Viser innlegg med etiketten Ramonet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ramonet. Vis alle innlegg

onsdag 23. juli 2025

Hvit Coche 2007

 Vinmøte Øyvind 7.11.24



Årgangen 2007 er en mellomårgang for hvit burgund, innhøstingen var tidlig (2003 var tidligere) i klart fint septembervær og flere kunne nok ha ventet noen uker for å oppnå bedre modning og dybde i vinene. I tillegg var det endel hagelbyger i en kald sommer og variabel varme bidro til en ujevn modning av druene. Vinene har god syre, medium kropp og er slankere i stilen enn 2005 og 2006. De er rene og mineralske i stilen og vinmakere som ventet med innhøstingen har laget bedre viner. Vinene fra 2007 synes jeg har holdt seg overraskende godt med mindre innslag av premox enn andre årganger på 2000 tallet. Spesielt synes jeg Chablis fra gode produsenter har prestert godt. Vinklubben har drukket mye av årgangen, og spesielt må nevnes de hvite fra Domaine Leflaive og Coche Dury når de ikke er oksidert...


Chassagne Montrachet Les Vergers 2007, Domaine Ramonet
Klassisk Ramonet på nesa med slør av ny eik, svovel og litt reduksjon. Relativ enkel i munnen, mangler kompleksitet og flere var på en enkel Chablis eller Bourgogne Blanc. God presis finish, sitrus, men mangler litt trøkk. 91 poeng


Meursault 2007, J.-F. Coche Dury
Oksidert. NR


Bourgogne Chardonnay 2007, J.-F. Coche Dury
Grand Cru på nesa, saftaktig citrus, men samtidig uhyre elegant. Røyktoner, eik og en intens og god balansert vin. Slår i en betydelig høyere vektklasse enn etiketten tilsier. 94 poeng


Vouvray Clos du Bourg Sec 2007, Domaine Huet
Mørkere utviklet vin med snev av gummi, treverk og med en sødmetone i finish. Aprikos med innslag av malt ølbrygg, men vinen har en bra snert i finish og fremdeles frisk. Parfymert, litt slækk i stilen og ikke en vin for alle. 89 poeng.



Bourgogne Blanc 2007, Domaine Comte Georges de Vogue 
Strågul og frisk med innslag av vitaplex og medisinal. Litt uren med gjærtoner og grov. Grønn smak med bladverk og snev av krydder. Vinen mangler endel og flater ut. Er aldri blitt imponert av denne. 87 poeng. Selges nå fra produsenten som monocru Grand Cru Musigny Blanc til kr. 9 000,- pr flaske (22)


Chablis Premier Cru Butteaux 2007, Domaine Raveneau 
Korngul og en eldet vin. Rik i stilen for vinmarken med et snev av oksidasjon. Eple, citrus, bra konsentrasjon. Jeg likte nok denne bedre enn de andre. 89 poeng


Tidligere erfaringer med 2007 hvit burgund:


Batard Montrachet 2007, Domaine Leflaive
Ikke antydning til premox, superb dyp og intens nese.  Bra syresnert, citrus med en fantastisk bra energi. Stor vin ! 95 poeng

Håvard J:  Dyp rik nese - samtidig er duftene litt subtile. Parfyme, sitrus, kritt/kalk og spice. Fresht.
Rik munnfølelse med flott fylde. Stor konsentrasjon og intensiteten brer seg godt rundt i munnhulen.
God friskhet. Meget lang med vibrerende mineralitet. 95p

Lars W;  Complex and wonderful nose, very deep, yet fresh and interesting in the mouth, big bodied, impressive. (95 pts.)



Batard Montrachet 2007, Domaine Ramonet
Uren stil, oksidative epler men ikke blodoxa. Mer en Selosse uten bobler ! Ikke vurdert.


Bienvenues Montrachet 2007, Domaine Leflaive 
Relativ lys til å være premox. Jeg prøvde å være positiv, men vinen mangler løft av frukt i munnen. Den har tydelig lys brun frukt i munnen og dette er ikke en optimal flaske. Men jeg var på grensen  til å gi den poeng. Ikke vurdert.


Bienvenues Montrachet 2007, Domaine Ramonet 
Tydelig eik med fløtekarameller og en deilig voluminøs vin. Men samtidig uelegant US chardonnay. Men en god flaske Ramonet har extra dimensjon på dette nivået. 94 poeng


Montrachet 2007, Henri Boillot 
Eple, premox. Ikke vurdert. Fikk retur på flasken Aker Brygge




tirsdag 16. juli 2024

White Wine of the Year 2024

 Nevlunghavn 24.5.2024


Puligny Montrachet Les Combettes 2010, J.M. Boillot (Knut)

Elegant vin med en saftig 2010 konsentrasjon, whiff av søt marengs på nesa og med klassisk citrus. Noe grønnskjær, toner av tropisk frukt og tutti-frutti. Vinen kan fremdeles lagres. 93-95 poeng 


Bienvenues Batard Montrachet 2010, Domaine Ramonet (Roar)

En kraftfull vin i en kraftfull årgang. Snev av gul farge, lett bitter finish, men den har en grasiøs og elegant fremtoning i sin rike stil. Noe oksidativ med innslag av pyrisept og bandasje, men den kler det godt. Fin balanse, men 10 år + fra produsenten er risiko.  94-97 poeng (Knut ga den 97 poeng)


Montrachet 2006, Henri Boillot (Jon)

En krydret og kompleks vin med mye trøkk fremdeles. Gulere farge i en utviklet stil. En veldig lang ettersmak med innslag av fjellsmør, fet & kraftig. Blir  mer fremtredende gul steinfrukt i glasset etterhvert. 93-96 poeng.

Vi har hatt denne nå flere ganger på GF;

Fra 2022:

Montrachet Grand Cru 2006, Henri Boillot 

Oksidativ på nesa med modne gulbrune epler. Uenighet om premox. Store nyanser mellom glassene. Litt bedre v/påfyll. Medtatt av Kim. Luftet i 3 t. og det tålte den ikke !  89-95 poeng.


Vi hadde denne også på GF i juni 2018;

Montrachet Grand Cru 2006, Henri Boillot
Gylden og karakterfull, utfordrende i munnen med en bitter hale. Voldsomt anslag, kraftfull og konsentrert ettersmak. Lang og en karakterfull hvitvin. Kan fortsatt lagres. WHITE WINE OF THE YEAR 2018 ! Roar ga den 97 poeng. Medbrakt av Roar. 95 poeng


Meursault 2008, Coche-Dury (Kim)

Syrlig pæresaft, kraftfull, men samtidig elegant. Lang ettersmak med stor intensitet. Lineær og rik, men utvikler litt badebasseng, klor og modne epler etterhvert. Mister frukt, tørrer litt på finish og ikke en optimal flaske. Som er relativt sjeldent fra produsenten. 92-94 poeng.

GF 2018:

Meursault 2008, Domaine Coche-Dury
Karakterfull Grand Cru kvalitet, røyktoner og rike toastede fat. Fet vin og smaken leder deg til en Batard Montrachet. Er litt uelegant i formatet nå og jeg trodde det var en 2010. Slanker seg i glasset,  mere citrus og mineralitet etterhvert. En upolert vin som kan lagres. Den virker yngre. Kim ga den 90 poeng, Øyvind ga den 95 poeng. Medbrakt av Knut. 92 poeng


Corton Charlemagne 2002, Bonneau du Martray (Øyvind)

Lett og elegant i dette selskapet. Gylden og korngul. Utvikler seg litt mot epleskrott i glasset. Årgangen og produsenten i kombinasjon har høy premox risiko.93-96 poeng.


Meursault 1cru Les Perrieres 2004, Henri Boillot (Are)

Gylden eldet og rik vin. Tydelig eika og de fleste trodde dette var en Grand Cru. Er nok på sitt optimale drikketidspunkt. En skikkelig head-banger av en vin med kruttlapp, toner av toastede fat/sigar og mye trøkk. Selv om det er store forhjul her, er det vanskelig å ikke bli imponert. Synd at vi ikke tør å lagre hvit burgund + 20 år lenger. WHITE WINE OF THE YEAR 2024 ! 94-96 poeng.



søndag 14. januar 2024

2021 Burgund I

Restaurant Centropa 10. januar 2024


Årgangen 2021 er ikke en topp årgang i burgund, verken for hvit eller rød. 

Vinteren var både mild og våt og det fortsatte med 25C+ i slutten av mars !  Etter tidlig og ivrig knoppskyting kom frosten 5. april med minus 6 minus ! Ikke lokal frost som i 2016, men generelt i hele området med snø 7. april. Det ble iverksatt massive tiltak bla. oppvarming med varmebluss, dette er et tiltak som flere nå ikke iverksetter både pga. sitt miljøengasjement, men også mht. kostnaden (betydelig mengder xtra arbeidstimer og ca. forbruk 2 tonn drivstoff pr. hektar pr dag !. Eksklusive produsenter som Comte Liger-Belair satte ut 800 varmebluss pr. hektar og på den måten hevet temperaturen rundt vinplantene fra minus 9C til +2C !) Flere beskjærer også nå vinplanten senere slik at det er mindre vinskudd når frosten kommer. Og flere produsenter legger "cover crops"/gress/høy mellom vinrankene for bedre frostbeskyttelse.   

Frosten slo hardest til mot chardonnay som blomstrer tidligere. Flere vinmarker mistet 80 til 100% av druene, noe som medførte omfattende deklassifisering av Grand Cru materiell  til 1cru og fra 1cru til kommunevin. Og det ble ikke bedre. Det kom mye regn om sommeren og betydelig innslag av meldugg. I 2020 var det 333 soltimer og i 2021 var det 210 soltimer, men pga frosten var det færre bær å levere sol til ! Vinhøsten ble nok reddet av en solrik periode i slutten av august og i begynnelsen av september. Tidvis regn ved en sen innhøsting 20. september gjorde ikke saken bedre, fordelen med mye dårlig frukt er at du må sortere xtra hardt når druene kommer i hus og flere produsenter i Beaune (rød) var relativt fornøyd med kvaliteten. Flere hadde for lite vin til å fylle opp tønnene (som er større i burgund enn i bordeaux), derfor ble det endel mix/deklassifisering - vinification intêgrale    

Bruk av druestilk og helklasefermentering ble utfordrende dette året. Helklase og druestilk hjelper til med å fylle vintønnene samtidig som de reduserer syrenivå. Umoden stilk, som det var mye av dette året, resulterer i "grønne" viner så her måtte vinmakeren ta kloke valg.

Generelt gikk det tregt med alkoholfermenteringen og det var stor variasjon fra produsent til produsent hvor mye ekstraksjon/pigeage som var ønskelig. Som nevnt klarte man ikke å fylle opp store vintønner og flere brukte feuillettes (halvparten av 228 liter pieces) eller quarteaus (57 liter) Dette medførte dårligere temperaturkontroll og større innslag av eik enn ønskelig. Malo gikk sent, flere viner var ikke klare da de skulle bli tappet på flaske og det var viktig å lagre de en xtra vinter.

Tross alt dette; vinene fremstår relativt gode og vellykkede ! 

2021 er "back to normal", litt undermoden og grønn, klassisk og frisk i stilen. Transparent, lys, klar og som et motstykke til den mer konsentrerte, ekstraherte og mørke stilen i 2020. Det er stor variasjon både mht. produsent og områder.

Som sagt, det ble laget lite hvitvin og mye av det som ble laget ble reddet av en varm periode i slutten av august og i begynnelsen av september. De har paradoksalt nok spor av et varmt år med innslag av moden tropisk frukt som balanserer en moderat syre. Kvalitetshiarkiet mht. kommune/1cru/Grand Cru kommer ikke så godt fram i årgangen, så det kan være mange gode kjøp. Spesielt Chassagne Montrachet trekkes fram som et vellykket område i årgangen, mye pga. dynamikk mht. nye og unge produsenter.

De røde har livlig rødbærsfrukt som kan minne om tidligere kjølige årganger med snev av blodappelsin, tydelig mineralitet, små tanniner, lav alkohol og således veldig forskjellig fra den heftige stilen til 2019 og 2020. De er overraskende lite grønne til å ha fått så lite sol, men kan fremstå litt anemiske med for lite frukt. Vinene fremstår ikke i dag med et stort lagringspotensiale.

Teksten er basert på Vinous/Neil Martin




Virrê-Clessê 2021, Hêritiers du Comte Lafon
Transparent blek farge, syrlig citrus med hvite blomster og lett tropisk. Ung vin med medium syre. Bør lagres ytterligere.  60 år gamle vinstokker og drevet biodynamisk. Appelasjonen ble opprettet i 1999. 87 poeng.




Macon Uchizy 2021, Hêritiers du Comte Lafon
God intensitet med snev av pasjonsfrukt, fersken og melon. En elegant vin med medium konsentrasjon, aromatisk og denne fortjener også litt lagring. Druer fra "Les Maranches", men i 2021 ble 90% borte pga. frost. Comte Lafon startet Heritiers i 1999. 89 poeng




Macon-Villages 2021, Pierre Boisson
Hvit, rolig frukt. Spearmint, eik og tørrer endel på finish. Litt grov og uelegant med flabby finish. 86 poeng.


 

Puligny Montrachet  2021, Domaine Alain Chavy
Fersk vin med grønnlig skjær. Medium konsentrasjon med moderat intensitet. Mangler litt dybde og personlighet. 89 poeng


Chassagne Montrachet  2021, Domaine Blain-Gagnard
Transparent grønn med god mineralitet, steinaktig, endel eik og en pen vin. Synes produsenten lager bedre vin enn tidligere. 90 poeng




Chassagne Montrachet  2021, Jean Claude Ramonet
Aromatisk tutti frutti på nesa. Lett tropisk i en overraskende moden og åpen stil. Men vinen har en god fruktkonsentrasjon med snev av pære og melon. 90 poeng.


Puligny Montrachet  2021, Domaine Leflaive
God konsentrasjon, kompleks og spennende. En seriøs vin som blir slankere i glasset og blir da trangere i formatet og litt Pucelles-aktig. 91 poeng.


KONKLUSJON HVIT BURGUND 2021: 
Basert på denne smakingen viste årgangen en overraskede åpen profil, vinene var lette og manglet kompleksitet. Overraskende modne viner, for mye tropiske elementer og er usikker på om disse vinen  blir spesielt bedre ved lagring.   

fredag 16. september 2022

Raveneau, Leflaive, Ramonet & Dauvissat

Vinmøte hos Roar 1.9.22:




1. Champagne Guy Charlemagne Mesnillèsime Grand Cru 2002

Karakterfull Blanc de Blancs og Mesnil frukt. Drikker optimalt nå, mange 2002 er langtkomne. Strågul farge, fin mousse, klassisk snitt, moden frukt, frisk sitrus, innslag av non-malo. Kan fremdeles lagres. 92-93 poeng


2. Champagne Charles Heidsieck OMA Brut 1996

Mere blå frukt og tørrer endel i finish. Hul munnfølelse og en fullt moden champagne. Litt blass og sliten, men har fremdeles en god balanse, eleganse og drikker godt. Holder seg bra, flere 96 er på hell. 91 poeng.

 





3.  Chablis Premier Cru Monts Mains 2010, Domaine Francois Ravenau

Grønnskjær på farge med innslag av lime og ullsokk, sjø og havbris. Øistein var raskt på Chablis. En utviklet vin, som i glasset utvikler seg mot slankere bakt sitron og mere kompleksitet. En deilig vin, men 2010 utvikler seg urovekkende fort. 93 poeng


4.  Batard Montrachet Grand Cru 2012, Domaine Leflaive

Gylden farge i en utviklet stil med innslag av fjellsmør, karri og bakt sitron. Etterhvert litt mere epleskrott og kamfer. Dette snev av oksidative epler overskygger en del og man blir jo veldig opphengt i premox når man får dette. Men vinen er fremdeles rik og aromatisk i beste Leflaive stil. Tydelig sentralburgundersk, men ikke åpenbart Grand Cru. Derfor tror vi at dette ikke var en optimal flaske, der en del frukt er tatt fra den. Men det var stor uenighet rundt bordet. 89-91 poeng


5.  Chassagne Montrachet 1cru Les Ruchottes 2009, Domaine Ramonet  

Blomsterhav i nesa, fet og dyr eik med spearmint og store forhjul. Grand Cru i formatet, her spiller nok den varme årgangen inn. Alkohol, brenner litt i munnen, rikt krydret, nellikspiker, fatet overskygger ethvert terroir.  Men en imponerende vin som slår de fleste i en blindsmaking. 90-92 poeng


6.  Chablis Grand Cru Les Clos 2010, Vincent Dauvissat

Steinete, ølmalt, sand, mineralsk så det holder. Noe kledelig oksidasjon som ofte gjør god Chablis enda bedre. Vinen drikker optimalt nå, med østeremulsjon og strand. En av de beste Dauvissat smakt og flightens beste vin. 95 poeng


tirsdag 4. juni 2019

White Wine of the Year 2019 I

Nevlunghavn fredag 24. mai 2019  I


Chevalier Montrachet 2011, Domaine Leflaive
Ung vin fremdeles, citrus og på den elegante siden. Bra syre med lang ettersmak. Bør lagres. Med temperatur noe mer spicy og rikhet, men veldig avdempet. Som alltid med Chevalier M. er det en superb balanse mellom fruktkonsentrasjon og steinmineraler. Limey og juicy. Sammenlignet med neste vin mangler den endel konsentrasjon, men den er mye mer elegant. Øisteins vin. 94 poeng


Bienvenues Batard Montrachet 2005, Domaine Ramonet
Spearmint, eik, rik, med 30+ sek. ettersmak. Veldig intens i munnen, noe alc, men den faller ned på riktig side. Moden og typisk 05 frukt, ikke all verdens årgang for hvit burgund, vi har vel hatt flere premox enn gode flasker i denne årgangen. Åpenbar Grand Cru i munnfølelse, fedme, nesten US Chardonnay i formatet. Kanskje too much ? Ekstrem finish. En real kraftplugg dette. Kims vin.
96 poeng & WHITE WINE OF THE YEAR 2019 !


Chablis Butteaux Premier Cru 2011, Domaine Francois Raveneau
Våte ullsokker på nesa og nesten stilkete og grønn vs. forrige vin. Sevje, voks, kjølig og korrekt for årgangen. Ikke mye sjøbris, men den er frisk med en lang finish. Avslutter med en overraskende brent svidd tone. Utvikler seg pent i glasset og fremstår pen, moden og åpen etter 1t. Øyvinds vin. 92 poeng.

Kim drakk denne på Raveneausmakingen i november 2018:
Chablis Butteaux 2011, Domaine Francois Raveneau
Klart opp ett hakk fra forrige flight med et mere klart citruspreg. Igjen reduktiv og vegetal stil som kjennetegner årgangen. Nøtter og en moderat utviklet vin, noe skjemmende klorpreg. Mangler frukt. 88 poeng





tirsdag 9. oktober 2018

Hvit burgund 2002

Vinmøte Roar 27. september 2018


Chablis Grenouilles Grand Cru 2002, Louis Michel
Lys sauternes farge, hundepels, oksidasjon og dvask syre. Ikke vurdert




Chassagne Montrachet "Les Ruchottes" 2002, Domaine Ramonet
Karakteristisk "grønnskjær ala Ramonet", minty, men moden med noe strågult. Allehånde, rik, mye "power" for en Premier Cru. En vellykket 02 der risiko for premox er stor. 92-94 poeng.





Chablis Les Preuses Grand Cru 2002, Domaine Billaud-Simon
Grønn, steinaktig og mineralsk. Slank midje og drikker perfekt nå. Enkel men kompleks ! Perfekt balanse. Østers og tang. Sublim vin. Lars I, Jon og Kim synes denne var veldig bra. 92-95 poeng

Domaine Billaud-Simon in Chablis is comprised of about 42 acres, encompassing four Grands Crus vineyards, including one acre in Les Clos; one acre in Les Preuses; 1.75 acres in Vaudésir; and .44 acre in Les Blanchots. The Domaine also owns four Premiers Crus vineyards, including Montée de Tonnèrre, Mont-de-Milieu, Fourchaume and Vaillons. In addition to its crus wines, Domaine Billaud-Simon makes a Chablis Villages “Tête d’Or”, with grapes harvested exclusively from the estate. 

In 1815, at the end of the Napoleonic wars, Charles Louis Noël Billaud returned home to Chablis and founded Domaine Billaud-Simon. There, thanks to his family’s holdings, he planted the first vines. Then, a little more than a century later in the 1930s, the Domaine’s vineyards were enlarged with the marriage of his descendant Jean Billaud to Renée Simon. 

Located close to the Serein River, Jean Billaud’s son, Bernard, took over the estate until its acquisition by Domaine Faiveley in July 2014. Since then, Domaine Billaud-Simon is managed separately from Domaine Faiveley: It has its own vineyard, winemaking facilities and remains dedicated to uphold the same style of the wines while continually striving to improve their quality. Along with technical improvements in the modern winery, manual grape picking is increasingly being practiced for their Grands Crus and selected Premiers Crus. 

The Chablis wines of Domaine Billaud-Simon exhibit elegance, balance and pure Chardonnay fruit. Delicious when young, they evolve beautifully with some ageing. 

From Stephen Tanzer (Vinous Media): "The biggest story in the sleepy town of Chablis in the past year was the purchase of this estate last summer by François Faiveley, who quickly installed Olivier Bailly as régisseur under the direction of Faiveley family advisor Bernard Hervet and technical director Jérôme Flous, who also serves as technical director at Faiveley's base in Nuits-Saint-Georges. The transaction finally resolved a long-running family squabble as a result of which Bernard Billaud's nephew Samuel Billaud, who had previously made the wines at Billaud-Simon, was forced out of the family domain and set up his own négociant operation. Samuel has retained some of his family estate’s original vineyards as part of the payment for his share of the domain. 

The first crop of wines made by the new regime at Billaud-Simon looks extremely promising, due in in large part to the fact that Faiveley harvested the fruit earlier--with better nerve and natural acidity--than would have been the case here under Bernard Billaud. Acidity levels are in the very healthy 4.8 grams per liter range. The new team bottled the 2013s but did not vinify them. I've been a long-time fan of this estate previously, but quality will no doubt be more consistent under the Faiveley ownership."

onsdag 8. november 2017

Puligny smaking del III - Grand Cru


Stock  28. august 2017

Generelt var nok smakingen en skuffelse. Jeg arrangerte og stod for utvelgelsen av vinene og tenkte at vi skulle motbevise "premox-spøkelset" . Det gjorde vi absolutt ikke ! Noen konklusjoner:
  • 2014 er en veldig god årgang for hvit burgund
  • 4 av 8 Grand Cru viner var premox !
  • Gode flasker Ramonet og Leflaive er strålende !  Men for variabelt....
  • Å betale over kr. 4 000,- for en Montrachet virker meningsløst
  • 2010 var overraskende moden. En årgang som drikker tidligere enn forutsatt ?
  • Pierre Yves Morey Colin lager slanke og stramme viner 





Batard Montrachet 2007, Domaine Leflaive
Ikke antydning til premox, superb dyp og intens nese.  Bra syresnert, citrus med en fantastisk bra energi. Stor vin ! 95 poeng

Håvard J:  Dyp rik nese - samtidig er duftene litt subtile. Parfyme, sitrus, kritt/kalk og spice. Fresht.
Rik munnfølelse med flott fylde. Stor konsentrasjon og intensiteten brer seg godt rundt i munnhulen.
God friskhet. Meget lang med vibrerende mineralitet. 95p

Lars W;  Complex and wonderful nose, very deep, yet fresh and interesting in the mouth, big bodied, impressive. (95 pts.)



Batard Montrachet 2007, Domaine Ramonet
Uren stil, oksidative epler men ikke blodoxa. Mer en Selosse uten bobler ! Ikke vurdert.


Bienvenues Montrachet 2007, Domaine Leflaive 
Relativ lys til å være premox. Jeg prøvde å være positiv, men vinen mangler løft av frukt i munnen. Den har tydelig lys brun frukt i munnen og dette er ikke en optimal flaske. Men jeg var på grensen  til å gi den poeng. Ikke vurdert.


Bienvenues Montrachet 2007, Domaine Ramonet 
Tydelig eik med fløtekarameller og en deilig voluminøs vin. Men samtidig uelegant US chardonnay. Men en god flaske Ramonet har extra dimensjon på dette nivået. 94 poeng



Chevalier Montrachet 2010, Domaine Marc Morey 
Grønnaktig skjær og "Grand Cru" alkohol er tydelig på nesa. "In your face" vin og skjuler ikke mye.
Mangler endel eleganse og har egentlig aldri sans for hvit burgund som har tropiske elementer. Men den kan kanskje bli bedre med lagring ? Flere likte denne bedre enn meg. 93 poeng.


Chevalier Montrachet 2010, Bouchard 
Botrytis i kombinasjon med nedfallsepler er aldri en god kombinasjon. En veldig fremskreden frukt og ikke vurdert.


Montrachet 2006, Henri Boillot 
Rik og dyp nese, synes den mangler noe kompleksitet til denne prisen. Bør nok lagres og den fremstår litt flat i frukten nå. Flere andre synes denne var strålende. Eller begynte jeg å bli litt sliten ? 92 poeng

Håvard: Henri Boillot Montrachet 2006.
Vakker nese.
Detaljert, elegant, subtil og tiltalende.
Helt ren hvit frukt, med blomster, steinmineralitet, krydder og parfyme.
Pen dybde.
Fantastisk luftig intensitet i frukten.
Det legger seg et lag av kritt i munnhulen.
Konsentrert med flott syrespill.
Meget bra trøkk for en 06.
Særdeles lang med intense mineraler.
Nesten som heftige tanniner.
Rå vin! 96p


Montrachet 2007, Henri Boillot 
Eple, premox. Ikke vurdert. Fikk retur på flasken Aker Brygge





tirsdag 23. februar 2016

Den siste Corton Charlemagne


Vinmøte Roar 12.2.16


Champagne Brut Grand Millèsime 1996 Gosset
Calvados og nedfallsepler på nesa. Noe gylden, men frisk 96 stil. Anemisk og syrerik og utifra nesa kanskje en ikke helt optimal flaske. 88 poeng

Champagne Brut Clos de Goisses 1996, Phillipponat
Ikke så eplete, mere rik og kremet. Bra munnfølelse, blank i stilen. Kan fortsatt lagres. Men kanskje ikke spesielt typisk 1996. 92 poeng




Puligny Montrachet Le Ensegniers 2008, Domaine Ramonet
Lime og citrus med strøk av champignon. Chassagne Montrachet mente flere (som er bra gjetning siden det var en Ramonet) Grønnskjær, våt merinoull, litt spiss pt. og således litt typisk 2008. Noe uenighet mht. lagringsevne. Men en god vin var det. 90 poeng


Chablis Premier Cru Vaillons 2004, Vincent Dauvissat
Mere strågul og mineralsk. Saltaktig og steinete. Veldig chablis med sjø og tang i nesa. Men vi trodde dette var 2007/2008. En veldig god flaske, ikke antydning til premox. 90 poeng.


Puligny Montrachet Clavoillon 2008, Domaine Leflaive 
Snev av tobakk med citrus, pasjonsfrukt og leflaivsk fethet. Flere var oversjøisk på denne. (ikke meg :)) Spenstig det første kvarteret, etterhvert litt sliten i glasset. Men Leflaive er Leflaive. 91 poeng.


Puligny Montrachet Clavoillon 2010, Domaine Leflaive 
Brent eik, oozer av dyre fat, stor vin i munnen. Grand Cru ? Rik og konsentrert. Dypere og rikere, mere moden frukt. Mange fasetter, lag på lag. Lars Ivar sa at dette var en annen årgang av Leflaive`s Clavoillion ! 92 poeng.


Corton Charlemagne 1993, Bonneau du Martray  
Noe elde med våte ullsokker, lett bitter og tydelig sentralburgund. Fet og stor i munnen, samtidig deilig mineralsk og optimalt utviklet. Vinen holder seg veldig godt og vi har vel i Vinklubben nå drukket over 10 stk. Mye takket være Roar ! Dette var den siste årgangen som pappa lagde. 93 poeng

Fra Burgundy-report:


Charles the Great – also known as the Holy Roman Emperor Charlemagne; Charles towered over his age – literally at a reputed six feet four inches – and certainly over his father, King Pepin the Short! Legend says that his wife ordered the planting of white grapes so that her husband could drink white wine instead of red, thereby avoiding the staining of his regal beard. Reputedly, that same vineyard is the piece of land that Charlemagne bequeathed to the Abbey of Saulieu in 775, a piece of land on the hill of Corton between Pernand-Vergelesses and Aloxe-Corton that still bears his name.
If the story about the white grapes is true, then the wife concerned could have been Desiderata daughter of King Desiderius of the Lombards. Charles married Desiderata, the second of his 5 wives, with the aim of forging a peace. Unfortunately for this liaison, Pope Adrian I intervened in 772 asking Charles for help against attacks by King Desiderius and his Lombards. Charles divorced his wife, invaded Italy, defeated his former father-in-law and added a new title to his growing list – King of the Lombards.
Winning so many battles and ruling over so many peoples, Charles had built himself an empire and was a defacto emperor. It was, however, Christmas Day 800 before he received the title officially. Charles was praying in Saint Peter’s Church in Rome when Pope Leo III arrived to place the crown upon his head – the Holy Roman Emperor at last.
The hill of Corton
Incredibly, Corton has known at least twelve centuries of cultivation. Unfortunately we know little of Charlemagne’s times & vines; particularly what inspired his followers to plant in this specific place, with this specific aspect – an aspect that 1,200 years later is considered one of the most gifted exposures in the world. What we do know, however, is that people became fully conscious of the characteristics of Corton-Charlemagne only much more recently – or at least that’s the story the lower prices the white wine used to fetch (vs the red) tells. It’s anyone’s guess what grapes made up the early plantings, it was not until some time well after the Revolution that the the Pinot Blanc and Gamay was ripped out, to be replaced with today’s mix of predominantly Chardonnay and some Pinot Noir.
The hill of Corton certainly looks like it should be the home of a grand cru, a large round hill crowned by the small wood of Corton. The hill is unusual in Burgundy, in that being round it has a multitude of exposures; whilst most of the Côte de Nuits and Côte de Beaune face South or South-East, the hill of Corton allows other exposures – facing West is where you will find the sub-climats of En Charlemagne and Le Charlemagne and precisely where you will find the vines of Domaine Bonneau du Martray. The Grand Cru vineyards are restricted to an altitude of roughly 320-370 meters, predominantly red at the bottom of the hill and whites at the top. There are actually 72 hectares allowed to use the Corton-Charlemagne name but in 1999 it was a little over 51 hectares in production.
The ground of Corton-Charlemagne is made up of three layers; a limestone base, a covering of white marl – more or less depending on the plot – and finally the most fragile part, the topsoil. Retaining this topsoil is one of the owners’ greatest challenges. You can see in the pictures (right) that at the bottom of the hill wooden planks often block the roadway-gaps in the old walls, hoping to catch any topsoil washed away by sudden rainstorms. You can also see that they have some success but I’m not sure how the different domaines ‘share’ this pile of fine-grained treasure!
corton-charlemagne – the wine
Personally I have no doubt that Corton-Charlemagne is one of the great white Burgundies. Whereas a Chevalier-Montrachet or even a Montrachet will start relatively elegantly in the mouth, their flavours building and building into crescendo of enjoyment – Corton-Charlemagne is different! A typical Corton-Charlemagne starts as the others would finish – with a punch – and slowly, slowly fades into the finish, that’s not to say they are not elegant but a Charlemagne likes you to know it’s arrived. I love to drink Charlemagne young, it’s the essence of Chardonnay but once it gets to 3 years old, leave it for another 10!
Versus the other white Grand Crus of the Côte de Beaune, Corton-Charlemagne is a relative bargain, normally half their price but often on a similar quality level. There are also other white wines from the hill of Corton that can carry a Grand Cru label, but to my taste they rarely offer what Charlemagne does – there can be the punch, but there is usually something missing – either the balancing acidity or the length of the finish.
We shouldn’t forget the red wines from Charlemagne; for sure, not the same reputation as elsewhere in Corton, too often lacking a little Grand Cru intensity and a little coarse in the tannin department but as you will read, that is a vision worth revisiting.
The history of the domaine bonneau du martray
the domaineThe seeds of the current Domaine Bonneau du Martray were sown at the sale of the confiscated church lands that followed the Revolution; the domaine effectively becoming only the third owners of ‘Charlemagne’ in a thousand years, after Charlemagne himself and the Church. The Revolution mostly failed to extend options for the peasantry – to them, only their bosses changed – it was mainly the second tier of aristocracy that avoided ‘the chop’, officers of the Army or rich merchant classes that could afford to bid at the auctions ‘biens nationaux’; so it was that the Bonneau-Véry family purchased lands that included the ‘Charlemagne’. The Bonneau family were incidentally direct descendants of a very famous Burgundian – Nicolas Rolin – investor of the Hospices de Beaune. In 1855 Dr Lavalle listed the Bonneau-Vérys as owning a whopping 19.7 hectares of Corton-Charlemagne. There was a family falling out in the early years, but one René Bonneau du Martray came to the fore to lead the domain. In 1892 Danguy & Aubertin (Les Grands Vins de Bourgogne) not only listed Bonneau du Martray as principle owners of Charlemagne in both Pernand and Aloxe, but interestingly ownership in a number of lieu dits in Volnay too; En Cailleret, Village de Volnay, La Gigotte and La Cave. Like many domaines, ownership of such lands in Burgundy usually entailed cost rather than profit so when lands passed down a generation, many were the times that people opted for the money rather than the land plus a tax bill, hence, the domaine’s smaller size today.
The recent history of the domaine starts with another René Bonneau du Martray (born 1886) that childless, passed on the estate to his niece, Comtesse Jean le Bault de la Morinière. Jean, husband of the Comtesse, took charge in 1969. It was Jean who extended the cellars and decided to domaine bottle, previously the wine went to the négociants. Following the untimely passing of the Comtesse, son Jean-Charles le Bault de la Morinière took over from his father Jean in 1994, returning from Paris where he worked as an architect.
the domaine today
The modern day Domaine of Bonneau du Martray covers just over 11 hectares, 9.5h of which are planted to Chardonnay for their Corton-Charlemagne, the Pinot Noir of the remainder is sited towards the bottom of their plot in the richer soil producing their ever-improving red Corton. Although these 11 hectares are contiguous they are bisected by the notional border between Pernand Vergelesses and Aloxe-Corton. They own the largest part of ‘En Charlemagne’, predominantly in the administrative domaine of Pernand (at one time they owned it all), and similarly ‘Le Charlemagne’ administered mainly by Aloxe. The buildings of the domaine are housed high up on of the steep streets of Pernand. It’s a small team, some of whom have been with the domaine for over 30 years; just seven people including the sons (Bernard & Jean-Pierre) of Henri Bruchon who was chief vigneron until retiring in 1994.
The domaine is well known as being one of only two that produce only Grand Crus, but given that the Domaine de la Romanée-Conti now produce the occasional Vosne-Romanée 1er Cru, perhaps they are now the only owners of that particular crown!
Jean-Charles has fantastic reminiscences; apparently as a small child his first word was neither Mama nor Papa but ‘helicopter!’ This was an interesting coincidence, as his father decided in 1993 to follow the lead of Petrus and use a helicopter to try and dry the vines; his neighbours gathered to watch, exclaiming – “C’est le Cinema!”. There were several ‘helicopter vintages’ that followed! Then there was the time that Jean-Charles took his life in his hands when discussing their red Corton with his father who was, after many disappointments, all for ripping out their Pinot Noir and replanting with Chardonnay. Jean-Charles casually suggesting that his father, just maybe, didn’t know how to make red wine! Fortunately for Jean-Charles, Jean Senior simply agreed and said maybe Jean-Charles should have a go…
the vineyard and it’s vines
Across all the vineyards the average vine age is 45 years. The Chardonnays are actually separated into 16 different parcels all of which are vinified separately. The highest parcels add the floral aspects to the wine, the middle parcels adding to the power and the lower parcels providing the sweetness. The 1970’s were a time of change, many of the vines were tired and required replacing. Jean had aquaintance to one Mr Raymond Bernard, a pioneer of clonal selection – this was the route he took for replacement. Jean-Charles when he started in the domaine decided to check the efficiency of these clones, not just by the quality of the cuvées, but investigating underground how good the root systems were. Whilst happy with these vines, he didn’t want to lose the diversity of a vineyard where many vines pre-dated clones so in recent times sélection massale has been used as the means of replacement. Jean-Charles is convinced that vines gradually mutate to fit their location; to amplify his assertion he points to the vines of Anne-Claude Leflaive and Dominique Lafon – also chardonnay – but their grapes and vines look quite different to those of his grown in Corton. This observation leads him to consider his vineyard an ‘entity’.
Jean-Charles points to the times after the war when first, horses were replaced with tractors, and second because the ground became more and more compacted, a dependancy on chemical treatments grew and grew. He says that it was precisely this that made the soil more and more fragile, despite being farmers, there was a generation that forgot to look after the soil which bore them their fruit. Today there are no herbicides or fertilisers allowed in or on the domaine’s vineyards.
The Wines
corton-charlieJean-Charles practices lees stirring for his whites, he feels it adds an extra complexity, he also eschews new oak, using just enough for the effect he requires – typically around 30%. The Charlemagne has a very good reputation – and it’s no surprise – for it’s quality level it is something of a Burgundian bargain. It tastes fantastic young and old, and shows super complexity. Personally I’ll try to avoid drinking it (at least my own bottles!) at an intermediate age. The red wine is different; criticized in some quarters for many years, Jean-Charles has worked very hard to make a difference: Yields are restricted by green harvesting to an average of 30 hl/ha. There is complete destemming and a period of cold soaking prior to fermentation. I think the wine still shows it’s chalky base, but the tannins are today very svelte and the concentration is exactly where it should be. Jean-Charles suggests that blind, you would never place this wine as a Corton – I’m not sure, it reminds me very much of Belland’s Corton Clos de la Vigne au Saint – but I know what he means, and it’s a very interesting wine though relatively expensive in it’s genre vs the Charlemagne.
The domaine by virtue of it’s large holdings does what many cannot – it cellars a lot of older vintages. Don’t dismiss the occasional 1991 or 1993 on the shelf of your local merchant – it could have come direct from those cellars very recently – always check as the domaine often releases older vintages!

fredag 4. september 2015

Vinmøte Jon 3. september 2015 del I Champagne & hvit vin










Vi startet med champagnen Mouzon Leroux L`inneffable  en mix av årgangene 2009 og 2010. Vi besøkte produsenten i Verzy i november 2014 og vi ble vel ikke veldig begeistret for hans ubønnhørlige biodynamiske innstilling. Nå synes jeg champagnen hadde "satt seg" og var mer tilgjengelig med nedfallsepler i en mer moden stil. Den er gogget i juli 2014 og smakingen i november kom nok litt brått på. Champagnen er fremdeles slank, med biter av hardt stål og metall i munnen. Rettlinjet og enkel , men mangler trøkk og dimensjon. God mousse og 100% Pinot Noir. Flere var på Blanc de Blancs.....dette er fremdeles ikke lett. En bitter tone på slutten bidrar også til uharmoni og dette blir ikke mere enn  87 poeng 

Her er notatet fra besøket i november 2014:  Deretter over til en 100% Pinot Noir basert champagne L`Ineffable basert på årgangene 2009 og 2010. 4g/l. Mere rik og god frukt. Lagret i eik med en kledelig bitter kant. Fine toner av røde bær med et godt munngrep. 88 poeng.

Champagnen  Amour de Deutz Brut Millesimè 2002 var rar. Og Jon sa at den forrige flasken han hadde av denne var likedan ! Kompost, moden camembert og råtten tang på nesa. Litt bedre i munnen med en "bredere" munnfølelse enn forrige champagne. Champignon og gummi og muggpreget blir ikke borte. Flere mente denne trenger ytterligere lagring, men jeg var skeptisk. Jeg bedømte den som en dårlig flaske. NR

Den siste champagnen var vi rett på Selosse. Mørk kaffe, skogsbunn, granbar med kraftig frukt. Denne var gogget i 2010 og fem år senere blir den litt "slapp i fisken". Vinøs, bittert mellomparti og tåler mye mat. Men mangler endel eleganse. Medium syrlighet og friskhet, men en stor munnfølelse. 92 poeng. Selosse V.O Extra Brut.

Det som skiller Version Originale fra Initial er at V.O. har mindre dosage og at den lagres lengre på flaske (42 mnd). Initial lagres 24 mnd. Begge er en blend av 3 årganger. og begge er Blanc de Blancs.

                                                           Domaine Tissot - Arbois, Clos De La Tour Du Curon 2010 (750ml) (750ml)

Fem spennende franske hvitviner og den første har vi ikke smakt før i Vinklubben La Tour de Curon 2012 fra Stèphane Tissot. Veldig spearmint på nesa, Øistein var direkte på Jura. Maiskorn, syrlig og floral. Spenstig stram i munnen. Snev av honning. Jeg var i burgund, mens flere var på oversjøisk. Men til over kr. 600,- blir dette dyrt. 87-89 poeng.

Fra Dn.no:


Dette kommer til å bli Juras beste hvitvin, sier Stéphane Tissot 
og kaster et blikk mot fire terrasser tettpakket med unge savagnin-planter 
rett utenfor Arbois i franske Jura. Himmelen har åpnet seg og han skynder 
seg inn i det gamle tårnet som ble brukt til å holde utkikk mot tyverier i vinmarkene.

Stéphane Tissot kjøpte tårnet La Tour de Curon med 
omkringliggende vinmarker i 2002. 
Plantet først chardoannay, trosseau og pinot noir med 
en tetthet på 12000 planter per hektar. 
Nå har han også plantet 27 tusen savagnin-planter.
- Det var som en overgrodd jungel her, og det var 
bare jeg som ville kjøpe. 
Dette er Juras beste vinmark, og det hele er ganske utrolig. 
Jura er heldigvis fremdeles langt unna statusen til Burgund, 
fortsetter Tissot som har laget de beste 
hvitvinsnyhetene fra Frankrike. ​

Dn.no 93 poeng i mai 2015
Aromatisk og sammensatt duft med preg av mineraler, tre og moden frukt. 
Frisk syre på smak med en lett tørr mineralsk frukt. Nydelig lengde. 
En sammensatt vin, som alltid er en av de beste fra Jura 











Så  til en Chablis Premier Cru La Forest 1995 fra Vincent Dauvissat. Jon har servert flere flasker av denne og denne var optimal. Mineralsk og voksete. Skjellsand, veldig aromatisk på nesen og veldig "dauvissask". Dette er slik en Chablis skal smake iht. Vinklubbens referanser og spesielt Roar var henrykt. Men den bør drikkes og det er stor sjanse for at neste flaske er oksidert.
92 poeng.






Batard Montrachet 1993, Domaine Leflaive . Å drikke hvitvin fra Burgund fra årgangen 1993 er sjeldent og ofte godt. Spesielt da Grand Cru. Årgangen er vel mest kjent som den syrerike og holdbare rødvinsårgangen, men vi har tidligere bl.a. hatt en Chevalier Montrachet 1993 fra Leflaive hos Øyvind som har vært bra. Batard Montrachet synes jeg er veldig variabelt, de kan vise lite detaljering og kan være ganske grove i utrykket. Siden det er Grand Cru blir den ofte utsatt for mye eik og det er ikke all frukten i den store vinmarken som tåler dette. Men når eldre hvit Grand Cru sitter uten ox er det morsomt.

Øyvind gjettet 2012 årgangen på denne og det viser litt av vitaliteten i vinen ! Den hadde noen sjøaromaer ala Chablis, men utviklet seg etterhvert mere mot sentralburgund. Voks, gummi, fat, brent trevirke og steinete. Saltaktig jod, lime og en veldig spennende vin. 
93-94 poeng.  





Denne flasken viste problemet med hvit burgund. Relativt ung vin som er overraskende mye utviklet. Samtidig fra årgangen 2005 som ikke er en stayer av en hvitvinsårgang fra området. Og fra en produsent som har sin del av premoxflaskene...
Puligny Montrachet 2005 Domaine Ramonet. 
Lukter tyggegummi og blomster, viskøs i munnen med whiff av alkohol. I glasset utvikling mot fet gewûrz og roser, men den har en OK mineralitet, men med medium syre. Grønt skjær som ofte Ramonet har.  En rar vin, ikke premox, men bare litt "ramonesk". 85-86 poeng





Denne vinen er spesiell. Chateau Chalon 2007, Stèphane Tissot. Lukter calvados, mye flor, må ha mat. Vil fungere utmerket til comtè eller en moden skinke. Fin konsentrasjon, men en vanskelig vin å drikke alene. Hvordan skal vi vurdere en slik vin ? Urettferdig å vurdere den som en "frisk og vanlig hvitvin". Selv om man ikke umiddelbart liker en slik vin bør man vurdere den i en annen kontekst. Vinklubben har nå i over 20 år vurdert viner i en "absolutt modus" dvs. uavhengig av stil og pris. Men når man møter slike viner er det åpenbart at man må legge mer vekt på objektivitet i vinen og den kvaliteten som her kommer fram enn vår subjektive oppfatning. 89 poeng ?

Remember that these rare wines, however Sherry-like they may seem in character, are not fortified, as Sherry is. Because of the winters in the Jura mountains, it may take two or three years for the veil or voile of yeast to grow across the surface of the wine in the barrel; that length of time adds to the full time of maturing, so the vin jaune of the Jura may not, by law, be released for six years and three months after harvest. The wines are bottled in unique 62-cl vessels called clavelin. They are bone-dry, elegant, spare, utterly distinctive. Such wines last for ages.