Red Wine of the Year 2025

 Stavern 24. mai 2025

Chateau Figeac 1985, St. Emilion

Utviklet tawny farge mot Cola. Sniff av kork og kjeller. Lyse bær, moden merlot med fioler og pent fatbruk. Snill vin, typisk for årgangen. Parfymert og lett munnfølelse. Behagelig og elegant. 94 poeng. Medtatt av Are.

Vi har hatt denne noen ganger tidligere i vinklubben. Bl.a i vimøte hos Jon i april 2014 og Are tok den med på GF i 2014:

Chateau Figeac 1985, St. Emilion
Myk, bretty, løs og lys frukt. Myk, sliten og varm. Endimensjonal, paprika, utvikler kork og mer brettomyces i glasset. Snev av råttent stillestående myrvann. Ikke vurdert og retur til Vinmonopolet.

Denne har prestert bra tidligere: 

GF 2014; Rød med vandig kant. Colafarge. Klassisk med bra struktur. Led nok endel under av at det var pop`n pour. 94 poeng. Medtatt av Are.

Vinmøte Roar 22.9.11: Oversjøisk burgund i nesa mente Kim ! Jeg gjettet både på Felton Road og tysk spâtburgunder ! Men flere var på østside i Bordeaux. Bjørnebær, tobakk, 5-spice, en utrolig spennende vin. Sømløs og flott. Nå helt uten tanniner og vinen drikker usedvanlig godt. Viser at Figeac fremdeles er en spesiell vin i denne klubben ! Kjøpt på spesialslippet Vika november ifjor ? 96 poeng.

Chateau Lafite Rothschild 1996, Pauillac

Mørkere vin med et tydelig innslag av solbær, krekling og Cabernet Sauvignon (83%). 1995 ? Kompakt og solid, bør fortsatt lagres. Ikke så elegant lafittish med en mineralsk sursøt finish. Litt rar duft med cidertoner (Øistein). En frisk og elegant vin med laang ettersmak. Den første årgangen for Lafite med "anti-fraud" merket flaske. 93 poeng. Medtatt av Jon.

Hermitage "La Chapelle" 1990, Jaboulet

Ruby med vandig kant, ikke alle var i Rhone, men alle kom dit etterhvert. Utviklet sur-søt flaske med litt mye krekling på den syrlige siden. Syltet frukt, usikker på fortsatt lagring. Tror det finnes bedre flasker av denne. Mangler litt god balanse. Skal være en av beste Chapelle`ne ved siden av 1961 og 1978. 94 poeng. Kims flaske.

Chateau Cos d`Estournel 1989, St. Estephe

En rik og frempå rød bordeaux med en litt typisk grønn 1989 touch. (en veldig varm sommer modnet druene for raskt og tanninene ble ikke fullt modne) Tørker litt i finish, men en solid semi-moden vin. Dypt fatkrydret, viser godt slottets rike vinstil. Jeg gjettet 1990. 95 poeng. Medtatt av Knut

Chateau Cheval Blanc 1989, St. Emilion

Floral og lekker nese med innslag av merlot. Jeg gjettet 1990 Chateau Margaux. Gode integrerte tanniner, smooth og pent eika. Kledelig kjellerpreg på nesa. Også her litt grønn stilk, men det gjør vinen friskere. 95 poeng. Roars vin

Chateau Cheval Blanc 1989, St. Emilion

Øivinds 1ste bidrag. Blodkork deluxe.

Chateau Leoville Lascases 1982, St. Julien

Utviklet med vandig kant. Elegant moden frukt som viser at Lascases trenger 40 år horisontalt. Tørrer litt på finish. Mer mot kirsebær/bjørnebær enn solbær. Sursøt og litt Rhone-aktig. Parker ga den 100 poeng tvert i sin tid. 94 poeng. Medtatt av Øistein

Chateau Montrose 1990, St. Estephe

Utviklet vin, uklar med brett, gjødsel og kumøkk. Jeg var rask på Montrose 1990. En av de beste røde viner Are har smakt og ga den 98 poeng ! Innslag av liljekonvall, sommerblomster, sigar og dypt eksotisk. Rik og elegant, samtidig dyp med en intens konsentrasjon. Lang smeltende ettersmak og igjen en fabelaktig flaske Montrose 1990 !  RED WINE OF THE YEAR 2025 ! 96 poeng. 2ndre vinen til Øivind !  

Fra GF 2019:

Chateau Montrose 1990, St. Estephe
Eksotisk og dyp nese. Litt brettanomyces, men mer ren rødbærsfrukt enn 1989. Lag-på-lag-vin, krydrede liljer, jordlig, går av seg hesteparfymen etterhvert. Ren og fin flaske etter 1 time, litt uenighet om stall/brett, men alle var enig at det var en fantastisk vin. Alle tok denne som en St. Estephe unntagen Knut. Are og Øistein ga den 98 poeng. 97 poeng.

Chateau Cheval Blanc 1988

 Red Wine of the Year 25. mai 2024

Chateau Cheval Blanc 1988, St. Emilion

En fantastisk fet sexy duft med medium ruby intens farge. Friskt innslag av Cabernet Franc og litt grønt i finish. Kjølig stil, men samtidig med en søt moden bærtone og whiff av lær og jord. Overraskende likandes for en medium årgang på østsiden. En veldig elegant vin. De fleste var på vestside. Nesen var helt rå ! RED WHITE OF THE YEAR  2024 ! 96 poeng. Roar ga den 98 poeng. Medtatt av Roar.

Las Beatas Rioja 2019, Telmo Rodriguez

Ung og purpur på farge, clean primær frukt, blåtone av tobakk, superelegant med en uendelig lang ettersmak. Legger på seg endel tyngde i glasset med tanniner. Bør fortsatt lagres, vinen skiller seg tydelig ut i rekka. "Den nye vinen"  fra Spania og den første årgangen var 2011. Kim var nok mer imponert enn de andre. 93 poeng. Medtatt av Kim

Fra Håvard i Norway Fine Wine Forum; 

Telmo Rodriguez Las Beatas 2019:

Wow! Fantastisk nese. Svært ungdommelig med den lekreste rødfrukt. Klokkerent og særdeles elegant. Stor intensitet. Den reneste frukt på smak. Høy konsentrasjon med et lekkert syrespill. Altså - toppfrukten her er helt vill. Latterlig bra kvalitet i frukten. Svært ung og vil utvikle seg positivt i mange år fremover. Det sagt, er det bøttevis med drikkeglede nå. Flott energi i vinen. Stram imponerende lang finish med ganske så bestemte tanniner som river godt i munnhulen. Nærmest udødelig lengde. For en vin! 96-97p 

Chateau Leoville Las Cases 1989, St. Julien

Mørk og litt grumsete med bunnfall. Som ofte med Las Cases; litt nøytral nese og du må liksom lirke vinen ut av glasset. Grønn paprika, capsicum og noe vegetal. En konservativ og stødig vin med god struktur. Mye vin, men mangler litt sjarm. Vi har hatt flere flasker av denne i klubben og med stor variasjon i kvalitet. 94 poeng. Medtatt av Are. 

Barolo Falletto di Serralunga d`Alba Riserva 1990, Bruno Giacosa 

Lys transparent farge med litt grums og bunnfall. Nype og roser i en kjølig stil for årgangen. Saltaktig mineralsk med høy konsentrasjon. Jeg tippet 1989 Barolo fra Giacosa. Ekstrem fruktkvalitet og den står veldig solid i glasset etter 1 time +. 96 poeng. Medtatt av Øyvind.

Chambertin 2008, Domaine Armand Rousseau 

Medium lys ruby farge. Kompleks fragrant og tydelig duft av Pinot. Mørk litt rustikk grønn 04 frukt med overtoner av candy US Pinot. En intens og rik vin, men med med litt rare aromaer av parfyme og våtservietter. Endel eik og vinen er i litt ubalanse. Taper seg overraskende i glasset.  Jeg gjettet på en 09 Bonnes Mares fra Roumier. 95 poeng. Medtatt av Jon.

Chateau Leoville Barton 1990, St. Julien 

Igjen en solid Cabernet stil fra Leoville Barton. Mørk og strøken elegant rød bordeaux duft. Vinen kan fremdeles lagres med overraskende små tertiære aromaer. Noe brettanomyces på nesa, morkler, sous bois, skogsbunn, paprika og edelt treverk. 95 poeng. Medtatt av Knut.

Vi har hatt denne flere ganger i klubben. Her et SN fra 1990 smaking GF 2019:

Chateau Leoville Barton 1990, St. Julien
Fioler, blomstereng og på den elegante siden i St. Julien. En deilig optimal balansert vin og Are mente dette var den beste Leoville Barton han hadde smakt ! Roar & Øyvind tok denne som en St. Julien vin. 95 poeng

Chateau Cheval Blanc 1986

Bordeauxsmaking 1986 Restaurant STOCK 19. januar 2019

Chateau Cheval Blanc 1986, St. Emilion
Elegant modne solbær med en minty nese. Montecristo sigar og myke kanter. Smoothe tanniner med en lang og raffinert ettersmak. Vanskelig å ta denne som en 1986, den er mer 1985. En fantastisk vin.
97 poeng. Broadbent ** (**): Should turn out well 2010-2020

Lars W; Chateau Cheval Blanc 1986; Grafitt og mørk frukt, god dybde, svak mocca ; « comforting », rund, imponerende vin som er på topp nå. 96p

Gunnar; Helt vidunderlig duft. Intenst parfymert, delikat og elegant. Cedertre, solbær, cassis, mint. Ingen tobakk her! Smak følger duft med mørke, sødmefulle frukttoner. Harmonisk. Fullkommen! (96 pts.)

Korket Chateau Leoville Lascases 1989

Vinmøte Øyvind 12. mars 2020


                                           

Chateau La Fleur Morange 2003, St. Emilion
Blåbær, kokt stil, smooth tanniner i munnen. Grenache/Spania/Priorat ? Mangler syreløft. Litt varmt driv, typisk for året, eukalyptus. Vi drev over til østside etterhvert. 89 poeng

Fra Vinklubbers Forbund !

2003 Château La Fleur Morange

Rubinrød. Mørkfruktig, blåbær, krydder, anis, floral, detailjert og nyansert duft, mineraler med luft. Frisk syre, modne tanniner, leken for årgangen, mørke bær og blåbær, yngre i utrykket enn 2002 ved siden av, detaljert, elegant og lang. En strålende 2003.
94 poeng. Kr. 599,- 

Chateau Chasse Spleen 2004, Moulis en Medoc
Litt vanskelig og lukket nese. Tett og tannisk. Overraskende stor og mye vin selv i en mellomårgang som 2004 er. En touch alkohol, vi var innom en tur i Brunello før vi havnet i Bordeaux. Good value dette. Ligger fremdeles på VP Aker Brygge til kr. 630,-.  90 poeng.

Den strålende 2016 årgangen også tilgjengelig på mange pol til kr. 465,-

Chateau Cantemerle 2005, Haut Medoc
Solid struktur med frisk og med årgangens supersyre. Tett og rik. Litt candy og moden frukt. Solid årgang og vinen bør fortsatt lagres. Fremdeles tilgjengelig på VP til kr. 767,-.  92 poeng

In 1855, when the classification of the Medoc took place, Chateau Cantemerle was accidentally left off the list of the classed chateaux. It was at the continued insistence of Madame Villeneuve-Durfort, that her property, Chateau Cantemerle be reinstated in the classification !! 

Chateau Leoville Las Cases 1989, Saint Julien
Svømmebasseng, kork. Alle var ikke enig ! Ikke vurdert.


så en xtravin på tampen....

Gevrey Chambertin 2015, Claude Dugat
Sent på kvelden...taxi`en venta ! En rik kommunevin, litt hardt eika, mye trøkk, typisk for produsenten. 40% ny eik på kommunevinen ! 91 poeng

Claude Dugats viner er lett å få tak i på Vinmonopolet. Verre er det med hans fetter Bernard Dugat-Py som lager viner i enda mer eika stil og har en stor tilhengerskare i US.

Bordeaux 1993-1994-1995-1996

Vinmøte Jon 14. november 2019


Vi fikk vite av verten at det var viner i årganger etter hverandre. Kim gjettet korrekt !

Chateau Bigaroux 1993, Saint Emilion Grand Cru
Mørk rød farge fremdeles, mangler munnfølelse og en skrinn vin. Stilkete, mager og vinen mangler fruktdybde. Sursøt og vinen er over optimalt drikkepunkt. Vanskelig vin nå. Graves ? Årgangen er den 3dje dårlige årgangen på rad for rød Bordeaux ! Med regn, regn og regn. Faktisk mer enn 1991 & 1992. Men Merlot ble visst mer moden enn Cabernet Sauvignon. Uten at det hjalp så mye. 88 poeng

Legg forøvrig merke til at det står Grand Cru på etiketten, ikke Grand Cru Classè. Hva betyr det ? Her betyr det faktisk ganske mye. Det er over 200 vinslott i St. Emilion som er klassifisert "kun" som Grand Cru, mens 63 slott er klassifisert som Grand Cru Classè. For å bli klassifisert som Grand Cru holder det med at slottet overholder reglene mht. AOC`et (slik som f.eks. i Pauillac :) I tillegg er 18 vinslott klassifisert som Premier Grand Cru Classè. (A og B) Sistnevnte er da presumtivt de beste. Og de er valgt ut etter spesielle kriterier.
Men det er flere godbiter av vinslott som ikke vil være med på denne klassifiseringen. Bl.a har Chateau Tertre Roteboeuf og Chateua La Dome nektet å være med på sirkuset. Sirkus ? Er det det ?  

Sirkus ble det og det sier endel om hvor sterkt man står på krava i Frankrike og beskytter sin primærnæring. I Norge bøyer man hodet hvis man blir dømt til fengsel for å tatt med seg NAV penga til Cran Canaria ! I Frankrike tar man på seg gule vester hvis osten skifter plass i hylla ! De lager skikkelig faenskap ! 

Det tok faktisk 100 år før østsiden i Bordeaux fikk på plass en klassifisering av vin som Bordeaux vest og Graves klarte allerede i 1855. Hvorfor det tok hele 100 år kommer tydelig fram under ! 

Klassifikasjonen ble revidert i 1969 og 1986 og de fant da ut at de skulle reklassifisere alle slottene hvert 10 år. 1996 gikk ok, men helvete brøt løs i 2006. Chateau La Tour du Pin Figeac, Chateau Cadet Bon, Chateau Guadet og Chateau de la Marzelle gikk til sak fordi  de ikke fikk beholde sin klassifisering !  De mente at juryen som var satt ned for å vurdere vinene var inhabil da de hadde for sterke interesser til de forskjellige slottene.  Det kan nevnes her at Christian Mouiex kjøpte La Tour du Pin Figeac i 2006 og det lå åpenbare finansielle interesser bak et rettslig tiltak.  
Etter mange runder fram og tilbake suspenderte myndighetene klassifiseringen av 2006 og besluttet at den gamle klassifiseringen av 1996 skulle gjelde. 
Da ble jo de vinslottene som hadde blitt promotert til en høyere klasse i 2006 forbanna !  
Bl.a Chateau Corbin-Despagne, Chateau Monbousquet, Chateau Pavie-Macquin og Chateau Troplong Mondot. Xavier Pariente fra sistnevnte slott sa bl.a: "20 års hardt arbeid er til ingen nytte".

I 2008 besluttet myndighetene at  Chateau Troplong Mondot & Chateau Pavie-Macquin skulle beholde sin promotering opp til Premier Grand Cru Classè, mens andre fikk beholde sin oppgradering til Grand Cru Classè. 

Men hele klassifiseringen  i 2006 ble annullert og de gledet seg sikkert til 2012 :)

For å redusere faren for å bli anklaget for inhabilitet ble det denne gangen valgt en 7 manns-jury som i hovedsak ikke kom fra Bordeaux (Champagne, Burgund, Loire, Provence & Rhone) Etter denne klassifiseringen, som spektakulært promoterte Chateau Pavie og Chateau Angelus til Premier Grand Cru Classè  A, gikk igjen Christian Mouieux fra La Tour du Pin Figeac i januar 2013 til rettslige skritt. Denne gangen på saksgang og prosedyre !  Sammen med Chateau Croquette-Michotte og Chateau Corbin-Michotte. Denne rettslige behandlingen ble avsluttet  i desember 2015 og vinslottene fikk ikke medhold.  

Samtidig i mars 2014 blir det utgitt en bok "Vino Business"  av Isabella Saporta. Der kom det fram påstander om at klassifiseringen av 2012 var "fixed" ! Spesielt fikk eier av Chateau Angelus; Hubert de Bouard beskyldninger om bestikkelser til juryen. Han gikk såklart til motsøksmål som han faktisk ikke fikk medhold i ! Men etter at  La Tour du Pin Figeac / Christian Mouieux , Chateau Croquette-Michotte og Chateau Corbin-Michotte tapte det forrige søksmålet gikk de til sak mot Chateau Angelus istedet. Denne rettsaken pågår fortsatt og det er forventet en avgjørelse i 2020 !

Myndigheten har sagt at klassifikasjonen 2012 fortsatt gjelder i St. Emilion.

Tenk på det du neste gang du tar på deg en gul vest !

Chateau Gruaud Larose 1994, Saint Julien
Klassisk stil fra slottet i en litt rustikk og kledelig stil. Mye stoff selv i en mellomårgang, rik samtidig godt utviklet. Frisk og en god matvin. Tørrer litt på finish, men det er helt greit. 91 poeng.

Chateau Domaine de Chevalier 1995,  Pessac Leognan
Lett, flyktig og elegant nese. Mer mot Margaux enn forrige vin. Kaffe på nesa, men grov og uharmonisk i munnen. Eik og tørrer sinnsykt i munnen. 89 poeng.

Chateau Beychevelle 1996,  Saint-Julien
Ekstrem hest, stall og brett på nesa. Noe frukt er intakt, men viner skjemmes av nesa. Mange var uenige med meg. 85-92 poeng



                                                                 

Brunello di Montalcino 2008, Pian delle Orino
Litt off-aroma på nesen med svidd gummi. Rik toskansk vin med en litt tung profil. Virker som den trenger ytterligere lagring. Men sent på kvelden. 89 poeng.

Barbaresco Vigneto S. Cristoforo 1978, Confratelli di San Michele
Sliten med vanskelig nese med nype, buljong og badeball. Klassisk gammel nebbe. 87 poeng

Bordeaux 1990

Generalforsamling 24. mai 2019

Chateau Baron Pichon Longueville 1990, Pauillac
Starter med paprika og østsidetoner, blir mer floral i glasset med kaffe, solbær og i en dyp karakterfull Pauillac-stil. En solid og klassisk moderne Bordeaux. Mangler kanskje endel nyanser, den er monollitisk og står som en påle ! Den beste Baron lagd ? Kim var den eneste som tok denne som en Pauillac. 93 poeng

Chateau Magdelaine 1990, St. Emilion
Grønn, undermoden, streng med mye tørrstoffer. Overraskende mye tanniner for en merlotbasert vin. Men den hadde mye friskhet og energi. Ingen tok denne som en St. Emilion vin ! 94 poeng

thewinecellarinsider.com:

When the 2012 St. Emilion Classification was announced, the owners of Chateau Magdelaine, Ets. Moueix, declared that 2011 would be the final vintage for the property.From that point forward, the vineyard of Chateau Magdelaine would be merged into their other estate in the appellation, Chateau Belair-Monange.

Chateau Leoville Barton 1990, St. Julien
Fioler, blomstereng og på den elegante siden i St. Julien. En deilig optimal balansert vin og Are mente dette var den beste Leoville Barton han hadde smakt ! Roar & Øyvind tok denne som en St. Julien vin. 95 poeng

Chateau Montrose 1990, St. Estephe
Eksotisk og dyp nese. Litt brettanomyces, men mer ren rødbærsfrukt enn 1989. Lag-på-lag-vin, krydrede liljer, jordlig, går av seg hesteparfymen etterhvert. Ren og fin flaske etter 1 time, litt uenighet om stall/brett, men alle var enig at det var en fantastisk vin. Alle tok denne som en St. Estephe unntagen Knut. Are og Øistein ga den 98 poeng. 97 poeng.

1989 rød bordeaux

Generalforsamling 24.5.2019

Chateau Troplong Mondot 1989, St. Emilion
Noe av problemet i 1989 i Bordeaux var at det var veldig varmt, druene ble høstet inn rekordtidlig og flere viner viser uintegrerte og ikke fullmodne tanniner. Flere trodde dette var en vestside, kun Kim tok den som en St. Emilion. Den hadde fremdeles harde og grønne tanniner. Lys farge tilsier at den nok heller ikke har så mye å gå på. Utviklet og tørker endel på finish. 93 poeng


Chateau Baron Pichon Loungeville 1989, Pauillac
En helt annen munnfølelse enn forrige vin. Rik, solid frukt, antydning til brett, kork & jord. Gode smeltende tanniner, noe kaffe og klassisk sigarkasse. Vinen kan fremdeles lagres. Roar, Knut & Kim tok denne som en Pauillac. 94 poeng.


Chateau Montrose 1989, St. Estephe
Mørk og dyp vin. Igjen ble det endel diskusjon om brett og uren nese. 50% av flaskene vi har drukket av 1989 & 1990 fra dette slottet har brettomyces. Men vinen er superkompleks og harmonisk. I rekka skilte den seg klart ut som den mest sexy og sødmefulle vinen. Men ikke så bra som 1990. Alle tok denne som St. Estephe unntagen Øistein. 92 poeng

Jon serverte også denne på vinmøte i 2016;
Chateau Montrose 1989, St. Estephe; Mørk, mokka, kaffe, rik, myk og moden. Syrerik, klassisk vestside, gode tanniner, tørrer korrekt i finish. Nærmer seg optimalt drikketidspunkt ? 95 poeng


Chateau Leoville Barton 1989, St. Julien
Den "letteste" vinen i flighten. En mer tydelig rødbærsfrukt, elegant med sedertre, lett på tå, men vinen holder seg fremdeles frisk og god. På den pene lyse siden og jeg tror ikke den blir noe spesielt bedre ved ytterligere lagring. Men for et superkjøp dette var på VP på 90 - tallet ! Jon og Kim tok denne som en St. Julien. 93 poeng.

Are serverte denne i vinmøte februar 2016; 
Chateau Leoville Barton 1989, Saint-Julien; Klassisk rød bordeaux, floral, frisk med et slør av sødme. Kim mente dette ikke var bordeaux. Tørr med god syre, litt undermoden for årgangen. 94 poeng.



Fra thewinecellarinsider.com:

1989 Bordeaux wine remains a unique vintage.  The 1989 Bordeaux vintage got off to an auspicious start with a wet spring, following the very, mild winter conditions. Things rapidly improved.  By May, the vines were close to three weeks ahead of schedule. Flowering was early and even. The summer was hot, sunny and dry. In fact, it was the hottest summer on record in ages. You had to go all the back to 1949, to find equally hot temperatures. In fact, since records were kept, only 1947 recorded hotter temperatures during the summer months. With a harvest start date of August 31, 1989 Bordeaux is the product of one of the earliest harvests in history. You need to travel back to 1893 to find a year where the picking of Merlot and Cabernet Sauvignon commenced as early as August 18! The length of time allotted to pick also set a record.  While most chateaux finished picking by late September, a few growers did not complete their harvest until October 15!  There was a lot of wine too. It was a large harvest for Cabernet Sauvignon and Merlot grapes.

1989 Bordeaux wine provided numerous examples of stellar Bordeaux. But with the notable exception of Chateau Haut Brion, it is a year where the best 1989 Bordeaux wine was not made by the First Growths. 1989 Bordeaux wine is in large shaped by the fact that the Merlot was favored over Cabernet Sauvignon. The reason for that is, numerous Left Bank chateaux harvested their Cabernet Sauvignon before the grapes had the chance to reach full maturity. The Merlot set a record for alcohol levels at that time, reaching between 13.5% to almost 15% for some vats! That  level of ripeness and alcohol was unequaled in those days.

Fra vinous.com:

I have to confess that I was looking forward to reevaluating the 1989s more than the 1999s, in no small part because the reputation of the 1989s has always been in a state of flux, never quite reaching consensus. Coming off the back of the well-received 1988, and with stocks of 1985 and 1986 floating about, the 1989s met a rapturous reception that was immediately questioned and labeled as merchant hyperbole. There was a bit of overexcited rhetoric, but more importantly, it is a vintage that does not conform to the Bordeaux hierarchy, being populated by more under- and over-performers than usual. Nineteen eighty-nine is a “cosplay” vintage insofar as a handful of properties dressed up as First Growths, acted like First Growths and, most importantly, taste like First Growths. Let’s name names.

From my forays into attaching words to wine, I put my neck out and averred that the 1989 Pichon Baron and 1989 Lynch Bages were equal to, if not better than, the First Growths. Upon reaching their 30-year milestones, I find no reason to alter that view; both remain high points on the Left Bank, probably because to varying degrees, Jean-Michel Cazes is behind both. I tasted the 1989 with the great man himself, and he remarked that it remains one of his greatest successes at Lynch-Bages, though he regrets how few bottles remain at the property. Or there is the stunning 1989 Montrose. I have encountered this wine dozens of times and it can reach perfection. My last bottle at the 1989 dinner at Hatched did not quite achieve that, though it remains a remarkable Saint-Estèphe. Far and away the finest Montrose of that decade, it is cut from a very different cloth than the 1990, albeit with less preponderance of Brettanomyces, depending upon what bottle you have. Likewise, Château Palmer produced a wine that is within touching distance of the 1983, quintessentially Margaux thanks to its floral nose and as vigorous today as when I first tasted it 20 years ago.

How do these overachievers compare to the First Growth at age 30? Well, they are mostly better. Their reputations were tarnished by criticism meted out by Robert Parker that prevailed throughout the 1990s and stuck with them. Though we disagree on some matters, here he was correct. For example, when tasting blind the 1988, 1989 and 1990 Lafite-Rothschild at the property last year, I much preferred the less-fashionable 1988. The 1989 Mouton-Rothschild is decent, though it pales in comparison to recent vintages under Philippe Dhalluin and does display some variation. Likewise, there was nothing wrong with the 1989 Latour... unless you serve it beside the likes of Lynch-Bages or even the commendable 1989 Les Forts de Latour, still chugging along nicely at 30 years old.

Chateau Soutard 1985

Vinmøte Øyvind 25. april 2019

Chateau Soutard 1985, St. Emilion
Klassisk østside og paprika på nesa. Holder seg overraskende godt og viser at årgangen er strålende. Men tørrer ut på finish og bør drikkes. 90 poeng

Vinho Tinto 2000 - Vinho Regional Beiras, Luis Pato
Svidd preg av kaffe på nesa. Grov struktur og mangler detaljer. Tørrer endel på finish. Flere var i Toscana. 88 poeng

Cabernet Sauvignon 2010, Arnot Roberts - Sonoma
Eik, søtladen bærkompott. Samtidig tørrer den med syrlige rips og en uharmonisk vin nå. Mørk syrah farge, streng med mye alkohol. Bør lagres. 87 poeng

Chateau Peyrabon 2005, Haut Medoc
Mørk vin, endel eik, rasper endel i munnen. Øyvind har hatt bedre flasker. Et godt kjøp til kr. 275,- . Og det er fremdeles mange av de på VP. 89 poeng

Chateau Phèlan Segur 2012, Saint Estephe
Søtlig, toscansk krydder, grønn paprika, kaffe. Alle var i Toscana eller US ! 88 poeng

Castello dei Rampolla 2008, Sammarco

Utrolig solbær! På duft: skitur med solbærtoddy… Noe utviklet, men fortsatt frisk og fin. For mye solbær til å være Bordeaux? Men vi tippet det. 91p (Knut) 

Bouzy Rouge 2004, Coteaux Champenois fra Camille Saves 
Utrolig jordbær! Fantastisk 100p duft. Nyper. Moden – 80-talls? Nydelig farge. Har dypere lag, dette er en god burgund! Utrolig overraskelse, kjøpt av Øyvind da vi besøkte han! 93-94p (Knut)

Brunello di Montalcino 1990, Cerbaiona

Lakris og anis på duft. Svært lys i fargen, helt mot helt Cola-farge. Roar hadde noen tanker om hva dette var (var det bordeaux 70-talls?) Litt te? Svært moden – 60- eller 70-tall. Var det noe feil her ? Var den altfor lys og utviklet i stilen ? 90-92p (Knut)

Cathiard Aux Malconsorts & Cheval Blanc

Vinmøte Roar 27. september 2018

Morey-Saint-Denis Clos de la Bussière 1998, Domaine G. Roumier
En moden burgund, litt generisk og kjedelig flat i uttrykket. Sliten allerede. Men jeg har egentlig aldri blitt imponert av vinen. 89 poeng

Tom H sier følgende etter en smaking av denne vinen i flere årganger:

2004 var i ferd med å starte nedturen, men gav god drikkeglede med en gang, 89p.

-05 var en gedigen skuffelse, og flasken kan ikke ha vært korrekt, N/R.

Derimot var 07 nær perfekt moden med rød frukt og jordlige undertoner, deilig vin - 92 poeng.

2008 var WOTN, perfekt moden med jordlige toner, nedslipte tanniner og balansert syre, 93p. Kanskje den beste røde -08 jeg har smakt.

2009 var for ung, dette blir litt mye søtladen frukt, men vil nok vinne på ytterligere kjellertid, nå 90 p.

2010 hadde dagens nese! pinot essens, røde bær, granateple, litt tobakk, godt strukturert vin med bra lengde. Trekker litt for et litt hult midtparti.

2012 opplever jeg som stengt, men også usikker på om dette kan holde!

-13 fremstår som stilkete, grov og undermoden - vin for selvpinere!

2014 hadde kanskje kveldens nese sammen med -10?besnærende med rødfrukt og tonn med krydder. Viser også antydning til modning med en farge som gir hint i den retningenen.

2015 er lang, ren, fruktig med en lett steinbitterhet i avsluttningen. Bra konsentrasjon, men dette trenger selvsagt tid.

2016 er noe reduktiv til tross for at den ble dobbeldekantert 12 timer før smakingen! Vinen har saftig rødbærsfrukt, mynte og et teft av pipetobakk. Flott fruktkvalitet - dette blir svært bra om noe år, 93p nå.

Cote Rotie 1999, Jamet
En deilig moden CR. Frisk, har mistet endel klassisk sursødme. God flaske. 92-94 poeng



Chateau Figeac 1982, St. Emilion
Korket, ikke vurdert

Chateau Cheval Blanc 1986, St. Emilion

Ikke så gal erstatningsvin når Figeac`en var korka !  Solid, grønn, kald og klassisk Cabernet Franc. En time i karaffel hadde gjort seg ! Noe vegetalsk og det ble litt uenighet mht. poeng. 92-94 poeng. Kim hadde en flaske i januar19 som var stunning (97p)

Vosne-Romanèe "aux Malconsorts" 2011, Domaine S. Cathiard
Krydret og rik frukt, overraskende frempå og likandes for en årgang som ofte får et grønt og vegetalt preg. Ung og bør lagres. 93 poeng.

Fra winehog:

One of the most acclaimed 1er crus made in Vosne-Romanee is the Aux Malconsorts from Domaine Sylvain Cathiard.

The quality of the Cathiard wines has improved rapidly over the last dacade, and with Sebastien Cathiard in charge since the 2011 vintage, Cathiard is now among the very very best producers in Vosne-Romanee.

Photo: Sebastian Cathiard – Domaine Cathiard

In my view the Malconsorts is sort of a signature wine for this fine domaine … yes I know the RSV is better … but it’s still possible to find and pay for the Malconsort and experience the Cathiard magic.

Early history of Vosne-Romanee Malconsorts

Some sources indicate that the Les Malconsorts vineyard was established relatively late – as it was transformed from scrubland to vineyard in 16107. According to the Burgundian etymologist Marie-Hélène Landrieu-Lussigny the name Mal-consorts refers to “a patch of ground covered with thorny brush that is difficult to clear”6. There is however also, according to Allen Meadows, evidence that a part of Malconsorts was established already in 1482 …

Despite the name and the previous vegetation – Lavalle1 (1855) considered Les Malconsorts to be among the very best vineyards in Vosne-Romanne – giving it a “Premiere Cuvee” rating along with Romanee Saint-Vivant, Les Gaudichots, La Grande Rue, Les Verroilles sous Richebourg , Les Beaux-Monts, Combe Brulee, Aux Brulees and Les Suchots. Quite many of these are now classified as grand cru.

The names Les Malconsorts and Aux Malconsorts are currently both being used for wines from this vineyard. It is not to be confused with the Au-dessus des Malconsorts – a 1.08 ha vineyard located just above Malconsorts.

The area of Malconsorts seem to have been relatively stable over the years – the current area of 5.86 ha is just marginally lover than the area (5 ha, 94 ares and 95 cents) mentioned by Lavalle in 1855.

Aux Malconsort is located just south of the mighty La Tâche on the border to Nuits-Saint-Georges – see map below, where the Cathiard plot is indicated with a red dot.

The current ownership on Aux Malconsorts

The Cathiard plot on Malconsorts is located in the top middle part of the vineyard – no 4 on the map below. The plot is 0.7435 ha, and is north of the plot of Hudelot-Noellat and south of one of the plots owned by the Montille family.

Below is list over the current owners on Aux Malconsorts corresponding to the numbers on the map:

1. Domaine du Clos Frantin (Albert Bichot) – 1.7766 ha
2. Domaine Montille – 1.3700 ha
3. Domaine Dujac – 1.3313 ha
4. Domaine Sylvain Cathiard – 0.7435 ha
5. Domaine Lamarche – 0.4999 ha
6. Domaine Hudelot Noellat – 0.1370 ha

The Cathiard plot was according to Clive Coates acquired from a Felix Noëllat in 19709 – and was replanted in 1972. This makes sense since the plot is located next to the Hudelot-Noellat plot … which also originates from the Noëllat holdings.

Rød Bordeaux 1995 vs 1996

Kloppsand 19.5.2017

Konklusjon: disse årgangene har vært konkurrenter i mange år, men nå er det 1996 som drar ifra. Spesielt er Cabernet Sauvignon mere vellykket med bedre trøkk, struktur, tanniner og syre. Regn i september ved innhøstingen bidro til at 1995 er litt svak mht. konsentrasjon. Dette gjaldt spesielt viner med en høyere andel merlot. Det var ingen 1995 flasker som ble vurdert høyere enn sin "storebror" fra 1996. Men interessant var det at begge vinene fra Pauillac var jevngode i årgangene

Domaine Chevalier 1995, Pessac Leognan
Lysere vin enn 96, mer elegant, på kanten til vandig, mangler endel frukt. Men har overraskende grovere tanniner enn 96 så det kan virke som om den mangler nok frukt vs. sitt tanninivå. Bekrefter forsåvidt at Pessac Leognan fikk endel regn ved innhøstingen i første del av september. 90 poeng

Domaine Chevalier 1996, Pessac Leognan
Klassisk rød bordeaux, snev av brett, typisk urtete Pessac med innslag av jord. Tydelig Cabernet Sauvignon vs. 1995. Nesten Pauillac- aktig tettvevet struktur. Kan lagres, men drikker godt nå. 93 poeng. Vi gjettet årgangene korrekt !

Chateau Figeac 1996, St. Emilion 
Litt lukket start, touch av rosin, noe blåbær med et hult mellomparti. Elegant vin, harmonisk med fremdeles intakte og tydelige tanniner. Men den kan virke litt tynn i veven og derfor trodde de fleste at dette var 1995. Og derfor ga den litt høy score ? 95 poeng

Chateau Figeac 1995, St. Emilion 
Mørkere farge med innslag av plommer og god friskhet. En fantastisk munnfølelse, deilig og fragrant. Vinen virker moden med overraskende mye sedertre (vestside) og vanner endel ut i finish. Tidligere Red Wine of the Year (!) og spørsmålet er om vinen bør drikkes allerede ?  92 poeng

Chateau Leoville Poyferre 1995, Saint Julien  
Lettere munnfølelse, rødbærsfrukt i en fragrant og luftig stil. Sommerblomster, elegant og mangler litt trøkk i nedslaget. 93 poeng

Chateau Leoville Poyferre 1996, Saint Julien  
Et fetere uttrykk her både i nese og munn. Mokka og sjokolade i en rikere stil. Viser en bedre tanninstruktur og en tydelig Cabernet Sauvignon. 94 poeng.

Chateau Montrose 1995, Saint-Estephe  
Overraskende lys og klassisk vestsidenese med sedertre og lettere rødbærsfrukt. Mangler endel stuffing og årgangen må anses som ikke helt vellykket for slottet. En snill og tilgjengelig Montrose. Jeg kjøpte en kasse primeur i 1996 og ingen av flaskene har egentlig vært imponerende. 90 poeng


Chateau Montrose 1996, Saint-Estephe  
En mere typisk Montrose med et mørkere fruktbilde og tydelig Cabernet Sauvignon (76%). Rik, snev av alkohol og god tanninkvalitet. Overraskende mye forskjell på årgangene. 93 poeng

Chateau Lynch Bages 1995, Pauillac  
"100% nye fat" - vin. Solbær, rik munnfølelse, sødmefull med en forførende yppighet. Paprika, litt enkel frukt og slank. En seriøs god vin. 94 poeng

Chateau Lynch Bages 1996, Pauillac  
Mere trøkk og rustikk enn 1995. Tydelig Cabernet Sauvignon, den fremstår nå med litt kantete og solide tanniner som må slipes ned. Klassiske solbær. Mangler elegansen til 95, men har mer struktur. Begge er veldig gode viner på hver sin måte. 94 poeng

Chateau Mouton Rothschild 1995, Pauillac  
Overraskende anonym nese, etterhvert mer kaffe og klassisk sedertre/Pauillac. Mye tanniner for årgangen. Pga dette trodde flere at dette var 1996.Vinen bør lagres ytterligere.  96 poeng

Chateau Mouton Rothschild 1996, Pauillac  
Mye eik, tørrer mye i finish og vinen bør fortsatt lagres. Man fornemmer dyp frukt og dette er en vin av høy kvalitet. Men litt vanskelig å vurdere nå. Og det var sent på kvelden. 96 poeng

Chateau d`Yquem 1996, Sauternes  
En litt rustikk d`Yquem, noe brent karakter, bitter marmelade og mangler en form for renhet. Bekrefter erfaringen med tidligere flasker av denne årgangen. Mangler slottets eleganse og vinen er kommet relativt langt allerede. 93 poeng

Chateau d`Yquem 1995, Sauternes  
En helt annen vin, mer sukker, mer syre, mer transparent, tykk og rik med citrus. En veldig bra d`Yquem. 95 poeng

Dyr Chateau Angelus

Ristorante More e Macine i La Morra 10.11.17;

Barolo Rocche di Castiglione 2011, Vietti
1961 var den første årgangen for en enkelmarksvin i Rocche di Castiglione. Derfor "50" på etiketten. Veldig parfymert nese, fioler, dyp nese med whiff av parfymeavdelingen på Steen & Strøm. Lys og korrekt Castiglione frukt med solide tanniner. Tilgjengelig nese, men ikke tilgjengelig munn.
89 poeng

Vinous.com

Rocche di Castiglione

The village of Castiglione Falletto lies in the middle of the Barolo zone, where the soils from the two main periods – Serravallian and Tortonian – come together, often resulting in rich tapestries of soils that yield distinctive wines. One of the signatures of the best Castiglione Falletto Barolos is their ability to drink well relatively early and also age for decades. Castiglione Barolos are often intensely perfumed and have a silkiness to their tannins that is distinctive. All of those qualities find their highest expression in Rocche di Castiglione and nearby Monprivato. With the 2010 vintage, Rocche di Castiglione is known by its full name, but before then it was also often seen on labels as simply Rocche, which, among other things, caused confusion with other similarly named vineyards such as Rocche dell’Annuniziata in La Morra.

The Currado family owns two parcels totaling just under one hectare in Rocche di Castiglione, a steep, vertigo-inducing site outside the center of town. The original vineyard is the larger piece that lies in the direction of Monforte. According to Luca Currado, this parcel has been in the family for as long as he has records. Colloquially, the vineyard is still known as ‘Rocche di Natale’ after the farmer who previously owned the land.

Now shared between Vietti and Roccheviberti, this vineyard was formerly one large parcel. Currado observes that the clonal makeup in both holdings is exactly the same across the two large horizontal sections that run across the properties, which leads him to think the land was originally divided into upper and lower sections, but was later reconfigured to give both owners access to the main road above. The lower part of the vineyard is planted with an old variant of Michet, while the upper section is planted with a combination of Michet, Rosé and Lampia Nebbiolo clones.

In the mid 1980s, Vietti bought a second piece in Rocche that lies closer to Castiglione Falletto, near the bend in the road and nestled between Brovia’s holdings. It, too, is locally known by the name of its previous owner, in this case, Margherita. This parcel is also planted with an old variant of Michet, identified as such because the bunches have no wings. According to Currado, the soils are not markedly different between the two parcels; both are rich in the blue tufa/sand mixture that is typical of Rocche, with perhaps just a bit more sand in the vineyard on the Castiglione side.

Although Vietti’s Barolo Rocche has been an estate wine for some time, there was a period during which Alfredo Currado purchased grapes from his neighbors. Records are inexact at best (Piedmont is still Italy), but purchased fruit is almost certainly present in vintages through the mid 1990s with a production in excess of 5,000 or so bottles. For example, in 1986 Vietti made 5,300 bottles of the Rocche and that is after hail wiped out more than half of their crop. Similarly, production of the 1988 surpassed 7,000 bottles, while the 1995 came in around 6,500 bottles. Of course, none of the techniques that are used today such as green harvesting, bleeding and sustainable farming (which tends to naturally reduce yields) were common up until the 1990s, so information on labels alone can only tell part of the story. Today, Vietti makes closer to 4,000 bottles of Rocche, which is the norm for what is considered quality-driven farming and yields by present day standards.

Rocche di Castiglione, Castiglione Falletto, parcel by parcel. © 2016 Enogea, Alessandro Masnaghetti Editore. All rights reserved. Used with permission.

Vietti fans will also notice Cascina Briacca on the map. Briacca lies just off the road that leads to Roagna’s Cascina Pira. Alfredo Currado purchased grapes from this site for his Barolo Briacca from the 1970s through the early 1990s. The 1978, last tasted a few years ago, was still fabulous. One of the particularities of this site is that it was originally planted with the Rosé clone of Nebbiolo. In the late 1980s, the owner replanted the vineyard with clonal material that Alfredo Currado found less interesting. A few years later, he stopped working with the fruit.

Barolo Brunate 2001, Roberto Voerzio
Ganske typisk Voerzio med uklar og tett, mørk "grumesete" frukt. Tørr avslutning, mye eik og tydelige tanniner fortsatt. Usikker på om dette var en optimal flaske. Kokos, fløte, mokka. Mangler endel eleganse. 88 poeng

Chateau Angelus 1998, St. Emilion
Slik går det når du sender Buøen ned i restaurantkjeller`n ! Han kom opp med en Angelus til 350 Euro ! Men klassisk Bordeaux var det, mørk, fremdeles vital og ungdommelig selv om den snart er 20 år gammel, stor konsentrasjon, men mangler endel balanse. Viser veien til slottets progresjon til A-status. 90 poeng