Viser innlegg med etiketten Chapoutier. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Chapoutier. Vis alle innlegg

lørdag 25. mars 2023

4 viner fra Rhone

 Vinmøte Øistein 2. mars 2023


Le Pavillon Ermitage 2008, M. Chapoutier

Ruby, lys kant. En rik vin med snev av ripassosødme. Varm stil, fremdeles solide tanniner med litt stilkete finish. Relativ elegant til å være en Hermitage. 89-91 poeng



Crozes Hermitage La Guiraude 2006, Alain Graillot

Frisk grønt og urtete. Hul frukt som ofte med Crozes, men en veldig godt og balansert vin. Mer Hermitage enn Crozes. Tørre tanniner, bedrer seg i glasset. En strålende Crozes. 91-92 poeng




Cote Rotie 1999, Jamet 

Mørk intens syrahfrukt. Sursøt karakterfull vin fra nord Rhone. Vinen er fremdeles på et optimalt drikkepunkt. Må være en av de beste vinene laget fra Jamet. 96 poeng.

GF Juni 2018:

Cote Rotie 1999, Jamet
En helt annen friskhet i munn og nese. Rå potet, rypeblod og en ivrig vin. Kan fremdeles ligge. 92 poeng

Roar serverte også denne i vinmøte september 2018:
Cote Rotie 1999, Jamet
En deilig moden CR. Frisk, har mistet endel klassisk sursødme. God flaske. 92-94 poeng



Saint Joseph Les Grisières 2012, Andre Perret 

Lys med surt brent bål på nesa. Flere gjettet Pinot Noir. Mangler endel kompleksitet og relativt nøytral. Produsenten lager bedre hvit vin ! 88-90 poeng




fredag 12. november 2021

BYO Red Wines 14.10.21

 Litteraturhuset 14.10.21





Charmes Chambertin Vieilles Vignes 2012, Domaine Bachelet 

Lilla fin fersk farge. Grønn stilk, opulent og utrykksfull. Årgangen 2004 ble nevnt. Uren i stilen, krass, askebeger, mangler den gode balansen. Bertrand hadde denne som sin favorittvin (95p)! Produsenten lager bedre viner fra 2014. Medtatt av Tom. 89 poeng.

Dn.no; Da Denis Bachelet ble født i Spy i Belgia i 1963, var det lite som tilsa at han skulle bli en av Burgunds mest ikoniske vinprodusenter. Som ung besøkte han besteforeldrenes vingård i Gevrey, og ble tidlig betatt av livet i vinens verden. Allerede som 16-åring visste han at det var vinmaker han skulle bli. Etter tre år på vinskole i Beaune begynte han å jobbe sammen med sine besteforeldre. Og i 1981 overtok han deres vingård etter at bestefaren døde.Da han overtok gården var den på skarve 1,8 hektar, bestående av 0,43 hektar i grand cru marken Charmes-Chambertin, og litt premier cru vinmark i Gevrey. Siden besteforeldrene hadde vært mer eller mindre pensjonert siden 1973, måtte alt bygges opp igjen på nytt, dessuten var det vanskelig å leve av underkant av to hektar. Flere vinmarker ble kjøpt, de siste i 2011 i appellasjonen Côte de Nuits Villages og vinmarken Les Evocelles i Gevrey. Denis Bachelet er i fast tro på at en god pinot noir blir til i vinmarken, hvor han utfører alle de nødvendige operasjoner som grønn innhøsting, bladkontroll og sortering for å oppnå de aller beste druene.

Vel inne i kjelleren havner druene på et sorteringsbord hvor alle som ikke har optimal modenhet eller har spor av råte blir plukket bort. Alle druene blir avstilket og deretter lagt på eikefat. Hans eneste grand cru Charmes ligger på rundt halvparten nye fat og halvparten brukte fat, mens de andre vinene har en tredjedel nye fat. 




Chateau Baron de Pichon-Longueville 1982, Pauillac 
Garnet og eldet utviklet farge. Sedertre med mørke solbær med hint av lakris og lær. Pen nese, noe mer skrinn og metallisk i munnen. Bra tanniner fortsatt og strukturen er nogenlunde intakt. Fullmoden som mange 1982 rød Bordeaux er nå. Jeg var på 78/79. Medtatt av Kaare. 92 poeng 


Etna Rosso Vigna Barbagalli 2010, Pietradolce 

Lys leskende Nerello Mascalese, overraskende strukturert med en bitter finish. Lys burgunderaktig munnfølelse. Fragrant, rik og floral med innslag av markjordbær. 
Medtatt av Bertrand. 87 poeng




Dominus Estate 1985, Napa 
Purpur fremdeles ! Pen promp på nesa. En eldet og perfekt flaske. Første årgangen av Dominus var 1983. Superb balanse, fremdeles mye indre kraft. Elegant sniff av sedetre, og kaffe, men alt er sømløst og deilig. Ikke så ulikt Pomerol ! Viser hvor bra US Napa var på 80-tallet. Ingen typisk "Parker-vin" (Han har gitt den 91 poeng) Litt spesielt at han liker å ha en tegning av seg selv på etiketten men.....Medtatt av Kjell A. 96 p.





Hermitage Monier de La Sizeranne 1989, M. Chapoutier 
Dyrepels, våt hund på nesa. Snill med helt avslepne tanniner. Mørk farge fremdeles. Vandig kant. God balanse, men litt karakterløs nå. Drikk opp. Medtatt av Kim. 93 poeng




                                          

Barolo Brunate - Le Coste 2009, Guiseppe Rinaldi 
Utviklet farge med vandig kant. Overraskende drikkeklar. Drikker optimalt nå. Elegant med innslag av høstløv og modne kirsebær. Medtatt av Thomas. 94 poeng

Gunnar; Middels dyp rød, transparent. Mørke bær og roseblader på duft, servert blindt og ingen tvil om at dette er nebbiolo. En ganske "snill" barolo, sødmefull frukt med lett raspende tanniner. På den elegante siden med lang og harmonisk smakskurve, ganske varm i stilen og helt flott å drikke nå,


                                       

                                       

Gevrey Chambertin 1cru Combe aux Moines 2011, Fourrier 
Frisk Fourrier, ikke veldig typisk burgund verken på nesa eller i munnen. Søtlig og overmoden i munnen med snev av vanilje. Ikke en typisk grønn 2011. Gunnars vin.
90 poeng


Barolo Le Coste 2006, Parusso 
Lilla farge, rik og moderne. Ubalansert i munnen. Blir nok ikke bedre. Carines vin. 
85 poeng 

fredag 14. desember 2018

Lunch restaurant Le Tournesol i Tournon


Lunch fredag Rhone 9. november 2018

www.letournesol.net



Når du kommer inn i landsbyen Tournon fra syd ser du vinmarkene St. Joseph bl.a til Chapoutier på venstre side...



Aldri galt å starte litt småfysen med Foie Gras & Champagne....



Champagne R. Pouillon Chemin du Blis 2008
100% Pinot Noir. Årgangens friskhet gjør dette til en perfekt aperitif. Frisk og leskende mousse. Deilig etter 12 ferske Crozes Hermitager... Nå er det 2009 årgangen som er på VP og den har nok mer PN "rødt" preg pga. årgangen. 90 poeng

Dn.no: 2008. Dufter av honning og søte epler med hint av gjær. Frisk syre og en lett moden frukt på smak med en bløt og fin utgang. 92 poeng. Kr. 725,-





Champagne William Deutz Brut Millèsime 2006
Litt preget av årgangen, mindre spenst, men moden frukt. Men godt trøkk og konsentrasjon og passer således bedre til Foie Gras`en. Fremdeles mulig å kjøpe på VP Grûnerløkka kr. 1 300,- ! 89 poeng

Deretter tror jeg flere spiste and....




Cote Rotie La Landonne 2003, Guigal
Tror vi krangla litt med nabobordet om denne flasken, men vi vant ! Årgangens modne og opulente stil, men akk så deilig ! Solid og eika, dyr og deilig. Man tror 2003 er for bløt, men årgangen er  overraskende langlivet. 92 poeng.




Ermitage Le Pavillon 2006, Chapoutier
Denne har vel egentlig alltid kommet i skyggen av Chave og Guigal. Unntagen i`"Parker-land" som har vært opp i 100 poeng i noen årganger. Denne er fremdeles ung og vital og kan fortsatt lagres. Kraft og lengde i massevis, men det er endel eik her som skjermer den fine frukten. 91 poeng.

Se forøvrig notat fra Terje Dahl vedr. 94 årgangen som vel betyr at dette fremdeles bør lagres:

M. Chapoutier Ermitage Le Pavillon 1994: Den har middels tett rød farge med brunlig kant. Lukten har mørk litt moden frukt mot bjørnebær, men det er også jern, høstløv, sedertre og litt vanilje. Smaken er intens, myk, fyldig og fruktig, og med helt avslepne tanniner. Det er en god struktur og strålende balanse. Ettersmaken er myk, syrlig og lang. Dette skal ha vær et tanin-monster utifra smaksnotater fra 90 tallet, men nå er tanninene helt myke og integrert. Det er også interessant at WS hadde drikkevindu fra 1997 til 2005, mens WA opererte med 2010 til 2040. Denne kan bygge enda mer kompleksitet med videre lagring, men det går helt fint å drikke den nå. Helt strålende faktisk, og den gav en fantastisk drikkeglede! 94 poeng!




lørdag 18. april 2015

1999

Vinmøte Knut 27.2.15:


Barbaresco Vanatu 1999, Pelissero
Blekkaktig, kald og kjølig. Sigar, eik og moden. Nord-Italia ? Endel, eik, relativt moderne stil og floral tone etterhvert i glasset. Bør drikkes, kommer til å tørke ut. 90-91 poeng.


Domaine de Chevalier, Pessac-Leognan, France label

Domaine de Chevalier 1999, Pessac-Leognan
Sellerirot, klassisk Bordeaux. Snill i munnen og drikker pent nå. Litt flat og kjedelig som Domaine de Chevalier ofte er. 91 poeng.

Knut serverte den samme vinen på sitt vinmøte 24.11.11; Myk bordeaux, bløte tanniner. Rik og spenstig og ypper seg godt mot presumtivt bedre årganger. Deilig fragrant duft. Yngst og best ! 91 poeng

Domaine de Chevalier hides in a pine forest at the western edge of the region known since 1987 as Pessac-Léognan, the more northerly vineyards of Graves. This region is the frontline for the battle of vineyards against the suburbs of Bordeaux. At the northernmost point the two sit uncomfortably together, with the illustrious Chateau Haut-Brion and its counterparts - Laville-, La Mission- and Latour-Haut Brion - encircled by suburban streets. To the west, Chateau Pape-Clément has just a little more breathing space. Further south, past Chambery and Villenave d'Ornon, the majority of the chateaux and vineyards are to be found. Tucked away in the south-western corner, shielded by trees (which can make the property very difficult to locate when visiting) is Domaine de Chevalier.

Although many chateaux in the southern Médoc and Graves have centuries of history, this property dates only from the 18th century, and viticulture only significantly developed at Domaine de Chevalier during the 19th century, although the very first vines were planted long before that. As Bordeaux expanded and the Médoc was drained, opening up the gravelly terroirs of the left bank, one entrepreneur looked south instead of north to establish his vineyard. The man who planted vines on gravelly soils in amongst the trees was named Chibaley, and his venture was successful. His estate was not grand it seems, with small houses and outbuildings the most significant structures (although it is marked on the 1763 map of the region drawn up by Pierre de Belleyme) and he produced up to 15 tonneaux (1 tonneau is 900 litres) of wine per annum. Nevertheless, despite this apparent success things did not continue smoothly; by the early 19th century the land, which now appeared as Chevalier on the maps, fell into disuse, and the pine trees began to reclaim the vineyard.

Several decades passed before the land was to see serious viticulture again, and this came about as the estate was acquired by the Ricard family, successful barrel manufacturers from Léognan. Arnaud Ricard had purchased Malartic-Lagravière in 1850, and she was then looking to expand the family estate even further. They acquired the Chevalier land in 1865, when it was used mainly for agriculture and raising livestock, and the vines were of little importance. It was Jean Ricard that first extended the small vineyard, but it was his son-in-law Gabriel Beaumartin, who took control after Ricard's death in 1900, that began to build up the reputation of the wine with the help of Marcel Doutreloux as manager. The property remained with the Ricard family until 1983, eventually under the guidance of Claude Ricard who had taken control in 1948, and who saw Domaine de Chevalier produce some of its greatest wines - both red and white - during the mid-20th century. Domaine de Chevalier then passed, sadly due to disagreements within the Ricard family consequent upon the Napoleonic laws of inheritance, to Olivier Bernard, who at the time was best known as the owner of a distilling company. Although he did not bring great expertise concerning viticulture this was compensated for by Claude Ricard, who stayed on for many years as advisor, and whose children continue to work at the estate today.

The soil at Domaine de Chevalier is gravelly, as would be expected, with a depth of up to a metre in places, also with some dark sand, over a sandstone bedrock. This is nutritionally destitute soil, well drained, and therefore eminently suitable for the vine. Of 80 hectares there are currently 38 hectares planted up (of which 5 hectares are white varieties), the vines having an average age of 25 years, planted at a density of 10000 vines/ha on the usual rootstocks for Bordeaux, 101-14, 3309 and Riparia, and they are trained using the traditional Double Guyot method. The estate produces both red and white wines, as per the 1959 Graves classification. The white varieties are 30% Semillon and 70% Sauvignon Blanc; the red varieties are 65% Cabernet Sauvignon and 30% Merlot, the balance being 2.5% Cabernet Franc and 2.5% Petit Verdot. There is careful sorting during the harvest, with the white varieties picked by hand during several tries, both white and red go into small baskets, and the red is then sorted again on the table in the winery. Here the vinification is undertaken with advice from oenologist Denis Dubourdieu. The white grapes are pressed and are then fermented in oak barrels after the wine has settled. The reds undergo temperature-controlled fermentation in stainless steel vats of varying sizes followed by a cool maceration, limited to 30°C to 32°C, for up to three weeks to extract colour and tannin. The press wine may be blended back into the red, depending on the vintage, sometimes in considerable quantity. Both red and white wines see a period of time in oak, typically eighteen months, with 30% new barrels for the white with bâtonnage to mobilise the lees, 50% new oak for the red. Fining is egg white for the red, bentonite for the white, followed by a light filtration. The grand vin goes under the name of Domaine de Chevalier, whether it be white or red; the former is regarded by many as the greater of the two wines, and has a relatively small production of just 1200 cases. Meanwhile, there are 7000 cases of the red, as well as red and white second wines, 5800 and 800 cases respectively, both called L'Espirit de Chevalier.

During the Bernard era Domaine de Chevalier has either gone downhill to produce light and charmless wines, or has continued to produce classic wines of breed, balance and elegance, depending on which critic you follow. Opinions have differed, noticeably. Having tasted a few vintages I feel the latter more correctly describes the wines; these are structured, classically styled wines which need cellar time and do not necessarily flatter with plump fruit early on in their development. In fact, in very recent vintages they seem all the more superb, and whereas there are many estates that tend to be stronger on either the red or the white wine, at Domaine de Chevalier both can be excellent. Recent vintages such as 2006 show the fabulous appeal that the white can offer, but there have been many other vintages of note, for the red as well. My opinion is that this is undoubtedly a wine to buy with confidence.


Lucien et Andre Brunel Chateauneuf-du-Pape Les Cailloux, Rhone, France

Chateauneuf du Pape Les Cailloux 1999, Brunel
Sursøt, brett, rosin og botrytis. Varmeskadet og kokt. Ikke vurdert.







Chateauneuf de Beaucastel 1999, Chateau Neuf du Pape
Solmoden, rosin, varm, odde vin & portvin. En rik vin med en tørr avslutning. Mye struktur, jern og veldig typisk Beaucastel. Skosåle, mørk, men med bra syrefriskhet. 90 poeng.





Hermitage La Sizeranne 1999, Chapoutier
Frisk, grønn og korrekt tørr munnfølelse. Nord-rhonsk blod, stram, men samtidig moden og et bra tidspunkt å drikke vinen. Men det er den tørre klassiske stilen som holder den oppe. Beste Sizeranne smakt ? Og vi har drukket endel av denne i klubben..... 92 poeng.




Chateau Cos d`Estournel 1999, St. Estephe
Fantastisk nese som alltid med Cos. Tørrer ut i munnen. Solmoden frukt og en vellykket Cos for årgangen. 91 poeng.