Bør 1cru vinmarken Malconsorts oppgaderes til Grand cru ? 2003-2006

Smaking Litteraturhuset 16.1.20:

Vi startet med 2003 årgangen og Èchezeaux`en fra Renè Engel var oustanding selv i en varm og vanskelig årgang. Litt uklar og absolutt ikke transparent men med en deilig utviklet nese av blomster og søte jordbær. En superelegant vin, sømløs i munnen, noe mørkere bærfrukt i finish enn man kan forvente med den nesa. Bløt i teksturen, drikkemoden og klar nå. Synd det er så vanskelig å få tak i flasker fra denne produsenten. Medtatt av Fredrik og det var hans siste flaske. 95 poeng

Det var litt urettferdig å sette denne opp mot Aux Malconsort 2003 fra Nicolas Potel.  Druene ble plukket i august; druene var modne, men stilkene var det ikke. Det kan fornemmes i denne vinen. Samtidig ønsket de fleste produsenter å lage elegante viner dette året med varsom vinifikasjon. Potel gjorde det motsatte med utstrakt bruk av "punch downs". "The tannins was the hallmark of the year so we might as well make the most of them" (J. Morris) Vinen fremstår som stilkete og med snev av bladverk med undermoden frukt. Grønn paprika, tørrer på finish og har årgangens mindre modne tanniner å slite med. Men en ren og frisk flaske. Mot mat hadde den passet bedre. 89 poeng. Kveldens dårligste vin. Medtatt av Anders.

Deretter over til en annen mellomårgang 2006.  Vosne Romanèe Les Malconsorts 2006 fra Domaine Francois Lamarche hadde en overraskende energisk og fin purpur farge med vandig kant. Men dessverre også litt tynn og for liten konsentrasjon i munnen for dette nivået. Men vinen er i en pen fase, moden og utvikler seg godt i glasset. Men mangler kompleksitet og dybde. 90 poeng. Eiendommen lager nå bedre og bedre viner etter at Nicole (bilde)  og Natalie tok over driften i 2007 (de er kusiner)

Vosne Romanèe Les Malconsorts 2006 Christiane fra Domaine de Montille var en overraskende god vin fra en mellomårgang. Vinen er mer klassisk i en lys og transparent stil. En flott og elegant vin med jordbær og fornem eik på nesa. Kanskje litt hardt vinifisert, den tørrer litt på finish med tydelige tanniner. Det er åpenbart at Montille ønsket at denne skal ha litt "omph-faktor". Men årgangen gir nok ikke god nok frukt. Vinmarken er oppkalt etter moren til Etienne Montille og druene plukkes fra en teig på 0,4765ha som ligger "inne i La Tache" . Vinmarken ble kjøpt i 2005 og 2005 var den første årgangen av Christiane. 93 poeng

Soldera ruler !

Vinmøte Øistein 1. november 2012, rødvinsflight nr. 1

Soldera Brunello di Montalcino Riserva 1990, Case Basse

Litt tyggegummi og spearmint i nesa. Varm og intens kjernefrukt av Sangiovese i munnen. Røde friske og intense bær. Silkemyk samtidig utfordrende munnfølelse hele veien. En fantastisk elegant og harmonisk vin. 92-96 poeng. Jon var på 92, Roar på 93. Hele 4 kåte rhoner var på 96 poeng. Som er sjelden vare i denne klubben.

Fra wineanorak.com:

Gianfranco Soldera began working in Brunello in the 1970s. Intistieti was the first vineyard he planted in 1971, from which he made his first Brunello in 1977. In 1972 he planted another vineyard, Casse Basse, which is slightly lower with heavier soils, making wines that are richer and more tannic. Casse Basse is also the name of Gianfranco’s estate. Intistieti is poorer soil, higher up, and makes wines that are perhaps finer in their youth but which have no problem with staying power. Both age remarkably well.

Initially, the Casa Basse grapes were used to make a Vino da Tavola Rosso, and only with the 1988 vintage did Gianfranco use this vineyard to make Brunello. Altogether, he has some 8 hectares, and with phenomenally low yields this results in some 15 000 bottles annually.

The vineyards are managed naturally, as an integrated ecosystem where refuge areas are set aside for natural predators. No herbicides are used and the fertilizers applied are organic. Gianfranco’s wife Graziella is a world authority on wild roses and the Casse Basse estate has a large collection of these. The vines themselves are clones Gianfranco isolated from old vineyards, which he propagated himself.

Interestingly, Gianfranco sets aside a certain amount of his turnover for research in viticulture and winemaking. He’s a great believer in tradition, but also has a scientific approach. The cellar is constructed naturally with no cement or foreign materials.

Soldera has been good friends for thirty years with Giulio Gambelli, who is celebrated as one of the greatest experts on Sangiovese. Gambelli is now in his 80s and still consults for Soldera. Winemaking here is traditional, with a long maceration with some pumping over before ageing in large Slavonian barrels (botti) for 48–65 months. He uses very little sulphur dioxide.

Volnay Mitans 1996, Hubert de Montille

Tørr og i en ganske uttørket stil. Eldet vin, metallisk, streng og mager. Ingen sjarmør. Eldre Chianti ? Overraskende dårlig 1996 rød burgund og bekrefter årgangens frynsete rykte. 84-86 poeng

Clos Vougeot 1996, Renè Engel

Uren nese, korket. Ikke vurdert. Synd.....

Vinhas Velhas 2001, Louis Pato

Rik , varm og fet rødbærsfrukt. Mørk vin og noen mente dette kunne være en Brunello. Susøt, solid og genuin frukt. Røykaktig og tørrer godt i munnen. Intens og en veldig god portugisisk rødvin. 89 poeng.

Fra dN.no i 2005:

46786 Luis Pato Vinhas Velhas 2001 
Luis Pato 
Beiras Interior, Portugal 
Kroner 190,10. 89 poeng. Det portugisiske vinhus – Per Bakker Agency 
2001 var en superårgang i Beiras. Herlig stram vin med duft av krekling og blåbær, lær og tjære. Tett, stram og kompakt vin med god syre og lang tørr finish. Deilig nå for de som tåler en trøkk, og perfekt for de som kan legge den vekk i fem til 10 år. Vinene er laget av den notoriske vanskelige, men tidvis fantastiske Baga-druen. Prøv den til kraftig oksekjøtt, lam og geit.

Baga paradoksetBaga er en druetype som både er beryktet og genierklært. På sitt verste gir den beske viner helt uten frukt, men på sitt beste er dette kompromissløse og stramme matviner som tåler lang lagring. Baga kan kanskje best sammenlignes med klassiske italienske druetyper som nebbiolo, sangiovese og aglianico. De beste bagavinene som Vinha Pan og Vinha Barosso fra Luis Pato burde være obligatoriske i alle seriøse vinkjellere.

Luis Pato- den nye vinen i portugal
Luis Pato arvet vingården etter sin far João Pato som var den store pioneren i området. Luis innførte likefullt nye tanker og teknikker. Den aller viktigste er at han begynte å kutte vekk begynnende drueklaser om sommeren.

- Det store problemet med Baga i det relativt kjølige klimaet i Beiras er at druene har vanskelig for å modnes. Grønn innhøsting er løsningen. Mindre druer på vinstokken gir bedre modning. Derfor laget jeg god vin selv i det vanskelige året 1996, forklarer Luis Pato.

Han innførte også franske eiketønner istedenfor gamle store eikeliggere av nøttetre. Han vil likevel ikke lage viner som smaker for mye eik. Derfor er fatene nesten tre ganger så store som vanlig. Den mest kjente og mest tilgjengelige bagavinen fra Luis Pato er imidlertid Vinhas Velhas. Dette er en blanding av viner fra gamle vinstokker i flere vinmarker. En klassiker.
Luis Pato selv liker å sammenligne en gammel vin av bagadruen med gamle viner av nebbiolo (Barolo og Barbaresco) og pinot noir-druen fra Burgund. Vi synes kanskje at baga minner mest om Aglianico fra Campania – vis man først må sammenligne.
Alle rødvinene er laget mest mulig naturlig på tross av at Luis Pato egentlig er kjemiker. Han tilsetter ikke kultivert gjær, praktiserer forsiktig ekstraksjon i ti dager og tapper enkeltvinmarkene ufiltrert. Vinene hans har en stram karakter med mye ekstrakt og litt lite duft som unge. Jo mer moden bagadrue, dess mørkere og mer bjørnebærpreget blir aromabildet i vinene hans.

Barbaresco Riserva 1990, Bruno Giacosa

Mørk frukt med innslag av krydder/kanel. Gattinara-aktig klassisk ren nebbe. Klokkeren. Mye Asili ? Igjen en lekker vin fra Bruno. Uenighet om kvalitet på flasken. 88-94 poeng.