Rosè champagne STOCK 13.2.18 del 2

Konklusjon; for en som i utgangspunktet ikke er tilhenger av rose`champagne var dette en veldig bra smaking. Nesten alle flaskene viste seg fram fra en god side og jeg har ikke opplevd noe lignende på tidligere smakinger. Det var mange stilarter og de forskjellige husene passer godt på at dere rosè versjoner ikke skiller seg altfor mye fra de hvite standardversjonene. Spesielt ble dette merkbart hos de "fete" produsentene som Charles Heidsieck og i Dom Perignon. Men også Billecart Salmon sin toppcuvèe i rosè har den typisk stramme kliniske "ståltank" stilen som de øvrige champisene fra dette huset har. Forøvrig synes jeg sistnevnte var den beste på smakingen. Flere hus burde kanskje holde seg til standardchampagner som f.eks. Savart, Ulyssee Colin og Jacquesson. En som åpenbart bør satse på rosè er Roederer. Deres 2008 var fabelaktig god mht. pris. Så da er det bare å spare og kjøpe mere Cristal Rosè !

Billecart Salmon Cuvèe Elisabeth Salmon Brut Rosè 2002 klar, lys og blek farge,  bittert appelsinskall, overraskende stram for en 16 år gammel rosè champagne. Fremdeles tight og bør fortsatt lagres. Klinisk stålaktig finish ala Salon. En strålende champis. 95 poeng

Bollinger La Grande Annèe Rosè Brut 2004 en stor overgang fra forrige champagne, denne fremstår i et mer enkelt format med  straight rødbærsfrukt. Noe tutti-frutti med klebrig sødme og parfyme. Slapp, løs i frukten, er den allerede "over the top" ? 91 poeng

                                      

Taittinger Comtes de Champagne Brut Rosè 2004 den eneste flasken som hadde en touch av kork eller brett ? Aroma av sopp, men fremdeles rik og endel dosage. Fruktkvaliteten tilsier ikke noe kork. Etterhvert mere clean på nesa også. Bra citrusbitt i ettersmak. Muligens litt brett her bidrar til kompleksitet. 92 poeng

Bollinger La Cote aux Infants 2009, Coteaux Champenois rødvinen som tilsettes i Bollingers rosèchampagner. Kald og raspete frukt, mer typisk 2009 karakter nå enn tidligere flasker smakt. Men fremdeles ganske markert og grov i stilen. 88 poeng.

Dom Perignon Rosè 2002 igjen rik kaffe på nesa, mer solid og strammere struktur enn 2000. Gylden laksefarget kjøtt i fargen mot cognac/orange. Stor kompleksitet med lang ettersmak. En veldig karakterfull DP. Men så koster den da også ca kr. 2 500,- . 94 poeng

Henriot Rosè Millesime 2002 ganske typisk Henriot med drøy dosage og endel kaffe. Men den har for lite presisjon. God frukt, marmelade, rik og kompleks deilig. 91 poeng

Clos des Goisses Rosè 2002, Philipponnat utviklet aroma med sopp, klor og svømmebasseng. Noe stramhet, moderat rik, men skuffende bløt finish. Moden og en god rosè champagne, men igjen er jeg skuffet over Clos des Goisses. 91 poeng

Pol Roger Rosè Brut 2002 typisk Pol Roger, kremet, karakterfull, ren med en god porsjon dosage.  Rik og sval frukt med bra spenst fortsatt. En god flaske. 93 poeng.

        

Charles Heidsieck Millèsime Rosè 1985 moden og rik i stilen, typisk for både året og huset. Endel fat, pen og kompleks, bra syre, fersken på farge. Full balanse og en god flaske. 93 poeng.

                                              

Dom Ruinart Brut Rosè 1986 moden og rik med et kledelig rødskjær. Tydelig utviklet stil, men den holder seg godt. Lett bitter i ettersmak og en bra champagne fra et mellomår. 91 poeng

Dom Ruinart Brut Rosè 1988 ganske typisk for årgangen med mager frukt, epleskrott og oksidative toner. Lyst skinnbelte i farge med noe gjenværende lakserosa skimmer. Litt usikker på om det er en dårlig flaske, jeg tror flere og flere 88 nå bør drikkes. 89 poeng

   

Henriot  Rosè  Millèsime 1988 lys og blank cognac på farge, utviklet stil, frisk de første minuttene. Som kanskje magnumformatet bidrar til. Dør overraskende ut i glasset og dette er drikk opp. Fremdeles på Aker Brygge ? 88 poeng

Rosè champagne STOCK 13.2.18 del 1

Konklusjon; for en som i utgangspunktet ikke er tilhenger av rose`champagne var dette en veldig bra smaking. Nesten alle flaskene viste seg fram fra en god side og jeg har ikke opplevd noe lignende på tidligere smakinger. Det var mange stilarter og de forskjellige husene passer godt på at dere rosè versjoner ikke skiller seg altfor mye fra de hvite standardversjonene. Spesielt ble dette merkbart hos de "fete" produsentene som Charles Heidsieck og i Dom Perignon. Men også Billecart Salmon sin toppcuvèe i rosè holde den typisk stramme kliniske "ståltank" stilen som også de øvrige champisene fra dette huset har. Forøvrig synes jeg sistnevnte var den beste på smakingen. Flere hus burde kanskje holde seg til standardchampagner som f.eks. Savart, Ulyssee Colin og Jacquesson. En som åpenbart bør satse på rosè er Roederer. Deres 2008 var fabelaktig god mht. pris. Så da er det bare å spare og kjøpe mere Cristal Rosè !

Bollinger Rosè NV (degorgert i 2016) Blek og transparent, lakserosa, enkel munn, tutti frutti, frisk og ung. Jeg synes den ble vel kommersiell og flere likte denne bedre enn meg. Frisk munn som balansere en dosage som virker drøy. 85 poeng

Bruno Paillard Premier Cru Rosè NV (degorgert i 2012) Mere blek farge og viser mer eleganse enn Bolly. Lukket på nesa, ikke så ekspressiv, god mousse med mindre munn. Virker som den har mindre dosage. Bitter hale og kan lagres. 86 poeng

Savart Bulle de Rosè NV (degorgert i 2016) Mye mousse, kanskje urent glass, grønn og sval undermoden kjølig frukt som gir en skråstil munnfølelse. Bitter marmelade og steinaktig i sitt relativt enkle format. Usikker om dette blir bedre med lagring. Litt vanskelig nå. 84 poeng.

Charles Heidsieck Rosè Reserve Brut 2008 (degorgert i 2016) dyp og gylden farge, robust og rustikk der rødvin fornemmes. Frisk mousse, rik og typisk for produsenten. Fremdeles spenstig i en relativt høy dosage (eller er det kanskje bare det gode året som fornemmes som høy dosage ?)  Animalsk, dyrepels og sexy. Truseknekker av en Rosè. 91 poeng

Jacquesson Dizy Terres Rouge xtra Brut 2008 (degorgert i februar 2014, 3,5g /l dosage, 100% Pinot Noir plantet i 1993, vinifisert i eik) rødbrus med mye syre, candy på nesa med bringebærdrops og kantete bitter hale. Typisk for produsenten og her oppfattes frukten som relativt mager og enkel. Litt vanskelig nå. Men den bør nok lagres for at den kan utfolde seg ytterligere. 87p

Philipponnat Royale Rèserve Rosè Brut 2008 (degorgert i mai 2014, 9g/l dosage. 75% Pinot Noir, 20% Chardonnay & 5% Pinot Meunier) gylden og karakterfull. Noe bittert og utenpåliggende frukt. Vel mye dosage. Men den kler egentlig såpass. Blir bedre i glasset. 88 p

Roederer Rosè Brut 2008 Overraskende gylden sauterneaktig i fargen. Rik, detaljert og kompleks i munnen. Eik, fossil og citrus.  Moden frukt som drikker særdeles godt allerede. 92 poeng

                                                     
                                   
                                   

Deutz Rosè Brut 2007 lys og blek, elegant med moderat frukt. Rik nese, men mangler lengde. Frukten i årgangen gir ikke nok struktur. Litt veik, men Deutz lager alltid godt balanserte champagner. 100% Pinot Noir. 89 poeng


Philipponnat Rosè  Brut "1522" 2006  degorgert i 2013. Utviklet nese med hvite blomster, hul munnfølelse, noe grønne blader, bittert og mangler endel bredde i munnen. Friske vinterepler i smak med noe epleskrott. Usikker på om det oksidative  preget skal være der eller ikke. 70% Pinot Noir & 30% Chardonnay. 90 poeng



Charles Heidsieck Brut Rosè 2006  mye mousse, enkel munn, mer "mineralsk" enn vanlig CH. Bitter hale, spisskumin, zesty appelsin og utvikler seg veldig bra i glasset. Classy rosè. Kr. 750,- på VP. 91 poeng.

Charles Heidsieck Brut Rosè 1999  antydning til lærfarge, blek og moden karakter. Tydelig rød frukt, hele 8% rødvin er tilsatt. Lekker i munnen og denne har fremdeles potensiale mht lagring. 94 poeng


Dom Perignon 2000  karakteristisk kaffe på nesa,  elegant rød frukt, champignon og moden frukt. Jeg mangler nok referanser på rosè fra DP, men denne synes jeg ligner på standard DP. Kan fortsatt lagres. Flere rundt bordet likte denne bedre enn meg. Jeg synes kanskje den ble litt "DP-
mekka". 92 poeng

                                                 
                                                        

Jacques Selosse Rosè gogget i 2013. typisk rar Selosse nese, tørr i smak, mer akademisk interessant enn god. En mix av 2 årganger med chardonnay med tilsatt rødvin Pinot Noir fra Ambonnay. 89 poeng.

Savart Expression Rosè Nature aggresive mousse, ganske lik den andre Savart`en i stil. Tørr, streng og mineralsk. Ganske trang og vanskelig å drikke nå. 87 poeng

                                                 
                                                     


Ulysse Colin Les Maillon 2011 mye mousse, røde bringebær, virker enkel. Men den er harmonisk og grei. Laget på saignee metoden. 88 poeng


                                                    


Ulysse Colin Les Maillon 2013 samme rødbærsfrukten som 2011, men noe mere komplex. 89 poeng



                             

BYO Champagne 19.11.15

Litteraturhuset 19.11.15

Jacquesson Avize Champ Cain 2002
strålende syrefrisk champis med ivrig mousse i en ungdommelig stil. Epler, karakterfull og flere mente denne bitre tonen i bakkant kom fra Pinot Noir. 2 g/l dosage. Et solid og godt autolysepreg, kledelige oksidative noter, årgangen holder seg godt. 93 poeng

Fra peterliem.com; a longtime wish of mine was fulfilled this week on a visit to Champagne Jacquesson, when I finally tasted the Vauzelle Terme, a champagne made exclusively from a steep and tiny pinot noir vineyard of the same name in the village of Aÿ. Jacquesson first produced this as a separate wine with the 1996 vintage, but it was so scarce and so highly sought-after that I never even got the chance to see a bottle. The next vintage of Vauzelle Terme is 2002, which won’t be released until 2010.

If you haven’t been following the house of Jacquesson lately, they are in the midst of a drastic restructuring to their portfolio that began in 2000, when they discontinued the Perfection non-vintage brut in favor of a numbered, highly vintage-specific cuvée. The first, Cuvée 728, was based on the 2000 harvest, while the current release, Cuvée 731, is based on 2003. The Perfection vintage brut had already been discontinued in 1989; Jacquesson continues to produce a vintage wine now (currently 1996), which takes the place of the Signature prestige cuvée. 

Most strikingly, however, Jacquesson is now producing three single-vineyard, vintage-dated champagnes: Dizy Corne Bautray, Avize Champ Caïn and Aÿ Vauzelle Terme. The first vintage of Corne Bautray, a pure chardonnay from a vineyard on the high slope between Dizy and Aÿ (and just up the hill from my house, incidentally), was 1995, and there was another made in 2000, which is currently available in the market (and it’s superb). The first Champ Caïn, a chardonnay from a chalky vineyard in Avize on the border with Oiry, will be the 2002 – Jacquesson already had an Avize bottling prior to this, but it was a blend of three parcels: Champ Caïn, Némery and La Fosse. In the outstanding 2002 vintage, Jacquesson produced all three wines together for the first time, and since Champagne Time moves very, very slowly, we won’t be able to see the true picture of the new range until these wines are released in 2010.

On my visit this week, Jean-Hervé Chiquet generously opened the three 2002s for me to taste, along with the 2000 Corne Bautray and the 2003 Terres Rouges, a single-vineyard, saignée rosé from Dizy. The 2000 is in current release, as I said, but the others were all disgorged the day before and thus presented without any dosage – the final dosage (if there is any) won’t be determined until the wines are released, of course, and will certainly be either extra brut or non-dosé. As a sneak preview, here are some brief notes, keeping in mind that the 2002s are still very adolescent and have another two years of lees aging to go.

Dizy Terres Rouges 2003
The first Terres Rouges, the 2002, was 100% meunier; the 2003 is 83% meunier and 17% pinot noir. This bottle is of course non-dosé, having been just disgorged, but it will be dosed at 3 g./l. when it is released in September 2008. Deep in color, this shows bold flavors of strawberry and red cherry, backed by notes of licorice and damp earth. It’s ripe and full in flavor yet doesn’t feel weighty, maintaining a graceful balance. 

Avize Champ Caïn 2002
Silky and fine, this feels ethereal on the palate, its fragrant, lemony aromas tethered by intensely chalky minerality. It has the marvelous sense of detail found in the best 2002s, and it’s a wonderful comparison between this, a classic Côte de Blancs chardonnay, with the Corne Bautray chardonnay from the Grande Vallée de la Marne. 
Charles Heidsieck Blanc des Millènaires 1995
Lys, delikat, cuvee stil og veldig forskjellig mht. presisjon vs. den forrige champagnen. Deilig og kremet, med temperatur får den en voldsom rikhet med toner av sjokolade og kaffe. Stor i munnen og litt flabby for en 100% chardonnay, men det er litt Charles Heidsieck stilen dette. 91 poeng.

Veuve Cliqouet Millenium Reserve Rosè 1989
Bra syre og pen friskhet intakt i en årgang som kan mangle litt spenst i Champagne. Smør med bittert bitt og bra mousse gjør at den går bra til "Terrin ala pinnekjøtt". Litt tom munnfølelse og bør nok drikkes. 89 poeng

Josmeyer Hengst Riesling Grand Cru 1988
Gylden tydelig riesling med snev av petroleum og elde. Linoleum, slank i munnen, steinmineraler og moden frukt. Thomas var "spot-on" på årgangen. Bør nok drikkes. 87 poeng

Bring your own spectacular bottle smaking 27.8.2015

Morten C. hadde med den første champagnen og cluet var en nobelprisvinner i litteratur. Den ble for lett og Winston Churchill 2000 fra Pol Roger var en ganske typisk champagne fra produsenten. Lys strågul med skimt av grønt, kremet i munnen med medium spenstig syre. Balansert og en god og litt snill munnfølelse. Etterhvert litt rikere og søtere munnfølelse. Pen champagne for damene og viser litt årgangens stil. Litt for lite karakter, litt for polert og er usikker på om dette bir bedre ved lagring. 91 poeng.

Neste champagne var en blek og lakserosa Bollinger Le Grande Annèe Rose 2004 som Jens hadde med og prøvde å snakke opp. Litt assosiasjon mot bruspulver og med en "fishy" nese var dette ikke topp rosè for meg. Men nå er jo ikke jeg heller en stor fan av rosè. I smak gir Bollinger Rosè en ganske markert rødvinstone og vi har jo også smakt den røde Pinot Noir`en som Bollinger flasker i egne "champagneflasker" for salg. Den fremsto med endel grønt og undermodent. Noe som rimer godt med en rosè som er kantete og markert. Denne markøren går igjen i rosè og tror nok dette bør lagres. Nå fremstår den litt vanskelig. 89 poeng

Terje hadde tatt med en champagne fra Legras Evanescence Brut Nature Blanc de Blancs 2002. Produsenten syntes fruktmaterialet var såpass modent og bra i 2002 at de lagde kun denne, ikke St. Vincent. Og som en Brut Nature. Ivrig mousse som skummer i glasset, spennende nese, litt hult mellomparti, autolyse og nedfallsepler. Bittert appelsinskall, jeg syntes den manglet litt lengde og trøkk. 91 poeng

Meursault Perrieres 2012, Pierre Morey
Vegetal nese, enkel og grønn i munnen, lukket og reduktiv. Spiss og burde vært lengre i karaffel. Bør lagres. Synd... dette er den beste vinmarken i Meursault. Vanskelig å vurdere nå, det er åpenbart et potensiale her. 86 poeng.

Chardonnay Art Series 2005, Leeuwin Estate
Parfymert og rik, fet i nesa og mye eik. Dette var en av favorittvinene til Tom (!?) Tyktflytende i munnen, australsk stil med varm finish og honningtoner. 85 poeng

Chevalier Montrachet 2011, Bernard Moreau et Fils
Gulgrønn spearmint og en klassisk hvit burgundernese. Transparent munnfølelse, lang ettersmak og denne var litt "ramonesk". Tyngre eiket frukt, samtidig den lette gode følelsen...Grand Cru på sitt beste. En fantastisk vin og en dyr vin. Kan fås på Aker Brygge til ca kr. 2000,-.   95 poeng

Mouzon & Leroux Fils

Besøk Mouzon & Leroux Fils 25.10.14

Mouzon & Leroux Fils

Etter å bl.a. å ha lest dette fikk vi avtalt et besøk:

"With the participation of his parents, Sebastien Mouzon has recreated the wines of his estate in Verzy. Already organic, he is moving toward biodynamic agriculture, He named his Mouzon-Leroux Brut Reserve Verzy Grand Cru - L'Atavique because he regards himself and it as atavists, throwbacks to the traditions of his ancestors. Based on the 2010 vintage, with slightly more Pinot Noir than Chardonnay, it is more restrained than Laval’s but has a quiet perfection all its own"


Holder til i Verzy der huset er en av ca. 25 champagneprodusenter. Verzy ligger i Montagne de Reims ved skogkanten og det kan virke som landsbyen ligger litt for nære skogen. Men det er bra med skrånende terreng her og det druene mangler i sydlig eksponering tar de nok igjen i god drenering. Sebastien er en meget ambisiøs ung mann som kan sin "Steiner-filosofi", her er det fokus på vinmarksarbeid og biologisk vinmakeri. Hele 70% av produksjonen eksporteres.

Tross dette ble vi ikke all verdens imponert av hans champagner, de virket litt "enkle" i formatet, men dette er nok en produsent som det må følges med på. Vi fikk smake L`Atavique 2009:  3,5 g sukker /l. Gogget i 2013. Frisk og ren, klar og lineær. Full malo, mangler kompleksitet og dybde. 86 poeng. Deretter over til en 100% Pinot Noir basert champagne L`Ineffable basert på årgangene 2009 og 2010. 4g/l. Mere rik og god frukt. Lagret i eik med en kledelig bitter kant. Fine toner av røde bær med et godt munngrep. 88 poeng. Til slutt en rosè L`Incandescent ; lys eventyrbrus på farge, god fruktkonsentrasjon og harmoni.87 poeng.


                                 

Wilmart

Besøk 24.10.14

Alle champagner fra denne produsenten fermenterer og lagres i eik. Det ble dessverre et hektisk og dårlig besøk. En stresset dame hadde flere besøkende samtidig, noe hun syntes ble vanskelig...

Champagne Grande Rèserve NV
Enkel og kremet. 70% Pinot Noir. De andre champagner fra dette huset (ex. rosè) er dominert av chardonnay. 86 poeng

Champagne Grand Cellier  NV
Mere kompleks frukt. En rik og god eplekarakter av chardonnay. Vinøs, rik og generøs. 70% chardonnay og 30% Pinot Noir. Dosage sukker 9g/l. 88 poeng

Champagne Grand Cellier  d`Or 2009
Rik med en god og fyldig munnfølelse. Mye smak. Lagret på små eikefat. 80% chardonnay.
Dosage sukker 8g/l. 89 poeng

Champagne Cæur de Cuvèe 2006
En god og slankere stil. Noe grønt og friskt og med mindre munnfølelse av eik.  55 år gamle vinstokker. 80% chardonnay. 90 poeng

Champagne Rosè Cuvèe Rubis 
Mye mousse. Noe grønn og undermoden. 85 poeng

Fra PeterLiem.com
For me, Vilmart & Cie. is not only one of the greatest grower-estates in Champagne, but one of the finest champagne producers of any type in the region. The estate traces its history back to 1890, when it was founded by Désiré Vilmart, and from the beginning, Vilmart & Cie. has always been a récoltant-manipulant, making wine exclusively from estate-owned vines. Since 1989 the estate has been in the hands of Laurent Champs, the fifth generation of the family to take the helm of the house.

The majority of Vilmart’s 11 hectares of vines lie in Rilly-la-Montagne, although there are a few plots just over the border in the neighboring village of Villers-Allerand, and they are a member of Ampelos, an organization that promotes organic and sustainable viticulture. All of Vilmart’s wines are fermented and aged in oak: foudres for the non-vintage wines (casks ranging in size from 2,200 to 5,500 liters), and 600-liter or 225-liter barrels for vintage-dated ones. Some people say that Vilmart’s wines are too oaky, but I often think that this is because the wines are released very young. In addition, none of Vilmart’s wines go through malolactic, and so they can be very closed and slow to develop, especially as they contain a majority of chardonnay. Personally, I find the handling of wood here to be very sophisticated, and increasingly more so as Champs has continued to refine his methods. When tasting a Vilmart wine in maturity, there is rarely an imbalance of oak.

I’ve often noted confusion among consumers regarding Vilmart’s various wines, so I’ll detail them here. The Grande Réserve (which is not imported into the United States) is the basic brut sans année, and is the only Vilmart wine other than the rosés to contain a majority of pinot noir (70 percent). It’s aged for ten months in large oak foudres. The next step up in the range is the Grand Cellier, a special selection blended from 70 percent chardonnay and 30 percent pinot noir. The Grand Cellier is usually a blend of three different years, aged in foudre for about ten months, and like the vintage wines, it contains only thecuvée, or first pressing.

The vintage wine is the Grand Cellier d’Or, blended from 80 percent chardonnay and 20 percent pinot noir. In the past this was always aged in barrique, but since 1998 some vintages have been made in 600-literdemi-muids, which Champs thinks can sometimes be more harmonious for this wine. “The small barriques give you a vanilla and toast character, but sharp, like a small child,” he says. “The demi-muid is softer and rounder. It’s like the difference between bottles and magnums.” 

Vilmart has two prestige cuvées, both vintage-dated and both made of 80 percent chardonnay and 20 percent pinot noir. The Cuvée Création comes from 40 year-old vines in two adjacent vineyards in Rilly, Blanches Voies and Basses Haye Barbettes. This used to be made with a high proportion of new barriques, but Champs prefers to use three to five year-old barrels now. (By the way, Laurent Champs’s father, René Champs, counts among his many talents the making of stained-glass windows, and the window depicted on the label of the Cuvée Création is one of his, which you can see if you visit Vilmart’s cellars.)

The Coeur de Cuvée has been one of Champagne’s elite cult wines ever since champagne expert Tom Stevenson pronounced the 1990 “one of the three greatest champagnes made in the last 25 years.” (He had similar praise for the 1996, his highest-scoring champagne from that remarkable vintage.) Sourced from a parcel of vines over 50 years old in the vineyard of Blanches Voies, this wine derives its name from being a special selection of the very heart of the cuvée—in Champagne, a 4,000 kilogram pressing yields 2,050 liters of juice in the cuvée, and Champs selects only the finest 800 liters from the middle of the pressing to make the Coeur de Cuvée. (Although not an exact comparison, think about the heads and the tails in the distilling of spirits.) It’s fermented and aged entirely in one to three year-old barriques.

Since the inaugural 1989 release, Champs has made the Coeur de Cuvée in every vintage except for 1994, which is a testament to the special character and quality of this site. Champs holds back magnums of the Coeur de Cuvée for late release, and the current offering is the magnificent 1993. I absolutely adored this wine when it was first released, and demonstrating my typical lack of self-control I drank through all of my 750s far too quickly. Naturally I was overjoyed to see the re-release in magnum, and in the larger, later-disgorged format it’s even more racy, vivid and complex than it was in bottle.

Finally, Vilmart produces two rosé champagnes. The Cuvée Rubis is the non-vintage rosé, containing 90 percent pinot noir and 10 percent chardonnnay, blended with ten to 15 percent of red wine. It’s usually made from two vintages (the current release is 2004 and 2005). The Grand Cellier Rubis is a vintage-dated rosé made by a saignée of pinot noir, deriving its color from skin contact rather than the addition of red wine. To this juice is added 40 percent chardonnay, as Champs values the character of the saignée but doesn’t want it to become too heavy. “You have more fruit and more expression with saignée,” he says. “I put in 40 percent of chardonnay just to give it more finesse and elegance.” The production of the Grand Cellier Rubis is small, normally only around 2,000 bottles, and it’s made only in vintages in which Champs feels that the pinot is exceptional: it was first made in 1990, but then not again until 1997; since then there has been a 1998, a 1999 and a 2000.