Krug Collection 1985

 Champagne of the Year 2020 - GF 12. september 2020

Champagne Jacquesson 2002 Dègorgement Tardif Xtra Brut

Strågul med et lett grønnskjær. En vinøs og karakterfull champagne med god balanse og bitter finish. Innslag av brioche, bakt sitron og lemon curd. Mangler trøkk i finish og mister endel mousse. Medtatt av Are. Jeg likte nok denne litt bedre enn de andre. Liker den særegne stilen til Jacquesson. 92 poeng

Champagne Pol Roger Chardonnay 1996

Sjø, spenstig i en frisk non-malo stil. Mye syre med en fantastisk god energi. Forbausende ung med en veldig god intakt spenstighet. Jeg trodde dette var en Salon 1996 (min champis !) Noe fat på nesa samtidig rettlinjet og slank. Medtatt av Knut. 94 poeng (jeg ga den 96 poeng)

Champagne Sapience Brut Nature 2008, Marguet

Transparent mot gylden, utviklet nese med litt umoden frukt med bitter tone. Appelsinzest, syrlig og elegant. Øistein var ikke imponert (89 poeng) Spinkel kropp og en lettbent finish. Noe oksiadtiv i glasset over tid. Medtatt av Øyvind. 91 poeng

Fra Autentico.no:

Om produsenten

Benoit Marguet er mannen bak disse vinøse og helt ekstraordinære Champagnene som drives fullt og helt på biodynamiske prinsipper med en unik presisjon og dybde. Den historiske eiendommen som ligger i Ambonnay har historie tilbake til midten av 1800-tallet. Marguet har 8 hektar i Amonnay og 1 hektar i Bouzy.Det var likevel først etter at Benoit tok over i 1999 og innførte et nytt regime- først i vinmarkene og så i kjelleren, at Champagne Marguet er å regnes i toppsjiktet. Med økologisk og biodynamisk drift som ble fullt implementert i 2006 lager Marguet to herlige cuveer, flere cru- og 4 ulike lieux dits viner fra hovedsakelig Ambonnay. Vinmarkene har en imponerende gjennomsnittsalder på over 44 år som pløyes med familiens hester. Druene vinifiseres kun med bruk av spontangjæring, og gjæres plott for plott i fat av ulik størrelse i 9 måneder. Vinene ligger så lang tid på bunnfall i flaske (3-10 år) og tappes uten dosage og enten uten tilsatt eller med ørsmå mengder sulfitt. I tillegg topper Benoit pyramiden med champagnen Sapience som slippes først etter ca 10 års lagring.

Område

Den grand cru klassifiserte landsbyen Ambonnay er berømt for å kanskje gi Champagnes aller beste Pinot Noir druer. Vinmarkene har en sør og sørøstlig soleksponering med tynn toppjord over det dype kalksteinslaget. Det er i dag ca 380 hektar beplantet i Ambonnay, med ca 80% Pinot Noir og 20% Chardonnay. Vinen herfra gir distinkt mineralpreg og ofte fyldige viner.

Jordsmonn

Fra Premier Cru marker og druer fra følgende produsenter. Chardonnay fra David Leclapart, Pinot Noir fra Benoit Lahaye og Pinot Meunier fra Georges Laval. Alle fra topp vinmarker på solid kalkholdig jordsmonn.

Druetype

Chardonnay 50%, Pinot Meunier 25%, Pinot Noir 25%

Produksjonsmetode

Håndhøstet, separat spontangjæring av de ulike druene i fat, blendet og gjennomgått full malo med ca 9 mnd bunnfallskontakt i stort fat, tappet på flaske og degorgert i 2021 uten dosage etter 9 år på bunnfall i flaske. Ca 2500 flasker produsert.

Karakteristikk

Intens dyp briljant farge med fine små bobler. Ekstremt ekspressiv, men samtidig elegant duft av autolyse, røde epler, roser, nøtter, sitrus, kalkmineraler, hint av mokka og blomster. Særdeles kompleks og kremet munnfølelse med stor dybde, flott fruktighet og lang ettersmak.

Champagne Henriot Blanc de Blancs 

Lysbrent kaffe på nesa, kompleks aroma, kanskje litt for voldsom og for lite disiplinert. Morkel, sopp og underskog, souis bois. Klarer seg veldig fint i dette selskapet. Medtatt av Lars Ivar. 93 poeng

Champagne Krug Collection 1985

Utviklet nese, kompleks, mister litt mousse i glasset, eldet uttrykk, blir litt flat og sånn sett ganske typisk for årgangen. Mahogny herreskuff, edel sak, men bør nok drikkes. Medtatt av Roar. Hele 22% Meunier. 95 poeng

Champagne Blanc des Millênaires 1995, Charles Heidsieck

Starter overraskende oksidativ, men strammer seg opp. Gylden med en pen floral nese av sommerblomst, kompleks og en stor vinøs munnfølelse. Samtidig bitter og sting i ettersmak. En virkelig ungdommelig champagne som fortsatt kan lagres. Mister litt mousse i glasset, men strålende igjen med påfyll. 96 poeng. CHAMPAGNE OF THE YEAR 2020 ! Medtatt av Jon

Champagne Clos des Goisses 1996, Philipponnat

Korngul, stram og ung. Uforløst og bør lagres. God og spenstig munnfølelse. Syrlige og sure bær. En optimal flaske. Dør litt ut i glasset. Medtatt av Øistein. 92 poeng

Champagne Salon Blanc de Blancs Brut 1996

Transparent syrlig og ungdommelig. Smal og lite utviklet. Bør lagres. Kompleks munnfølelse med whiff av myrvann og citrus. Tørr i stilen, stram, delikat og veldig forfriskende. Medtatt av Kim.          93 poeng

Champagne 1979

Bejing Palace 29.10.19

Geir Gjerdrum om årgangen i Champagne:

"1979 er en årgang i samme komplekse og elegante stil som 1985 og 1995, samtidig som den har vist en bemerkelsesverdig holdbarhet. Godt lagrede flasker vil smake fantastisk selv idag. Personlige favoritter er Philipponnat Clos des Goisses og Roederer Cristal, men dette er også en stor årgang for Krug der både vanlig Krug og Clos du Mesnil overbeviser stort"  

Champagne Clos des Goisses 1979, Philipponnat
De fleste Clos des Goisses jeg har smakt har skuffet formidabelt, så da var det spennende å smake en eldre årgang før "den dårlige perioden". Degorgert 7. januar 1987. Den første årgangen av Clos des Goisses kom allerede i 1935.
Karamellfarget, en touch lysere og lettere enn de andre, mild citrus, lime og medium syre. Overraskende lineær, slank og rettvinklet. Mangler dybde i frukten, den er enkel, men overraskende presis og syrlig. Legger på seg noen botrytisnoter etterhvert. Jeg likte nok denne bedre enn de andre rundt bordet. 90 poeng.

Champagne Charlie, Charles Heidsieck 1979

Gylden lys cognac farge, autolyse, noe møbelpolish og sopp på nesa. En utviklet og moden champagne med nedfallsfrukt og hint av oksidative epler, klassisk bitter engelsk marmelade i finish, rolig mousse som dør ut i for store glass. Men den har intakt god rik og energisk frukt. Viser årgangens storhet i champagne. 1979 var den første årgangen av Champagne Charlie og den ble senere kun laget i  årgangene 1981, 1982, 1983 og 1985. Men champagnehuset sier de skal komme

med flere årganger i 2022. 

Så det er bare å glede seg..... 92 poeng

Champagne Vintage 1979 Krug

Karamell og fat, slank i munnen og en edel munnfølelse. Utviklet stil, men holder seg innafor. Men bør drikkes. Overraskende frisk og pigg og en god flaske. Har denne xtra fete og komplekse Krugdimensjonen med fornem nese av eik med en lang frisk og bitter finish. Toast, kaffe og mandler. Overraskende god tatt i betraktning at 1979 var første året Krug lagde Clos du Mesnil (lansert i 1986)  93 poeng.

Champagne Bollinger R.D. Extra Brut 1979

Lysere strågul, blank, mindre og ivrige bobler. Overraskende lite utviklet, slank og elegant. Autolyse, gjær, melne epler, bitter kant i finish. God indre energi, synes den manglet litt fedme og rikhet. Flere rundt bordet var mer entusiastisk enn meg. De fleste RD`er jeg har smakt har hatt en veldig utviklet og spesiell stil, denne var betydelig mer tiltalende. Extrem god flaske, denne kan fortsatt lagres. 

92 poeng

Champagne Cristal 1979 Louis Roederer

Mørkere whiskyfarge med flatere bobler. Men har frisk syre fremdeles med en karakterfull britisk smak av brun marmelade i finish. Karamell, har en god indre spenstighet fremdeles og dette var en god flaske. Har drukket flere flasker fra 80 tallet som har vært mer utviklet enn denne. 93 poeng.  

Den siste Corton Charlemagne

Vinmøte Roar 12.2.16

Champagne Brut Grand Millèsime 1996 Gosset
Calvados og nedfallsepler på nesa. Noe gylden, men frisk 96 stil. Anemisk og syrerik og utifra nesa kanskje en ikke helt optimal flaske. 88 poeng

Champagne Brut Clos de Goisses 1996, Phillipponat
Ikke så eplete, mere rik og kremet. Bra munnfølelse, blank i stilen. Kan fortsatt lagres. Men kanskje ikke spesielt typisk 1996. 92 poeng

Puligny Montrachet Le Ensegniers 2008, Domaine Ramonet
Lime og citrus med strøk av champignon. Chassagne Montrachet mente flere (som er bra gjetning siden det var en Ramonet) Grønnskjær, våt merinoull, litt spiss pt. og således litt typisk 2008. Noe uenighet mht. lagringsevne. Men en god vin var det. 90 poeng


Chablis Premier Cru Vaillons 2004, Vincent Dauvissat
Mere strågul og mineralsk. Saltaktig og steinete. Veldig chablis med sjø og tang i nesa. Men vi trodde dette var 2007/2008. En veldig god flaske, ikke antydning til premox. 90 poeng.


Puligny Montrachet Clavoillon 2008, Domaine Leflaive 
Snev av tobakk med citrus, pasjonsfrukt og leflaivsk fethet. Flere var oversjøisk på denne. (ikke meg :)) Spenstig det første kvarteret, etterhvert litt sliten i glasset. Men Leflaive er Leflaive. 91 poeng.


Puligny Montrachet Clavoillon 2010, Domaine Leflaive 
Brent eik, oozer av dyre fat, stor vin i munnen. Grand Cru ? Rik og konsentrert. Dypere og rikere, mere moden frukt. Mange fasetter, lag på lag. Lars Ivar sa at dette var en annen årgang av Leflaive`s Clavoillion ! 92 poeng.


Corton Charlemagne 1993, Bonneau du Martray  
Noe elde med våte ullsokker, lett bitter og tydelig sentralburgund. Fet og stor i munnen, samtidig deilig mineralsk og optimalt utviklet. Vinen holder seg veldig godt og vi har vel i Vinklubben nå drukket over 10 stk. Mye takket være Roar ! Dette var den siste årgangen som pappa lagde. 93 poeng

Fra Burgundy-report:

Charles the Great – also known as the Holy Roman Emperor Charlemagne; Charles towered over his age – literally at a reputed six feet four inches – and certainly over his father, King Pepin the Short! Legend says that his wife ordered the planting of white grapes so that her husband could drink white wine instead of red, thereby avoiding the staining of his regal beard. Reputedly, that same vineyard is the piece of land that Charlemagne bequeathed to the Abbey of Saulieu in 775, a piece of land on the hill of Corton between Pernand-Vergelesses and Aloxe-Corton that still bears his name.

If the story about the white grapes is true, then the wife concerned could have been Desiderata daughter of King Desiderius of the Lombards. Charles married Desiderata, the second of his 5 wives, with the aim of forging a peace. Unfortunately for this liaison, Pope Adrian I intervened in 772 asking Charles for help against attacks by King Desiderius and his Lombards. Charles divorced his wife, invaded Italy, defeated his former father-in-law and added a new title to his growing list – King of the Lombards.

Winning so many battles and ruling over so many peoples, Charles had built himself an empire and was a defacto emperor. It was, however, Christmas Day 800 before he received the title officially. Charles was praying in Saint Peter’s Church in Rome when Pope Leo III arrived to place the crown upon his head – the Holy Roman Emperor at last.

The hill of Corton

Incredibly, Corton has known at least twelve centuries of cultivation. Unfortunately we know little of Charlemagne’s times & vines; particularly what inspired his followers to plant in this specific place, with this specific aspect – an aspect that 1,200 years later is considered one of the most gifted exposures in the world. What we do know, however, is that people became fully conscious of the characteristics of Corton-Charlemagne only much more recently – or at least that’s the story the lower prices the white wine used to fetch (vs the red) tells. It’s anyone’s guess what grapes made up the early plantings, it was not until some time well after the Revolution that the the Pinot Blanc and Gamay was ripped out, to be replaced with today’s mix of predominantly Chardonnay and some Pinot Noir.

The hill of Corton certainly looks like it should be the home of a grand cru, a large round hill crowned by the small wood of Corton. The hill is unusual in Burgundy, in that being round it has a multitude of exposures; whilst most of the Côte de Nuits and Côte de Beaune face South or South-East, the hill of Corton allows other exposures – facing West is where you will find the sub-climats of En Charlemagne and Le Charlemagne and precisely where you will find the vines of Domaine Bonneau du Martray. The Grand Cru vineyards are restricted to an altitude of roughly 320-370 meters, predominantly red at the bottom of the hill and whites at the top. There are actually 72 hectares allowed to use the Corton-Charlemagne name but in 1999 it was a little over 51 hectares in production.

The ground of Corton-Charlemagne is made up of three layers; a limestone base, a covering of white marl – more or less depending on the plot – and finally the most fragile part, the topsoil. Retaining this topsoil is one of the owners’ greatest challenges. You can see in the pictures (right) that at the bottom of the hill wooden planks often block the roadway-gaps in the old walls, hoping to catch any topsoil washed away by sudden rainstorms. You can also see that they have some success but I’m not sure how the different domaines ‘share’ this pile of fine-grained treasure!

corton-charlemagne – the wine

Personally I have no doubt that Corton-Charlemagne is one of the great white Burgundies. Whereas a Chevalier-Montrachet or even a Montrachet will start relatively elegantly in the mouth, their flavours building and building into crescendo of enjoyment – Corton-Charlemagne is different! A typical Corton-Charlemagne starts as the others would finish – with a punch – and slowly, slowly fades into the finish, that’s not to say they are not elegant but a Charlemagne likes you to know it’s arrived. I love to drink Charlemagne young, it’s the essence of Chardonnay but once it gets to 3 years old, leave it for another 10!

Versus the other white Grand Crus of the Côte de Beaune, Corton-Charlemagne is a relative bargain, normally half their price but often on a similar quality level. There are also other white wines from the hill of Corton that can carry a Grand Cru label, but to my taste they rarely offer what Charlemagne does – there can be the punch, but there is usually something missing – either the balancing acidity or the length of the finish.

We shouldn’t forget the red wines from Charlemagne; for sure, not the same reputation as elsewhere in Corton, too often lacking a little Grand Cru intensity and a little coarse in the tannin department but as you will read, that is a vision worth revisiting.

The history of the domaine bonneau du martray

The seeds of the current Domaine Bonneau du Martray were sown at the sale of the confiscated church lands that followed the Revolution; the domaine effectively becoming only the third owners of ‘Charlemagne’ in a thousand years, after Charlemagne himself and the Church. The Revolution mostly failed to extend options for the peasantry – to them, only their bosses changed – it was mainly the second tier of aristocracy that avoided ‘the chop’, officers of the Army or rich merchant classes that could afford to bid at the auctions ‘biens nationaux’; so it was that the Bonneau-Véry family purchased lands that included the ‘Charlemagne’. The Bonneau family were incidentally direct descendants of a very famous Burgundian – Nicolas Rolin – investor of the Hospices de Beaune. In 1855 Dr Lavalle listed the Bonneau-Vérys as owning a whopping 19.7 hectares of Corton-Charlemagne. There was a family falling out in the early years, but one René Bonneau du Martray came to the fore to lead the domain. In 1892 Danguy & Aubertin (Les Grands Vins de Bourgogne) not only listed Bonneau du Martray as principle owners of Charlemagne in both Pernand and Aloxe, but interestingly ownership in a number of lieu dits in Volnay too; En Cailleret, Village de Volnay, La Gigotte and La Cave. Like many domaines, ownership of such lands in Burgundy usually entailed cost rather than profit so when lands passed down a generation, many were the times that people opted for the money rather than the land plus a tax bill, hence, the domaine’s smaller size today.

The recent history of the domaine starts with another René Bonneau du Martray (born 1886) that childless, passed on the estate to his niece, Comtesse Jean le Bault de la Morinière. Jean, husband of the Comtesse, took charge in 1969. It was Jean who extended the cellars and decided to domaine bottle, previously the wine went to the négociants. Following the untimely passing of the Comtesse, son Jean-Charles le Bault de la Morinière took over from his father Jean in 1994, returning from Paris where he worked as an architect.

the domaine today

The modern day Domaine of Bonneau du Martray covers just over 11 hectares, 9.5h of which are planted to Chardonnay for their Corton-Charlemagne, the Pinot Noir of the remainder is sited towards the bottom of their plot in the richer soil producing their ever-improving red Corton. Although these 11 hectares are contiguous they are bisected by the notional border between Pernand Vergelesses and Aloxe-Corton. They own the largest part of ‘En Charlemagne’, predominantly in the administrative domaine of Pernand (at one time they owned it all), and similarly ‘Le Charlemagne’ administered mainly by Aloxe. The buildings of the domaine are housed high up on of the steep streets of Pernand. It’s a small team, some of whom have been with the domaine for over 30 years; just seven people including the sons (Bernard & Jean-Pierre) of Henri Bruchon who was chief vigneron until retiring in 1994.

The domaine is well known as being one of only two that produce only Grand Crus, but given that the Domaine de la Romanée-Conti now produce the occasional Vosne-Romanée 1er Cru, perhaps they are now the only owners of that particular crown!

Jean-Charles has fantastic reminiscences; apparently as a small child his first word was neither Mama nor Papa but ‘helicopter!’ This was an interesting coincidence, as his father decided in 1993 to follow the lead of Petrus and use a helicopter to try and dry the vines; his neighbours gathered to watch, exclaiming – “C’est le Cinema!”. There were several ‘helicopter vintages’ that followed! Then there was the time that Jean-Charles took his life in his hands when discussing their red Corton with his father who was, after many disappointments, all for ripping out their Pinot Noir and replanting with Chardonnay. Jean-Charles casually suggesting that his father, just maybe, didn’t know how to make red wine! Fortunately for Jean-Charles, Jean Senior simply agreed and said maybe Jean-Charles should have a go…

the vineyard and it’s vines

Across all the vineyards the average vine age is 45 years. The Chardonnays are actually separated into 16 different parcels all of which are vinified separately. The highest parcels add the floral aspects to the wine, the middle parcels adding to the power and the lower parcels providing the sweetness. The 1970’s were a time of change, many of the vines were tired and required replacing. Jean had aquaintance to one Mr Raymond Bernard, a pioneer of clonal selection – this was the route he took for replacement. Jean-Charles when he started in the domaine decided to check the efficiency of these clones, not just by the quality of the cuvées, but investigating underground how good the root systems were. Whilst happy with these vines, he didn’t want to lose the diversity of a vineyard where many vines pre-dated clones so in recent times sélection massale has been used as the means of replacement. Jean-Charles is convinced that vines gradually mutate to fit their location; to amplify his assertion he points to the vines of Anne-Claude Leflaive and Dominique Lafon – also chardonnay – but their grapes and vines look quite different to those of his grown in Corton. This observation leads him to consider his vineyard an ‘entity’.

Jean-Charles points to the times after the war when first, horses were replaced with tractors, and second because the ground became more and more compacted, a dependancy on chemical treatments grew and grew. He says that it was precisely this that made the soil more and more fragile, despite being farmers, there was a generation that forgot to look after the soil which bore them their fruit. Today there are no herbicides or fertilisers allowed in or on the domaine’s vineyards.

The Wines

Jean-Charles practices lees stirring for his whites, he feels it adds an extra complexity, he also eschews new oak, using just enough for the effect he requires – typically around 30%. The Charlemagne has a very good reputation – and it’s no surprise – for it’s quality level it is something of a Burgundian bargain. It tastes fantastic young and old, and shows super complexity. Personally I’ll try to avoid drinking it (at least my own bottles!) at an intermediate age. The red wine is different; criticized in some quarters for many years, Jean-Charles has worked very hard to make a difference: Yields are restricted by green harvesting to an average of 30 hl/ha. There is complete destemming and a period of cold soaking prior to fermentation. I think the wine still shows it’s chalky base, but the tannins are today very svelte and the concentration is exactly where it should be. Jean-Charles suggests that blind, you would never place this wine as a Corton – I’m not sure, it reminds me very much of Belland’s Corton Clos de la Vigne au Saint – but I know what he means, and it’s a very interesting wine though relatively expensive in it’s genre vs the Charlemagne.

The domaine by virtue of it’s large holdings does what many cannot – it cellars a lot of older vintages. Don’t dismiss the occasional 1991 or 1993 on the shelf of your local merchant – it could have come direct from those cellars very recently – always check as the domaine often releases older vintages!

Cool Krug

Vinmøte Øistein 26.11.15


                                                     

Champagne Clos de Goisses 1996, Philipponat
Syrlig med en viss elde. Slank med eplekart og noe oksidativt. En seriøs ekstremvin. Igjen diskusjon om Bl.d.bl. eller ikke. Litt bitter ettersmak og denne kan fremdeles ligge. Endel rød frukt i en krevende munn. Solid, men fremdeles modent og friskt. Flere trodde dette var en eldre champagne enn 1996 og mange 1996 viser nå et modent preg. Men stålsyre avslører årgangens fantastiske markør. 65% Pinot Noir. Gogget i 2006. Geir Gjerdrum har gitt denne 97 poeng ? Vi nøyde oss med 93.

Champagne Krug Grande Cuvèe
Gylden, lys cognac, flat mousse med litt linoleum. Julemarsipan med endel tørrende tanniner som holder den godt oppe. Honning og særdeles vinøs. Litt uenighet om dette var en optimale flaske. Men spennende med litt gjenværende appelsinzest og friskhet. Synger på siste verset ? " Importado Firenze"..lurer på hvor Øistein fikk tak i denne :) Årgang mest sannsynlig 1978-1982. 93-95 poeng.

Salon 2002, 10 år for tidlig

Vintur Champagne 23.10.14:

Middag torsdag kveld på Les Grilles Gourmande i Epernay

http://www.lagrilladegourmande.com/

Champagne Salon 2002; Ultrafrisk og presis, fantastisk ren og ivrig mousse, knytt og lukket. Såklart altfor tidlig dette, men vi måtte bare ha den til ca 300 euro (!?), intens, lett og elegant på samme tid. Tror dette blir bra. Men snart koster denne kr. 4000,- og da får man mye bra annen champagne. Men Salon er en investeringsvin deluxe mht. prisstigning ! 94 poeng.

Champagne Clos de Cazal Blancs de Blancs Xtra Brut 2002; Moden epleskrott, ikke så bra som tidligere. Virker kanskje som en dårlig flaske som er vel mye utviklet. Snev av oksidasjon og mangler tidligere presisjon. 88 poeng.

Virker bedre den vi hadde på GF i sommer:

En rik BdB som de fleste mente hadde Pinot i seg. Mye frukt, god fylde, bred munnfølelse og litt endimensjonal. Men stor og diger, breial og deilig. Men den mangler betydelig presisjon. En snill BdB som blir slapp etter en tid i glasset. Merkelig egentlig at dette er xtrabrut. 90 poeng.

Fra dN.no;  6319 Cazals Clos Cazals Blanc de blancs Brut 2002 
Kroner 733,80 spesialpol. 89 poeng. Moestue Grape Selections 
Dufter av gjær, brødbakst og gule epler. Rik og noe fyldig frukt på smak kombinert med frisks syr. Vika og Valken. Drikk nå til 2020. Passer til skalldyr. MB

Champagne Frank Bonnville Le Belles Voyes Blanc de Blancs Brut NV: starter bra med god mousse, litt hul i munnen med kort ettersmak. Are prøvde å prate opp denne uten å lykkes.
89-93 poeng.

Champagne Clos des Goisses Brut 2003, Philipponnat; Moden rik og fyldig i munnen. Noe tanniner med grapefrukt og ubalansert ettersmak. Bitter og vanskelig. Tviler på om denne blir bedre. 89 poeng.

Champagne Geoffroy Rosè de Saignèe Brut: Tutti frutti, bruspulver, mye ivrig mousse. Ubalansert i munnen med kort og vanskelig ettersmak. Kim ble mobbet for å ha valgt ut denne. 80 poeng

Vigne de L`Enfant Jèsus Beaune 2006, Bouchard Père & Fils: Tydelig Pinot som fremstår harmonisk, rik og moden. Litt kjedelig men dette er alltid et trygt kjøp. 90 poeng.

Fra burgundy-report; There is a small road starting at the eastern edge of the vineyard and finishing in the centre next to a cabotte. This cabotte is the centre of Bouchard Père’s monopole clos, the Clos de la Vigne l’Enfant Jesus; the whole vineyard is enclosed by a low wall – vines on both the north and south borders sitting below those of the clos by a metre or two. Bouchard vinify 3 or 4 different cuvées each year depending on the ripeness of the fruit – and it changes each year. Not all is blended into the final cuvée each year, the balance going to the Beaune du Château. This is a wine from Beaune that often would be a candidate for a grand cru label, indeed it is always more expensive than Bouchard’s well-regarded Le Corton…

The name 'Vigne de l'Enfant Jésus' refers to an old story. It is said that Marguerite du Saint Sacrement, the founding carmelite of the 'Domestiques de la famille du Saint Enfant Jésus', predicted the birth of the king of France, Louis XIV, although her mother, Anne of Austria, was sterile. On the birth of the future 'Roi Soleil', this exceptional vineyard which belonged to the Carmelites, took on the name 'Vigne de l'Enfant Jésus'. In 1791, when all national property was sold, Bouchard Père et Fils put in a bid for the vineyard, situated in the heart of the 32 hectares of the Beaune Grèves appellation, of which it still has the monopoly today.

Pommard 1cru Les Rugiens 2007, Domaine Faiveley: rustikk, grønn og undermoden. Vanskelig i munnen og den fremstår uharmonisk. Dårlig fra en 1cru som har søkt om Grand Cru status. 89 poeng.

Restaurant La Compagnia i Siena, lørdag 13. oktober 2012

Clos des Goisses 1990

Strågul med touch av brune epler og honning. Overraskende mye utviklet og flasken er nok ikke optimalt lagret. Moden, bitter og kraftfull. Mørk pinot-frukt, en vinøs rik og deilig champagne. Men overraskende mange 1990 champagner viser nå foruroligende mye modningsaromaer. 91-93 poeng.

Smaking co/ Gard Kverneland dN.no:

Vinmarken Clois des Goisses er på 5,5 hektar og ligger i Mareuil-sur-Aÿ. Marken ligger i en bratt skråning med sydlig eksponering. Dette gir mye sol og god drenering, noe som sammen med gamle vinstokker og kalkholdig jord gir en Champagne som leverer årgang etter årgang. Produksjonen ligger vanligvis mellom 20 000 – 40 000 flasker.

2001 – overraskende mørk på farge, umiddelbart i glasset en litt uren nese med grønt gress og akasiehonning. I munnen mangler vinen fokus og grep, men fin syre og grei frukt konsentrasjon. Veldig bra for en 2001. Medium lengde. Ble bedre med luft. 91p.

2002 – Nesen er uhyre elegant og fokusert. Mineralsk og livlig, men dette er en vin som har mye å gå på. 2002 har mange elegante viner, og dette er et flott eksempel. Årgangens eleganse fortsetter i munnen. Den er også mineralsk, konsentrert og energisk. Flott mousse. Strålende balanse og mineralsk finish. 95-97p.

2002 Rosé – nydelig ren nese med nype og bringebærdrops. Ganske atypisk for en Rosé. Minner litt om en moden rødvin fra en topp flaske, hvor frukten fortsatt er ren og ungdommelig. I munnen har vinen nypete på smak, flott mousse og struktur. God lengde. En atypisk vin som det er vanskelig å helt forstå, og jeg er usikker på hva man skal gi noe slikt men magefølelsen landet på 92p.

2000 – på nesen hadde vinen årgangens klare kjennetegn med metan og bacon, men denne var friskere og mer livlig enn Cristal i samme årgang for ett år siden. I munnen var vinen som nesen overraskende frisk for årgangen. Igjen en nydelig mineralitet og bra syre grep. 94p.

2000 Rosé – nesen går i retning av rust, jern og jord. Ingen superelegant eller fruktdreven nese. Vinen er betydelig mer spennende i munnen. Flott struktur, intens og bra friskhet. Som for 02 går frukten i retning av nype, bare ikke like mye. 94p.

1999 – korket

1999 Rosé – ganske lukket nese med frukt som igjen går i retning av nype. I munnen har vinen fantastisk konsentrasjon og flott frukt med mer søtlige bær enn de øvrige Roséene. Hint av bringebær i finsihen, som for øvrig er svært lang. Veldig frisk og elegant. 95p.

1998 – masse sitrus og sitronzest på nesen. Hint av modningsaroma i retning av kaffe. Kompleks nese. En av de første champagnene som viser modning noe som gir en flott dybde og kompleksitet også i munnen. Veldig frisk med flott syre.96p, Her tror jeg at jeg var en del høyere en de andre. Snitt score på Cellartracker er 92,8p.

1997 – svært spesiell nese, hvor en av deltakerne var spot on med Lambic øl. Ikke en god flaske.

1996 – sitrusessens på nesen. Hint av sjø aromaer i retning østersskall og saltvann. Veldig fokusert og ren. I munnen en fantastisk energi, svært høy syre, men etter min mening frukt til å opprettholde balansen. Masse mineraler i den lange avslutningen. 98p.

1992 - på nesen har vinen rik gul frukt og aprikos. I munnen følger den samme rike og gule frukten. Flott kremete mousse, ganske rund og nesten litt oljete, medium syre. En fantastisk match til gresskarsuppe med Foie Gras mousse. 93p.

1991 - mineralsk nese i retning knust stein og knuste skjell. Frukten går mot appelsinzest. I munnen er også denne relativt fyldig. Fin frukt og umiddelbart en veldig flott Champagne. Faller imidlertid raskt sammen i glasset. Starter rundt 93p, men ender på 91p.

1990 - flott nese med presise dufter av knust skifer. Kompleks. i munnen er vinen konsentrert, men mangler både friskhet og dybde. Lav syre. Overraskende elegant til tross. Utviklet seg positivt med luft. 92p.

1989 - nesen viser sjampinjong, vanilje og tørket frukt. Flott ren og spennende lukt. På smak er det toner av toffee og smak som gir assosiasjoner til en høstskog. Jeg tror ikke vinen vil bli bedre med ytterligere lagring. 93p.

1988 - flott nese med modningsaromaer i retning av shitakesopp og tørket frukt. I munnen overgår vinen alt annet vi har hatt denne kvelden, en utrolig presis, lineær og vibrerende vin, som både har en kremete mousse og ettersmak av røyk. Utrolig kompleks og lang. Vanskelig å trekke noe på denne og utvilsomt kveldens vin. 99p.

1986 – nesen har kommet langt, og det er hovedsakelig mørke toner som mørk kaffe og mocca som dominerer nesen. I munnen har vinen smak av rabarbra og nedfallsepler. Litt slapp og en vin som bør drikkes nå. 91p.

1978 - en ungdommelig nese med ananas og røde bær selv om dette er klart en moden vin. Hint av modning i retning av kaffe. I munnen er vinen svært elegant, kompleks og livlig. 97p

Rosso di Montalcino 2007, Poggio di Sotto

Bløte rød bær. Lys lilla gjennomsiktig farge. Overraskende varme og senthøstede bær. Litt for søt munnfølelse og kanskje den dårligste Poggoi di Sotto`en på turen. 2008 var betydelig bedre på restaurant Lamole. 88 poeng.

Brunello di Montalcino "Soldera" 1999, Case Basse 

Mørk og ung. Intens munnfølelse med barriquerte fattanniner i en dyp/lilla svart farge. Tørrer godt i munnen i en kjøttfull sur-søt stil. Syrlig og frisk. Kirsebær. En fantastisk vin som "svelger" eik på en fabelaktig måte. 92-95 poeng.

Brunello di Montalcino "Sugarille" 1995, Pieve Santa Restituta (Gaja)

Vinen har et overraskende lilla skjær fremdeles.Samtidig en ganske moden nese og en veldig trå ettersmak av eik. En spiss og rå syre, noe naturvin over denne. Genuin og frisk vin. Veldig primær og forblir noe uharmonisk. 91 poeng.

Given Gaja’s legendary work with crus in Piemonte, it was only appropriate for him to make a contribution to the rare realm of single-vineyard Brunellos. The first official mention of the Sugarille site appears in a 1547 record documenting the estate of Pieve Santa Restituta’s inventory. In 1994, Gaja entered into a partnership with Roberto Bellini, who had purchased the historic Pieve Santa Restituta estate in 1972. Although Bellini retained creative authority for the first vintage of the collaboration, he stepped aside for Gaja in the very next vintage, conferring absolute authority on the one he had sought to realize the estate’s fullest potential.  

Barbaresco Bricco Asili 1999, Ceretto

Mørk og heftig fremdeles. I motsetning til 1997 som er mild og bløt. Tørrer fælt i munnen og en overraskende streng Asili. Selvom Asili er en ganske feminin og imøtekommende vinmark, kan de noen ganger være tøffe og tørre i strukturen etter mange år. Blir bedre i glasset, men endel uenighet om denne. 88-93 poeng.

Ceretto
Riccardo Ceretto founded the Casa Vinicola Ceretto in the late thirties, setting the stage by raising his two sons in the wine business of Alba. The next generation saw the sorry state of winemaking, the squandered resources of their precious land – all the conditions of the sixties that pushed a small group of dedicated young men to rebuild the Langhe and prove to the world its merit as a great wine zone. Two of these men were Bruno and Marcello Ceretto, the “Barolo Brothers” who describe themselves as simili al punto che più diversi non potrebbero essere – so similar they could not be more different. While the reserved Marcello developed skills in enology and took control of production, dynamic big brother Bruno analyzed the business side of the wine world. It was Bruno’s innovative approach to marketing that brought attention to his sibling’s top-notch creations: a fresh new face for the bottlings caught the eyes of experts and wine lovers; highlighting Roero Arneis helped keep Piemonte on the map in the 80’s when whites were all the rage and Friuli had captivated the world; and the establishment of a distinguished literary prize for wine and food writing framed a grand image of Ceretto as a leader in, and guardian of, excellence in enogastronomy.

The Ceretto brothers have never tried to change their Barolo or Barbaresco – innovation is the exclusive realm of the marketing department – but rather strive to perfect what comes naturally from the earth. Their wine production covers seven separate estates, while an eighth (I Vignaioli di Santo Stefano) is co-owned along with two other growers. The first estate to be established was the Azienda Bricco Asili. These 8.5 hectares lie in the Barbaresco communes of Bricco Asili, Bernardot, and Faset, and a cru Barbaresco is produced from each of these three sites. The other principal estate is the Azienda Bricco Rocche, located in the heart of Barolo and comprising 11 hectares in La Morra, Serralunga, and Castiglione Falletto. Only Barolo is made here: Brunate and Prapò are made in most vintages (the vintners pass grapes from difficult vintages to the central estate, where the Zonchera is made) and exceptional harvests brew the Bricco Rocche.

In addition to the traditional Barolos Bricco Rocche and Prapò and the Barbaresco Bricco Asili for which they are renowned, Ceretto makes wines like Monsordo that blend international varieties such as Cabernet Sauvignon, Merlot, and Pinot Nero with the native Nebbiolo. Their purview of varied sites allows Ceretto to produce a wide range of wines that are distinct to the vineyard from which they are reaped, and with the help of consultant Donato Lanati (also of Schiopetto, Russiz Superiore, Colterenzio, and Isole e Olena) each bottling is of outstanding quality.

Barolo Cannubi Boschis 1998, Sandrone

Lakris, blåbær, litt oksidativ nese til å begynne med, flere trodde dette var feilvare. Blir bedre etterhvert i glasset. Mye smak av fattanniner. Roar synes denne var OK, jeg synes denne var fæl. 85-89 poeng

Chianti Classico Riserva Poggio delle Rose 1998, Castell`n Villa

Lett floral og bløt. God mørk frukt, frisk og en deilig vin. Jordbær, kjøttfull med snev av bål/kruttrøyk. 89-91 poeng

Vi drakk Poggio delle Rose 1996 dagen før på slottet

God intens kjernefrukt med elegante kirsebær og et moderat fatpreg. Ca. 50% barrique. 90 poeng

This wine is made purely from a selection of our own Sangiovese cuttings, which have then been planted in this particular vineyard, which gives its name to the wine. It has been vinified according to the high standards and special methods used here at Castell’in Villa and then stored in new French oak barriques for more than 18 months.

Fontalloro 1999, Felsina

Krydret, salvie, urter og noe Chinato over denne. Mørk og intens vin, den rare nesa blir borte etterhvert. Mangler endel eleganse, men vinen har holdt seg godt. 90 poeng

Fra winedoctor.com:
Felsina is an estate with ancient history, although it is only in the last few decades that it has morphed into a Chianti estate of the highest quality. This all began in 1961, when Domenico Poggiali acquired the buildings and 57 ha of vineyards that are now largely run by his son-in-law Guiseppe Mazzocolin, who married Gloria Poggiali. An examination of more ancient history, however, reveals Felsina's fascinating past. Already in existence by the 12th Century, this estate, or grancia, was once a roadside hospital manned by Benedictine monks, who tended to the needs of the sick and weary pilgrims that passed by on the Strata de Rancia. The monks worked in association with the staff at the nearby Santa Maria della Scala hospital in Siena, a huge complex of Medieval buildings opposite the Duomo, the town's cathedral, both of which I mentioned in my introduction to my Siena trip.

The estate is located in the most south-eastern part of the Chianti Classico zone, just up the road from Castelnuovo Berardenga, and just a stone's throw from Siena itself. The Medieval towers of the town are clearly visible from the Felsina vineyards, as shown on the left, the vineyards peaking with a sandstone outcrop at 420m. Other soils are typical of the Chianti region, being galestro (shale, a form of compacted clay) and albarese (a lime and clay soil with limestone rocks), although some vineyards include some heavier clay soils, lending more body to the final product. About 6 ha of the classic Chianti soils, cropped at 40-45 hl/ha, are the source of the estate's flagship wine, the Felsina Chianti Classico Riserva Rancia, rancia a derivative of grancia, above. The fruit sees temperature-controlled fermenttaion, before 12-18 months in small barrels, then a further 6 months in bottle prior to release. This is, in my opinion, not just the estate's leading wine, but also one of Tuscany's premier wines, challenging any Sangiovese, be it Chianti, Brunello or Vino Nobile di Montepulciano, on a matter of quality.

Others would perhaps place the IGT Fontalloro over the Rancia; this is an impressive wine made from Sangiovese grown on the Fontalloro or Poggio al Sole vineyard, classic soils within the Classico zone, as well as the Casalino and Arcidossino vineyards in the Chianti Colli Senesi region, where the soils are much heavier clays. Once in the winery, the fruit is handled in much the same way as that of the Rancia Riserva. There is also a Chianti Classico Riserva, which is produced exclusively for the North American market, and a straight Chianti Classico. Felsina also maintain the production of a traditional Vin Santo, from Malvasia, Trebbiano and Sangiovese. The international varieties also have a presence, with a Cabernet Sauvignon from vines grafted onto old rootstock in 1984, Maestro Raro, and I Sistri, a Chardonnay.

Giuseppe Mazzocolin, aided by consultant Franco Bernabei, has enjoyed great success at Felsina, facilitating expansion by purchase of the neighbouring property, Pagliarese. This purchase allowed the replanting of Felsina, whilst the Pagliarese estate provided the fruit. The vineyards are managed by Agostino Buracchi, who has overseen new plantings at Felsina, at a density of 5400 vines/ha, more than that at the old Pagliarese estate (which will be replanted) where it is 3200 vines/ha. The vineyards are orintated south-southwest, Guyot trained, see summer-time canopy management in the form of leaf plucking, a green harvest in August if required, before hand harvesting when the fruit is ripe.

Barbaresco Asili 1995, Bruno Giacosa

Ren, rød og lys. Elegant Bruno-format. Finmasket, lang, snev av modne jordbær, deilig og smooth munnfølelse. Lang og krydret, "asian-spicy". Prime-time for denne nå. 92-94 poeng.