La La`s Cote Rotie 1998, Guigal

 Vinmøte Øyvind 7. november 2024

La Mouline er en lieu-dit i Cote Blonde som skal være den mest feminine vinen av La La`ene med jordsmonn av glimmerskifer, gneiss, leire og kalkstein. Gjennomsnittlig alder på vinstokkene er 65 år og det finnes vinstokker fra 1800-tallet i vinmarken ! Med alder får vinen en silkeaktig struktur mye grunnet druen Viognier som er innblandet med hele 11%. Lagres på nye eikefat i 42 mnd ! Første årgangen var i 1966. Det lages kun ca. 400 kasser i året.

                                                                             La Mouline

La Landonne er en veldig bratt skråning i Cote Brune med en betydelig tøffere struktur, mørksvart i fargen og trenger 20år+ lagring. Det er mye jernoksid i vinmarken som gir den kraftige stilen. Første årgangen var 1978 og det er en 100% syrah basert vin. Denne får også 42mnd i ny eik. Dobbel produksjon vs. La Mouline; 800 kasser.

La Landonne 

Vinmarken La Turque er en lieu-dit med første årgang i 1985. (Marcel Guigal kjøpte vinmarken i 1980)  Den ble fullstendig replantet og smaksmessig skal den gi viner som er en blanding av den kraftfulle La Landonne og den feminine La Mouline. Ca. 7% Viognier. Pga. relative unge vinplanter vil intensiteten og kompleksiteten på denne vinen bli bedre med årene.

                                                                             La Turque

Det produseres nå en La-La vin nr. 4; La Reynard som ble plantet i 2015 og første årgang er 2022.  

Cote Rotie La Landonne 1998, E. Guigal

Mørk vin i en overraskende kjølig stil for årgangen. Kraftig og solid struktur, varme villkirsebær, moden og drikker godt nå. Mørk og litt tilbakeholden, vinen kan fortsatt lagres. Litt spicy og røkt tone, men mangler litt for en toppkarakter. 93 poeng

Cote Rotie La Turque 1998, E. Guigal

Syrlig og volatil med snev av eple/eddik. Ikke en optimal flaske. NR

så da hentet Øyvind en ny flaske !

Cote Rotie La Turque 1998, E. Guigal

Denne var renere i stilen, kjølig, syrlig og frisk. En veldig karakterfull vin, ikke fatpreg, rik, men denne også kanskje litt på den syrlige siden. Lukket, tettvevet og bør fortsatt lagres.  91 poeng

Cote Rotie La Mouline 1998, E. Guigal

Mørk vin, sursøt, skogsbunn og tydelig syrah. Endel stilk, og en overraskende nådeløs stil. Bør fortsatt lagres. Jeg oppfattet en litt hard kant på vinen, men det var uenighet om det. Litt skuffende mht. rykte. 92 poeng.

Fra vinmøte hos Øistein i april 2025:

Cote Rotie Le Mouline 1998, Guigal 

Tydelig syrah på nesa, klar og solid vin. Syrlig og perfekt balansert. Endel fat og superelegant eika vin. Ekslusiv munnfølelse, super smooth i munnen, En fabelaktig årgang. Stor vin. 95 poeng.

Det ble også servert noen 1998 røde Bordeaux`er hos Øyvind:

Chateu Calon Segur 1998, St. Estephe

Rik rød frukt i en fet aromatisk sigarinfluert stil. Deilig fragrant, litt brett, klassisk lær og fjøs. Floral, elegant, litt volatil og kan drikkes nå. Man får mye vin for pengene i rød Bordeaux ! 91 poeng

 

Chateu Montrose 1998, St. Estephe

Mørk eika vin med surt bitt, kaffe og endel grønn stilk. Mild melkeaktig, overraskende snill for en Montrose, hul frukt og snev av gjødsel på nesa. 87 poeng.

Cote Rotie La Mouline 1998

 Vinmøte Øistein 3. april 2025

Volnay Les Mitans 2002, Domaine de Montille

Mørk med transparent kant. Lett og fragrant Volnay stil med toner av jordbær og rustikk jord. Elegant og clean på nesa, mangler litt konsentrasjon og tørrer litt på finish.  Stilen på Montille før 2010 er ganske krevende. 92 poeng

Kim serverte denne i vinmøte august 2014:

Volnay Les Mitans 2002, Domaine de Montille

Utviklet og helt åpen i nese og struktur. Eksotisk og forførende med et sjarmerende fatbruk. Nesten oversjøisk fatbruk i stilen og mangler strukturen til en god klassisk burgund. Men deilig å drikke nå. Usikker på om denne blir bedre ved lagring. 90-92 poeng.

Les Mitans is a 3.98-hectare Premier Cru climat in Volnay. The vineyard  downhill, just to the southeast of the Autun Road (RN73)   between Premiers Crus Les Brouillards and En L’Ormeau. “Mitans” means “between”. The vineyard is mostly clay-limestone, very stony, and enjoys an elevation of 250-260 meters and an exposition of east, southeast

Chateau Beaucastel 1996, Chateau Neuf du Pape

Lysere farge mot garnet. Hestemøkk, 5-spice, brett på nesa. Enorm nese 98 poeng. Rik, transparent, delikat og burgundersk. Moderat smak med medium konsentrasjon, nesa er best. Men en veldig innsmigrende vin. 93 poeng

Clos de Lambray Grand Cru 1999, Morey St. Denis 

Lettere vin i en chambolle-aktig stil. Klassisk med et frisk bitt av kirsebær og bladverk. Rustikke skogsbær, bra struktur, men vil nok ikke bli bedre med lagring. LVMH kjøpte eiendommen og vinmarken for over 1 milliard kroner i 2014 ! 92 poeng.

Cote Rotie Le Mouline 1998, Guigal 

Tydelig syrah på nesa, klar og solid vin. Syrlig og perfekt balansert. Endel fat og superelegant eika vin. Ekslusiv munnfølelse, super smooth i munnen, En fabelaktig årgang. Stor vin. 95 poeng.

Cornas & Cote Rotie 2006

Generalforsamling Vinklubben 1. juni 2018

Cote Rotie Brune et Blonde 2006,  E. Guigal
Mørk og stringent, innesluttet og litt skråstilt. Skriker etter mat. Mer solid enn 2007. 92 poeng


Cote Rotie 2006, Jamet
Tørr og streng, syrlige tyttebær. Bør lagres ? En typisk og litt vanskelig uforløst Jamet. 92 poeng.

Knut Kleiven mai 2015: 
2006 Domaine Jamet Cote-Rotie: Peppar, kjøtt og animalsk på nase. Som å bli slått av en moden ytrefillet i trynet (dette er positivt om nokon skulle vere i tvil), fruktig og fresh i munn, rå, upolert...men under ligger det mykje i framtida. Stålande tanninstruktur som har mykje å tære på i åra som kjem. Mektig oppstramming med luft. Lang. Deilig, fersk syrah. Neste flaske bør få 5 år.



Cornas Chaillot 2006, Allemand
En mere moden og søt frukt enn de andre i rekka. Bjørnbær, rik og kommer man over flasker fra produsenten er rådet: KJØP ! 92 poeng

Clape, Chave & Guigal 2007

Generalforsamling Vinklubben 1. juni 2018

Fra drinkrhone.com:
2007, 1997 – two vintages with some drought stress in the vineyard, and ones that fly low on winelovers’ radar. The wines when young were not a real ensemble

Cornas 2007, Clape
Sursøt og klassisk, kan fortsatt lagres. En overraskende solid 2007. 93 poeng

Hermitage 2007, Jean Louis Chave
Fantastisk god munnfølelse og ekstrem harmonisk. Knut startet på 100, men nedjusterte til 98 poeng ! Drikker optimalt nå og en stor vin. 95 poeng

Cote Rotie Brune et Blonde 2007, E. Guigal
Moden og frisk i frukten. Igjen overraskende god for årgangen. Kan det være at Guigal ønsker å lage en mer typisl "Guigal-vin" enn en vin som representerer årgangen ? 92 poeng

Cote Rotie & Hermitage 1999

Generalforsamling Vinklubben 1. juni 2018

Cote Rotie Chateau d`Ampuis 1999, E. Guigal
Moden og mørk frukt. Synes denne var mer eika tidligere; nå fremstår vinen med vital og ungdommelig ren frukt. Med relativ polert for en CR. 92 poeng

Fra winethomas:

Château d’Ampuis is produced by grapes from seven of their own vineyards, Le Clos, La Garde, and La Grande Plantée in Côte Blonde, as well as La Pommière, Le Pavillon Rouge, Le Moulin (not to be confused with La Mouline!), and La Viria in Côte Brune. This means that Château d’Ampuis also is a “Brune et Blonde wine”. This wine was added to the Guigal range from the 1995 vintage, at which time the three LaLa wines had been in existence for a number of years. I assume that with a high demand for the top wines and an increased price difference between the basic Brune et Blonde and the LaLas, it seemed reasonable (and made economic sense) to use the second-best vineyards to produce a wine of higher quality than Brune et Blonde (and sell it at a higher price), rather than to blend these grapes into the Brune et Blonde, where various purchased grapes are also used. The wine’s name has been taken from the building in Ampuis where Guigal is located. Until the 2004 vintage, the wine consisted of six vineyards, and from the 2005 vintage La Viria was also added. There has been rumours that La Viria eventually may become Guigal’s fourth LaLa wine, but for now it is included in the blend that makes up Château d’Ampuis. The production has varied between 20 000 and 37 000 bottles the last six vintages (2004-2009) for an average of just under 30 000 bottles.

Most of Guigal’s wines are characterised by long time in oak and a substantial proportion of new oak barrels being used, 38 months on new oak in the case of Château d’Ampuis, and of the grapes being harvested late. The proportion of Viognier in Château d’Ampuis is given as 5% until the 2004 vintage and as 7% from the 2005 vintage (of a maximum allowed 20%), which is slightly more than for Brune et Blonde (4%), the same as for La Turque (7%) and slightly less than for La Mouline (11%). All Viognier used for Château d’Ampuis is grown in the Côte Blonde vineyards.

As to the style of the wines, I must quote the brick-sized tome The Wines of the Northern Rhône (2005) by John Livingstone-Learmonth, where he summarised Guigal’s five Côte-Rôtie wines with the words “none of these is typical Côte-Rôtie – they are Guigal Côte-Rôties”. On the other hand, Guigal is by far the largest producer in Côte-Rôtie, so in a way the wines of Guigal are in a way representative of Côte-Rôtie, even if the wines of other producers show more obvious “Côte-Rôtie signs” that would make them in one way more typical. The Guigal wines often have sweet fruit, but not that much of green or herbaceous notes, they pack concentration on the palate and come across as less tart or acid-dominated than many other wines. They do have plenty of tannins, but they are often well embedded in the fruit. The spice notes are definitely there – we are after all talking about Northern Rhône Syrah – but the wines aren’t quite as peppery as some of the rest. Similar to most other Côte-Rôties, the wines are flowery and aromatic, but this character originates both from the Syrah grapes and from the generous use of oak. Considering how Guigal has been able to expand their production, and the high scores given to their wines, their style has been quite popular.

Hermitage La Chapelle 1999, Paul Jaboulet
Snill og bløt, men vinen holder seg godt. Dette var vel en av de siste gode årgangene av "La Chapelle" 91 poeng

Cote Rotie 1999, Jamet
En helt annen friskhet i munn og nese. Rå potet, rypeblod og en ivrig vin. Kan fremdeles ligge. 92 poeng

Roar serverte også denne i vinmøte september 2018:
Cote Rotie 1999, Jamet
En deilig moden CR. Frisk, har mistet endel klassisk sursødme. God flaske. 92-94 poeng

Lunch restaurant Le Tournesol i Tournon

Lunch fredag Rhone 9. november 2018

www.letournesol.net

Når du kommer inn i landsbyen Tournon fra syd ser du vinmarkene St. Joseph bl.a til Chapoutier på venstre side...

Aldri galt å starte litt småfysen med Foie Gras & Champagne....

Champagne R. Pouillon Chemin du Blis 2008
100% Pinot Noir. Årgangens friskhet gjør dette til en perfekt aperitif. Frisk og leskende mousse. Deilig etter 12 ferske Crozes Hermitager... Nå er det 2009 årgangen som er på VP og den har nok mer PN "rødt" preg pga. årgangen. 90 poeng

Dn.no: 2008. Dufter av honning og søte epler med hint av gjær. Frisk syre og en lett moden frukt på smak med en bløt og fin utgang. 92 poeng. Kr. 725,-

Champagne William Deutz Brut Millèsime 2006
Litt preget av årgangen, mindre spenst, men moden frukt. Men godt trøkk og konsentrasjon og passer således bedre til Foie Gras`en. Fremdeles mulig å kjøpe på VP Grûnerløkka kr. 1 300,- ! 89 poeng

Deretter tror jeg flere spiste and....

Cote Rotie La Landonne 2003, Guigal
Tror vi krangla litt med nabobordet om denne flasken, men vi vant ! Årgangens modne og opulente stil, men akk så deilig ! Solid og eika, dyr og deilig. Man tror 2003 er for bløt, men årgangen er  overraskende langlivet. 92 poeng.

Ermitage Le Pavillon 2006, Chapoutier
Denne har vel egentlig alltid kommet i skyggen av Chave og Guigal. Unntagen i`"Parker-land" som har vært opp i 100 poeng i noen årganger. Denne er fremdeles ung og vital og kan fortsatt lagres. Kraft og lengde i massevis, men det er endel eik her som skjermer den fine frukten. 91 poeng.

Se forøvrig notat fra Terje Dahl vedr. 94 årgangen som vel betyr at dette fremdeles bør lagres:

M. Chapoutier Ermitage Le Pavillon 1994: Den har middels tett rød farge med brunlig kant. Lukten har mørk litt moden frukt mot bjørnebær, men det er også jern, høstløv, sedertre og litt vanilje. Smaken er intens, myk, fyldig og fruktig, og med helt avslepne tanniner. Det er en god struktur og strålende balanse. Ettersmaken er myk, syrlig og lang. Dette skal ha vær et tanin-monster utifra smaksnotater fra 90 tallet, men nå er tanninene helt myke og integrert. Det er også interessant at WS hadde drikkevindu fra 1997 til 2005, mens WA opererte med 2010 til 2040. Denne kan bygge enda mer kompleksitet med videre lagring, men det går helt fint å drikke den nå. Helt strålende faktisk, og den gav en fantastisk drikkeglede! 94 poeng!

1990

Vinmøte Kim 30.8.18

Cote Rotie Cotes Brune et Blonde 1990, Guigal
Floral, noe eim av rått kjøtt, karakterfull CR med jernoksid og fremdeles floral. En god flaske som Kim har hatt i kjeller`n i 20 år. Litt skrinn nå og bør drikkes. 92 poeng


Chateau Palmer 1990, Margaux
Aromatisk, ekstrem nese, rik, kaffe og fløte. Fantastisk nese; det har den alltid hatt. Kim kjøpte denne "en-primeur" i sin tid. Noe brett/urent, men her blir det faktisk en kledelig unote. 94 poeng.


Barolo Conteisa Cerequio Gromis 1990, Gaja
Noe bunnfall, ikke en typisk Barolo stil. Frisk og overraskende bra. Delikat og kjølig, kan faktisk ligge lenger. 90 poeng

In 1995 Gaja bought a propriety in La Morra. The property is 10 hectares, almost all included in the Cerequio vineyard. The winery (an obsolete building which they do not use) had a stock of older vintages. It took them a bit of time to understand what they had.

The propriety was named Gromis. The stock that was in the cellar was inspected, some vintages have not been sold because they did not like the quality, but some other vintages were very good (1970, 1982, 1989, etc) so Gaja released them with the label Barolo Gromis.

CONTESIA CEREQUIO BAROLO was the label Gaja devoted for the best Cerequio parcells (some vintages were already in the barrels at the moment of the acquisition, for example 1991 or 1993). So for those wines they took care of the last part of the ageing.

In 1996 Gaja decided to devote 4 hectars in the heart of Cerequio cru for the production of Gaja Conteisa Langhe Nebbiolo DOC which (like all of Gaja's single vineyards …Costa Russi, Sori San Lorenzo, Sori Tildin and Sperss) is a blend of Nebbiolo and Barbera, in this case 92% Nebbiolo and 8% Barbera.

The rest of the propriety was allocated to the production of Barolo Gromis.

Over the years Gromis has changed.

1. The name has been changed to Dagromis (which in Italian means "From Gromis").

2. Since 2001 the wine is produced not only with La Morra grapes but also with Serralunga grapes. Gaja family owns two proprieties in Barolo area - one in LaMorra and one in Serralunga (from which Sperss is produced). Serralunga gives quite austere and structured personality to Nebbiolo while LaMorra gives the most gentile and elegant character. Dagromis is the expression of both.

Red Wine of the Year 2016

Stavern 28.5.16

Cote Rotie La Turque Cote Brune 1990, E. Guigal

Sursøt og kompleks med gjenkjennelig sure metalliske mørke bær ala Cote Brune. Men dette var såpass modent at ingen tok denne som en Cote Rotie ! Alle trodde dette var en 80-talls Bordeaux… Superb tanninkvalitet med tydelig kaffe og mokkatoner. Litt «mekka» vin iht. Are som synes denne ble for hardt eiket og toastet. Men vinen har utrolig nok spist opp mesteparten av hele 42mnd på ny eik ! Uendelig lang ettersmak, som kom seg veldig i glasset. I karaffel 2t. før smaking. Som burde vært 20t ! En stor vin. Jeg ga den 97 poeng, mens fellesdommen ble 96 poeng. Morsomt at en Rhone-vin kan hevde seg såpas høyt i dette selskapet. 

98 points Robert Parker's Wine Advocate

 The 1990 La Turque offers an opaque purple color, and an overwhelming perfume of jammy black cherries, cassis, toast, and minerals. With its sweet, generous, incredibly harmonious personality, it is an unforgettable wine.With sweet tannin, low acidity, and one of the most velvety-textured, decadently rich palates I have encountered, this fabulous wine has a finish that lasts more than a minute. (RP)  (1/1997)

Sassicaia 2001, Bolgheri

Litt varm valpo-aktig frukt. Vinen tørrer en del og vi var innom Bordeaux. Tørrer på finish og vi strevde med å finne opprinnelsen på denne. Solmoden, samtidig litt grønne tanniner. Rik, men vinen sitter ikke godt i munnen. Bør fortsatt lagres. 93 poeng

Chateau Leoville Lascases 1985, St. Julien

Myk vin, fløte i munnen, snill og balansert. Elegant, men samtidig en «lascasisk» mørk frukt som gjør motstand. En god floralitet som jeg synes er typisk for årgangen. Tydelig vestside og vinen drikker optimalt nå. Gode 1985 røde bordeaux er kraftig undervurdert. Har en magnum i kjeller`n ! 0,75 bør drikkes nå. 95 poeng

 

Chateau Haut Brion 1985, Graves

Fragrant og pen nese med snev av brettomyces og fjøs. Tydelig bordeaux med en xtra dimensjon; vinen har et godt og friskt «løft» i munnen som kompenserer for en bretty nese. Floral og en vin i full harmoni. Utvikler seg i glasset med skogsbunn, morkler og tobakk. Fremdeles har vinen et slepent elegant tanninrasp og jeg gjettet Pichon Lalande. Jeg har alltid vært imponert av Chateau Haut Brion 1985 og La Misson Haut Brion 1985 og denne vinen kan fremdeles lagres. Men det er nok en del flaskevariasjon nå. Pga. brett «modererte» jeg meg til 94 poeng, men de andre bidro til at dette ble RED WINE OF THE YEAR 2016 med 96 poeng ! Gratulerer til Jon som hadde med denne vinen !

Barolo Riserva Monfortino 1999, Giacomo Conterno

Mørk rød farge med vandig kant. Voldsomme tanniner og tørrer på finish i en ultrafrisk sursøt stil.  Skiller seg tydelig ut i rekka som en solid nebbevin. Bør lagres. Ikke antydning til tjære/nyper eller utviklede aromaer. Solid og en kraftplugg av en vin. Men vinen er for tøff nå og vi diskuterte om dette blir for voldsomt eller ikke. Og om den vil utvikle seg positivt. Monfortino har en imponerende kapasitet mht. lagring som få andre. Så dette blir nok bra. Men da er vi pensjonister….94 poeng

I have always had a big crush on the 1999 Monfortino. Here it is the combination of sensual, virtually intoxicating perfume, focused fruit and structure that stands out most of all. The 1999 is naturally quite young, especially from magnum, but it is a head-turning beauty. I remember giving the 1999 a huge score when it was first released and going long on the wine. I am glad I did. In time, the 1999 will take its rightful place among the greatest Monfortinos ever made. Actually, it already has. Tasted from magnum. Score: 100 Antonio Galloni, vinous.com, May 2014

The 1999 Barolo Riserva Monfortino takes things to another level, hard as that may be to believe. It is deeply expressive in its aromatics, with breathtaking nuances of roses, menthol, spices and licorice that emerge from the glass, melding seamlessly onto the palate where complex layers of dark ripe fruit captivate the taster in an endless counterpoint of aromas, flavors and sensations that are hard to fully capture with mere words. Boasting much intensity and a more full-bodied structure than the 1998, with building tannins that define the eternal finish, it is wine to taste now and over the next 6-9 months before it begins to shut down. Sampled from both bottle and magnum, it is a remarkable wine in every way, and is sure to take a place among the great Monfortinos of all time. Those fortunate enough to own Monfortinos from the recent string of vintages dating back to 1995 as well as the equally promising 2000 and 2001 will no doubt enjoy debating the merits of these remarkable wines for years and decades to come. The 1999 Monfortino remains one of the greatest young wines I have ever tasted. Anticipated maturity: 2014-2039. Score: 98 Antonio Galloni, Wine Advocate (167), October 2006

 

Chateau Leoville Lascases 1989, St. Julien

Floral, delikat og mere purpur tone enn 85`. Cassis, herreværelse og stillestående myrvann på nesa. Rik og klassisk i munnen. Fast og solid med en sexy 89 duft. Tørrer litt på finish, og jeg er usikker på lagringskapasiteten. 1989 var et varmt år der modningen skjedde raskt med en dertil supertidlig innhøstning. Blir kanskje ikke bedre ?  95 poeng

Monte Bello 1994, Ridge

Vinmøte Jon 3.9.15:

Monte Bello 1994 fra  Ridge er en veldig bra vin. Europeisk og bordeaux`s i stilen, intens med snev av lær og pepper, litt stilkete grønt og tydelig Cabernet Sauvignon. Harmonisk, ung, elegant, lett og annerledes, flere var på Cerreltalto og Brunello. Kjempevin som holder seg godt. Flere trodde dette var en yngre vin. 92 poeng.

Og vi var tross alt på vinmøte hos Jon og da ble det en Grand Cru rød burgund: Grand Echezaux 2000 Mongard-Mugneret. Tydelig Pinot Noir, Gevrey ? Kraftig og rik oversjøisk stil. Bra med syre, elementer av citrus og kanskje litt moderne og kjønnsløs. Men veldig sjarmerende...93-94 poeng

Chambolle Musigny Borniques 2002 Frèdèric Magnien var forståelig nok ikke av samme kaliber. Litt lukket med (utypisk for Chambolle) tobakk. Syrefrisk og eika. 90 poeng

Så til et helt annet dyr Cote Rotie La Mouline 2002 Guigal. Mørk syrah, minst 10 år gammel, floralt, eika og pepper. Spicy krydret, "flerkulturell" vin med en fantastisk god munnfølelse. Den dårlige årgangen kler stilen til La Mouline. 94-95 poeng

Corton Les Bressandes 2005 Gaston & Pierre Ravaut var overraskende moden, sursøt og frisk. Mørk vin og ikke typisk rød klassisk burgund. Corton har jo ofte denne litt mørke ubestemmelige karakteren. 92 poeng