Clos des Goisses 1990
Strågul med touch av brune epler og honning. Overraskende mye utviklet og flasken er nok ikke optimalt lagret. Moden, bitter og kraftfull. Mørk pinot-frukt, en vinøs rik og deilig champagne. Men overraskende mange 1990 champagner viser nå foruroligende mye modningsaromaer. 91-93 poeng.
Smaking co/ Gard Kverneland dN.no:
Vinmarken Clois des Goisses er på 5,5 hektar og ligger i Mareuil-sur-Aÿ. Marken ligger i en bratt skråning med sydlig eksponering. Dette gir mye sol og god drenering, noe som sammen med gamle vinstokker og kalkholdig jord gir en Champagne som leverer årgang etter årgang. Produksjonen ligger vanligvis mellom 20 000 – 40 000 flasker.
2001 – overraskende mørk på farge, umiddelbart i glasset en litt uren nese med grønt gress og akasiehonning. I munnen mangler vinen fokus og grep, men fin syre og grei frukt konsentrasjon. Veldig bra for en 2001. Medium lengde. Ble bedre med luft. 91p.
2002 – Nesen er uhyre elegant og fokusert. Mineralsk og livlig, men dette er en vin som har mye å gå på. 2002 har mange elegante viner, og dette er et flott eksempel. Årgangens eleganse fortsetter i munnen. Den er også mineralsk, konsentrert og energisk. Flott mousse. Strålende balanse og mineralsk finish. 95-97p.
2002 Rosé – nydelig ren nese med nype og bringebærdrops. Ganske atypisk for en Rosé. Minner litt om en moden rødvin fra en topp flaske, hvor frukten fortsatt er ren og ungdommelig. I munnen har vinen nypete på smak, flott mousse og struktur. God lengde. En atypisk vin som det er vanskelig å helt forstå, og jeg er usikker på hva man skal gi noe slikt men magefølelsen landet på 92p.
2000 – på nesen hadde vinen årgangens klare kjennetegn med metan og bacon, men denne var friskere og mer livlig enn Cristal i samme årgang for ett år siden. I munnen var vinen som nesen overraskende frisk for årgangen. Igjen en nydelig mineralitet og bra syre grep. 94p.
2000 Rosé – nesen går i retning av rust, jern og jord. Ingen superelegant eller fruktdreven nese. Vinen er betydelig mer spennende i munnen. Flott struktur, intens og bra friskhet. Som for 02 går frukten i retning av nype, bare ikke like mye. 94p.
1999 – korket
1999 Rosé – ganske lukket nese med frukt som igjen går i retning av nype. I munnen har vinen fantastisk konsentrasjon og flott frukt med mer søtlige bær enn de øvrige Roséene. Hint av bringebær i finsihen, som for øvrig er svært lang. Veldig frisk og elegant. 95p.
1998 – masse sitrus og sitronzest på nesen. Hint av modningsaroma i retning av kaffe. Kompleks nese. En av de første champagnene som viser modning noe som gir en flott dybde og kompleksitet også i munnen. Veldig frisk med flott syre.96p, Her tror jeg at jeg var en del høyere en de andre. Snitt score på Cellartracker er 92,8p.
1997 – svært spesiell nese, hvor en av deltakerne var spot on med Lambic øl. Ikke en god flaske.
1996 – sitrusessens på nesen. Hint av sjø aromaer i retning østersskall og saltvann. Veldig fokusert og ren. I munnen en fantastisk energi, svært høy syre, men etter min mening frukt til å opprettholde balansen. Masse mineraler i den lange avslutningen. 98p.
1992 - på nesen har vinen rik gul frukt og aprikos. I munnen følger den samme rike og gule frukten. Flott kremete mousse, ganske rund og nesten litt oljete, medium syre. En fantastisk match til gresskarsuppe med Foie Gras mousse. 93p.
1991 - mineralsk nese i retning knust stein og knuste skjell. Frukten går mot appelsinzest. I munnen er også denne relativt fyldig. Fin frukt og umiddelbart en veldig flott Champagne. Faller imidlertid raskt sammen i glasset. Starter rundt 93p, men ender på 91p.
1990 - flott nese med presise dufter av knust skifer. Kompleks. i munnen er vinen konsentrert, men mangler både friskhet og dybde. Lav syre. Overraskende elegant til tross. Utviklet seg positivt med luft. 92p.
1989 - nesen viser sjampinjong, vanilje og tørket frukt. Flott ren og spennende lukt. På smak er det toner av toffee og smak som gir assosiasjoner til en høstskog. Jeg tror ikke vinen vil bli bedre med ytterligere lagring. 93p.
1988 - flott nese med modningsaromaer i retning av shitakesopp og tørket frukt. I munnen overgår vinen alt annet vi har hatt denne kvelden, en utrolig presis, lineær og vibrerende vin, som både har en kremete mousse og ettersmak av røyk. Utrolig kompleks og lang. Vanskelig å trekke noe på denne og utvilsomt kveldens vin. 99p.
1986 – nesen har kommet langt, og det er hovedsakelig mørke toner som mørk kaffe og mocca som dominerer nesen. I munnen har vinen smak av rabarbra og nedfallsepler. Litt slapp og en vin som bør drikkes nå. 91p.
1978 - en ungdommelig nese med ananas og røde bær selv om dette er klart en moden vin. Hint av modning i retning av kaffe. I munnen er vinen svært elegant, kompleks og livlig. 97p
Rosso di Montalcino 2007, Poggio di Sotto
Bløte rød bær. Lys lilla gjennomsiktig farge. Overraskende varme og senthøstede bær. Litt for søt munnfølelse og kanskje den dårligste Poggoi di Sotto`en på turen. 2008 var betydelig bedre på restaurant Lamole. 88 poeng.
Brunello di Montalcino "Soldera" 1999, Case Basse
Mørk og ung. Intens munnfølelse med barriquerte fattanniner i en dyp/lilla svart farge. Tørrer godt i munnen i en kjøttfull sur-søt stil. Syrlig og frisk. Kirsebær. En fantastisk vin som "svelger" eik på en fabelaktig måte. 92-95 poeng.
Brunello di Montalcino "Sugarille" 1995, Pieve Santa Restituta (Gaja)
Vinen har et overraskende lilla skjær fremdeles.Samtidig en ganske moden nese og en veldig trå ettersmak av eik. En spiss og rå syre, noe naturvin over denne. Genuin og frisk vin. Veldig primær og forblir noe uharmonisk. 91 poeng.
Given Gaja’s legendary work with crus in Piemonte, it was only appropriate for him to make a contribution to the rare realm of single-vineyard Brunellos. The first official mention of the Sugarille site appears in a 1547 record documenting the estate of Pieve Santa Restituta’s inventory. In 1994, Gaja entered into a partnership with Roberto Bellini, who had purchased the historic Pieve Santa Restituta estate in 1972. Although Bellini retained creative authority for the first vintage of the collaboration, he stepped aside for Gaja in the very next vintage, conferring absolute authority on the one he had sought to realize the estate’s fullest potential.
Barbaresco Bricco Asili 1999, Ceretto
Mørk og heftig fremdeles. I motsetning til 1997 som er mild og bløt. Tørrer fælt i munnen og en overraskende streng Asili. Selvom Asili er en ganske feminin og imøtekommende vinmark, kan de noen ganger være tøffe og tørre i strukturen etter mange år. Blir bedre i glasset, men endel uenighet om denne. 88-93 poeng.
Ceretto
Riccardo
Ceretto founded the Casa Vinicola Ceretto in the late thirties, setting the
stage by raising his two sons in the wine business of Alba. The next generation
saw the sorry state of winemaking, the squandered resources of their precious
land – all the conditions of the sixties that pushed a small group of dedicated
young men to rebuild the Langhe and prove to the world its merit as a great wine
zone. Two of these men were Bruno and Marcello Ceretto, the “Barolo Brothers”
who describe themselves as simili al punto che più diversi non potrebbero essere
– so similar they could not be more different. While the reserved Marcello
developed skills in enology and took control of production, dynamic big brother
Bruno analyzed the business side of the wine world. It was Bruno’s innovative
approach to marketing that brought attention to his sibling’s top-notch
creations: a fresh new face for the bottlings caught the eyes of experts and
wine lovers; highlighting Roero Arneis helped keep Piemonte on the map in the
80’s when whites were all the rage and Friuli had captivated the world; and the
establishment of a distinguished literary prize for wine and food writing framed
a grand image of Ceretto as a leader in, and guardian of, excellence in
enogastronomy.
The Ceretto brothers have never tried to change their
Barolo or Barbaresco – innovation is the exclusive realm of the marketing
department – but rather strive to perfect what comes naturally from the earth.
Their wine production covers seven separate estates, while an eighth (I
Vignaioli di Santo Stefano) is co-owned along with two other growers. The first estate to be established was
the Azienda Bricco Asili. These 8.5 hectares lie in the Barbaresco communes of
Bricco Asili, Bernardot, and Faset, and a cru Barbaresco is produced from
each of these three sites. The other principal estate is the Azienda Bricco
Rocche, located in the heart of Barolo and comprising 11 hectares in La Morra,
Serralunga, and Castiglione Falletto. Only Barolo is made here: Brunate and
Prapò are made in most vintages (the vintners pass grapes from difficult
vintages to the central estate, where the Zonchera is made) and exceptional
harvests brew the Bricco Rocche.
In addition to the traditional Barolos
Bricco Rocche and Prapò and the Barbaresco Bricco Asili for which they are
renowned, Ceretto makes wines like Monsordo that blend international varieties
such as Cabernet Sauvignon, Merlot, and Pinot Nero with the native Nebbiolo.
Their purview of varied sites allows Ceretto to produce a wide range of wines
that are distinct to the vineyard from which they are reaped, and with the help
of consultant Donato Lanati (also of Schiopetto, Russiz Superiore, Colterenzio,
and Isole e Olena) each bottling is of outstanding quality.
Barolo Cannubi Boschis 1998, Sandrone
Lakris, blåbær, litt oksidativ nese til å begynne med, flere trodde dette var feilvare. Blir bedre etterhvert i glasset. Mye smak av fattanniner. Roar synes denne var OK, jeg synes denne var fæl. 85-89 poeng
Chianti Classico Riserva Poggio delle Rose 1998, Castell`n Villa
Lett floral og bløt. God mørk frukt, frisk og en deilig vin. Jordbær, kjøttfull med snev av bål/kruttrøyk. 89-91 poeng
Vi drakk Poggio delle Rose 1996 dagen før på slottet
God intens kjernefrukt med elegante kirsebær og et moderat fatpreg. Ca. 50% barrique. 90 poeng
This wine is made purely from a selection of our own Sangiovese cuttings, which have then been planted in this particular vineyard, which gives its name to the wine. It has been vinified according to the high standards and special methods used here at Castell’in Villa and then stored in new French oak barriques for more than 18 months.
Fontalloro 1999, Felsina
Krydret, salvie, urter og noe Chinato over denne. Mørk og intens vin, den rare nesa blir borte etterhvert. Mangler endel eleganse, men vinen har holdt seg godt. 90 poeng
Fra winedoctor.com:
Felsina is an estate with ancient history, although it is only in the last few decades that it has morphed into a Chianti estate of the highest quality. This all began in 1961, when Domenico Poggiali acquired the buildings and 57 ha of vineyards that are now largely run by his son-in-law Guiseppe Mazzocolin, who married Gloria Poggiali. An examination of more ancient history, however, reveals Felsina's fascinating past. Already in existence by the 12th Century, this estate, or grancia, was once a roadside hospital manned by Benedictine monks, who tended to the needs of the sick and weary pilgrims that passed by on the Strata de Rancia. The monks worked in association with the staff at the nearby Santa Maria della Scala hospital in Siena, a huge complex of Medieval buildings opposite the Duomo, the town's cathedral, both of which I mentioned in my introduction to my Siena trip.
The estate is located in the most south-eastern part of the Chianti Classico zone, just up the road from Castelnuovo Berardenga, and just a stone's throw from Siena itself. The Medieval towers of the town are clearly visible from the Felsina vineyards, as shown on the left, the vineyards peaking with a sandstone outcrop at 420m. Other soils are typical of the Chianti region, being galestro (shale, a form of compacted clay) and albarese (a lime and clay soil with limestone rocks), although some vineyards include some heavier clay soils, lending more body to the final product. About 6 ha of the classic Chianti soils, cropped at 40-45 hl/ha, are the source of the estate's flagship wine, the Felsina Chianti Classico Riserva Rancia, rancia a derivative of grancia, above. The fruit sees temperature-controlled fermenttaion, before 12-18 months in small barrels, then a further 6 months in bottle prior to release. This is, in my opinion, not just the estate's leading wine, but also one of Tuscany's premier wines, challenging any Sangiovese, be it Chianti, Brunello or Vino Nobile di Montepulciano, on a matter of quality.
Others would perhaps place the IGT Fontalloro over the Rancia; this is an impressive wine made from Sangiovese grown on the Fontalloro or Poggio al Sole vineyard, classic soils within the Classico zone, as well as the Casalino and Arcidossino vineyards in the Chianti Colli Senesi region, where the soils are much heavier clays. Once in the winery, the fruit is handled in much the same way as that of the Rancia Riserva. There is also a Chianti Classico Riserva, which is produced exclusively for the North American market, and a straight Chianti Classico. Felsina also maintain the production of a traditional Vin Santo, from Malvasia, Trebbiano and Sangiovese. The international varieties also have a presence, with a Cabernet Sauvignon from vines grafted onto old rootstock in 1984, Maestro Raro, and I Sistri, a Chardonnay.
Giuseppe Mazzocolin, aided by consultant Franco Bernabei, has enjoyed great success at Felsina, facilitating expansion by purchase of the neighbouring property, Pagliarese. This purchase allowed the replanting of Felsina, whilst the Pagliarese estate provided the fruit. The vineyards are managed by Agostino Buracchi, who has overseen new plantings at Felsina, at a density of 5400 vines/ha, more than that at the old Pagliarese estate (which will be replanted) where it is 3200 vines/ha. The vineyards are orintated south-southwest, Guyot trained, see summer-time canopy management in the form of leaf plucking, a green harvest in August if required, before hand harvesting when the fruit is ripe.
Barbaresco Asili 1995, Bruno Giacosa
Ren, rød og lys. Elegant Bruno-format. Finmasket, lang, snev av modne jordbær, deilig og smooth munnfølelse. Lang og krydret, "asian-spicy". Prime-time for denne nå. 92-94 poeng.
