CLOS ST. JACQUES SMAKING

CLOS ST. JACQUES SMAKING LITTERATURHUSET OSLO TORSDAG. 4. APRIL 2019

                                      
Konklusjon:

• Hvorfor lagre dyr rød burgund ? De eldste årgangene 02/95 fremsto som slitne.
• Charmes, ihvertfall deler av vinmarken bør degraderes til Premier Cru
• Roumier lager bedre viner i Chambolle Musigny ?
• 2009 lagde gode viner, men ikke nødvendigvis typiske og gode burgunderviner.
• Sylvie Esmonin lager store viner som mangler endel nyanser og detaljering
• Gode produsenter lagde ikke "grønn" vin i 2011.
• Ja, Clos St. Jacques bør oppgraderes til Grand Cru. Men Clos de Beze er bedre !

Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2012, Sylvie Esmonin

Svak purpur i farge med vandig kant. Voldsom nese med sexy og eksotisk 5-spice. Kaffe, smørmalt, fløtekaramell og ny eik fornemmes. Veldig up-front i nesa, smaken følger ikke opp den voldsomme nesa, det er deilig og typisk opulent for produsenten. Men jeg synes kanskje den manglet en del eleganse. 93 poeng

Gevrey Chambertin Clos de Beze 2012, Lucien Le Moine

Tydelig purpur og et mere ferskt uttrykk. En mere genuin burgunder med steinmineraler og strengere rødbærsfrukt. Litt tilbakeholden på nesa og denne fikk dessverre litt for kort tid i karaffel før skjenk. Solid vin og overraskende stram og thight vs. produsentens rykte. Markerte druetanniner og vinen bør fortsatt lagres. 95 poeng

Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2011, Armand Rousseau
Transparent granat, ren og syrlig i munnen. Litt ru på finish med en bitter umoden og kanskje litt grønn tone. Ville friske bringebær, absolutt på den friske siden av grønn og helt innafor vs. årgangens rykte. En klassisk burgunder, rent kildevann, delikat og vinen kan fortsatt lagres. 94 poeng.

Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2011, Domaine Fourrier
En typisk vin fra produsenten som endrer seg voldsomt i glasset. Litt volatil og vill start, med et visst grønt preg som går over til krydder og mosebunn. Laaang ettersmak. Spesielt var dette tydelig i Zalto Burgund glasset og det var litt synd at ikke alle hadde slike glass. En superspennende vin som man burde fulgt gjennom hele kvelden. 95 poeng.

Gevrey Chambertin Clos de Beze 2011, A. Rousseau

Uren nese, med svett treningstøy og papp. Samtidig tørrer den i frukten og jeg mistenker en ikke helt optimal flaske. Snev av roquefort, noe mager og skuffende. Synd, da denne skulle ha levert på et betydelig høyere nivå. 91 poeng

                                          

Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2010, Armand Rousseau
Forførende, men litt sky på nesa og viser bare halve seg. Kompakt, thight og konsentrert. Lang ettersmak med syrlige bær, ikke en vin som gir så mye nå, men dette er 100p om 10 år. En streng av Giacosasødme drar den inn i en 30s+ ettersmak. En fantastisk vin ! 97 poeng

Gevrey Chambertin Charmes 2010, Lucien Le Moine

Ikke lett å hoppe etter Wirkola, denne manglet detaljering og stramheten til forrige vin. Litt uklar, mørk og opulent på nesa. Overraskende tilgjengelig og levde opp til både produsentens rykte og vinmarksnavn. Drikker bra nå, men usikker på ytterligere lagringspotensial. 92 poeng

Gevrey Chambertin Mazoyeres 2010, Taupenot-Merme

Mørk og vandig kant, lett bitter, noe umodent og maskulint over dette. Whiff av kaffe, men denne mangler også detaljering. Som jeg tror Charmes ikke har. Utvikler seg pent i glasset med krydder og spicy skogsbunn. En god vin. 93 poeng

Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2009, Armand Rousseau
Stor konsentrasjon, vinen beveger seg på lette og elegante bein, selv i en vanskelig årgang. Vinkunst på høyt nivå at Rousseau har fått til en slik vin dette året. Sier en del om vinmarken også. Ren og presis rødbærsfrukt, uten brent preg. En tilbakelent vin som fortsatt kan lagres. 95 poeng

Gevrey Chambertin Ruchottes 2009, Domaine G. Roumier

Hard og mørk vin. Mangler eleganse og her er det mye som ikke fører deg til burgund ! Lakris og mynte, litt harde tanniner som man ofte får i varme årganger. Tenderer mot noe grønt og rustikt. Det er mye rikhet her, men lite presisjon. Frank mente Roumier bør holdes seg til Chambolle. 91 poeng

Gevrey Chambertin Charmes 2009, Armand Rousseau

Utviklet og transparent, litt kantete og ikke den fløyelsmyke Rousseau-stilen. Litt ute av balanse og ikke helt integrert. Viser at CsJ har betydelig bedre druer enn Charmes. 91 poeng

Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2006, Sylvie Esmonin

Moden, kokt med oksidative noter. Blir mere tydelig glasset over tid. Ikke vurdert

Gevrey Chambertin Charmes 2006, Armand Rousseau

Whiff av kork som jeg synes blåste av. Overraskende dyp og ren frukt for årgangen. Syrlig og friske bær med en veldig harmonisk og god munnfølelse. Den beste 2006 røde burgunder smakt. 94 poeng

Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2005, Sylvie Esmonin
Lett oksidativ nese med blåbær. Vinen strammer seg opp i glasset over tid, men igjen synes jeg Esmonin vinifiserer vel hardt. Her er frukten bra nok, men mangler detaljeringen og nyansene til Rousseau. 93 poeng

Gevrey Chambertin Charmes 2005, A. Rousseau

Overraskende frempå, vinen er faktisk ikke spesielt bedre enn 06. En virkelig sjarmerende vin, den er enkel og ren slik en klassisk burgunder skal være. 95 poeng

Gevrey Chambertin Charmes 2005, Arlaud

Uren med antydning til brett og Musaraktig. En overraskende kjøttful Charmes. En god vin, men ikke en veldig elegant burgunder. 91 poeng

Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2002, Louis Jadot

Syrlig, overraskende lineær og ripsaktig i munnen. Stringent og vinen trenger kanskje ytterligere lagring ? Men det er enkel frukt her. Usikker. 91 poeng

Gevrey Chambertin Mazoyeres 2002, Taupenot-Merme

Syrlig, enkel med snev av kork. Denne mangler også en del frukt. Drikk opp. 90 poeng

Gevrey Chambertin Ruchottes 2002, Bonnefond-Roumier

Smør, toast og underskog. Noe hardt eika, en del brett. Bra struktur, noe grønt og nok en skuffende vin fra Roumier. 91 poeng

Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 1995, A. Rousseau
Rustrød, sliten og oksidert/kork. Ikke vurdert (Jeg hadde store forventninger til denne, har en flaske til i kjeller`n ! )

Ruchottes Chambertin «Clos des Ruchottes» 1995, A. Rousseau

Frisk, sursøt med god energi. Men fruktkvaliteten er nedadgående, den drar på seg  noe stikkende syre etterhvert i glasset. 93 poeng

Sprøstekt kalvebrissel, med grønne asparges, morkler og morkelsaus.

                                           

                            Vaktel stekt på beinet, puylinser, rotgrønnsaker, trøffelsaus og soya.

Gevrey Chambertin smaking - God Vin

Fagerborg 7.6.16:

Riesling Cuvèe des Comtes d`Eguisheim 2005, Leon Beyer
Gule plommer, løs i frukten, bitter mot sushi og mangler presisjon. 84 poeng

Riesling Scharzhof 2012, Egon Mûller
Transparent, syrlig og god konsentrasjon. Har den xtra snerten og sødmen som passer til sushi.
91 poeng

Gevrey Chambertin 1 Cru Les Champonnets 2010, Philippe Leclerc
Pen lys frukt, delikat og spicy på nesa. Endel eik, men årgangens frukt takler dette godt. Tobakk, lær og åpen frukt. God i munnen, relativt snill for en 2010. Drikker godt nå før den evnt. vil lukke. Lett og ikke all verdens kompleksitet. 88 poeng

Gevrey Chambertin 1. Cru 2009, Claude Dugat
Mørkere frukt med spicy nese. Vanskelig bitter hale på vinen som alle 2009 hadde i denne smakingen. Svir litt i munnen. Produsentens stil og årgangen går dårlig sammen. 87 poeng




På torsdagen etter (9.6.16) tok jeg opp en vin fra hans nevø for sammenligningens skyld:
Gevrey Chambertin 1. Cru Champeaux 2007, Bernard Dugat-Py
Fra 0,32 ha med gj. alder på vinplantene 55 år. Dette er en mer seriøs og rikere vin tross årgangens relative tynne frukt. Begge benytter 100% eik på sine 1. og Grand Cru viner. Tross nogenlunde lik bruk av ny eik, virker Dugat Py`s viner mer ekstraherte og tettere i veven. Vinen utviklet seg positivt i munnen og var en overraskende god 07. Men den har dette hule mellompartiet i frukten som alle 07 har. 91 poeng.

Gevrey Chambertin 1. Cru 2008, Domaine Denis Mortet
Toast og fat på nesa, mørk frukt med snev av gummi og litt varm rosin. Denne " passito" duften blir ikke borte i glasset. Usikker på om dette var en optimal flaske. 86 poeng

Gevrey Chambertin 1. Cru Les Corbeaux 2012, Sèrafin & Père Fils
Lilla, ung og lys i formatet, pen nese, med eik og rødbærsfrukt. Lett og elegant på nesa, men vinen har gode tanniner i munnen. Hagl ødela for mange i årgangen. God vin. 90 poeng

Gevrey Chambertin 1. Cru aux Combottes 2009, Domaine Arlaud
Frisk frukt, mangler litt lengde og igjen denne bitterheten i finish. Årgangen skinner igjennom og tror ikke dette blir så mye bedre. 88 poeng

Mazis Chambertin Grand Cru 1969 (?), Maison Thomas Bassot
Lys gammel cola, råtten nype og kål, ødelagt madeira og lik. Alf hadde kjøpt denne på Mûnchen. Ikke vurdert.

Fra winehog: Maison Thomas-Bassot was a large negociant house in Nuits-Saint-Georges that was founded in 1850 by Auguste Thomas – they soon after began to acquire vineyards, and they bought both the Clos des Ruchottes vineyard and some other plots in Ruchotte du Bas and Ruchottes du Dessus. Danguy and Aubertin mention the following owners on Ruchottes du Bas: Boinet-Foulet, Fricot-Roblot, de Morot de Gresigny, Poillot Pere and Thomas-Bassot. In 1920 Rodier3 mention the following owners on Ruchottes-Chambertin – Grillet-Bourgeot, Magnien-Flenrot and Thomas-Bassot.
Maison Thomas-Bassot was the principal owner on Ruchottes-Chambertin in more than 100 years. It appears that Thomas-Bassot produced two wines from Ruchottes Chambertin – a wine from Clos des Ruchottes and a “generic” Ruchottes from the other plots.In 1976 Maison Thomas-Bassot was sold of the to Jean-Claude Boisset4 – and in connection with this deal some of the vineyards were sold off – including the holdings in Ruchottes-Chambertin.Domaine Armand Rousseau was very interested in the holdings in Ruchottes-Chambertin – but Charles Rousseau was not able to afford all the plots and contacted his fellow vignerons Roumier and Dr. Georges Mugneret, and they agreed to split the Thomas-Bassot holdings between them.Domaine Rousseau got Clos des Ruchottes, Dr. Georges Mugneret (the current Mugneret-Gibourg) acquired the plots in the Ruchottes du Bas and lastly Roumier got the plots in Ruchottes du Dessus.The Roumier family were however not able to finance the deal themselves, and the plots were therefore was sold to a wealthy collector from Rouen – Michel Bonnefond. Roumier made a share-cropping agreement with Bonnefond and makes the wine from Bonnefonds plots on Ruchottes-Chambertin 1 +

Charmes Chambertin Grand Cru 2009, Leflaive & Associès

Mørk og thight, kjølig og kald stil. Litt mager og slank og igjen med denne litt bitre halen. Smal i munnen, men du merker at produsenten har gjort en god jobb med relativt enkel frukt. God indre energi. 90 poeng.

Fra Armit:  In Burgundy, Leflaive et Associés provide further incentive and encouragement for other growers by creating a boutique négociant to buy fruit from biodynamic vineyards.Under the experienced control of Domaine régisseur Eric Rémy, the team work with the vineyard owners throughout the year in the vines, taking full control at harvest time and then bringing the fruit back to the Domaine cellars in Puligny-Montrachet for vinification. To all intents and purposes, the only difference to the Domaine wines is the actual ownership of the vineyards themselves, hence the distinction of the Leflaive & Associés label.This is a landmark venture that will encourage many more winemakers, both in Burgundy and beyond, to respect nature and to produce wines according to natural rhythms. For the consumer, the brilliance of the Leflaive team ensures that delicious wines of the highest calibre are produced with the added benefits of knowing that production is both sustainable and respectful of nature.The project remains unique for its strict ethos of only working with biodynamic fruit from parcels under the management of the Leflaive team (although not its ownership) and always vinified in the Leflaive cellars, in exactly the same way as for the wines of the Domaine.

Mazoyeres Chambertin 2007, Domaine Taupenot-Merme

Rik nese, men overraskende slank og tynn i munnen. Smaken følger ikke opp den gode nesen. Bra syre og endel undermodenhet i finish. 91 poeng

Latricieres-Chambertin 2002, Vincent Girardin

Matt rød farge som indikerer noen år på baken. Mørke bær, saltaktig og mineralsk. Har mistet gløden og opulensen den hadde for 5 år siden. Kim kjøpte en kasse av denne primeur i 2003. Moden og intrikat og vinen utvikler seg positivt i glasset. Litt vegetal finish og tror den kanskje bør drikkes. Den beste flasken vi hadde i smakingen ! 94 poeng

Chapelle - Chambertin 1996, Domaine Ponsot

Lys, eldet og en fint vevet vin. God terroir følelse i munnen, en gammeldags rød burgunder i stilen med en metallisk ettersmak. Lett og elegant, men mangler endel trøkk. Bør drikkes. Ponsot har 0,7 ha vinmark i Chapelle og vinstokkene er unge (25 år) Det kan merkes. 90 poeng.

BYO rød burgund

Litteraturhuset 19.11.15


                                          

Nuits Saint Georges Les Vaucrain 2007, Robert Chevillon

Purpur, rå burgund i nesa og skikkelig godtteri krydder i nesa. Frisk og gjør endel motstand i munnen. Vinmarken gjør opp for en middels årgang. 91 poeng

Clos des Lambrays Grand Cru 2010, Taupenot-Merme

Overraskende moden og tilgjengelig både på nese og i munnen, rik og dyp med endel eik. Men dette er godt og vellykket. Hvorfor lagre når det drikker såpass godt allerede. Denne vil nok ikke lukke. Det lages ekstremt lite av denne vinen. Fra en liten "clos" på 430m2 ! 

93 poeng

Clos des Lambrays Grand Cru 2010, Domaine des Lambrays

Virker som en varm årgang, strammer godt inn med myggspray og appelsinzest. Elegant, god stamina og frisk syre. Rødbærsfrukt som er på vei til å lukke. 92 poeng

Fra newbordeaux.com:  Clos des Lambrays is the largest single plot of grand cru vines in Burgundy, at 8.8 hectares, although made up of three distinct microclimates. I'm here with Thierry Brouin, director and winemaker of Domaine des Lambrays since 1979. He's stayed with the estate through two owners - first hired by the Saier brothers, Fabien and Louis, then staying on when the German Freund family bought it in 1996.

'Morey is not the best known of the Côtes de Nuits villages, but it's wonderful,' he says with a proprietorial smile. 'It was known as the black sheep for years. It's three times smaller than Gevrey or Chambolle and many producers here preferred to concentrate on their vines in those more-prestigious appellations. In the days before the strict French appellation rules, they even bottled their Morey wines under the other village names. But I love the balance in the wines here.'

The Lambrays plot looks like one steep drop from where we're standing, by the famous gate that marks the northernmost point of the walled clos. No other grand cru in Morey extends as far up the hill, and horses are used to plough much of the land, as some parts are too steep for even small machines to enter. But head over to the neighbouring estate of Domaine Ponsot and look back sideways towards Lambrays, and you can see the land is in fact a series of undulating waves. 'This is what gives so many different expositions to the vines, with contrasting currents of air flowing over them. Each area needs different work through the season, and each is harvested differently, but this is what gives Clos des Lambreys its complexity’.

Clos des Lambrays is a whisker away from being a monopole – those single-owned vineyards that comprise the holy grail of Burgundy, a region where many vineyards are split between dozens of wine growers. Even this one, after the French Revolution, was divided between 74 individual growers, until slowly but surely they were brought back together again by 1868. But from the top of the hill you can see one tiny patch of vines, essentially a kitchen garden, that is walled off tightly from the rest. This handkerchief of vines belongs to Domaine Taupenot-Merme, and was planted by the family in 1975, seven years before Clos des Lambrays was awarded the title of Grand Cru. The Taupenot-Merme family has 430m2 of vines growing close to the house, producing between 190 and 200 bottles per year.

‘We don’t hide the fact that we would love to buy those vines and join the two parts of the property together again.’ says Brouin. ‘It is a constant concern that it will be bought by someone else, who will offer an un-refusable amount of money. The price pressure on Burgundy vineyards now is getting too intense.’

Clos des Lambrays itself is a rare prize – a vineyard of serious size for the area, in an (almost) single stretch of vines. Domaine des Lambrays also bottles a Morey-St-Denis Premier Cru, Les Loups, and an excellent Morey-St-Denis village wine, from a plot directly above the Grand Cru planted almost directly onto limestone rocks. The family also owns two white Premier Crus in Puligny-Montrachet, Clos du Cailleret and Les Folatieres.

‘Albert Freund bought the estate for €15 million in 1996. It is now worth I would estimate €100 million. My greatest worry is that it will be divided up again, because the strength of this wine is its complexity. If different winemakers all bottle their own Clos des Lambrays again, it will have lost its soul’.

Next door, at Taupenot-Merme, the owners are just as keen to preserve their part of Clos des Lambrays. The house that offers shelter to the dozen rows of vines is lived in by Virginie Taupenot-Daniel’s parents, but it is Virginie and her brother Romain who are in charge of the day to day running. They are the seventh generation of the family to make wine in the Côtes de Nuits. This is also a large estate, but follows more closely the typical Burgundy model of bottling small plots of many different appellations – 19 in total over 13 hectares across Cotes de Nuits and Cotes de Beaune, including seven Premier Crus and four Grand Crus. Clos des Lambrays is one, although Virginie admits that the quantity produced is so small as to hardly be seen as a commercial enterprise.

Both wines have the fragrant, soft elegance that is typical of the best Morey-St-Denis, with a touch more dense black cherry on the Domaine des Lambrays’ version. But it seems unlikely the Taupenot-Merme will be answering calls to sell any time soon. ‘These vines are part of our family history,’ says Virginie.