny acidity, thin and out of balance, bit hollow mid palate, good length but not fully balanced. Will probably need time thinking of that stunning '85 a few weeks back. 88





Barbaresco Asili 1978, Ceretto

Mørk og ungdommelig farge intakt. I munnen tørket frukt, med milde tanniner og whiff av kjeller. Tror ikke dette er en optimal flaske. Bitter finish med Chinato. Medisinskap og urtete. Tørr. Ceretto kjøpte Bricco Asili i 1973. Første årgangen var 1974, men dette tror jeg er innkjøpte druer, siden det ikke står Bricco Asili på etiketten ? 84-86 poeng.




Rioja Gran Riserva Especial Ygay 1995, Murrieta

Purpur, varm frukt og Knut var i Bandol. Mye krydder, floral, sødmefull og solmoden. Mangler kompleksitet, litt flat og kjedelig. 86-87 poeng.




Chateau de Beaucastel 1999, Chateauneuf du Pape 

Øistein var raskt på Syrah/Grenache. Igjen en solmoden stil og en fabelaktig nese som alltid med Beaucastel. En balansert og harmonisk vin, men årgangen bidrar ikke til kompleksitet. En av få vinområder som ikke var supert i 1999. 88-89 poeng.


onsdag 7. november 2012

Chateau Beaucastel 1990, Chateau Neuf du Pape


Vinmøte Roar 20.9.2012

Lillarød farge med "spontangjæret" nese. Tydelig "brettomyces" med asian spicy krydder. Søt munn, men de fleste var i Burgund (det var sent på kvelden...) Libanesisk spisskumin ala Musar. 1990 er ofte kjøligere enn 1989, men denne var litt "hot". 91-94 poeng.