Vinbaren Enoteca Osticcio Osteria i Montalcino

Vinbaren anbefales på det sterkeste, en veldig kyndig eier, OK mat og et bra utvalg av Coche Dury.
Kan man ønske noe mere ?

  

Petrucci Orcia 2007, Poderi Forte

Lilla, mørk, moderne vin med tydelig ny eik og fattanniner. Litt uintegrerte tanniner, noe kvalmende, men vinen rasper skikkelig i munnen. 86 poeng


:

Podere Forte - Val d’Orcia, Tuscany

More than a simple vineyard, Podere Forte embodies a “vocation” aimed at building a model of rural development based on environmental, artistic, technological and cultural values, digging for inspiration in the beauty of the Tuscan territory.

Pasquale Forte, the owner of Podere Forte, depicts his property from memory: “There are vineyards, olive groves, a botanical garden, and a Cinta Senese pig farm from which we produce the finest cold cuts. There are sheep, bee hives, chickens, pastures, wheat and cereals fields; there is even a little tartufaia (truffle field) and a small lake with fish - it’s a real paradise.”

Nestled between the Orcia and Montalcino Rivers at the foothills of Monte Amiata, just south of Siena, these fields, vineyards and olive groves extend over the Podere Forte’s 140 hectares, amidst the Val d’Orcia’s rolling hills

The historic domain that once belonged to the Aldobrandeschi, the Salimbeni and the Petrucci families,was re-baptized Podere Forte in 1997, following the ancient Tuscan custom. It is on this land that was practically left to abandon, that Pasquale Forte decided to recreate the genuine and authentic environment of a traditional farm producing organic wine, oil, flour, honey, spices and salumi.

Podere Forte represents the will, the tenacity and the passion of those who believe that this territory and this property deserve to be protected as a true example of the fundamental role traditional agriculture has had in shaping the landscape and the culture of this region of Tuscany.

“We work the fields like they did 2000 years ago, but in the winery, we are 2000 years ahead,” Forte explains, summarizing his vision. Surrounded by some of the highest authorities of Italian oenology, he was able to raise his Tuscan endeavour of Val d’Orcia to the highest levels of the wine world in a little over ten years. This story is one that combines history and fairy tales as the late Luigi Veronelli once put it. The story of men - Lino Forte, Attilio Scienza, Donato Lanati, and Giacomo Bersanetti - that had set themselves the goal of creating vineyards able to produce superb wines out of an ungrateful land.

“Making a great wine is like creating a work of art.You need raw resources, in this case land and nature, but you also need the hand of man, skills, passion and science,” reveals Forte. This is especially true today where it gets increasingly difficult to differentiate wines from one region to the next. “We are trying to bring the territory in your glass” explains the gentleman farmer.

Wine is king at Podere Forte and everything is geared towards quality, following a strict and rigorous approach that combines state of the art technology with ancient savoir-faire. While precise laboratory analysis is conducted at all stages of production, everything is done according to organic and biodynamic principles with soil planted in small experimental parcels carefully selected according to chemical, physical and biological analysis.“We grow Sangiovese with a plant density only the Romans were capable of.We even produce our own organic fertilizers with our own compost” adds Forte.

The results are superior quality grapes that suffer minimum handling to prevent any loss of fragrance and aroma thanks to a five story gravity-flow cellar. Only the top two levels of the building, designed by architect Fabrizio Zambelli, are visible from the outside to optimize the environmental impact on the surrounding landscape. Fermentation occurs in separate wood and tin tanks with carefully selected wine yeasts found on the property.

For Pasquale Forte, a wine bottle is much more than the result of high-technology: “A great wine is music, harmony, happiness and elegance. You know you are dealing with a great wine when the bottle gets finished quickly and you need another one right away,” he explains.

According to Forte, his wines - which have already been getting rave reviews - will only increase in quality since the vineyards are slowly reaching their optimal maturity stage. “The roots of our vines are digging deeper in the soil to extract all the extraordinary energy that stems from this unique place, which in turn we transform into our three coveted red wines: Petruccino, Petrucci e Guardiavigna.”

He concludes adding that the last few vintages were some of Podere Forte’s most significant - the result of a vision based on tremendous care and utmost dedication. In the span of only one decade, these attributes have managed to transform Podere Forte into one of the most prestigious wineries in Tuscany, by transmitting the beauty of the area’s unique landscape through their signature winemaking.

Yet, Forte’s vision goes beyond his winery. The work invested in Podere Forte is only a stepping stone for a greater project involving the whole revitalization of neighbouring Rocca d’Orcia’s medieval village - one of Tuscany’s most beautiful - with only a handful of residents remaining. The restoration is geared on the revival of its historic, cultural and architectural heritage through artistic activities and craftsmanship. The goal is to create a true eco-touristic project of regional influence with the opening of traditional workshops, stores, a wine bar, a luxury restaurant and Relais including a medicinal spa showcasing Podere Forte’s authentic, organic products.

Rosso di Montalcino 2006,  Poggio di Sotto

Intens, rød purpur farge. Typisk 2006 voldsom og uforløst. Grønn og vanskelig. Veldig forskjellig fra f.eks. 2008 som er mere burgunder. 90 poeng

Bourgogne Blanc 2009, Coche Dury

47 Euro. Frisk og relativ smal duft i glasset. Krydret, frisk med allehånde. Citrus, spicy, spenstig og ungt. 

91 poeng. 

Meursault 2009, Coche Dury

119 Euro. Litt fetere nese og betydelig fetere i munnen. Krydret , smør og malt. Dypere fruktbilde, men herlig citrustrøkk. 93 poeng.

Rosso di Montalcino 2008, Poggio di Sotto

En overraskende eldet nese med snev av sødme. Transparent og lys farge. Strammer seg pent inn i munnen. Men litt vanskelig nå kanskje. Bør lagres litt før konsum ? Noe røkt, snev av lakris og en spennende nese. Fløtepus i munnen etter en tid. 91 poeng.

Brunello di Montalcino Vigna Schiena d`Asino 2006, Mastrojanni

Varm og rå vin. Stikkende syre, vinen prøver litt for hardt. For mange uharmoniske kanter. Intens 06 stil, men denne hadde kommet relativt langt allerede på en måte. Svir i munnen. 89 poeng.

Volnay 2009, Coche Dury

En veldig karikert oversjøisk Pinot-karakter. Drops, bringebær, mye smak. Mangler eleganse. Lilla og intens. Mangler Volnay karakter. Men 2009 blir ferskt. CD lager nok bedre hvitvin.....88 poeng.

Brunello di Montalcino 1979, S. Fillippo

Piemonteaktig gammel vin.. Salt, mørk frukt i nesa, i munnen mild og uten rosin. Som man kanskje forventet. Melkeaktig uten spisse kanter. Kaffe og lakris. Balanserer godt mellom frisk og eldet frukt. 92-95 poeng.

Besøk San Polino i Montalcino lørdag 13. oktober 2012

Vi ble møtt av snakkesalige engelske Katia som er lidenskapelig opptatt av biodynamiske prinsipper. I 1990 kjøpte hun sammen med mannen Luigi en liten eiendom i Montalcino. Ekteparet har tidligere vært involvert i et prosjekt for bevaring av artsmangfold i Amazonas og mye av denne erfaringen er overført til den 3,5 hektar eiendommen. 
32 ulike plantesorter trives mellom vinplantene for å gi liv til jordsmonnet og skaper harmoni og balanse i økosystemet. I tillegg til å legge til rette for et jordsmonn og nærmiljø fullt av liv, er Katja og Luigi svært opptatte av minimal intervensjon i vinkjelleren; her tilsettes kun svoveldioksyd (ca. 60 til 70 mg/l). 
Vinene gjærer helt naturlig, og de benytter seg av manuell "punching down" for uttrekk, og også noe pumping over. Bruken av nye fat er begrenset, for det meste modnes vinene i eldre slavonske store eikeliggere. 32 ulike plantesorter trives mellom vinplantene for å gi liv til jordsmonnet og skaper harmoni og balanse i økosystemet. I tillegg til å legge til rette for et jordsmonn og nærmiljø fullt av liv, er Katja og Luigi svært opptatte av minimal intervensjon i vinkjelleren; her tilsettes kun svoveldioksyd (ca. 60 til 70 mg/l). Vinene gjærer helt naturlig, og de benytter seg av manuell "punching down" for uttrekk, og også noe pumping over. Bruken av nye fat er begrenset, for det meste modnes vinene i eldre slavonske store eikeliggere. Første årgangen de laget var 2001. I 2011 fikk deres 2006 Brunello di Montalcino 95 poeng i Wine Spectator.

Brunello di Montalcino 2007, San Polino

Mørk farge med vandig kant. Bløt, "mellow", noe urtete og blomster på nesa. Katia sa de lar skallet være med lengre i maserasjonen enn vanlig i Montalcino. Littt grønn og uklar. Snev av jordbær og bekrefter årgangens relative "lette" uttrykk. 88 poeng.

Brunello di Montalcino "Helichrysum" 2005, San Polino

Mørkere frukt, men fremdeles elegant og en deilig Brunello. Ca. 4 år på brukte eikefat. En moden og søt frukttone i munnen. Snill med pene tanniner. 90 poeng.

Brunello di Montalcino Riserva 2004, San Polino

Mørk, intens og konsentrert. Lavt utbytte i en fullmoden stil. Frukttanniner framfor fattanniner. En mere elegant riserva enn f.eks. Casanova di Neri`s riserva 04 drukket tidligere på dagen. 93 poeng.

Restaurant La Compagnia i Siena, lørdag 13. oktober 2012

Clos des Goisses 1990

Strågul med touch av brune epler og honning. Overraskende mye utviklet og flasken er nok ikke optimalt lagret. Moden, bitter og kraftfull. Mørk pinot-frukt, en vinøs rik og deilig champagne. Men overraskende mange 1990 champagner viser nå foruroligende mye modningsaromaer. 91-93 poeng.

Smaking co/ Gard Kverneland dN.no:

Vinmarken Clois des Goisses er på 5,5 hektar og ligger i Mareuil-sur-Aÿ. Marken ligger i en bratt skråning med sydlig eksponering. Dette gir mye sol og god drenering, noe som sammen med gamle vinstokker og kalkholdig jord gir en Champagne som leverer årgang etter årgang. Produksjonen ligger vanligvis mellom 20 000 – 40 000 flasker.

2001 – overraskende mørk på farge, umiddelbart i glasset en litt uren nese med grønt gress og akasiehonning. I munnen mangler vinen fokus og grep, men fin syre og grei frukt konsentrasjon. Veldig bra for en 2001. Medium lengde. Ble bedre med luft. 91p.

2002 – Nesen er uhyre elegant og fokusert. Mineralsk og livlig, men dette er en vin som har mye å gå på. 2002 har mange elegante viner, og dette er et flott eksempel. Årgangens eleganse fortsetter i munnen. Den er også mineralsk, konsentrert og energisk. Flott mousse. Strålende balanse og mineralsk finish. 95-97p.

2002 Rosé – nydelig ren nese med nype og bringebærdrops. Ganske atypisk for en Rosé. Minner litt om en moden rødvin fra en topp flaske, hvor frukten fortsatt er ren og ungdommelig. I munnen har vinen nypete på smak, flott mousse og struktur. God lengde. En atypisk vin som det er vanskelig å helt forstå, og jeg er usikker på hva man skal gi noe slikt men magefølelsen landet på 92p.

2000 – på nesen hadde vinen årgangens klare kjennetegn med metan og bacon, men denne var friskere og mer livlig enn Cristal i samme årgang for ett år siden. I munnen var vinen som nesen overraskende frisk for årgangen. Igjen en nydelig mineralitet og bra syre grep. 94p.

2000 Rosé – nesen går i retning av rust, jern og jord. Ingen superelegant eller fruktdreven nese. Vinen er betydelig mer spennende i munnen. Flott struktur, intens og bra friskhet. Som for 02 går frukten i retning av nype, bare ikke like mye. 94p.

1999 – korket

1999 Rosé – ganske lukket nese med frukt som igjen går i retning av nype. I munnen har vinen fantastisk konsentrasjon og flott frukt med mer søtlige bær enn de øvrige Roséene. Hint av bringebær i finsihen, som for øvrig er svært lang. Veldig frisk og elegant. 95p.

1998 – masse sitrus og sitronzest på nesen. Hint av modningsaroma i retning av kaffe. Kompleks nese. En av de første champagnene som viser modning noe som gir en flott dybde og kompleksitet også i munnen. Veldig frisk med flott syre.96p, Her tror jeg at jeg var en del høyere en de andre. Snitt score på Cellartracker er 92,8p.

1997 – svært spesiell nese, hvor en av deltakerne var spot on med Lambic øl. Ikke en god flaske.

1996 – sitrusessens på nesen. Hint av sjø aromaer i retning østersskall og saltvann. Veldig fokusert og ren. I munnen en fantastisk energi, svært høy syre, men etter min mening frukt til å opprettholde balansen. Masse mineraler i den lange avslutningen. 98p.

1992 - på nesen har vinen rik gul frukt og aprikos. I munnen følger den samme rike og gule frukten. Flott kremete mousse, ganske rund og nesten litt oljete, medium syre. En fantastisk match til gresskarsuppe med Foie Gras mousse. 93p.

1991 - mineralsk nese i retning knust stein og knuste skjell. Frukten går mot appelsinzest. I munnen er også denne relativt fyldig. Fin frukt og umiddelbart en veldig flott Champagne. Faller imidlertid raskt sammen i glasset. Starter rundt 93p, men ender på 91p.

1990 - flott nese med presise dufter av knust skifer. Kompleks. i munnen er vinen konsentrert, men mangler både friskhet og dybde. Lav syre. Overraskende elegant til tross. Utviklet seg positivt med luft. 92p.

1989 - nesen viser sjampinjong, vanilje og tørket frukt. Flott ren og spennende lukt. På smak er det toner av toffee og smak som gir assosiasjoner til en høstskog. Jeg tror ikke vinen vil bli bedre med ytterligere lagring. 93p.

1988 - flott nese med modningsaromaer i retning av shitakesopp og tørket frukt. I munnen overgår vinen alt annet vi har hatt denne kvelden, en utrolig presis, lineær og vibrerende vin, som både har en kremete mousse og ettersmak av røyk. Utrolig kompleks og lang. Vanskelig å trekke noe på denne og utvilsomt kveldens vin. 99p.

1986 – nesen har kommet langt, og det er hovedsakelig mørke toner som mørk kaffe og mocca som dominerer nesen. I munnen har vinen smak av rabarbra og nedfallsepler. Litt slapp og en vin som bør drikkes nå. 91p.

1978 - en ungdommelig nese med ananas og røde bær selv om dette er klart en moden vin. Hint av modning i retning av kaffe. I munnen er vinen svært elegant, kompleks og livlig. 97p

Rosso di Montalcino 2007, Poggio di Sotto

Bløte rød bær. Lys lilla gjennomsiktig farge. Overraskende varme og senthøstede bær. Litt for søt munnfølelse og kanskje den dårligste Poggoi di Sotto`en på turen. 2008 var betydelig bedre på restaurant Lamole. 88 poeng.

Brunello di Montalcino "Soldera" 1999, Case Basse 

Mørk og ung. Intens munnfølelse med barriquerte fattanniner i en dyp/lilla svart farge. Tørrer godt i munnen i en kjøttfull sur-søt stil. Syrlig og frisk. Kirsebær. En fantastisk vin som "svelger" eik på en fabelaktig måte. 92-95 poeng.

Brunello di Montalcino "Sugarille" 1995, Pieve Santa Restituta (Gaja)

Vinen har et overraskende lilla skjær fremdeles.Samtidig en ganske moden nese og en veldig trå ettersmak av eik. En spiss og rå syre, noe naturvin over denne. Genuin og frisk vin. Veldig primær og forblir noe uharmonisk. 91 poeng.

Given Gaja’s legendary work with crus in Piemonte, it was only appropriate for him to make a contribution to the rare realm of single-vineyard Brunellos. The first official mention of the Sugarille site appears in a 1547 record documenting the estate of Pieve Santa Restituta’s inventory. In 1994, Gaja entered into a partnership with Roberto Bellini, who had purchased the historic Pieve Santa Restituta estate in 1972. Although Bellini retained creative authority for the first vintage of the collaboration, he stepped aside for Gaja in the very next vintage, conferring absolute authority on the one he had sought to realize the estate’s fullest potential.  

Barbaresco Bricco Asili 1999, Ceretto

Mørk og heftig fremdeles. I motsetning til 1997 som er mild og bløt. Tørrer fælt i munnen og en overraskende streng Asili. Selvom Asili er en ganske feminin og imøtekommende vinmark, kan de noen ganger være tøffe og tørre i strukturen etter mange år. Blir bedre i glasset, men endel uenighet om denne. 88-93 poeng.

Ceretto
Riccardo Ceretto founded the Casa Vinicola Ceretto in the late thirties, setting the stage by raising his two sons in the wine business of Alba. The next generation saw the sorry state of winemaking, the squandered resources of their precious land – all the conditions of the sixties that pushed a small group of dedicated young men to rebuild the Langhe and prove to the world its merit as a great wine zone. Two of these men were Bruno and Marcello Ceretto, the “Barolo Brothers” who describe themselves as simili al punto che più diversi non potrebbero essere – so similar they could not be more different. While the reserved Marcello developed skills in enology and took control of production, dynamic big brother Bruno analyzed the business side of the wine world. It was Bruno’s innovative approach to marketing that brought attention to his sibling’s top-notch creations: a fresh new face for the bottlings caught the eyes of experts and wine lovers; highlighting Roero Arneis helped keep Piemonte on the map in the 80’s when whites were all the rage and Friuli had captivated the world; and the establishment of a distinguished literary prize for wine and food writing framed a grand image of Ceretto as a leader in, and guardian of, excellence in enogastronomy.

The Ceretto brothers have never tried to change their Barolo or Barbaresco – innovation is the exclusive realm of the marketing department – but rather strive to perfect what comes naturally from the earth. Their wine production covers seven separate estates, while an eighth (I Vignaioli di Santo Stefano) is co-owned along with two other growers. The first estate to be established was the Azienda Bricco Asili. These 8.5 hectares lie in the Barbaresco communes of Bricco Asili, Bernardot, and Faset, and a cru Barbaresco is produced from each of these three sites. The other principal estate is the Azienda Bricco Rocche, located in the heart of Barolo and comprising 11 hectares in La Morra, Serralunga, and Castiglione Falletto. Only Barolo is made here: Brunate and Prapò are made in most vintages (the vintners pass grapes from difficult vintages to the central estate, where the Zonchera is made) and exceptional harvests brew the Bricco Rocche.

In addition to the traditional Barolos Bricco Rocche and Prapò and the Barbaresco Bricco Asili for which they are renowned, Ceretto makes wines like Monsordo that blend international varieties such as Cabernet Sauvignon, Merlot, and Pinot Nero with the native Nebbiolo. Their purview of varied sites allows Ceretto to produce a wide range of wines that are distinct to the vineyard from which they are reaped, and with the help of consultant Donato Lanati (also of Schiopetto, Russiz Superiore, Colterenzio, and Isole e Olena) each bottling is of outstanding quality.

Barolo Cannubi Boschis 1998, Sandrone

Lakris, blåbær, litt oksidativ nese til å begynne med, flere trodde dette var feilvare. Blir bedre etterhvert i glasset. Mye smak av fattanniner. Roar synes denne var OK, jeg synes denne var fæl. 85-89 poeng

Chianti Classico Riserva Poggio delle Rose 1998, Castell`n Villa

Lett floral og bløt. God mørk frukt, frisk og en deilig vin. Jordbær, kjøttfull med snev av bål/kruttrøyk. 89-91 poeng

Vi drakk Poggio delle Rose 1996 dagen før på slottet

God intens kjernefrukt med elegante kirsebær og et moderat fatpreg. Ca. 50% barrique. 90 poeng

This wine is made purely from a selection of our own Sangiovese cuttings, which have then been planted in this particular vineyard, which gives its name to the wine. It has been vinified according to the high standards and special methods used here at Castell’in Villa and then stored in new French oak barriques for more than 18 months.

Fontalloro 1999, Felsina

Krydret, salvie, urter og noe Chinato over denne. Mørk og intens vin, den rare nesa blir borte etterhvert. Mangler endel eleganse, men vinen har holdt seg godt. 90 poeng

Fra winedoctor.com:
Felsina is an estate with ancient history, although it is only in the last few decades that it has morphed into a Chianti estate of the highest quality. This all began in 1961, when Domenico Poggiali acquired the buildings and 57 ha of vineyards that are now largely run by his son-in-law Guiseppe Mazzocolin, who married Gloria Poggiali. An examination of more ancient history, however, reveals Felsina's fascinating past. Already in existence by the 12th Century, this estate, or grancia, was once a roadside hospital manned by Benedictine monks, who tended to the needs of the sick and weary pilgrims that passed by on the Strata de Rancia. The monks worked in association with the staff at the nearby Santa Maria della Scala hospital in Siena, a huge complex of Medieval buildings opposite the Duomo, the town's cathedral, both of which I mentioned in my introduction to my Siena trip.

The estate is located in the most south-eastern part of the Chianti Classico zone, just up the road from Castelnuovo Berardenga, and just a stone's throw from Siena itself. The Medieval towers of the town are clearly visible from the Felsina vineyards, as shown on the left, the vineyards peaking with a sandstone outcrop at 420m. Other soils are typical of the Chianti region, being galestro (shale, a form of compacted clay) and albarese (a lime and clay soil with limestone rocks), although some vineyards include some heavier clay soils, lending more body to the final product. About 6 ha of the classic Chianti soils, cropped at 40-45 hl/ha, are the source of the estate's flagship wine, the Felsina Chianti Classico Riserva Rancia, rancia a derivative of grancia, above. The fruit sees temperature-controlled fermenttaion, before 12-18 months in small barrels, then a further 6 months in bottle prior to release. This is, in my opinion, not just the estate's leading wine, but also one of Tuscany's premier wines, challenging any Sangiovese, be it Chianti, Brunello or Vino Nobile di Montepulciano, on a matter of quality.

Others would perhaps place the IGT Fontalloro over the Rancia; this is an impressive wine made from Sangiovese grown on the Fontalloro or Poggio al Sole vineyard, classic soils within the Classico zone, as well as the Casalino and Arcidossino vineyards in the Chianti Colli Senesi region, where the soils are much heavier clays. Once in the winery, the fruit is handled in much the same way as that of the Rancia Riserva. There is also a Chianti Classico Riserva, which is produced exclusively for the North American market, and a straight Chianti Classico. Felsina also maintain the production of a traditional Vin Santo, from Malvasia, Trebbiano and Sangiovese. The international varieties also have a presence, with a Cabernet Sauvignon from vines grafted onto old rootstock in 1984, Maestro Raro, and I Sistri, a Chardonnay.

Giuseppe Mazzocolin, aided by consultant Franco Bernabei, has enjoyed great success at Felsina, facilitating expansion by purchase of the neighbouring property, Pagliarese. This purchase allowed the replanting of Felsina, whilst the Pagliarese estate provided the fruit. The vineyards are managed by Agostino Buracchi, who has overseen new plantings at Felsina, at a density of 5400 vines/ha, more than that at the old Pagliarese estate (which will be replanted) where it is 3200 vines/ha. The vineyards are orintated south-southwest, Guyot trained, see summer-time canopy management in the form of leaf plucking, a green harvest in August if required, before hand harvesting when the fruit is ripe.

Barbaresco Asili 1995, Bruno Giacosa

Ren, rød og lys. Elegant Bruno-format. Finmasket, lang, snev av modne jordbær, deilig og smooth munnfølelse. Lang og krydret, "asian-spicy". Prime-time for denne nå. 92-94 poeng.

Lunch Canapaccia 13. oktober 2012

Lunch med forskjellige Brunelloer fra Canapaccia. Vi smakte 2003, 2004, 2005, 2006 og 2007.

2006 viste seg igjen som en mørk, krydret og rik vin. Litt mekka frukt (88 poeng). 2004 var igjen den beste vinen med tydelig bitt og en mere frisk munnfølelse (89 poeng) 2007 lysere rødbærsfrukt, delikat og lettdrikkelig (85 poeng) 2003 varm og typisk, bløt og krydret (86 poeng)  2005 litt mere "stuffing" enn 2007 (86 poeng).

Casanova di Neri 13. oktober 2012

Med "bodyguard".....

En dedikert vinmaker Giacomo Neri viste oss rundt og selv om vinene er relativt moderne, har de en vellykket saftighet som er innbydende og deilig opulente.

Se her en video fra omvisningen som bl.a. viser hvordan de "pumper over" Cabernet Sauvignon  fra bunn til topp av tank for å få mere ut av druene mht. farge, fylde og smak

Brunelloen får en litt mere varsom behandling:

                                          Montalcino i bakgrunnen

Rosso di Montalcino 2010, Casanova di Neri

Spicy, fragrant, lys og tiltalende. Fioler, sommerblomster, plomme med frisk frukt og en delikat vin. Neri mente 2010 er en fremragende årgang, har inntrykk av at vinmakere ofte sier det om siste årgang....85 poeng

Brunello di Montalcino 2007, Casanova di Neri

45 mnd på eik, snev av vanilje på nesen, tydelige tanniner med en mørk og solid kjernefrukt. Igjen denne florale og lette munnfølelsen. En elegant Brunello fra en "mellomårgang". 88 poeng.

Cerretalto 2006, Casanova di Neri

Giacomo ble begeistret da vi nevnte at Cerretalto 1999 ble kåret til  Red Wine of the Year i Vinklubben for noen år siden ! Han hadde en åpnet flaske 2006 under disken og denne skulle vi være så heldige å få smake :) Da vi noterte at denne var oksidert med rosin, blåbær og epler tok han opp en ny flaske ! Denne var adskillig friskere med kraftig bitt og tanniner. Krydret og rik, mørk og vinen bør lagres. Årgangen og stilen tilsier at dette blir en megavin om 10 år. 93-95 poeng. 

Den første årgangen av Cerretalto var 1985

Kåringen Red Wine of the Year i Wine Spectator ble gjennombruddet til Casanova di Neri !

Cerretalto 2004, Casanova di Neri 

Giacomo mente Cerretalto 2004 har mye likhetstrekk med Cerretalto 2006. Voldsom frisk og grove, store tanniner dominerer. Vinen virker trå og tørr og mangler den deilige saftigheten til 2006. For slank frukt til et lagringsprosjekt +10 år ? 90-94 poeng

Pietra Donice Cabernet Sauvignon 2003, Casanova di Neri

Feminin blomsteraktig duft. Tørr i munnen med årgangens varme og tråe stil. Ubalansert. Tror ikke denne selges i Norge. 81 poeng.

                                                    Stilker ønsker de ikke

 
Se de lokale "gutta boys" henter "den nye vin"! De heller olje øverst på dunken slik at luft ikke kommer til.

Takk til Einar Fjoran og Knut for planleggingen !

Middag San Guiseppe Taverna i Siena 12. oktober 2012

Før middagen hadde vi en magnum Dom Perignon 2002 som var overraskende utviklet og moden. Jeg blir aldri helt klok på denne presumtivt gode årgangen av Dom Perignon.

Picconero 2007, Tenuta Montebello Tolaini IGT

Mørk vin med bra syre. Tror vi aldri har drukket denne produsenten tidligere. Litt mekka sangiovese (det er Merlot !), en "smooth"munnfølelse med parfymerte sommerblomster. Med en deilig friskhet trekker betydelig opp, strenge syrlige kirsebær med hint av mørk mokka. 91 poeng.


Robert Parker's Wine Advocate 31/08/2011. The 2007 Picconero comes across as rather dark and powerful to the point of being excessively tannic for Merlot based wine in this vintage. There is tons of depth to the fruit, but I am not sure the tannins will ever fully soften in this huge, monolithic wine. Picconero is 65% Merlot, 30% Cabernet Sauvignon and 5% Petit Verdot. Anticipated maturity: 2015-2022. This is another strong set of wines from Tolaini, an estate that continues to show significant improvement. Pier Luigi Tolaini had previously focused solely on international-styled blends, but in 2008 there is a new Chianti Classico Riserva. The sweet spot in this lineup is with the mid-priced bottlings. 91 points.

Le Pergole Torte 2009, Montevertine

Litt lukket på nesen, men en deilig pur og ren vin i en "cappellano-aktig"/spontangjæret stil. Drikker overraskende bra nå. Sømløs stil med innslag av urter og grønt. Frisk og god frukt og virker som et vellykket år for produsenten. Eiker de mindre nå enn tidliger ? 88-93 poeng.

Eiendommen Montevertine ligger i Radda, i hjertet av Chianti Classico. Eiendommen ble kjøpt av industrimannen Sergio Manetti i 1967, og hovedmålet hans var opprinnelig å bruke den som et feriehus. Men det tok ikke lang tid før Manetti bestemte seg for å satse på vin,  først og fremst for å produsere noen flasker til sine venner og kunder. Hans første årgang, 1971, ble møtt med en så stor interesse at han ga opp sine gamle aktiviteter for kun å konsentrere seg om vinproduksjon. I dag teller eiendommen 18 hektar, og den drives av Sergios sønn, Martino Manetti.

Vinen Le Pergole Torte er deres beste vin, og regnes som en av de beste supertoscanere.

Varenr: 99595-01 (bestillingsutvalg – Red & White AS). Pris: 525,50

100 % Sangiovese. 2 hektar plantet i 1968. 12 måneders lagring på slavonske fat, deretter 12 måneder på franske fat fra Allier-distriktet. Duft av krydder og kirsebær med innslag av roser. Veldig bra integrert eik. Kjølig frukt i munnen. Veldig konsentrert med bløte tanniner og en nydelig frisk syrestruktur.

Tua Rita 2008, Redigaffi

Mørk, sursøt og uelegant. En xtremvin, men Roar var faktisk litt positiv ! Frisk til å være Merlot. Tydelig eik, har ikke dybden til tidligere Tua Rita`er. Dårligere årgang ? 87 poeng

Tua Rita Redigaffi is the mega Merlot from top Bolgheri estate, Tua Rita.Redigaffi - the cult wine with the Valentino price tag is a critic pleasing Merlot of the highest order. 

The Redigaffi is the only wine in Italy to have achieved a perfect 100 Parker point score. 

Testamatta 2001

En ny xtrem vin med mørke innsausede bær i eik. Blåbær, motorolje og søt frukt. En virkelig fæl og rar vin. Mekka polert vin med touch av Amarone. Høy viskositet, aroma av eple, en veldig annerledes og kan ikke assosieres med Sangiovese. 100% sangiovese. 78-83 poeng.


47957 Testamatta 2001 
Bibi Graetz. Toscana, Italia. Kroner 625,-
83 poeng. Nafstad Fine Wine
Det hjelper ikke om konen og moren er norsk. Dette er bare nok en internasjonal, kjedelig vin som har blitt berømt fordi den er full av ekstrakt og eik. Her er det lite Toscana-preg og spennende aromaer. Nå til 2010 GG/TM

Servitrusen viser fram varene...Bistecca Fiorentina !

Barbi Colombini 1986, Fattoria dei Barbi

Frisk og syrlig vin med noe elde. Sur-søt, vanner litt ut. Dør i glasset. Bør drikkes. 85 poeng.

Som avslutning hadde vi en Pantelleria fra Ben Rye som Are mente var veldig god og som Roar synes var fæl.

Besøk Castell`in Villa

12. oktober 2012

Are hadde ordnet dette besøket for oss og vi traff en bestemt eldre dame; Coralia Pignatelli (73)
Jeg ble vel egntlig mere imponert av stedet og dama enn vinene som ble servet ?

 

 

Hun er en greskfødt prinsesse (noe fornemt var det over henne ja...) og hun giftet seg på begynnelsen av 60-tallet inn i en av Italias rikeste familier. I 1968 kjøpte Pignatelli og hennes mann Riccardo den enorme eiendommen Castell’in Villa på 300 hektar, som innbefatter blant annet en liten landsby, skoger, 6000 oliventrær og 52 hektar vinmarker hovedsakelig beplantet med druen Sangiovese. Deres første årgang som kom på markedet, var 1971.

Vinstokkene på eiendommen er svært gamle. Selv hennes vanlige Chianti Classico kommer fra vinplanter med en gjennomsnittlig alder på rundt 40 år. Pignatelli har en finger med i alt som skjer på eiendommen i hjertet av Toscana. Vi merket det ganske godt da vi var der. Hun lot oss smake på en tank med sangiovese fra 2012 årgangen, der hun hadde en diskusjon med sin medarbeider når vinen skulle tappes. I helgen eller vente til mandag ? Hun skjulte dårlig sin sterke mening om at den måtte tappes på lørdag, hun ville bare teste ut sin medarbeider om han ville opponere !

Da hennes mann døde i 1985, sto hun helt alene med ansvaret. Hun valgte å selge huset i Roma for å satse alt på olivenolje- og vinproduksjonen i Toscana. I dag lages Pignatelli Chianti av 100 prosent Sangiovese som høstes for hånd. Alle vinene blir spontangjæret før de oppbevares i store, gamle italienske eikefat, kalt botti, i 12 måneder.
 

 

 

 

 

Poggio delle Rose 1996

God intens kjernefrukt med elegante kirsebær og et moderat fatpreg. Ca. 50% barrique. 90 poeng

 

This wine is made purely from a selection of our own Sangiovese cuttings, which have then been planted in this particular vineyard, which gives its name to the wine. It has been vinified according to the high standards and special methods used here at Castell’in Villa and then stored in new French oak barriques for more than 18 months.

 

 

 

 

 

SantaCroce 2008 

Mørkere frukt med mere innslag av barrique. Bra syre, men litt lite toskana. Blir ikke tatt inn av importør NonDos. 87 poeng.

 

The Santacroce is Castell’in Villa’s flagship wine made from 50% Cabernet Sauvignon grapes and 50% Sangiovese grapes. The wine is then stored for 18 months in barriques, traditional Bordeaux oak barrels of 225 litres capacity

 

 

 

Vin Santo 1995

Laget på Trebbiano og Malvasia. Grov og uelegant. Mye krydder og mangler snert. 82 poeng.

Chianti Classico Riserva 1993

Litt metallisk, men vinen har en flott og frisk syre. Vin som er grei å drikke nå, bør ikke lagres ytterligere ? Men vinene fra Castell`in Villa lagrer veldig godt....Mager og slank Chianti i en litt gammelmodig stil. 88 poeng.