Red Wine of the Year 2025

 Stavern 24. mai 2025

Chateau Figeac 1985, St. Emilion

Utviklet tawny farge mot Cola. Sniff av kork og kjeller. Lyse bær, moden merlot med fioler og pent fatbruk. Snill vin, typisk for årgangen. Parfymert og lett munnfølelse. Behagelig og elegant. 94 poeng. Medtatt av Are.

Vi har hatt denne noen ganger tidligere i vinklubben. Bl.a i vimøte hos Jon i april 2014 og Are tok den med på GF i 2014:

Chateau Figeac 1985, St. Emilion
Myk, bretty, løs og lys frukt. Myk, sliten og varm. Endimensjonal, paprika, utvikler kork og mer brettomyces i glasset. Snev av råttent stillestående myrvann. Ikke vurdert og retur til Vinmonopolet.

Denne har prestert bra tidligere: 

GF 2014; Rød med vandig kant. Colafarge. Klassisk med bra struktur. Led nok endel under av at det var pop`n pour. 94 poeng. Medtatt av Are.

Vinmøte Roar 22.9.11: Oversjøisk burgund i nesa mente Kim ! Jeg gjettet både på Felton Road og tysk spâtburgunder ! Men flere var på østside i Bordeaux. Bjørnebær, tobakk, 5-spice, en utrolig spennende vin. Sømløs og flott. Nå helt uten tanniner og vinen drikker usedvanlig godt. Viser at Figeac fremdeles er en spesiell vin i denne klubben ! Kjøpt på spesialslippet Vika november ifjor ? 96 poeng.

Chateau Lafite Rothschild 1996, Pauillac

Mørkere vin med et tydelig innslag av solbær, krekling og Cabernet Sauvignon (83%). 1995 ? Kompakt og solid, bør fortsatt lagres. Ikke så elegant lafittish med en mineralsk sursøt finish. Litt rar duft med cidertoner (Øistein). En frisk og elegant vin med laang ettersmak. Den første årgangen for Lafite med "anti-fraud" merket flaske. 93 poeng. Medtatt av Jon.

Hermitage "La Chapelle" 1990, Jaboulet

Ruby med vandig kant, ikke alle var i Rhone, men alle kom dit etterhvert. Utviklet sur-søt flaske med litt mye krekling på den syrlige siden. Syltet frukt, usikker på fortsatt lagring. Tror det finnes bedre flasker av denne. Mangler litt god balanse. Skal være en av beste Chapelle`ne ved siden av 1961 og 1978. 94 poeng. Kims flaske.

Chateau Cos d`Estournel 1989, St. Estephe

En rik og frempå rød bordeaux med en litt typisk grønn 1989 touch. (en veldig varm sommer modnet druene for raskt og tanninene ble ikke fullt modne) Tørker litt i finish, men en solid semi-moden vin. Dypt fatkrydret, viser godt slottets rike vinstil. Jeg gjettet 1990. 95 poeng. Medtatt av Knut

Chateau Cheval Blanc 1989, St. Emilion

Floral og lekker nese med innslag av merlot. Jeg gjettet 1990 Chateau Margaux. Gode integrerte tanniner, smooth og pent eika. Kledelig kjellerpreg på nesa. Også her litt grønn stilk, men det gjør vinen friskere. 95 poeng. Roars vin

Chateau Cheval Blanc 1989, St. Emilion

Øivinds 1ste bidrag. Blodkork deluxe.

Chateau Leoville Lascases 1982, St. Julien

Utviklet med vandig kant. Elegant moden frukt som viser at Lascases trenger 40 år horisontalt. Tørrer litt på finish. Mer mot kirsebær/bjørnebær enn solbær. Sursøt og litt Rhone-aktig. Parker ga den 100 poeng tvert i sin tid. 94 poeng. Medtatt av Øistein

Chateau Montrose 1990, St. Estephe

Utviklet vin, uklar med brett, gjødsel og kumøkk. Jeg var rask på Montrose 1990. En av de beste røde viner Are har smakt og ga den 98 poeng ! Innslag av liljekonvall, sommerblomster, sigar og dypt eksotisk. Rik og elegant, samtidig dyp med en intens konsentrasjon. Lang smeltende ettersmak og igjen en fabelaktig flaske Montrose 1990 !  RED WINE OF THE YEAR 2025 ! 96 poeng. 2ndre vinen til Øivind !  

Fra GF 2019:

Chateau Montrose 1990, St. Estephe
Eksotisk og dyp nese. Litt brettanomyces, men mer ren rødbærsfrukt enn 1989. Lag-på-lag-vin, krydrede liljer, jordlig, går av seg hesteparfymen etterhvert. Ren og fin flaske etter 1 time, litt uenighet om stall/brett, men alle var enig at det var en fantastisk vin. Alle tok denne som en St. Estephe unntagen Knut. Are og Øistein ga den 98 poeng. 97 poeng.

Hermitage La Chapelle 1980

 Vinmøte Øistein 2. mars 2023

Tignanello 1998, Antinori

Krydder av kebab og harem på nesa. Frisk i munnen, god balanse med fin og solid struktur. Holder seg godt og kan fremdeles lagres. 91-92 poeng

Hermitage La Chapelle 1980, Jaboulet

Moderat moden nese med innslag av pepper og i en moden krydret stil. Ekstrem pen vin, fantastisk balanse i vinen. Dette er et eksemplarisk flaske før La Chapelle ble dårligere. 93 poeng 

Barolo Cascina Francia 1988, Giacomo Conterno

Sliten farge, vandig kant og løs frukt. Våt papp, kjeller og snev av kork. Noen mente det var litt urettferdig men NR...  

Bring your own RED Wine - STOCK 3.11.2020

 Restaurant STOCK 3. november 2020

                                           

                     

              

Pinot Noir 2011, Lutum 

Fragrant med pene strøk av modne markjordbær. Nydelig nese, elegant, god struktur med litt kledelig grønt. Deilig vin og en virkelig vellykket US Pinot som dessverre ikke lenger produseres. Gavin Chanin startet Chanin og Bill Price startet Three Sticks Wines. 90 poeng  

Barbaresco del Pajore 1967, Giovannini Moresco 

Tawny farge med innslag av nype og moden lakris/skokrem ala barolo. Klassisk i et optimalt drikkevindu nå. Jeg gjettet 64. Flere var på 90-tallet. God mørk struktur fremdeles, lag på lag av nyanser, en virkelig sniffevin som man kan sitte med en stund. Men hvis du ønsker din nebbe med intakt energi bør den drikkes. Denne årgangen tror jeg var den første han lagde og vinmarken ble på 1980 tallet solgt til Angelo Gaja. I honnør kaller Gaja idag en Langhe vin Sito Moresco fra Moresco vinmarken i Treiso, samt i en mix med andre druer fra  Barbaresco og druer fra Serralung d`Alba i Barolo (?!) 93 poeng.

Hermitage La Chapelle 1999, Jaboulet

Mangler endel trøkk. Vanskelig å ta som en Syrah. Snill og moden. Frisk syre, men få var i Rhone. En OK vin, men utypisk Hermitage. Viser den dårlige perioden for produsenten. 89 poeng.

Vinklubben drakk denne i 2014; 

Hermitage La Chapelle 1999, Paul Jaboulet
Kefir, gjær og blåbæryogurt i nesa. Noe kokt og vanskelig i munnen, thight og reduktiv. Bør fortsatt lagres ? Viser nedturen for Chapelle. 88 poeng.

Chapelle-Chambertin 1997, Domaine Ponsot

En solid og kraftig Pinot. Overraskende mutt og lukket etter 23 år ! Vinen fremstår krass ogig og lurer på om denne kommer rundt. Usikker mht. framtid. 89 poeng 

Gunnar hadde også med denne til Kim oktober 2017; Mørk burgunderfarget med murstens kant. Herlig duft, modent og rikt preg med sursøte bær og frukter. Det er noe nebbioloaktig over denne. Spicy kryddertoner på smak med et sursøtt preg også her, flott frukt, god konsentrasjon, kompakt og rik og med ganske godt tanninbitt. Lang, kompleks og herlig moden. 94 poeng

Vosne - Romanèe Aux Malconsorts 2012, Sylvain Cathiard

Candy rik fantastisk nese. Intens vin, mye power. Dette kan fremdeles lagres. Kompleks og elegant, men kanskje litt dårligere flaske enn på Malconsortsmakingen ? 93 poeng.

  

Malconsortsmakingen januar 2020:

Vosne-Romanèe Aux Malconsorts 2012, Domaine Sylvain Cathiard
Transparent i uttrykket, frisk, intens og lang ettersmak. 5-spice vosne-krydder, dyp, sexy og elegant. Fet i munnen, samtidig slank og florlett. Særdeles flott vin som kan lagres i mange år. En av smakingens beste viner. 96 poeng

                        Cote Rotie 2012, Corinne & Jean Paul Jamet 

Rått kjøtt, krekling, sursøt frukt, einebær, rik, frisk  og intens.God balanse. Typeriktig for produsenten, god for årgangen. 93 poeng

Dn i oktober 2016; Duft av rå potet, bjørnebær og medisinale toner med innslag av rått viltkjøtt og kaffe. Konsentrert og fersk på smak med en delikat og urtepreget rød bærkarakter. Ferske, tørre tanniner og balansert syre. Sammensatt og klassisk syrah. 95 poeng.

 

Rioja Gran Reserva 1982, Bodegas Montecillo 

Snill og pen rød Rioja i både nese og munn. De fleste var nok i Bordeaux på denne. Bløt, moden , god balanse og en meget god flaske. Mange av disse gir en volatil og syrlig metallisk smak, men denne var bra ! 93 poeng.

 "Pure" Chateau Neuf du Papes 2005, Domaine la Barroche 

Solmoden og rik. Tettvevet solbær, mye smak, mindre eleganse. PP vin "powered by Parker". Merkbare 15% alc.  Ambisiøs Cuveeprosjekt  som blir litt tungt på labben. Medtatt at Jo. 87 poeng

Cos d`Estournel 1986, Saint Estephe 

Solmoden og drikkeklar. Rik og typisk for slottet på 80-tallet. Innslag av våt tobakk og røkt sedertre. 

Endel utviklet gulnet frukt nå. Tørrer i finish, men vinen holder seg godt i glasset. Som de fleste 1986 gjør. 93 poeng 

Vigneto Cannubi 2005, Burlotto 

Elegant barolo i en litt hardt eika stil. Kanskje årgangen spiller litt inn. Medbrakt av Carine. 90 poeng

Barolo Ciabot Mentin Ginestra 2006, Domenico Clerico 

Eika barolo med litt sprukken og åpen rødbærsfrukt. Sødmefull i munnen med snev av brent gummi. Men en solid vin med mye smak. Bordeaux-aktig. 89 poeng

Cote Rotie & Hermitage 1999

Generalforsamling Vinklubben 1. juni 2018

Cote Rotie Chateau d`Ampuis 1999, E. Guigal
Moden og mørk frukt. Synes denne var mer eika tidligere; nå fremstår vinen med vital og ungdommelig ren frukt. Med relativ polert for en CR. 92 poeng

Fra winethomas:

Château d’Ampuis is produced by grapes from seven of their own vineyards, Le Clos, La Garde, and La Grande Plantée in Côte Blonde, as well as La Pommière, Le Pavillon Rouge, Le Moulin (not to be confused with La Mouline!), and La Viria in Côte Brune. This means that Château d’Ampuis also is a “Brune et Blonde wine”. This wine was added to the Guigal range from the 1995 vintage, at which time the three LaLa wines had been in existence for a number of years. I assume that with a high demand for the top wines and an increased price difference between the basic Brune et Blonde and the LaLas, it seemed reasonable (and made economic sense) to use the second-best vineyards to produce a wine of higher quality than Brune et Blonde (and sell it at a higher price), rather than to blend these grapes into the Brune et Blonde, where various purchased grapes are also used. The wine’s name has been taken from the building in Ampuis where Guigal is located. Until the 2004 vintage, the wine consisted of six vineyards, and from the 2005 vintage La Viria was also added. There has been rumours that La Viria eventually may become Guigal’s fourth LaLa wine, but for now it is included in the blend that makes up Château d’Ampuis. The production has varied between 20 000 and 37 000 bottles the last six vintages (2004-2009) for an average of just under 30 000 bottles.

Most of Guigal’s wines are characterised by long time in oak and a substantial proportion of new oak barrels being used, 38 months on new oak in the case of Château d’Ampuis, and of the grapes being harvested late. The proportion of Viognier in Château d’Ampuis is given as 5% until the 2004 vintage and as 7% from the 2005 vintage (of a maximum allowed 20%), which is slightly more than for Brune et Blonde (4%), the same as for La Turque (7%) and slightly less than for La Mouline (11%). All Viognier used for Château d’Ampuis is grown in the Côte Blonde vineyards.

As to the style of the wines, I must quote the brick-sized tome The Wines of the Northern Rhône (2005) by John Livingstone-Learmonth, where he summarised Guigal’s five Côte-Rôtie wines with the words “none of these is typical Côte-Rôtie – they are Guigal Côte-Rôties”. On the other hand, Guigal is by far the largest producer in Côte-Rôtie, so in a way the wines of Guigal are in a way representative of Côte-Rôtie, even if the wines of other producers show more obvious “Côte-Rôtie signs” that would make them in one way more typical. The Guigal wines often have sweet fruit, but not that much of green or herbaceous notes, they pack concentration on the palate and come across as less tart or acid-dominated than many other wines. They do have plenty of tannins, but they are often well embedded in the fruit. The spice notes are definitely there – we are after all talking about Northern Rhône Syrah – but the wines aren’t quite as peppery as some of the rest. Similar to most other Côte-Rôties, the wines are flowery and aromatic, but this character originates both from the Syrah grapes and from the generous use of oak. Considering how Guigal has been able to expand their production, and the high scores given to their wines, their style has been quite popular.

Hermitage La Chapelle 1999, Paul Jaboulet
Snill og bløt, men vinen holder seg godt. Dette var vel en av de siste gode årgangene av "La Chapelle" 91 poeng

Cote Rotie 1999, Jamet
En helt annen friskhet i munn og nese. Rå potet, rypeblod og en ivrig vin. Kan fremdeles ligge. 92 poeng

Roar serverte også denne i vinmøte september 2018:
Cote Rotie 1999, Jamet
En deilig moden CR. Frisk, har mistet endel klassisk sursødme. God flaske. 92-94 poeng

1988

Vinmøte Kim 28. august 2014

Hermitage La Chapelle 1988, Jaboulet
Solid og mørk farge, litt sliten frukt. God harmoni, røff og moden syrah. God vin til mat.
93-94 poeng.

92 points Robert Parker's Wine Advocate

 Beginning to reveal considerable secondary nuances and color development. Opaque purple/garnet with a touch of amber at the edge, this sexy, rich effort is more pleasurable aromatically than on the palate. However, it possesses multiple dimensions as well as abundant aromas of cedar, damp forest, spice box, and Asian spices. The soaring bouquet suggested the wine was more mature in flavor than it turned out to be. The wine is dense, with a firm, noticeably tannic edge, full body, and concentrated, powerful flavors. It is a classy, understated La Chapelle that requires another 5-6 years of cellaring. Anticipated maturity: 2005-2025 

Sassicaia 1988
Opulent med fortsatt mye trøkk. Utrolig 99 poengs nese, men litt lett i munnen etter den fantastiske nesa. Noe trang og grønn. Kanskje ikke det helt store potensiale mht. lagring og vinen drikker godt nå. Noe smør og en tydelig moden Cabernet. Vellykket vs. årgangen for røde viner i Toskana.
91-93 poeng.

Owner Niccolo Incisa della Rocchetta says that Sassicaia is always great in years that end with eight: 1958, 1968, 1978, 1988, 1998, and 2008.


Chateau Ausone 1988, St. Emilion
Lett i munnen, på grensen til en vandig munnfølelse og en gjenkjennelig Merlotstruktur. Grønn og undermoden fruktkarakter, paprika og den mangler wow-faktor. Som så mange andre Ausone`r.  Men vinen har bra syre og det er ikke noe spesielt galt med den. Den er bare litt kjedelig. 91 poeng

"Made when the château supposedly produced exciting wines, this is rather simple, with berry and tobacco character, full body and velvety tannins. Austere and slightly dry on the finish?? - WS"


Chateau Lafite Rothschild 1988, Pauillac
Leskende lett i en solid stil. Gode og litt tørre tanniner som er ganske typisk for årgangen for rød Bordeaux. Men vinen har en xtra dimensjon og eleganse. En av de beste 1988 Bordeaux, men ikke verdt prisen. 94 poeng.

1988 Château Lafite Rothschild

Cassis, cedar, tobacco, graphite, earth and spice on the nose. The wine is full bodied, concentrated and still tannic. The fruit is best described at noble. You can sense its good breeding. But there is an austerity and a hint of under ripeness in the finish that takes away from the wine. The long, rich, cassis and rhubarb filled finish is joy, but the sense of under ripeness takes away from the pleasure. Fans of older, more traditional, less ripe wines will like this more than I did. 94 points - Tasted Jan 4, 2010

With spicy cassis, cigar box, and earthy scents, this full bodied, concentrated wine remains tannic. The style combines regal fruit with some lean qualities. The long blackberry and cassis finish shows a touch of green. Give it another 5 years. 93 points - Aug 9, 2008

Rich, big, ripe, bold, sophisticated, Cabernet fruit with smoky cassis, tobacco and spice tones. This concentrated, full bodied wine fills your palate with dark ripe berries and tannins. This has class and breed, but the finish shows signs of not being fully ripe with hints of green in the ending notes. 94 points - Tasted Aug 15, 2007

Average Selling Price:  kr 5 735.91

Chateau Lafaurie - Peyraguey 1988, Sauternes
Gylden gul, tydelig botrytis, noe grov og mangler eleganse. Slottet pleier å ha et godt syreløft som ikke denne vinen har. 90 poeng

Hermitage Chave vs La Chapelle

GF 23.5.2014

Hermitage 1995, Domaine Jean-Louis Chave

Moden duft med lysere fruktbilde og et delikat burgunderaktig tilsnitt. Sigar, lær og fjøs, litt bretty med underskog og sopp.. Kompleks og parfymert og vinen gir mye i glasset. Raffinert og sart nese, snev av pepper, lang ettersmak av skogsbær. Fast og solid. En deilig vin, som viser at Hermitage fra Chave bør ligge i minimum 15 år. Men ingen erketypisk klassisk Hermitage. 94 poeng.

Hermitage La Chapelle 1995, Paul Jaboulet (magnum)

Reduktiv nese med hermetikkboks/mais, lukket og således typisk solid magnum som trenger mere luft før konsum. Kjølig fruktbilde, fokusert og animalsk. Skogbunn med pepper og begynnende utvikling. Markerte tanniner og et godt jordsmonnspreg. Overraskende solid vs. Chave 95 og den stod ikke mye tilbake for denne. Kan være at magnumstørrelsen også spilte inn. Men uansett en av de siste bra Chapellene før de begynte å lage dårligere viner. 94 poeng.

Hermitage 1996, Domaine Jean-Louis Chave

Mørk i fargen, litt kokt. Varmeskadet ? Litt "bag in box" nese, snev av buljong. Ikke vurdert.

Hermitage La Chapelle 1996, Paul Jaboulet

Moden og varm nese, frisk og yppig frukt. Fremdeles gode og solide tanniner. Litt vanskelig nå. Bør ligge. 92 poeng.

Vinmøte Øistein 27.10.11; Mørk og frisk frukt med litt spiss utenpåliggende syre. Kompakt syrah med Grange preg, snev av rosin og de fleste var overseas her. Vinen bør lagres. Litt buljong og lukket og vinen går mere mot Barolo i glasset. 90 poeng.

Jaboulet Hermitage La Chapelle 1996: A really attractive hue here, still plenty of pigment, just showing some appealing maturity, but good depth. And a lovely nose too, full of youthful potential, with bittersweet cherry fruit swirled in little notes of roasted meat, smouldering embers and even touch of rather atypical garrigue. Richly creamy on entry, with a firm presence of rather svelte tannins and fresh acidity, giving a lovely sense of extract, all combined to give a delicious depth and structure. Good cherry fruit too, but overall its the appealing texture and those almost roasted, ripe tannins that impress. There is a presence, a certainty of a fine future here that I find really persuasive, assisted by a decent albeit rather tannic length. Jaboulet has been criticised (perhaps rightly) in recent years for turning out lesser wines (and has been subsequently sold by the family), but it is clear to my palate that whenever the rot set in, it was certainly after the 1996 vintage. From a 1996 vintage ten years on tasting. 18.5+/20 (December 2006)

Jaboulet was founded in the early 19th Century - history has failed to conserve the exact date for us. All we know is that when records began in 1834, there was a Jaboulet making wine in Tain l'Hermitage. This was the man credited with founding the firm of Jaboulet, Antoine. Antoine Jaboulet had twins (I know how that feels) called Henri and Paul, who were a significant driving force in developing the business, so much so that the full title of the family firm is actually Paul Jaboulet Aîné, named after the elder (aîné) of the two boys.

As the decades passed the family had an abundance of sons to look after the business. Paul's sons Louis and Henri, and Henri's sons Louis and Jean all played their part. Then in the later years of the 20th Century Gérard Jaboulet, son to Louis, took the helm. Gérard died in 1997, and following that tragic event no less than seven members of the Jaboulet family ran the business; Michel, Jacques, Philippe, Odile, Frédéric, Nicolas and Laurent made up the team. Philippe Jaboulet was Director of the Jaboulet estates, a job he took over in 1992, after a nasty scuba-diving accident left former director Jacques Jaboulet disabled. The most significant development in the history of Paul Jaboulet Aîné for many years, however, came late in 2005, with news that the business, complete with vineyards and stock of back vintages, had been sold to the Frey family, who also own Chateau La Lagune in Bordeaux. It was reported that French inheritance taxes created the need to sell, but I do wonder whether other reasons, such as a lack of a firm direction, may have played a part.

The Jaboulet range includes appellations from throughout the Rhône Valley, both north and south. It includes a decent Cotes du Rhone Parallèle 45 as well as cuvées from lesser appellations such as Coteaux du Tricastin and there is even a vin de table. As is the case with other top négociants such as Chapoutier and Delas, however, it is in the appellations of the northern Rhône that Jaboulet excels. And although the family own vines in pretty much every significant appellation, it is with Hermitage and Crozes-Hermitage that Jaboulet has really established its reputation as an important player in the Rhône Valley. The jewel in the portfolio has usually been the Hermitage La Chapelle, matched only by the white Hermitage Chevalier de Sterimberg (named after the hermit that lived on the site of the chapel on the hill of Hermitage), and all told Jaboulet own approximately 25 hectares of vines on the hill, second only in terms of vineyard holdings to the local (and good value) co-operative in Tain l'Hermitage and Chapoutier. There is another old favourite in the portfolio, this being the excellent value-for-money Crozes-Hermitage Domaine de Thalabert. In recent years the Jaboulet family had extended their vineyard holdings in the northern Rhône, purchasing the Domaine St Pierre in Cornas in 1993 and the once great Domaine Raymond Roure in Crozes-Hermitage in 1996. Both sites have been sources of fabulous grapes for Jaboulet, bottled bearing the recognisable Jaboulet label, but also bearing the name of the original domaine. One other northern Rhone wine worthy of mention is the St Joseph Le Grand Pompée, a longstanding feature of the Jaboulet portfolio, named after a character in La Legende des Siècles by Victor Hugo. Throughout the 1980s and early 1990s many of these wines provided fans of the Rhône Valley with some delicious and elegant drinking.

Vineyard and winery practices are modern and quality orientated, with destemming, separate vinification of individual plots prior to evaluation and limited use of press wine. There is, however, use of some cultivated yeast. New oak is used for the Hermitage Chevalier de Sterimberg only, the reds go into used barrels. With the acquisition of the business by the Frey family it should come as no surprise that many of these barrels are today first used at their Haut-Médoc estate, Chateau La Lagune, where there is a policy of 100% new oak each vintage, so there is a plentiful supply of one-year old barrels to be shipped over to Tain l'Hermitage. The use of oak at Jaboulet seems sensible, varying from six months for Domaine de Thalabert up to 18 months for Hermitage La Chapelle. The wines are filtered - possibly more than once - prior to bottling.

Unfortunately, although it is without doubt that La Chapelle has been magnificent in vintages as recent as 1995 and 1996, reports from 1998 onwards suggested that quality faltered - a travesty in great vintages such as 1998 and 1999. My own tastings of the La Chapelle cuvée from these two vintages would only support this finding; they are not shocking wines per se, but when one compares them with their peers, in the context of a great vintage, it quickly becomes clear that what should be one of the top wines of the vintage and region is seriously lacking. Is this drop off in quality related to the death of Gérard Jaboulet in 1997? My own suspicion is that this is probably the case, but I suppose only the Jaboulet family themselves can really answer this question. Whatever the cause, I can only hope that this cuvée, generally sourced from vines in Les Bessards, Les Greffieux and Le Méal on the hill of Hermitage - not from the vines around the chapel as is commonly thought - sees a return to form, and perhaps the firm's acquisition by the Frey family will provide the impetus necessary to ensure this happens. One very noticeable development in the short time since they took control of the domaine is price; often released with a price tag of about £40 in the UK, the 2006 just about topped en primeur lists with a figure more than double that, approaching £100 per bottle. I look forward with interest to the opportunity to taste these more recent vintages. 

Hermitage La Chapelle 1999, Paul Jaboulet

Kefir, gjær og blåbæryogurt i nesa. Noe kokt og vanskelig i munnen, thight og reduktiv. Bør fortsatt lagres ? Viser nedturen for Chapelle. 88 poeng.

Hermitage 1999, Domaine Jean-Louis Chave

Sursøt tett frukt og et betydelig mørkere fruktbilde enn Chapelle 99. Noe italiensk over dette, fragrant og delikat munnfølelse med snev av sommerblomster. Tydelige tanniner, men samtidig elegant med skogsaromaer og krydrede blomsteressens. Jordbær, skogsbunn med kjølig og tøff struktur. Kanskje tanninene blir litt for tøffe for frukten. Genuin og korrekt 1999 årgang. Fremstår noe hard og ytterligere lagring anbefales. 93 poeng.

Hermitage La Chapelle 1998, Paul Jaboulet

Sursøt og blass på nesa. Vått papir, bra struktur og god frukt i munnen.  Litt varm og tørker på finish. Lever ikke opp til årgangens gode rykte. 87 poeng

Hermitage 1998, Domaine Jean-Louis Chave

Mere fat og søtere aromabilde. Solide tanniner, sursøt og vinen bør fortsatt lagres. Uforløst, pepper og gummi. God syre med lang ettersmak. Litt utenpåliggende moderne fatbruk og åpenbart en vin som viser årgangens potensiale. 91 poeng.