Viser innlegg med etiketten Mugnier. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mugnier. Vis alle innlegg

tirsdag 20. februar 2024

Rød burgund 2021

 Årgangen 2021 er ikke en topp årgang i burgund, verken for hvit eller rød. 

Vinteren var både mild og våt og det fortsatte med 25C+ i slutten av mars !  Etter tidlig og ivrig knoppskyting kom frosten 5. april med minus 6 minus ! Ikke lokal frost som i 2016, men generelt i hele området med snø 7. april. Det ble iverksatt massive tiltak bla. oppvarming med varmebluss, dette er et tiltak som flere nå ikke iverksetter både pga. sitt miljøengasjement, men også mht. kostnaden (betydelig mengder xtra arbeidstimer og ca. forbruk 2 tonn drivstoff pr. hektar pr dag !. Eksklusive produsenter som Comte Liger-Belair satte ut 800 varmebluss pr. hektar og på den måten hevet temperaturen rundt vinplantene fra minus 9C til +2C !) Flere beskjærer også nå vinplanten senere slik at det er mindre vinskudd når frosten kommer. Og flere produsenter legger "cover crops"/gress/høy mellom vinrankene for bedre frostbeskyttelse.   

Frosten slo hardest til mot chardonnay som blomstrer tidligere. Flere vinmarker mistet 80 til 100% av druene, noe som medførte omfattende deklassifisering av Grand Cru materiell  til 1cru og fra 1cru til kommunevin. Og det ble ikke bedre. Det kom mye regn om sommeren og betydelig innslag av meldugg. I 2020 var det 333 soltimer og i 2021 var det 210 soltimer, men pga frosten var det færre bær å levere sol til ! Vinhøsten ble nok reddet av en solrik periode i slutten av august og i begynnelsen av september. Tidvis regn ved en sen innhøsting 20. september gjorde ikke saken bedre, fordelen med mye dårlig frukt er at du må sortere xtra hardt når druene kommer i hus og flere produsenter i Beaune (rød) var relativt fornøyd med kvaliteten. Flere hadde for lite vin til å fylle opp tønnene (som er større i burgund enn i bordeaux), derfor ble det endel mix/deklassifisering - vinification intêgrale    

Bruk av druestilk og helklasefermentering ble utfordrende dette året. Helklase og druestilk hjelper til med å fylle vintønnene samtidig som de reduserer syrenivå. Umoden stilk, som det var mye av dette året, resulterer i "grønne" viner så her måtte vinmakeren ta kloke valg.

Generelt gikk det tregt med alkoholfermenteringen og det var stor variasjon fra produsent til produsent hvor mye ekstraksjon/pigeage som var ønskelig. Som nevnt klarte man ikke å fylle opp store vintønner og flere brukte feuillettes (halvparten av 228 liter pieces) eller quarteaus (57 liter) Dette medførte dårligere temperaturkontroll og større innslag av eik enn ønskelig. Malo gikk sent, flere viner var ikke klare da de skulle bli tappet på flaske og det var viktig å lagre de en xtra vinter.

Tross alt dette; vinene fremstår relativt gode og vellykkede ! 

2021 er "back to normal", litt undermoden og grønn, klassisk og frisk i stilen. Transparent, lys, klar og som et motstykke til den mer konsentrerte, ekstraherte og mørke stilen i 2020. Det er stor variasjon både mht. produsent og områder.

De røde har livlig rødbærsfrukt som kan minne om tidligere kjølige årganger med snev av blodappelsin, tydelig mineralitet, små tanniner, lav alkohol og således veldig forskjellig fra den heftige stilen til 2019 og 2020. De er overraskende lite grønne til å ha fått så lite sol, men kan fremstå litt anemiske med for lite frukt. Vinene fremstår ikke i dag med et stort lagringspotensiale.

Teksten er basert på Vinous/Neil Martin


Viner drukket på Centropa BYO wines 10.januar 2024:


Chambolle Musigny 2021, Joseph Faiveley

Purpur mørk rød farge, fersk vin med endel tørrstoffer. Enklere vin med en ivrig og pen nese . Medium intensitet, snev av eik og noe grønt og umodent. Kan lagres. Men er den verdt kr. 775,- ? 89 poeng


Mercurey La Framboisière 2021, Domaine Faiveley

Lys og transparent i glasset med frisk og elegant rødbærsfrukt. Lett reduktiv, en viss antydning til kompleksitet, god mineralitet og en deilig lettdrikkelig vin. Jeg likte nok denne bedre enn de andre. Bra kjøp til kr. 455,- , men utsolgt og denne begynner å bli vanskelig å få tak i. 90 poeng


Pommard Les Rugiens 1cru 2021, Francois Gaunoux

Litt kokt i stilen med innslag av grønn Dent. Muted, reduktiv og denne viste seg virkelig ikke fram nå. Bør nok lagres mht. område og vinmark. 87 poeng inntil videre.



Nuits-Saint-George Les Herbues 2021, Pierre-Olivier Garcia

Lys ruby, tilbakeholden på nesa. Etterhvert i glasset; mye vin, parfymert og kompleks. Mangler ryggrad, men en sexy vin med sødmefulle bær i en pen kjølig stil. Spennende ny produsent (2016) som må sjekkes ut ! Vinmarken grenser til Vosne Romanèe. 92 poeng



Nuits-Saint-Georges Clos de la Marechale 2021, JF Mugnier

Mørk og solid vin. Rik og krydret med god kompleksitet. Drikker overraskende godt nå i en frempå og konsentrert stil. Lang ettersmak og en virkelig god Marechale. Vinmarken er blitt mye bedre (og dyrere !) de siste årene. Nok den siste årgangen < kr. 1 000,- på VP ! 93 poeng  




Nuits-Saint-Georges Clos de l`Arlot 2021, Domaine de l`Arlot

Lys og elegant i snittet, fragrant og løs duft av bringebær. Hint av sigar med 5-spicy nese. Kjølig frukt i en deilig feminin stil. En super deilig vin som bør kjøpes.  Kr. 1 595,- på VP. 94 poeng.



World of Fine Wines:

In October, The World of Fine Wine’s Burgundy critic, Sarah Marsh MW, spent some time working alongside Geraldine Godot, the skilled winemaker at the helm of Domaine de l’Arlot, the AXA Millésimes-owned producer based just south of Nuits-Saint-Georges. A week later she attended an impressive tasting of the producer’s wines in London.

There was an air of serenity in the winery at Domaine de l’Arlot when I visited in October towards the end of the 2021 vintage. Calm, but also quiet, as so many many vats stood empty. There was very little wine made in 2021 on the Côte d’Or. Things got off to a bad start when the budding was damaged by a severe spring frost and at the other end of the season a strict triage at harvest saw a quantity of fruit thrown off the sorting table.

After the frost, it was clear it would be impossible for me to make wine of my own in 2021. Such is the lot of the micro-négociant. The domaines needed every bunch they they could salvage. To put this in context Vincent Boyer, from whom I source my Meursault Les Narvaux grapes, made just four barrels of wine from a 1.5ha (3.7 acres) parcel of vines. With no vintage of my own, this presented an opportunity to lend a hand, or rather keep my hand in, at a few domaines which have captured my attention in recent vintages.

Domaine de l’Arlot: Significant evolution

Among this group is Domaine de L’Arlot, just south of Nuits-Saint-Georges. A domaine where the style has evolved significantly since Geraldine Godot began making the wine in 2015. She is the forth in a succession of winemakers appointed by Christian Seely, managing director for AXA Millésimes vineyard group which bought the 15 hectare domaine in 1987. Seely gave Geraldine a free hand, encouraging her to follow her initiative, and this has paid dividends.

When I arrived in the morning, all ready for work, there was nothing to do but a little remontage on one tank. This had become a theme wherever I went. The typical activity of vintage was sadly absent. I was disappointed not to clamber in the tank for a small workout, but there was no chance as Geraldine decided against any pigeage in 2021. “We don’t have the maturity in the grapes this year,” she remarked. This lack of ripeness is unsurprising as Burgundy experienced a cold and rainy summer, a far cry from the extravagant sunshine of the past four vintages. It’s hard to say what is normal these day, but a 2021-style summer is more typical on the Côte d’Or, as is the battle with mildew, odium, and rot.

Change of approach

“I need to work differently on this vintage,” mused Geraldine. “I have lessened extraction and am working more softly.” This is no surprise. Over the past six vintages Geraldine has tweaked the winemaking in judicious ways. Consequently the style has become lighter, more elegant and has greater transparency to the terroir and a purer expression of the vintage.

“It’s so much easier to get color and tannin compounds than it was ten years ago, so every year we must adapt our methods,” she comments. The skin was quite thin and not perfectly ripe in 2021, but the extraction was better than Geraldine anticipated. “I want to see what happens if I only use pump over. Will we have the same expression of Pinot Noir? This vintage is a good time to reflect on our approach. At the moment it seems that it was a good idea.”

After all Clos de L’Arlot is not the terroir form which to make stereotype, firmly structured Nuits-Saint-Georges. Lying at the tail end of the appellation the domaine is actually in the commune of Prémeaux and here the style becomes progressively lighter. The bedrock is limestone, and in a few places marl with an abundance of oyster fossils, and a top soil of clay-limestone mixed with gravel. At the southern-most end, Clos de l’Arlot abuts the Nuits-Saint-Georges Premier Cru, Clos de la Maréchale, which is more Chambolle than Nuits in character, in part because it’s made by Frédéric Mugnier. But these vineyards respond eagerly to a lighter touch giving more subtle tannin. When Maréchale was farmed by Faiveley until 2003 and made in a more extractive way, the tannins were robust and the wine burly.

Clos de l’Arlot is a rather bizarre-looking vineyard fitting snugly into an old quarry, where there is a fault in the rock. It forms a small amphitheater offering different exposures and microclimates as well as varied limestone and marl soils. The 4ha (9.9 acres) vineyard is planted half to Chardonnay with a few vines of Pinot Beurot and half to Pinot-Noir. This climat has exemplified the lighter more aromatic style of Nuits under the previous winemakers, but with her careful touch, Geraldine showcases its delicacy and refinement.

A tight-knit team

Geraldine is accompanied in the cellar by a young enologist Laura Poli who came to Arlot a couple of years ago for work experience and was hired full time. Watching her at work, it’s clear Geraldine is a good mentor. During vintage they are joined by Romain Rascault, Geraldine’s partner, who takes care of the vineyards. The approach at the domaine is organic and largely biodynamic (no surprises as Rascault came from Domaine d’Angerville), but there is no wish to be certified.

At the end of the morning we went to taste the vat samples in the light-infused, sleek tasting room. During vintage this small, tight-knit team taste each cuvée away from the distractions of the winery. The wines are assessed midday so that any operations can be carried out in the afternoon. Having tasted at other domains, at the end of the day, tired and with sensory overload of fermentation in the cuverie, this is an excellent and more precise, as well as practical, approach.

Domaine de l'Arlot
Domaine de l’Arlot winemaker, Geraldine Godot. Photography courtesy of Domaine de l’Arlot / AXA Millésimes

Geraldine has a fine touch with texture. When I visited she was was working on the creaminess of Cuvée Mont des Oiseaux, (a premier cru of young clones, planted above old vine massale selection at the top of Clos de l’Arlot). The previous afternoon they had warmed the tank to increase the richness of texture. The tasting indicated it had worked, but they felt they could push further to increase the “fat.” (Bear in mind the 2021 vintage is much leaner than the luxurious and recently bottled 2019s.) There are a number of ways this might be achieved and they decided on a rack and return: moving the wine off the skins, warming it, and returning it to the skins, to increase the body and texture. The wines were discussed quietly. Most were nearing completion and soon to be pressed. Across the cuvées, the tannins were finer than I expected of 2021. Clos de l’Arlot showed silky textured finesse.

The monopoles

Nuits-Saint-Georges Premier Cru Clos des Forêts Saint Georges was more firmly structured, as it should be. The domaine has two monopole premiers crus. Clos des Forêts Saint Georges is a wine of grip, body, and density. It’s close in style and location to the more typical south side Nuits, but lacks the sophistication of its near-neighbor, Les Saint-Georges.

At just over 7ha (17.3 acres), there should be six tanks, each showing a different aspect and expression of this monopole, but not with the paucity of 2021. Geraldine explains the vineyard. “There are three different soils. At the top it is white limestone … oolitic limestone. In the middle pink limestone—Prémeaux. Also in the middle and at bottom you find Ladoix limestone, which is surprising as we are in the Côte de Nuits. With three soils we have different age and selection of vine material. It is interesting and complex as we have differing expressions from each part.”

The profile of this wine is typically energetic and more assertive. Pinot Noir on limestone is likely to, indeed should, have more austerity than on clay; a fresh, colder, clipped character to the tannin and edges which I like. It imbues the wine with energy, so useful in warm vintages, but needs careful handling, particularly if there are whole bunches in the vat, and certainly in less ripe vintages.

Clos des Forêts has the structure to age. With a full body and tannic profile, it requires at least four years in bottle as a “drink from” date, while Clos de L’Arlot is always more approachable. In 2019 I tasted a vertical of Clos des Forêts with Geraldine, at the domaine, which spanned 1998 to 2017 with some older ’90s thrown in for good measure. 2002 was particularly exciting as it had developed a satin texture and was still energetic, while 2005 was yet to come around. 2005 is a great vintage, but came before the trend of “infusion.” Most 2005s were over extracted.

In 2015 and 2016, Geraldine’s first vintages, she used 100% whole bunch in Clos de Forêts, but began modifying the extraction. More recently she is gravitating away from using whole bunch. “I have been questioning the use of whole bunch and in 2021, used none at all. I like to reflect and observe the vineyards and maybe change things. The stems were not ripe and I did not want to use them. The de-stemmer was very important. Maybe whole bunches are not so necessary.” This is a significant departure as whole bunch was used systematically prior to her time.

A London tasting

The week following my visit I was back in London for a special tasting of Domaine de L’Arlot, hosted by Christian Seely, and AXA Millésimes’s Communications Director Corinne Ilic. Geraldine presented the five vintages, 2015-2019 for which she has been responsible, and which are in bottle. This included the domaine’s Premier Cru Vosne-Romanée, Les Suchots and Grand Cru Romanée-Saint-Vivant together with Clos de l’Arlot and Clos des Forêts Saint Georges.

I last tasted the 2019s during the ageing process in December, 2020, and it was pleasing to see the extra level of refinement achieved in the final months. Much can be achieved after racking when the lees settle out in tank and the wine gains precision as a result. The textures of the 2019 wines are satin-rich, but not overly glossy. I particularly enjoyed the flowing, silky texture and fragrance of 2019 Suchots with its wild strawberry fruit. It has calmed down from the lush richness and concentration of the barrel sample, while Romanée Saint Vivant is a wonderful lucid wine which captures the vibration of the terroir.

The hallmarks of the 2018 vintage are black fruit richness, morphing into prune, concentration and plentiful, sometimes robust tannin and a modest level of acidity. It can be burly. Nuits-Saint-George was singled out for several storms in July. The rain storm helped bring some freshness to the dry rather de-hydrated fruit, but two hail storms necessitated strict sorting on the vibrating table to eliminate affected berries and hail taint. Some producers managed better than others and it can be a less than exciting vintage for Nuits. While Clos de l’Arlot is somewhat sturdy in the tannin department, I was impressed with Clos des Forêts Saint Georges. It’s punchy with bags of dark fruit. Geraldine has brought out a rich, fruity, and juicy personality in Forêts. She has softened back the texture and achieved a suppleness to the plethora of tannin. Good job.

The light charm of 2017—and the best of the difficult 2016

2017 is a light vintage without much tannin and Geraldine highlights the charm. These are pretty, soft and aromatic wines. It’s possibly not a vintage in which to buy grand cru, but a good year to take pleasure in the charm of village and premier cru. Clos de l’Arlot is a joy. It is wafting and scented with light, fresh crunch to finish.

I also liked the 2016s. Now this is not an easy vintage. A victim of vicious spring frost, the few bunches that emerged, sometimes from a second set, were concentrated with a high level of acidity. Pinot Noir can be a tad strict on limestone soils, especially with marked acidity in the mix. Domaine de l’Arlot harvested in late September to early October.

Not all of those tasting in London were fans of the 2016 reds. It is not a consistent vintage and I struggle to find much enthusiasm for whites, but where the reds are good, I love the energy and the bright and pure Pinot character. Suchots 2016 is lively and vivid and beautifully aromatic on the finish. It’s not as good as 2019, but it is born from adversity. Forêts, predictably, is the most severe of the 2016s. It has a sharp and angular structure. All elbows. Very clipped, but oodles of tension. It needs time.

The 2015s were rather hidden. Concentrated and compact, but closed down. When I tasted Clos des Forêts 2019 it was expressive and the complexity clearly apparent. It makes me wonder if the 2020s will close in the same way. So difficult to tell.

At this round table tasting there was a surprising level of interest in the percentage of whole bunch used in every wine we tasted, which ranged from zero to 100%. I didn’t bother writing it down, so I can’t comment. It seemed unnecessary and rather missing the point. The salient point is that Geraldine used whole bunch when she felt the wine would benefit, and as such it should not be obvious, and it wasn’t. She is a discreet winemaker who allows the terroir full expression without a masking of technique

torsdag 6. januar 2022

Are 50 år

 Storo 27. november 2021



  


Champagne Blanc de Blancs Chouilly Le Mont-Aigu 2014, Suenen

En streng, syrerik og ung champagne. Bra snert, ultrafrisk og bør fortsatt lagres. 4g dosage, degorgert juni 2020. Men frisk også i prisen kr. 1200,- trekker litt ned. 90 poeng 

(Bildet er fra Vinklubbens besøk hos Suenen i 2014)



           

Champagne Blanc de Blancs Cuvèe du Clos Notre Dame PC 2004, Fourny

En mer gylden utviklet champagne. Høstløv og moden med nedfallsepler og lineær litt hul 2004 frukt. 86 poeng

 

Champagne Brut Blanc de Blancs 1999, Billecart Salmon

Mørkere tone med tertiære innslag av sopp, lakris og skogsbunn. God frukt med superb energi og denne holder seg veldig godt. 93 poeng

Fra Vinklubbens «picnic v/motorveien» Champagne 2014;

Billecart Salmon Blanc de Blancs Brut 1999; delikat, rik med god modning, frisk, kalkaktig og Are var spesielt glad i denne. 94 poeng



 


Champagne Roulet-Crochet Brut Premier Cru 1964

Gylden eplecider med innslag av moden aprikos. Utviklet og i en moden stil og må drikkes relativt raskt. Mister bobler og blir flat i glasset. Men en helt ren flaske og ikke antydning til sherrytoner. En av de bedre flaskene av denne. 91 poeng

 

Puligny Montrachet Champ Gains 2009,  Carillon

Moderat og nesten stum nese. Relativ typisk sentralburgunder, men den varme årgangen gir den en kjemisk tone og «off-duft» Tross varm årgang synes jeg flere hvite presterer godt for årgangen. 85 poeng



           

Deovlet Sanford & Benedict Vineyard Chardonnay 2018

Veldig citrus, ung vin med en del fat, appelsinzest, krydret rå og steinaktig. Flere var i Chassagne. Jeg var i Puligny ! Gir et lite rotete uttrykk. Ubalansert pt, men kan nok roe seg ned med alder. Merete Bø i Dn ga den 95 poeng ??!!  90 poeng



 


Puligny Montrachet Clos de la Mouchere Monopole 2011, Henri Boillot  

Tidenes kruttlapp iht. Knut på nesa, røkt koriander med innslag av sødmefull eik. Virkelig full pakke dette, det er en imponerende voldsom kraft i vinen spesielt for en slank årgang som 2011. 93 poeng.

 

Meursault 1cru Genèvrieres 2011, Henri Boillot 

Mer transparent stil enn forrige vin. Veldig god og solid frukt, snev av orientalske krydder, samtidig hint av fjellsmør med et elegant fint trykk i midtparti. Uenighet om den var hardt eika, men dette synes jeg går helt fint. Ekstrem delikat og en deilig balansert vin. Jeg liker godt 2011 som årgang i hvit burgund. White WOTN. 94 poeng

 

Chablis Premier Cru Montmain 2004, Domaine Pinson 

Aquavit farge med innslag av epleskrott. Jeg prøvde å prate inn denne, men den forble oksidert. NR





Chablis Grand Cru Les Preuses 2010, Domaine Billaud-Simon 

Korrekt Chablis i en ganske rik årgang. Transparent, mineralsk, stein og gul sand. Jordlig «dauvissask» med steinfrukter og aprikos. En veldig karakterfull og meget god Chablis. 93 poeng


 


Chablis Premier Cru Montèe de Tonnerre 2008, William Fevre 

Slank korrekt for årgang og vinmark. Syrlig og litt ubalansert mht. syre vs. frukt. Men en presis og fin vin. 89 poeng.


                                       

                                 

Chablis Premier Cru Montèe de Tonnerre 2008, Domaine Billaud-Simon 

En rå «raveneausk»  fruktkvalitet. Utviklet stil med en stor intensitet. Bør drikkes. 92 poeng



 


Gevrey Chambertin Clos du Fonteny Monopole 2014, Domaine Bruno Clair 

Stram og uforløst rødbærsfrukt. Hard og «lite giving» Bør nok fortsatt lagres. Igjen en vanskelig vin fra produsenten. Har ikke drukket mye fløyel fra Clair. 87 poeng.


 


Pommard Rugiens 2011, Nicolas Rossignol 

Overraskende varm rosin på nesa. Jordbær og lite rustikk for en Pommard. 88 poeng.



 


Musigny 2004, Mugnier   

Nydelig eksotisk pinotnese, stall og brett. Lett i munnen med årgangens grønne undertone. Utviklet stil som fintet noen til Chateau Neuf du Pape ! Igjen ble det en del diskusjon rundt årgangen. Jeg synes den grønne stilken er kledelig mot en slik kraftpakke av fløyel og modenhet. 90 poeng




 

Volnay Caillerets 2011, Nicolas Rossignol 

Rustikk, kjølig og streng. Lite ekspressiv og skulle nok fått mer tid i karaffel. 89 poeng



 


Chateau Leoville Barton 1990, St. Julien 

Fremdeles en relativ mørk og tett vin. Etter over 30 år ! Samtidig elegant, floral med innslag av te og nå mere mot gul/røde bær. God typisitet, vanner litt ut og begynner å bli litt sliten ? 92 poeng

GF mai 2019;
Fioler, blomstereng og på den elegante siden i St. Julien. En deilig optimal balansert vin og Are mente dette var den beste Leoville Barton han hadde smakt ! Roar & Øyvind tok denne som en St. Julien vin. 95 poeng

Vinmøte Øistein september 2017;

Mørk farge, sommerblomster, fragrant og elegant. Myk i kanten, jordbær og blåbær. Eterisk og noen var innom Margaux. Men de fleste trodde det var en Poggio di Sotto ! 94 poeng

Red Wine of the Year 2015: 
Mørkt uttrykk med en deilig og fragrant nese. Snev av kork/kjeller. Infuserte solbær med mørkere underskog. Cabernet Franc ? Optimalt drikkepunkt nå. Dype lag av morkler og treverk. Litt urinbøtte, gul frukt, men harmonisk og balansert. Deilig og forførerende sødmefull frukt. 95 poeng.

 

Chateau Canon 1985, St. Emilion   

Korket, ikke vurdert




Chateau Langoa Barton 2001, St Julien  

Grønn og grovskåren. Men vital og spenstig frukt. Syrerik og denne kommer nok ikke sammen til slutt. Har vel egentlig aldri drukket et kjempegod Langoa ? 88 poeng

Vinmøte Are 16.2.12:

Rett fra kjeller`n etter forrige korket vin. Klassisk mørk bordeaux, tydelig vestside med god typisitet,



 

Chateau Talbot 2004, St Julien  

Kaffebønner på nesa, frisk og tydelig Bordeaux. Solid, tørr og strukturert. 90 poeng



 



Brunello de Montalcino 2001, Lisini  

Røkt stil, overraskende spenstig og rik fremdeles. Frisk med overaskende intakte og tydelige tanniner. Kan fortsatt lagres. 91 poeng



Chateau Sociando Mallet 1996, Haut Medoc  

Fremdeles en mørk og tett vin. Litt grov, rustikk og med innslag av solbær. Årgangstypisk. 90 poeng.






Brunello di Montalcino Helichrysum 2006, San Polino  

Ekstraktrik, uelegant og vanskelig i munnen. Burde fått 3t. i karaffel. Kan fortsatt lagres. 88 poeng

(Bildet er fra Vinklubbens produsentbesøk hos San Polino i 2012)




 

Vin Santo 2010, Castello di Ama  

Siste vin, smakte jeg den ? 😊


Takk Are for en strålende vinkveld !


onsdag 18. mars 2020

Red Burgundy 2012


Vinmøte Øyvind 12. mars 2020

Arne Ronold om årgangen:

Årgang 2012 i Burgund tegner til å bli av meget god kvalitet, men avlingene er svært lave ettersom regionen stort sett har vært rammet av alle tenkelige problemer: hagl, coulure, meldugg og vinskimmel. Coulure er det fenomen at blomstene faller av, noe som ofte er en følge av markante temperaturstigninger under blomstringen. Årgangen innledet på verst tenkelig vis med en mild mars måned etterfulgt av uvanlig kjølig og vått vær i april, mai og juni. Hagl rammet regionen både 30. juni og 1. august, særlig Volnay og Puligny-Montrachet ble hardt rammet. En produsent som Marquis d’Angerville kan melde om gjennomsnittlige avlinger på 10 hl/ha, med enkelte vinmarker helt uten avling. En annen produsent i Volnay kalte årgangen for «une année de merde». Men kvaliteten på det lille som er, ser svært lovende ut, både når det gjelder rødt og hvitt. Årsaken er å finne i tilnærmet perfekte værforhold i august og september frem til innhøstingen, som startet 14-15. september for de hvite vinenes vedkommende og 17-24. september for de røde. Kjølige netter har også sikret gode syrenivåer. Det blir derfor lite vin fra årgang 2012, men kvaliteten ligger altså an til å bli svært god. AR



Gevrey Chambertin Vieilles Vignes 2012, Domaine Bachelet
Mutt og anonym nese. Frisk, grønn og stilkete i munnen. 2004 eller 2011 ? Sevje, litt oversjøisk umoden karakter. En rar rustikk vin som verten byttet ! Bekrefter produsentens varierende kvalitet. Dette er ikke for alle. På den reduktive siden og skulle kanskje fått mer tid på karaffel ? 82 poeng





Vosne-Romanèe 2012, Domaine Sylvain Cathiard
Livlig lilla, ung og frisk. Rik og spruter av energi, noe grønt i finish og endel fat. Vinen kan fremdeles ligge. 89-91 poeng





Chambolle-Musigny 2012, Jacques-Frederic Mugnier
Lys, nesten en karikatur av klassisk Chambolle. Mye svovel på nesa. Candy, varm og fragrant frukt, igjen litt grønn i finish. Flere trodde dette var en tysk Spâtburgunder ! Bra tanniner og solid ryggrad, selv i det transparente. 88-91 poeng






Nuits Saint Georges 2012, Domaine Sylvain Cathiard
Vosnekrydder, leirbål og toastede fat. Solid Pinot Noir og Kim mente det var en Nuits St. Georges fra Chevillon eller Cathiard. Moden litt gul steinaktig frukt med innslag av grønt. Sursøt og frisk. Flere trodde dette var en 2008. 91-92 poeng





Chambolle Musigny "Les Hauts Doix" 2012, Lucien Le Moine
Klassisk Grand Cru i formatet; rik og solmoden Le Moine stil. Tettvevet vin, mangler endel eleganse, litt solhengt søt frukt med innslag av tobakk og mørkere bær. Cola, igjen røykbål og heavy toastede fat. Ikke for alle. 90 poeng.

torsdag 18. juli 2019

Red Wine of the Year 2019

Generalforsamling Stavern lørdag 25. mai 2019





Chambolle Musigny Les Amoureuses 2007, Jacques F. Mugnier
Transparent og pen granatrød farge. Nesa er bare stunning, voldsomt sjarmerende med fioler, modne jordbær, eksotisk haremkrydder, fjøs og stall. Kanskje litt brett, men det gjør ingenting. En 100-poeng nese. Frisk og elegant i munnen, etter den nesa følger ikke smaken helt opp, det skulle egentlig bare mangle. Dette er en superelegant og forførende vin. Klassisk som gode røde burgundere kan være. En utrolig harmonisk vin og jeg skal ikke lenger si noe negativt om 2007 årgangen i rød burgund !
RED WINE OF THE YEAR 2019 ! Medtatt av Roar. Are ga den hele 98 poeng. 96 poeng.


Romanèe St. Vivant 2007, Domaine de la Romanèe Conti
Det var ikke lett å komme etter forrige vin selv om du heter DRC ! Erketypisk rød burgund, men denne er mere thight og tørrer endel på finish. Mørk og solid, men virker vs. forrige vin undermoden, grønn og stilkete. 2004 eller 2011 ? Minty fresh med en god porsjon eik, veldig frisk og god vin, men denne trenger ytterligere lagring for at å vise seg bedre frem. Men til kr. 15 000,- blir dette for dyrt. (Du får Mugnier Amoreuses 07 for halvparten) 95 poeng


Gevrey Chambertin Clos St, Jacques 2005, Sylvie Esmonin
Mørk med et fremdeles lilla friskt skjær. Jeg trodde dette var en Chambertin ! Skogsbunn, en rik vin med fremdeles heftige tanniner. Viser at årgangen 2005 er noe helt spesielt i rød burgund. Vinen bør fortsatt ligge, og dette er ikke noen stor sjarmerende vin nå. Men jeg likte stramheten og den standhaftige strukturen. Bedre flaske enn på Clos St. Jacques smakingen tidligere i år (se under)
94 poeng

4.4.2019 ; Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2005, Sylvie Esmonin
Lett oksidativ nese med blåbær. Vinen strammer seg opp i glasset over tid, men igjen synes jeg Esmonin vinifiserer vel hardt. Her er frukten bra nok, men mangler detaljeringen og nyansene til Rousseau. 93 poeng







Chambertin 2001, Domaine Armand Rousseau 
Transparent med vandig kant. Utviklet, men fremdeles med en lang sløret påfuglhale som ettersmak. Bra konsentrasjon, litt vandig kanskje, noe overliggende fatpreg i finish. Litt skuffende og årgangen er medium til svak. Drikk opp. Øistein tok med denne. 94 poeng


Nuits St. Georges Clos de Marechale 1993, Domaine Faiveley 
Noe kork og urent. Frukten er litt skrinn nå. Men en typisk syrerik 1993. Tørrer på finish og den blir metallisk og vanskelig imunnen etterhvert. Drikk opp. Lars Ivar hadde med denne. 90 poeng




                                                    

Barolo Gran Bussia 2001, Aldo Conterno 
Mye tanniner og eik. Flere trodde dette var en overeika Brunello ! Frisk, men litt for søtlig eiketoner ødelegger for meg. Etterhvert havnet vi i Barolo og jeg trodde det var en vin fra Domenico Clerico. Moderne stil for en Aldo og her har han tatt i for mye. Medtatt av Knut. 91 poeng

Are serverte denne i vinmøte i februar 2014:
Barolo Riserva Gran Bussi 2001, Poderi Aldo Conterno
Søt karamell på duft med innslag av lim, sødme, alkohol og karri. Veneto ? Brunello ? Vanskelig i munnen, litt uharmonisk, extrem på nesa. Ikke all verdens eleganse. Mangler ryggrad og trøkk. Igjen en merkelig Aldo vin. 89-91 poeng



Barolo Riserva Rocche del Falletto di Serralunga 2001, B. Giacosa 
Pen rødbærsfrukt med italienske friskt touch av kirsebær. Nype, fat og en relativt moderne vin. Thight fremdeles, bør lagres med gode og integrerte tanniner. Endel fat, men som alltid med Bruno er de godt integrert. Medtatt av Are. 94 poeng.


Brunello di Montalcino 1997, Cerbaiola 
Granat, murstein, utviklet vin med sedertre og sursøte bær. Flere var på 60-tallet Cascina Francia så denne var nok mere utviklet enn forventet. Men 1997 er på vei ned mht. utvikling. Etter en stund drar den på seg endel oksidasjon/epler. Men vinen har en god konsentrasjon og lengde i munnen. Medtatt av Øyvind. 94 poeng.



torsdag 5. juli 2018

Clos de la Roche 2002


Vinmøte Are 3.5.2018







Corton Rognet Grand Cru 2015, Domaine Clos de la Chapelle
Rik, purpur, mye energi, US Pinot ? Ung vin, seriøst vinmakeri, bør ligge, litt vanskelig å drikke nå. Første vin drukket fra denne produsenten. 91 poeng.

90 
Navn: Corton Rognet Grand Cru 2015 
Produsent: Clos de la ChapelleBurgundFrankrike 
Pris: 819,90  Varenummer: 7932601  Bestillingsutvalget,  Importør: LaMarc Wines AS
Dufter av ferske røde bær med hint av tre. Faste tanniner og en tørr lang utgang. Strukturert og trenge mer tid.   MB


Nuits-Saint-Georges Clos de la Marechale 2005, JF Mugnier
Rik og kjølig korrekt stil, thight fremdeles, noen var igjen på US Pinot. Usikker på hvordan denne utvikler seg. 90-91 poeng.


Chambolle Musigny Les Cras 2015, Antonin Gyon
Rik Pinot på nesa, viser årgangens opulente stil. Bra balansert syre. Noe eik, med deilige sommerblomster og luftig parfyme. Enkel og elegant med medium konsentrasjon. God vin. 92 poeng


Volnay Taillepeds 2015, Domaine Bouchard Perè & Fils
Vitaplex, reduktiv, melkeaktig og overraskende moden. Men frukten er mørk og aromatisk. Overraskende utviklet allerede. Men drikker godt nå. 92-93 poeng


Clos de la Roche 2002, Jean L. Didier Amiot
Brett, fjøs og lilje. Pinot eller Rhone ? Moden, litt gul frukt, myggspray, granbar i en hedonistisk stil. Lett perlende. Dette er drikk opp nå. 92 poeng



onsdag 13. september 2017

Bonnes Mares Grand Cru 2007

Vinmøte Kim 24.8.17



Bonnes Mares 2007, Domaine Comte Georges de Vogue
Vanskelig syre i munnen, Bonnes Mares kan være vanskelig å plassere som en Grand Cru. Fragrant og transparent, lett i munnen og på grensen til vegetal. Litt for spinkel frukt og den dårligste av de tre. Elegant, men vinen er forferdelig overpriset. 90 poeng


Bonnes Mares 2007, Jacques Frederic Mugnier
Mørkere frukt, touch av "bitterness" , mere krydder og tyngre Grand Cru kvalitet. Vinen blir bedre i glasset, men i forhold til vin mark og produsent fremstår vinen som skuffende. Viser at årgangen ikke er all verden. Jon var nede på 89 poeng, mens vi andre var på 91 poeng.


Bonnes Mares 2007, Domaine G. Roumier
Transparent, tobakk og lær. Mer trøkk i frukten og den beste Bonnes Mares i rekka. Tydelig Grand Cru og den enste som kan bli bedre ved lagring. 92 poeng


Clive Coates: 
The principal producers of Bonnes Mares are as follows: De Vogüé, 2.70 ha; Drouhin Laroze,1.49 ha; Georges Roumier, 1.39 ha; Bart, 1.03 ha; Robert Groffier, 0.97 ha; Fougeray de Beauclair, 0.92 ha (this will revert back to Bruno Clair in 2016); Vougeraie, 0.70 ha; Bruno Clair, 0.63 ha; Dujac, 0.59 ha; Naigeon, 0.50 ha; Peraizeau, 0.39 ha; J.F.Mugnier, 0.34 ha; Newman, 0.33 ha; Georges Lignier, 0.29 ha; Hervé Roumier, 0.29 ha; Louis Jadot, 0.27 ha; Auvenay, 0.26 ha; Bouchard Père et Fils, 0.24 ha; Joseph Drouhin, 0.23 ha; Arlaud, 0.20 ha; Hudelot-Baillet, 0.13 ha; Charlopin-Parizot, 0.12ha.
At the northern end of Chambolle-Musigny, partly over-lapping into Morey-Saint-Denis, lies Bonnes Mares, as far away as it could be, and yet remain within the same commune, from Le Musigny, which lies at the southern end. The most logical derivation of the name is that it is a corruption of Bonnes Mères, good women, a reference to the nuns of Notre Dame de Tart, a religious establishment which flourished in the middle ages, and which gave their name to the Clos which lies next door in the commune of Morey-Saint-Denis. Jasper Morris suggests two alternatives: marer is a word for cultivate. According to Jacques Lardière of Maison Jadot, Jasper also adds: Mares is an old French word for fairies. Personally I find this more than a little fanciful.
It is a largish vineyard by Burgundian standards, and possesses, as you can see, a large number of owners. The 1.52 ha which lies in Morey are owned by the Clair family, and most of this is leased until 2016 to the Fougeray de Beauclair domaine, after which the parcel will revert to Bruno Clair, making him the second largest domaine in the climat. Before the Clair-Daü estate was split in 1985 what is now owned by the Domaine Bart was also part of Clair-Daü. They were then the most important proprietors.
The vineyard lies at 270 - 300 metres above sea level and consists of two quite different types of soil. Above a diagonal line which runs from the top at the Morey end to the bottom at the southern end lies a while marl, rich in fossilized oysters: terres blanches. This makes up most of the climat. Below it the soil is red-brown colour; heavier and with more clay: terres rouges. The upper slopes, as elsewhere, contain very little earth and are largely broken up limestone rock. At the bottom the depth can be as much as 70 cms deep.
This leads to a difference in the wines. At the northern end – mainly terres rouges - the wines tend to be bigger, more vigorous, muscular, more masculine: denser and more closed-in, even a little four square.
The terres blanches produces a more civilised wine. 'More spiritual', says Christophe Roumier. Like others he will make them separately and then blend the two together. The resulting wine is greater than the sum of the parts.
In the best hands, like his, we have a wine which not only has the power and the dimension, but also the elegance and depth of great Burgundy. Silk and grace: no. That is Musigny. But volume, velvet and vigour. Bonnes Mares can be very fine indeed.





Valtellina Superiore Ris. Grumello B. Consiglio 2007, A.R. Pepe
Korket ved åpning og blir ikke bedre etter 3t. i karaffel. Fikk retur på VP. Ikke vurdert.