Barolo 2001 & 2004

 Generalforsamling Vinklubben 6.juni 2023

Barolo Vigneto Monvigliero Verduno 2004, Burlotto

Garnet/ruby farge, delikat lys rød med transparent kant. Lukter litt brett og promp, fragrant og snev av svisker. Uenighet om kvalitet på denne. Synes den burgunderske stilen til produsenten er veldig bra. Men dette var nok ikke en helt optimal flaske. 87 poeng

Barolo La Serra 2001, Roberto Voerzio

Aldehyd, lim, sliten. NR

Barolo Bricco Boschi 2001, Cavallotto

Mørk vin med tørrende finish. Rustikk, solid og tøff i strukturen. Men ultraklassisk nebbe, trenger en kjøttbit. Mye flaskevariasjon på parti 2001 som kom til Norge, men denne var bra. 91-94 poeng

Barolo Vigna Rionda 2004, Roagna

Klassisk og tøff strukturert Vigna Rionda. Mørke kirsebær, tørrende med god energi. Litt grønn og kantete Serralungafrukt. 92 poeng

Vi hadde denne allerede på vinmøte hos Knut i februar 2015;

Barolo Vigna Rionda 2004, Roagna
Fruktig og dyp med overraskende my eik i nese og munn. Jordbær, elegant og genuin. Kirsebærstein og Are var rask på Serralunga.  Tøff struktur og vinen kan fortsatt lagres. 92 poeng

Barolo Pie Rupestris 2001, Cappellano

Moden matt farge med blomster, syltede jordbær og kald te. Overraskende moden og tilgjengelig; dette er essensen av moden nebbe. Salt note, innslag av lakris og nyper. Finkornet og fragrant. Den beste vinen i rekka. 94 poeng

Barolo Vigna Rionda Riserva 2004, Anselma

Utviklet vin, røff i kanten. Mørk, tørr og maskulin. Utviklet tertiær med roser og nype. Rustikk som ofte Anselma er. Mangler litt nyanser. 90 poeng 

Stian Gårdsvoll i NFWF i sep2020: 

Giacomo Anselma Barolo Vigna Rionda 2004. Etter 6 timer åpen. Tjæralin, skogsbunn, lysbrent kaffe, kirsebær - ganske mørk og kompakt på nese. Noe krydder, nesten Vosne-aktig. I munnen mye det samme, men markant lakrisrot. Tørr lakris uten sødme. Markante tanniner. Men frukten er bare nydelig nå. Jeg frykter egentlig at denne kan tørke inn med mer lagring, og er jo nydelig nå. 92-93p—

Barolo Brunate Le Coste 2004, Giuseppe Rinaldi

Utviklet vin med intakt solid fruktkjerne. Klassisk stil med tjære, nype og tjærebåt. Jordaktig, maskulin, høstløv og nydelig vin. 93 poeng

Barolo Brunate Le Coste 2001, Giuseppe Rinaldi

Lysere farge enn 2004. Lik stil som 04 i munnen, litt mere moden. Vanskelig å skille de fra hverandre mht. kvalitet. Litt mere fragrant og utviklet enn 04. 93 poeng.

 

BYO Red Wines 6. desember 2021

 Litteraturhuset 6. desember 2021

Beaujolais Morgon Cuvée 3,14 2009, J. Foillard

Ruby farge, grønn tomatstilk, en virkelig strukturert bojo. Sommerblomster, fragrant og innbydende. Delikat og ren vin, lener seg mot «naturvin», men her er det helt greit. En virkelig seriøs Beaujolais. 91 poeng

B: Intens, fokus, ungdommelig, tydelig helklasse, urt, balsam, moreller, røde bær, peoner, roser, svak skogsbunn. Flott dybde, nyansert. Flott i munn, middels fyldig, frisk, energisk, kontraster, stor intensitet, ren og fin frukt, god modning, fin snerp, god tannin, salt, veldig god lengde. Beste Beaujolais hittil sammen med LC Desvignes Morgon Impénitents 2010 drukket for 2 år siden. 93 poeng.

 

Barolo Le Rocche del Falleto di Serralunga d`Alba  1997, Bruno Giacosa (Alf)

Tawny farge med vandig kant, helt på kanten av modenhet og en typisk vin fra produsenten før det begynte å gå nedover. Uklar som mange 1997 er. Jordbær, sous bois, morkent treverk. En klassisk Barolo. Fremdeles snev av tanniner. Uenighet om kork. Den har kjellertoner, men for meg ikke TCA. 94 poeng.

 B: God intensitet, litt diffus, veldig utviklet, snev kork eller morkent tre? Tertiær, tørket frukt, urt, mentol, kamfer, sopp, humus, noe buljong, tørket blomst. Parfymert, fine nyanser.Ganske fyldig i munn, polert, avslappet, fine tanniner, god balanse, elegant stil, litt tørrende allikevel, Fine svale toner i ettersmak, nype, Veldig god lengde. Drikk opp. 92 poeng. Smakte vinen før jeg gikk, korkpreg var tydeligere.

 

Barolo La Serra 2001, Roberto Voerzio (Kaare)

Utviklet vin i ruby farge. Mye tanniner som leder deg til Bordeaux. Jeg gjettet 2010 ! Pen nese med en rustikk, grov kjølig finish. Vinen har spist opp endel eik, men en del fattanniner gjenstår. Pen harmonisk vin nå, Voerzios viner lagrer godt. Flere var på Elio Altare. 92 poeng

B: God intensitet og fokus, utviklet mørk, utviklet, balsam, tapenade, krydder, kirsch, lakris, krydder, solfylt men med svale toner, solbær, hint mentol. Tydelig fat med toast men pent integrert. Fyldig i munn, solfylt men balansert av høy syre, noe livlig, fast med god tannin. Tretanniner, men pent integrert. Svak kokt frukt, men med svale toner. Stor lengde. 91poeng

 

Attila Grand vin de Villany 2007, Attila Gere (Thomas)

Mørk vin, kompleks nese med brettanomyces og full dybde. Mannesvette, sigarkasse og jeg var i i 89/90 Bordeaux !  Pent utviklet harmonisk vin, sjarmerende med et godt og toastet fatpreg. At dette var en ungarsk vin var veldig overraskende ! 94 poeng

B: God intensitet, fokus, ungdommelig, solbær, kirsebær, blyantpiss, fine florale toner, humus, cedertre. Veldig god dybde. Litt søtlig frukt som i de siste årganger av Pontet Canet. Snev fat. Fyldig i munn, rund, saftig, livlig syre, modne garvestoff, fin snerp, Veldig god frukt , stor konsentrasjon. Flott lengde. Aldri tenkt at vinen hadde 15% alkohol. 91 poeng

Barolo Vigna Rionda 2008, G. Rosso-Tommaso Canale

Lysere farge med vandig kant. Lakris, anis, mørk og kraftig Serralunga frukt. Urtete, medisinalt, stramt og godt. Vinen trenger mat som de fleste Vigna Rionda`er. Solid vin med pene tanniner. Denne vinen > kr. 2 000,- nå !  94 poeng

B: God intensitet, ok fokus, noe utviklet, balsam, lakris, svart trøffel, mørk frukt, nype, kamfer, litt tørket bringebær, tørket blomst, kirsebær, mineral olje. Hadde forventet mer dybde selv om vinen har masse nyanser.Fyldig i munn, strukturert, fast men holder elegansen. Fin balanse. Livlig, god friskhet, pulver tekstur i tannin, medisinal, sval i ettersmak. Veldig god lengde. 91 poeng.

 

Château Léoville Las Cases 1998, St. Julien  (Lars)

Tett og en rik vin på nesa fremdeles. Leskende stil og overraskende tilgjengelig til å være en Las Cases. Sødmefull frukt i munnen, på kanten til overmoden frukt. Som ikke er typisk for slottet. Men årgangen spiller nok inn. Tørr og pen finish. God ryggrad og en solid vin. Flere synes denne var bedre enn meg. Denne er fremdeles pent priset i markedet og bør kjøpes. 92 poeng

B: Intens, fokus, ungdommelig, solbær, urtete, kirsebær, blomst, fiol, mentol, stekt rød paprika, røyk, blyantspiss. Lett å lese, dyp med fine overtoner. Hint fat. Middels fyldig, frisk, livlig, stor frukt, topp tanniner, litt salt. Kjøttfull, energisk. Indre kraft i denne vinen som er deilig. Stor lengde. 95 poeng. Kveldens beste rødvin. Stor applaus til Thomas som tok slottet med snus i munn!!!

Barolo 1961, Fratelli Oddero (Gunnar)

Lys gylden cognac mot amber. Snev av rosa og skjør frukt, på nesa whiff av Manzanilla, saltaktig, eterisk, med kompenserende noter av fiken og rosin. Holder seg relativt stabil i glasset. Mangler intensiteten til f.eks. Gaja 61. Og på vei ned. NR

B; Meget lys farge. God intensitet, noe diffus, rancio, tørket frukt, sjokolade pulver, tjære, nype, toffee, parfymert. Meget utviklet. Urt, krydder. Nyansert. Ganske fyldig, frisk, lav ekstrahert, myk, ganske fast, flott tannin. Overraskende livlig og energisk. Lang ettersmak. 91 poeng.

Gunnar: Inntørket kork som hadde vært umulig å få ut uten herr Durand. Fill til godt opp i flaskehalsen. Lys, nesten vannaktig brunoransje med kobberskjær.Ren og middels intens duft av nyper, markjordbær, tørket frukt, et hint av anis, søt te og lær. En anelse medisinal duft til å begynne med, men det blåser av. Ingen unoter - verken pølsevann eller buljong. Etter en god stund blir fruktbildet renere, og bringebær dukker opp.Behagelig, ren og litt forsiktig i anslaget, men strammer seg opp med en imponerende struktur gjennom hele smakskurven. Det er tørket frukt på smak i et spenn fra aprikos til markjordbær, et hint av anis og Kongen av Danmark og svake balsamicotoner. Tanninene er der, såvidt merkbare, syren ligger og lurer i bakgrunnen. Lang smakskurve som bare fader rolig ut og etterlater et behagelig sur-søtt preg. Som modne jordbær med balsamico.Denne er i høyeste grad i live og hadde tålt en god runde på karaffel. Jeg tok ikke sjansen - har erfart at andre modne nebbioloer klapper sammen med luft - men vinen blir bedre etter en time i glasset - strammere, renere, rundere og mer balansert. Det er finesse snarere enn kraft, det er harmoni og balanse og balsam for sjelen. Jeg startet på 89-90 men ender på 93poeng. Magisk god, 60 år gammel barolo. Bravo!

Radigaffi 2001, Tua Rita (Kim)

Mye vin i munnen, bra struktur, røff og solid. Mangler elegansen og ganske typisk på hvordan Parker ønsket vin på den tiden. Parker ga 2000 årgangen 100 poeng og huset produserer bare 3400 flasker ! 100% merlot med et tydelig fatpreg. 89 poeng

 B; God intensitet, litt diffus, mørk, moden, syltet frukt, tydelig fat, lakris, røyk, krydder, solfylt. Ok dybde. Savner overtoner. Fyldig og rik, ekstrahert, strukturert, mørk, moderat syre. Tydelig fat. Stor konsentrasjon, men mangler energi, nyanser. Trefat i ettersmak. Stor lengde. En svær vin som byr for mye av alt bortsett nyanser og eleganse. 86 poeng.

 

Burlotto – Barolo Monvigliero 2012 (Carine)

Lys mot ruby, en veldig elegant Barolo. Full balanse, pene myke kirsebær, medium tanniner, frisk og  superdeilig vin. Drikker godt, men kan fremdeles lagres. Denne vinen har blitt dyr > KR. 2 000,-. 93 poeng

B: Intens, fokus, parfymert, litt utviklet, tørket bringebær, markjordbær, granateple, kirsch, svart te, tydelig helklasse, urt, balsam, tørket blomst. Litt rødbærs kompott. Delikat i munn, middels fyldig, ganske fast, god tanniner, livlig energisk, saftig, lavekstrahert, lettdrikkelig. Salt, kirsebærstein. Flott lengde. 92 poeng.

 

Besøk Roberto Voerzio 11.11.16

Smakingen var ikke den beste, vi var en stor gruppe og stående med et glass ble det lite notater. Men dertil mere hyggelig ! Vi fikk hilse på sjefen sjøl og det er alltid et godt tegn på "tilstedeværelse". Roberto er en legende og selv om han er meget opptatt av vinifikasjon, er det i vinmarken han ønsker hovedfokus. Han legger ekstrem vekt på lavt utbytte, oppbinding, reduserte antall skudd pr. gren, "green-harvesting", bladtetthet og tettere beplantning etc. etc...  I kombinasjon med redusert bruk av ny eik i kjeller`n  er det blitt mere eleganse over hans viner. Noe som jeg synes smakingen viste.
Men det er fremdeles tøffe viner med endel markerte tanniner, Så overgangen fra besøket hos Elio Altare var stor !
I Vinklubben havner hans baroloer ofte mellom 90 og 92 poeng. Ikke dårlige viner, men du må like ny eik for å nyte hans viner fullt ut. Hvis denne tendensen nå har endret seg bør hans viner bli mer elegante og enda bedre.  

Dyr Chateau Angelus

Ristorante More e Macine i La Morra 10.11.17;

Barolo Rocche di Castiglione 2011, Vietti
1961 var den første årgangen for en enkelmarksvin i Rocche di Castiglione. Derfor "50" på etiketten. Veldig parfymert nese, fioler, dyp nese med whiff av parfymeavdelingen på Steen & Strøm. Lys og korrekt Castiglione frukt med solide tanniner. Tilgjengelig nese, men ikke tilgjengelig munn.
89 poeng

Vinous.com

Rocche di Castiglione

The village of Castiglione Falletto lies in the middle of the Barolo zone, where the soils from the two main periods – Serravallian and Tortonian – come together, often resulting in rich tapestries of soils that yield distinctive wines. One of the signatures of the best Castiglione Falletto Barolos is their ability to drink well relatively early and also age for decades. Castiglione Barolos are often intensely perfumed and have a silkiness to their tannins that is distinctive. All of those qualities find their highest expression in Rocche di Castiglione and nearby Monprivato. With the 2010 vintage, Rocche di Castiglione is known by its full name, but before then it was also often seen on labels as simply Rocche, which, among other things, caused confusion with other similarly named vineyards such as Rocche dell’Annuniziata in La Morra.

The Currado family owns two parcels totaling just under one hectare in Rocche di Castiglione, a steep, vertigo-inducing site outside the center of town. The original vineyard is the larger piece that lies in the direction of Monforte. According to Luca Currado, this parcel has been in the family for as long as he has records. Colloquially, the vineyard is still known as ‘Rocche di Natale’ after the farmer who previously owned the land.

Now shared between Vietti and Roccheviberti, this vineyard was formerly one large parcel. Currado observes that the clonal makeup in both holdings is exactly the same across the two large horizontal sections that run across the properties, which leads him to think the land was originally divided into upper and lower sections, but was later reconfigured to give both owners access to the main road above. The lower part of the vineyard is planted with an old variant of Michet, while the upper section is planted with a combination of Michet, Rosé and Lampia Nebbiolo clones.

In the mid 1980s, Vietti bought a second piece in Rocche that lies closer to Castiglione Falletto, near the bend in the road and nestled between Brovia’s holdings. It, too, is locally known by the name of its previous owner, in this case, Margherita. This parcel is also planted with an old variant of Michet, identified as such because the bunches have no wings. According to Currado, the soils are not markedly different between the two parcels; both are rich in the blue tufa/sand mixture that is typical of Rocche, with perhaps just a bit more sand in the vineyard on the Castiglione side.

Although Vietti’s Barolo Rocche has been an estate wine for some time, there was a period during which Alfredo Currado purchased grapes from his neighbors. Records are inexact at best (Piedmont is still Italy), but purchased fruit is almost certainly present in vintages through the mid 1990s with a production in excess of 5,000 or so bottles. For example, in 1986 Vietti made 5,300 bottles of the Rocche and that is after hail wiped out more than half of their crop. Similarly, production of the 1988 surpassed 7,000 bottles, while the 1995 came in around 6,500 bottles. Of course, none of the techniques that are used today such as green harvesting, bleeding and sustainable farming (which tends to naturally reduce yields) were common up until the 1990s, so information on labels alone can only tell part of the story. Today, Vietti makes closer to 4,000 bottles of Rocche, which is the norm for what is considered quality-driven farming and yields by present day standards.

Rocche di Castiglione, Castiglione Falletto, parcel by parcel. © 2016 Enogea, Alessandro Masnaghetti Editore. All rights reserved. Used with permission.

Vietti fans will also notice Cascina Briacca on the map. Briacca lies just off the road that leads to Roagna’s Cascina Pira. Alfredo Currado purchased grapes from this site for his Barolo Briacca from the 1970s through the early 1990s. The 1978, last tasted a few years ago, was still fabulous. One of the particularities of this site is that it was originally planted with the Rosé clone of Nebbiolo. In the late 1980s, the owner replanted the vineyard with clonal material that Alfredo Currado found less interesting. A few years later, he stopped working with the fruit.

Barolo Brunate 2001, Roberto Voerzio
Ganske typisk Voerzio med uklar og tett, mørk "grumesete" frukt. Tørr avslutning, mye eik og tydelige tanniner fortsatt. Usikker på om dette var en optimal flaske. Kokos, fløte, mokka. Mangler endel eleganse. 88 poeng

Chateau Angelus 1998, St. Emilion
Slik går det når du sender Buøen ned i restaurantkjeller`n ! Han kom opp med en Angelus til 350 Euro ! Men klassisk Bordeaux var det, mørk, fremdeles vital og ungdommelig selv om den snart er 20 år gammel, stor konsentrasjon, men mangler endel balanse. Viser veien til slottets progresjon til A-status. 90 poeng

Barolo 1997

GF 24.5.14:

Selv om det var bedre flasker og produsenter i denne 97 rekka enn i 96 rekka  var det overraskende at årgangen 1997 var såpass mye bedre enn 96. Årgangen var jo særdeles varm og lite egnet for de som liker en "kjølig stil" på sine nebbioloviner. Vinene har fremdeles mørk og yppig frukt og tanninene har overraskende smeltet inn relativt godt. Barolo kler litt varmere årganger og 1997 holder seg bra !

Barolo Cerequio 1997, Roberto Voerzio

Varm tett og rik. Mye fattanniner. Men mye større harmoni enn 1996. Holder seg godt selv om denne også drakk bra for ti år siden. Are ga denne 89 poeng, Kim 93 poeng. Gjennomsnitt 91 poeng.

Robert Parker har gitt Brunate 97 100 poeng. Kim var med på en 100p. smaking 18.2.10: "matt rød farge med typisk mørk 1997-kjerne. Overraskende elementer av klassisk sursøt frukt. Samtidig sniff av mere fersk og ny eik, casco-lim, nøtter og litt moderna barbera-frukt. Fremdeles rik i frukten, tydelige tørre tanniner som trenger tid. Disse er 1997 typiske utenpåliggende tanniner som ikke er integrert i vinen. Vinen oppfattes derfor relativ uharmonisk i munnen, den tørrer unødvendig mye, litt svie og skjemmende. Noe kjemiaktig stil, anbefaler ytterligere lagring og håper på det beste. Endel uenighet rundt bordet vedr. poeng. Noen var nærmere 80 enn 90. 88 poeng"

Barolo Le Rocche del Falletto di Serralunga 1997, B. Giacosa

Lys purpur farge, varm kjerne og typisk 1997 stil. Bra syre, litt ru og tanninene er litt vanskelige. 94 poeng.


                                                   
                                                        

Barolo Falletto di Serralunga 1997, B. Giacosa

Lys purpur med fattanniner og tørrer i munnen. God konsentrasjon. jordbær, mangler litt eleganse. Fullmoden, overraskende at den holder seg så godt. Forskjellen mellom disse vinene er at Le Rocche plukkes fra de 4 øverste "bedre" sydvendte parsellene i Falletto. 94 poeng.

Barolo Percristina 1997, Domenico Clerico

Mørkere frukt med tydelige fattanniner. Spicy og rik fremdeles. Denne var for rik før, men fremstår mere moderat nå med en grei friskhet intakt og pen lengde. Are ga denne 85 poeng. Knut 93 poeng.
Gjennomsnitt 89 poeng.

Barolo 1996

GF 25.5.2014

En usedvanlig skuffende rekke Baroloer som ikke var representativ for årgangen 1996 får vi håpe. Årgangen er kalt "den siste kjølige årgangen" i Barolo og tross i solid mørk og kjølig frukt, viste vinene for harde tanniner som absolutt ikke var integrerte. Samtidig var noen flasker ikke optimale samt at de beste produsentene ikke var representert. 1996 kom nok i et tidskille for regionen mht. produksjonsteknikker og vinmarksarbeid. Det kan virke som om 1996 lider litt under dette ? 
  

Barolo Cerequio 1996, Roberto Voerzio

Mørk vin med lilla vandig kant. Rik og moderne vin med endel fatsødme. Munnfølelsen starter godt men treffer veggen i en vanskelig avslutning. Mangler harmoni og vinen henger ikke sammen. 85 poeng.

Barolo Brunate 1996, Ceretto

En mere utviklet vin med svisker og rosin og kanskje ikke en helt optimal flaske. Tørrer samtidig på finish som gjør den vanskelig å vurdere. Bekrefter at Cerretto ikke lager lagringsverdige viner. Kim ga denne 84 poeng, Roar 90 poeng. Gjennomsnitt 86 poeng.

Barolo Bussia 1996, Bussia Soprana

Uklar og moden med solide tanniner i Monforte-kvalitet. Samtidig litt løs og fragrant og heller ikke denne vinen henger sammen. 91 poeng.

Barolo Gramolere 1996, Manzone

Mørk farge, kompakt og solid. Voldsomme tanniner og fremstår hardt eiket i en moderne stil. Mangler harmoni og den gode munnfølelsen. 88 poeng.