Viser innlegg med etiketten Faiveley. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Faiveley. Vis alle innlegg

tirsdag 20. februar 2024

Rød burgund 2021

 Årgangen 2021 er ikke en topp årgang i burgund, verken for hvit eller rød. 

Vinteren var både mild og våt og det fortsatte med 25C+ i slutten av mars !  Etter tidlig og ivrig knoppskyting kom frosten 5. april med minus 6 minus ! Ikke lokal frost som i 2016, men generelt i hele området med snø 7. april. Det ble iverksatt massive tiltak bla. oppvarming med varmebluss, dette er et tiltak som flere nå ikke iverksetter både pga. sitt miljøengasjement, men også mht. kostnaden (betydelig mengder xtra arbeidstimer og ca. forbruk 2 tonn drivstoff pr. hektar pr dag !. Eksklusive produsenter som Comte Liger-Belair satte ut 800 varmebluss pr. hektar og på den måten hevet temperaturen rundt vinplantene fra minus 9C til +2C !) Flere beskjærer også nå vinplanten senere slik at det er mindre vinskudd når frosten kommer. Og flere produsenter legger "cover crops"/gress/høy mellom vinrankene for bedre frostbeskyttelse.   

Frosten slo hardest til mot chardonnay som blomstrer tidligere. Flere vinmarker mistet 80 til 100% av druene, noe som medførte omfattende deklassifisering av Grand Cru materiell  til 1cru og fra 1cru til kommunevin. Og det ble ikke bedre. Det kom mye regn om sommeren og betydelig innslag av meldugg. I 2020 var det 333 soltimer og i 2021 var det 210 soltimer, men pga frosten var det færre bær å levere sol til ! Vinhøsten ble nok reddet av en solrik periode i slutten av august og i begynnelsen av september. Tidvis regn ved en sen innhøsting 20. september gjorde ikke saken bedre, fordelen med mye dårlig frukt er at du må sortere xtra hardt når druene kommer i hus og flere produsenter i Beaune (rød) var relativt fornøyd med kvaliteten. Flere hadde for lite vin til å fylle opp tønnene (som er større i burgund enn i bordeaux), derfor ble det endel mix/deklassifisering - vinification intêgrale    

Bruk av druestilk og helklasefermentering ble utfordrende dette året. Helklase og druestilk hjelper til med å fylle vintønnene samtidig som de reduserer syrenivå. Umoden stilk, som det var mye av dette året, resulterer i "grønne" viner så her måtte vinmakeren ta kloke valg.

Generelt gikk det tregt med alkoholfermenteringen og det var stor variasjon fra produsent til produsent hvor mye ekstraksjon/pigeage som var ønskelig. Som nevnt klarte man ikke å fylle opp store vintønner og flere brukte feuillettes (halvparten av 228 liter pieces) eller quarteaus (57 liter) Dette medførte dårligere temperaturkontroll og større innslag av eik enn ønskelig. Malo gikk sent, flere viner var ikke klare da de skulle bli tappet på flaske og det var viktig å lagre de en xtra vinter.

Tross alt dette; vinene fremstår relativt gode og vellykkede ! 

2021 er "back to normal", litt undermoden og grønn, klassisk og frisk i stilen. Transparent, lys, klar og som et motstykke til den mer konsentrerte, ekstraherte og mørke stilen i 2020. Det er stor variasjon både mht. produsent og områder.

De røde har livlig rødbærsfrukt som kan minne om tidligere kjølige årganger med snev av blodappelsin, tydelig mineralitet, små tanniner, lav alkohol og således veldig forskjellig fra den heftige stilen til 2019 og 2020. De er overraskende lite grønne til å ha fått så lite sol, men kan fremstå litt anemiske med for lite frukt. Vinene fremstår ikke i dag med et stort lagringspotensiale.

Teksten er basert på Vinous/Neil Martin


Viner drukket på Centropa BYO wines 10.januar 2024:


Chambolle Musigny 2021, Joseph Faiveley

Purpur mørk rød farge, fersk vin med endel tørrstoffer. Enklere vin med en ivrig og pen nese . Medium intensitet, snev av eik og noe grønt og umodent. Kan lagres. Men er den verdt kr. 775,- ? 89 poeng


Mercurey La Framboisière 2021, Domaine Faiveley

Lys og transparent i glasset med frisk og elegant rødbærsfrukt. Lett reduktiv, en viss antydning til kompleksitet, god mineralitet og en deilig lettdrikkelig vin. Jeg likte nok denne bedre enn de andre. Bra kjøp til kr. 455,- , men utsolgt og denne begynner å bli vanskelig å få tak i. 90 poeng


Pommard Les Rugiens 1cru 2021, Francois Gaunoux

Litt kokt i stilen med innslag av grønn Dent. Muted, reduktiv og denne viste seg virkelig ikke fram nå. Bør nok lagres mht. område og vinmark. 87 poeng inntil videre.



Nuits-Saint-George Les Herbues 2021, Pierre-Olivier Garcia

Lys ruby, tilbakeholden på nesa. Etterhvert i glasset; mye vin, parfymert og kompleks. Mangler ryggrad, men en sexy vin med sødmefulle bær i en pen kjølig stil. Spennende ny produsent (2016) som må sjekkes ut ! Vinmarken grenser til Vosne Romanèe. 92 poeng



Nuits-Saint-Georges Clos de la Marechale 2021, JF Mugnier

Mørk og solid vin. Rik og krydret med god kompleksitet. Drikker overraskende godt nå i en frempå og konsentrert stil. Lang ettersmak og en virkelig god Marechale. Vinmarken er blitt mye bedre (og dyrere !) de siste årene. Nok den siste årgangen < kr. 1 000,- på VP ! 93 poeng  




Nuits-Saint-Georges Clos de l`Arlot 2021, Domaine de l`Arlot

Lys og elegant i snittet, fragrant og løs duft av bringebær. Hint av sigar med 5-spicy nese. Kjølig frukt i en deilig feminin stil. En super deilig vin som bør kjøpes.  Kr. 1 595,- på VP. 94 poeng.



World of Fine Wines:

In October, The World of Fine Wine’s Burgundy critic, Sarah Marsh MW, spent some time working alongside Geraldine Godot, the skilled winemaker at the helm of Domaine de l’Arlot, the AXA Millésimes-owned producer based just south of Nuits-Saint-Georges. A week later she attended an impressive tasting of the producer’s wines in London.

There was an air of serenity in the winery at Domaine de l’Arlot when I visited in October towards the end of the 2021 vintage. Calm, but also quiet, as so many many vats stood empty. There was very little wine made in 2021 on the Côte d’Or. Things got off to a bad start when the budding was damaged by a severe spring frost and at the other end of the season a strict triage at harvest saw a quantity of fruit thrown off the sorting table.

After the frost, it was clear it would be impossible for me to make wine of my own in 2021. Such is the lot of the micro-négociant. The domaines needed every bunch they they could salvage. To put this in context Vincent Boyer, from whom I source my Meursault Les Narvaux grapes, made just four barrels of wine from a 1.5ha (3.7 acres) parcel of vines. With no vintage of my own, this presented an opportunity to lend a hand, or rather keep my hand in, at a few domaines which have captured my attention in recent vintages.

Domaine de l’Arlot: Significant evolution

Among this group is Domaine de L’Arlot, just south of Nuits-Saint-Georges. A domaine where the style has evolved significantly since Geraldine Godot began making the wine in 2015. She is the forth in a succession of winemakers appointed by Christian Seely, managing director for AXA Millésimes vineyard group which bought the 15 hectare domaine in 1987. Seely gave Geraldine a free hand, encouraging her to follow her initiative, and this has paid dividends.

When I arrived in the morning, all ready for work, there was nothing to do but a little remontage on one tank. This had become a theme wherever I went. The typical activity of vintage was sadly absent. I was disappointed not to clamber in the tank for a small workout, but there was no chance as Geraldine decided against any pigeage in 2021. “We don’t have the maturity in the grapes this year,” she remarked. This lack of ripeness is unsurprising as Burgundy experienced a cold and rainy summer, a far cry from the extravagant sunshine of the past four vintages. It’s hard to say what is normal these day, but a 2021-style summer is more typical on the Côte d’Or, as is the battle with mildew, odium, and rot.

Change of approach

“I need to work differently on this vintage,” mused Geraldine. “I have lessened extraction and am working more softly.” This is no surprise. Over the past six vintages Geraldine has tweaked the winemaking in judicious ways. Consequently the style has become lighter, more elegant and has greater transparency to the terroir and a purer expression of the vintage.

“It’s so much easier to get color and tannin compounds than it was ten years ago, so every year we must adapt our methods,” she comments. The skin was quite thin and not perfectly ripe in 2021, but the extraction was better than Geraldine anticipated. “I want to see what happens if I only use pump over. Will we have the same expression of Pinot Noir? This vintage is a good time to reflect on our approach. At the moment it seems that it was a good idea.”

After all Clos de L’Arlot is not the terroir form which to make stereotype, firmly structured Nuits-Saint-Georges. Lying at the tail end of the appellation the domaine is actually in the commune of Prémeaux and here the style becomes progressively lighter. The bedrock is limestone, and in a few places marl with an abundance of oyster fossils, and a top soil of clay-limestone mixed with gravel. At the southern-most end, Clos de l’Arlot abuts the Nuits-Saint-Georges Premier Cru, Clos de la Maréchale, which is more Chambolle than Nuits in character, in part because it’s made by Frédéric Mugnier. But these vineyards respond eagerly to a lighter touch giving more subtle tannin. When Maréchale was farmed by Faiveley until 2003 and made in a more extractive way, the tannins were robust and the wine burly.

Clos de l’Arlot is a rather bizarre-looking vineyard fitting snugly into an old quarry, where there is a fault in the rock. It forms a small amphitheater offering different exposures and microclimates as well as varied limestone and marl soils. The 4ha (9.9 acres) vineyard is planted half to Chardonnay with a few vines of Pinot Beurot and half to Pinot-Noir. This climat has exemplified the lighter more aromatic style of Nuits under the previous winemakers, but with her careful touch, Geraldine showcases its delicacy and refinement.

A tight-knit team

Geraldine is accompanied in the cellar by a young enologist Laura Poli who came to Arlot a couple of years ago for work experience and was hired full time. Watching her at work, it’s clear Geraldine is a good mentor. During vintage they are joined by Romain Rascault, Geraldine’s partner, who takes care of the vineyards. The approach at the domaine is organic and largely biodynamic (no surprises as Rascault came from Domaine d’Angerville), but there is no wish to be certified.

At the end of the morning we went to taste the vat samples in the light-infused, sleek tasting room. During vintage this small, tight-knit team taste each cuvée away from the distractions of the winery. The wines are assessed midday so that any operations can be carried out in the afternoon. Having tasted at other domains, at the end of the day, tired and with sensory overload of fermentation in the cuverie, this is an excellent and more precise, as well as practical, approach.

Domaine de l'Arlot
Domaine de l’Arlot winemaker, Geraldine Godot. Photography courtesy of Domaine de l’Arlot / AXA Millésimes

Geraldine has a fine touch with texture. When I visited she was was working on the creaminess of Cuvée Mont des Oiseaux, (a premier cru of young clones, planted above old vine massale selection at the top of Clos de l’Arlot). The previous afternoon they had warmed the tank to increase the richness of texture. The tasting indicated it had worked, but they felt they could push further to increase the “fat.” (Bear in mind the 2021 vintage is much leaner than the luxurious and recently bottled 2019s.) There are a number of ways this might be achieved and they decided on a rack and return: moving the wine off the skins, warming it, and returning it to the skins, to increase the body and texture. The wines were discussed quietly. Most were nearing completion and soon to be pressed. Across the cuvées, the tannins were finer than I expected of 2021. Clos de l’Arlot showed silky textured finesse.

The monopoles

Nuits-Saint-Georges Premier Cru Clos des Forêts Saint Georges was more firmly structured, as it should be. The domaine has two monopole premiers crus. Clos des Forêts Saint Georges is a wine of grip, body, and density. It’s close in style and location to the more typical south side Nuits, but lacks the sophistication of its near-neighbor, Les Saint-Georges.

At just over 7ha (17.3 acres), there should be six tanks, each showing a different aspect and expression of this monopole, but not with the paucity of 2021. Geraldine explains the vineyard. “There are three different soils. At the top it is white limestone … oolitic limestone. In the middle pink limestone—Prémeaux. Also in the middle and at bottom you find Ladoix limestone, which is surprising as we are in the Côte de Nuits. With three soils we have different age and selection of vine material. It is interesting and complex as we have differing expressions from each part.”

The profile of this wine is typically energetic and more assertive. Pinot Noir on limestone is likely to, indeed should, have more austerity than on clay; a fresh, colder, clipped character to the tannin and edges which I like. It imbues the wine with energy, so useful in warm vintages, but needs careful handling, particularly if there are whole bunches in the vat, and certainly in less ripe vintages.

Clos des Forêts has the structure to age. With a full body and tannic profile, it requires at least four years in bottle as a “drink from” date, while Clos de L’Arlot is always more approachable. In 2019 I tasted a vertical of Clos des Forêts with Geraldine, at the domaine, which spanned 1998 to 2017 with some older ’90s thrown in for good measure. 2002 was particularly exciting as it had developed a satin texture and was still energetic, while 2005 was yet to come around. 2005 is a great vintage, but came before the trend of “infusion.” Most 2005s were over extracted.

In 2015 and 2016, Geraldine’s first vintages, she used 100% whole bunch in Clos de Forêts, but began modifying the extraction. More recently she is gravitating away from using whole bunch. “I have been questioning the use of whole bunch and in 2021, used none at all. I like to reflect and observe the vineyards and maybe change things. The stems were not ripe and I did not want to use them. The de-stemmer was very important. Maybe whole bunches are not so necessary.” This is a significant departure as whole bunch was used systematically prior to her time.

A London tasting

The week following my visit I was back in London for a special tasting of Domaine de L’Arlot, hosted by Christian Seely, and AXA Millésimes’s Communications Director Corinne Ilic. Geraldine presented the five vintages, 2015-2019 for which she has been responsible, and which are in bottle. This included the domaine’s Premier Cru Vosne-Romanée, Les Suchots and Grand Cru Romanée-Saint-Vivant together with Clos de l’Arlot and Clos des Forêts Saint Georges.

I last tasted the 2019s during the ageing process in December, 2020, and it was pleasing to see the extra level of refinement achieved in the final months. Much can be achieved after racking when the lees settle out in tank and the wine gains precision as a result. The textures of the 2019 wines are satin-rich, but not overly glossy. I particularly enjoyed the flowing, silky texture and fragrance of 2019 Suchots with its wild strawberry fruit. It has calmed down from the lush richness and concentration of the barrel sample, while Romanée Saint Vivant is a wonderful lucid wine which captures the vibration of the terroir.

The hallmarks of the 2018 vintage are black fruit richness, morphing into prune, concentration and plentiful, sometimes robust tannin and a modest level of acidity. It can be burly. Nuits-Saint-George was singled out for several storms in July. The rain storm helped bring some freshness to the dry rather de-hydrated fruit, but two hail storms necessitated strict sorting on the vibrating table to eliminate affected berries and hail taint. Some producers managed better than others and it can be a less than exciting vintage for Nuits. While Clos de l’Arlot is somewhat sturdy in the tannin department, I was impressed with Clos des Forêts Saint Georges. It’s punchy with bags of dark fruit. Geraldine has brought out a rich, fruity, and juicy personality in Forêts. She has softened back the texture and achieved a suppleness to the plethora of tannin. Good job.

The light charm of 2017—and the best of the difficult 2016

2017 is a light vintage without much tannin and Geraldine highlights the charm. These are pretty, soft and aromatic wines. It’s possibly not a vintage in which to buy grand cru, but a good year to take pleasure in the charm of village and premier cru. Clos de l’Arlot is a joy. It is wafting and scented with light, fresh crunch to finish.

I also liked the 2016s. Now this is not an easy vintage. A victim of vicious spring frost, the few bunches that emerged, sometimes from a second set, were concentrated with a high level of acidity. Pinot Noir can be a tad strict on limestone soils, especially with marked acidity in the mix. Domaine de l’Arlot harvested in late September to early October.

Not all of those tasting in London were fans of the 2016 reds. It is not a consistent vintage and I struggle to find much enthusiasm for whites, but where the reds are good, I love the energy and the bright and pure Pinot character. Suchots 2016 is lively and vivid and beautifully aromatic on the finish. It’s not as good as 2019, but it is born from adversity. Forêts, predictably, is the most severe of the 2016s. It has a sharp and angular structure. All elbows. Very clipped, but oodles of tension. It needs time.

The 2015s were rather hidden. Concentrated and compact, but closed down. When I tasted Clos des Forêts 2019 it was expressive and the complexity clearly apparent. It makes me wonder if the 2020s will close in the same way. So difficult to tell.

At this round table tasting there was a surprising level of interest in the percentage of whole bunch used in every wine we tasted, which ranged from zero to 100%. I didn’t bother writing it down, so I can’t comment. It seemed unnecessary and rather missing the point. The salient point is that Geraldine used whole bunch when she felt the wine would benefit, and as such it should not be obvious, and it wasn’t. She is a discreet winemaker who allows the terroir full expression without a masking of technique

tirsdag 9. juni 2020

Pinot US vs Burgundy


Generalforsamling 25.5.2019


Pinot Noir Sonoma Coast 2014, Littorai
Frisk og spenstig US Pinot. Snev av myggspray/kjemi. 90 poeng




Beaune 1cru Clos de L`Ecu 2014, Domaine Faiveley
Straight burgund, rustikk beaune frukt med innslag av jord og litt grønt. 88 poeng.




Mercurey 1cru Clos Tonnerre 2015, Domaine Michel Juillot
Stram for årgangen, grove og tydelige tanniner, uharmonisk i munnen nå. Bør lagres. 87 poeng


Vivier Sonoma Coast Pinot Noir 2015
Fersk stil. Lys og spâtburgunderaktig. 86 poeng


Bergstrom Cumberland Reserve Pinot Noir Oregon 2015
Upfront & jumpy frukt. Litt grønn i munnen, tørrer endel i finish. Men samtidig en lys og pen vin.
Kr. 495,- på VP (2016) 90 poeng





Vosne Romanee 1cru aux Brûlees 2005, Perrot Minot
Mørk og thight. Tettvevet og bra konsentrasjon. La ligge. En av de beste 1cru i VR. 92 poeng





torsdag 19. september 2019

Hot Shop

Restaurant Hot Shop 18.9.19





Roses de Jeanne Cote de Val Vilaine 2013, Cedric Bouchard
Frisk ung og energisk, balansert, 100% Pinot Noir. Elegant og ivrig mousse. Pent vinifisert og slank munnfølelse. Litt slapp og bløt i glasset etter en halv time. 90 poeng





Riesling Nierstein Hipping GG 2017, Weingut Keller
Trang og reduktiv start, litt mango og tropisk kan lirkes ut av glasset etter 20min. Stram, bra syre, bitter kant og vinen trenger ytterligere lagring. 90 poeng





Puligny Montrachet 1cru Clavoillon 2016, Domaine Leflaive
Coche pop, aromatisk og typisk Clavoillon. Rik munnfølelse som følger nesa opp på en god måte. Sexy og intens vin med god energi. Drikker allerede overraskende godt. 94 poeng 





Echezeaux Grand Cru 1997, Domaine Dujac
Matt farge, uren på nesa og på grensen til kork. Kjellernesa whiffer av etterhvert og den blir penere i glasset. Modne bær, men mangler dybde og kompleksitet. Men en seriøs 97 som ikke var all verdens årgang i rød burgund. Vinen balanserer mellom bløt varm frukt og et grønt og mer umodent element. Drikk opp. 91 poeng






Echezeaux Grand Cru 1985, Faiveley
Briljant farge i en renere stil. Klassisk, transparent med mørke bær. Moden men med en frisk finish. Imponerende energi fortsatt og bekrefter årgangens storhet. 93 poeng









Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2000, Armand Rousseau
Modent preg , litt reduktiv og sursøt. I begynnelsen vanskelig i munnen med grønn stilk,  men mykner pent i glasset med innslag av røykbål og eik. Holder seg frisk. Den beste 00 rød burgunder smakt. 93 poeng


Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2001, Armand Rousseau 
Klassisk og tydelig Pinot Noir. Åpen, klar, moden og lys. Mister litt yppighet og friskhet. Drikker godt nå og behøver ikke ytterligere lagring. Litt mindre vekt enn 00, men mer elegant. Litt uenighet rundt bordet om denne var bedre enn 2000. Men en av de beste 01 rød burgunder smakt. 92 poeng


Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2002, Armand Rousseau 
En mer heftig og kraftig struktur & ryggrad. Opulent, tobakk og forsvarer årgangens gode rykte, Rik og dyp. 00 & 01 hadde ikke denne kvaliteten. Strammer seg til i glasset og vinen behøver ytterligere lagring. 95 poeng


Felles for alle Rousseau vinene var at de fremdeles var vitale og spenstige i frukten. Men vanskelig å konkludere bastant mht. årgangene 00 og 01 basert på disse vinene, de fleste andre produsenter lagde nok svakere vin i disse årgangene.  




Riesling Scharzfhofberger Spâtlese 2017, Egon Mûller  
Ekstremvin vs. syre/sødme. Vektløs, syrefrisk, med en intens konsentrasjon. God balanse, leskende og florlett. En salvierende spyttutløser av en vin. 95 poeng





Restaurant Hot Shop anbefales, spesielt var kamskjellene fra Frøya veldig bra !

torsdag 18. juli 2019

Red Wine of the Year 2019

Generalforsamling Stavern lørdag 25. mai 2019





Chambolle Musigny Les Amoureuses 2007, Jacques F. Mugnier
Transparent og pen granatrød farge. Nesa er bare stunning, voldsomt sjarmerende med fioler, modne jordbær, eksotisk haremkrydder, fjøs og stall. Kanskje litt brett, men det gjør ingenting. En 100-poeng nese. Frisk og elegant i munnen, etter den nesa følger ikke smaken helt opp, det skulle egentlig bare mangle. Dette er en superelegant og forførende vin. Klassisk som gode røde burgundere kan være. En utrolig harmonisk vin og jeg skal ikke lenger si noe negativt om 2007 årgangen i rød burgund !
RED WINE OF THE YEAR 2019 ! Medtatt av Roar. Are ga den hele 98 poeng. 96 poeng.


Romanèe St. Vivant 2007, Domaine de la Romanèe Conti
Det var ikke lett å komme etter forrige vin selv om du heter DRC ! Erketypisk rød burgund, men denne er mere thight og tørrer endel på finish. Mørk og solid, men virker vs. forrige vin undermoden, grønn og stilkete. 2004 eller 2011 ? Minty fresh med en god porsjon eik, veldig frisk og god vin, men denne trenger ytterligere lagring for at å vise seg bedre frem. Men til kr. 15 000,- blir dette for dyrt. (Du får Mugnier Amoreuses 07 for halvparten) 95 poeng


Gevrey Chambertin Clos St, Jacques 2005, Sylvie Esmonin
Mørk med et fremdeles lilla friskt skjær. Jeg trodde dette var en Chambertin ! Skogsbunn, en rik vin med fremdeles heftige tanniner. Viser at årgangen 2005 er noe helt spesielt i rød burgund. Vinen bør fortsatt ligge, og dette er ikke noen stor sjarmerende vin nå. Men jeg likte stramheten og den standhaftige strukturen. Bedre flaske enn på Clos St. Jacques smakingen tidligere i år (se under)
94 poeng

4.4.2019 ; Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 2005, Sylvie Esmonin
Lett oksidativ nese med blåbær. Vinen strammer seg opp i glasset over tid, men igjen synes jeg Esmonin vinifiserer vel hardt. Her er frukten bra nok, men mangler detaljeringen og nyansene til Rousseau. 93 poeng







Chambertin 2001, Domaine Armand Rousseau 
Transparent med vandig kant. Utviklet, men fremdeles med en lang sløret påfuglhale som ettersmak. Bra konsentrasjon, litt vandig kanskje, noe overliggende fatpreg i finish. Litt skuffende og årgangen er medium til svak. Drikk opp. Øistein tok med denne. 94 poeng


Nuits St. Georges Clos de Marechale 1993, Domaine Faiveley 
Noe kork og urent. Frukten er litt skrinn nå. Men en typisk syrerik 1993. Tørrer på finish og den blir metallisk og vanskelig imunnen etterhvert. Drikk opp. Lars Ivar hadde med denne. 90 poeng




                                                    

Barolo Gran Bussia 2001, Aldo Conterno 
Mye tanniner og eik. Flere trodde dette var en overeika Brunello ! Frisk, men litt for søtlig eiketoner ødelegger for meg. Etterhvert havnet vi i Barolo og jeg trodde det var en vin fra Domenico Clerico. Moderne stil for en Aldo og her har han tatt i for mye. Medtatt av Knut. 91 poeng

Are serverte denne i vinmøte i februar 2014:
Barolo Riserva Gran Bussi 2001, Poderi Aldo Conterno
Søt karamell på duft med innslag av lim, sødme, alkohol og karri. Veneto ? Brunello ? Vanskelig i munnen, litt uharmonisk, extrem på nesa. Ikke all verdens eleganse. Mangler ryggrad og trøkk. Igjen en merkelig Aldo vin. 89-91 poeng



Barolo Riserva Rocche del Falletto di Serralunga 2001, B. Giacosa 
Pen rødbærsfrukt med italienske friskt touch av kirsebær. Nype, fat og en relativt moderne vin. Thight fremdeles, bør lagres med gode og integrerte tanniner. Endel fat, men som alltid med Bruno er de godt integrert. Medtatt av Are. 94 poeng.


Brunello di Montalcino 1997, Cerbaiola 
Granat, murstein, utviklet vin med sedertre og sursøte bær. Flere var på 60-tallet Cascina Francia så denne var nok mere utviklet enn forventet. Men 1997 er på vei ned mht. utvikling. Etter en stund drar den på seg endel oksidasjon/epler. Men vinen har en god konsentrasjon og lengde i munnen. Medtatt av Øyvind. 94 poeng.



onsdag 15. mars 2017

Sliten 2002 Angerville

Vinmøte Roar 16.2.17



Rioja Gran Reserva 904 2005, La Rioja Alta
Popcorn, smør og "Long Island Ice Tea". Utvikler seg positivt i glasset, eikepreget avtar og den blir slankere. Men tørrer endel i finish. Men bedre enn forrige gang jeg smakte denne. 88 poeng

Kim smakte denne i november 2016:
La Rioja Alta 904 Gran Reserva 2005; ruby farge med lys kant. Smør og vanilje på nesa. Rik munnfølelse, men tørrer endel i finish og dette blir for mye bløt sødmefull eik. Lammevin ja, men elegant..nei. 84 poeng





Taurasi 2005, Perillo
Uklar, sursøt og en kokt fruktkarakter. God stofflighet, men tørker veldig i munnen. Ubalansert med en vanskelig finish. 83 poeng





Chambertin Clos de Bèze Grand Cru 2011, Domaine Faiveley
Purpur, ren & fresh i munnen. Delikat nese med kledelig sødme og kryddersting. Karakterfull, viser ikke årgangens grønne markør. Kaffe, slør av eik. Stor vin. 92-94 poeng.





Volnay Premier Cru Caillerets 2002, Angerville
Uklar, rustrød/granat. Sursøt, kjølig og sliten nese. Rustikk, litt vanskelig syrespill i munnen. Blir bedre i glasset etterhvert, men ikke en optimal flaske. Ikke vurdert.





Rioja Reserva Contino 2008
Roar tok denne direkte fra kjeller`n. Purpur farge og frisk ren frukt. Ikke eik og vanilje. 89-90 poeng

søndag 9. november 2014

Salon 2002, 10 år for tidlig

Vintur Champagne 23.10.14:

Middag torsdag kveld på Les Grilles Gourmande i Epernay

http://www.lagrilladegourmande.com/




Champagne Salon 2002; Ultrafrisk og presis, fantastisk ren og ivrig mousse, knytt og lukket. Såklart altfor tidlig dette, men vi måtte bare ha den til ca 300 euro (!?), intens, lett og elegant på samme tid. Tror dette blir bra. Men snart koster denne kr. 4000,- og da får man mye bra annen champagne. Men Salon er en investeringsvin deluxe mht. prisstigning ! 94 poeng.



Champagne Clos de Cazal Blancs de Blancs Xtra Brut 2002; Moden epleskrott, ikke så bra som tidligere. Virker kanskje som en dårlig flaske som er vel mye utviklet. Snev av oksidasjon og mangler tidligere presisjon. 88 poeng.

Virker bedre den vi hadde på GF i sommer:

En rik BdB som de fleste mente hadde Pinot i seg. Mye frukt, god fylde, bred munnfølelse og litt endimensjonal. Men stor og diger, breial og deilig. Men den mangler betydelig presisjon. En snill BdB som blir slapp etter en tid i glasset. Merkelig egentlig at dette er xtrabrut. 90 poeng.

Fra dN.no;  6319 Cazals Clos Cazals Blanc de blancs Brut 2002 
Kroner 733,80 spesialpol. 89 poeng. Moestue Grape Selections 
Dufter av gjær, brødbakst og gule epler. Rik og noe fyldig frukt på smak kombinert med frisks syr. Vika og Valken. Drikk nå til 2020. Passer til skalldyr. MB








Champagne Frank Bonnville Le Belles Voyes Blanc de Blancs Brut NV: starter bra med god mousse, litt hul i munnen med kort ettersmak. Are prøvde å prate opp denne uten å lykkes.
89-93 poeng.



Champagne Clos des Goisses Brut 2003, Philipponnat; Moden rik og fyldig i munnen. Noe tanniner med grapefrukt og ubalansert ettersmak. Bitter og vanskelig. Tviler på om denne blir bedre. 89 poeng.




Champagne Geoffroy Rosè de Saignèe Brut: Tutti frutti, bruspulver, mye ivrig mousse. Ubalansert i munnen med kort og vanskelig ettersmak. Kim ble mobbet for å ha valgt ut denne. 80 poeng




Vigne de L`Enfant Jèsus Beaune 2006, Bouchard Père & Fils: Tydelig Pinot som fremstår harmonisk, rik og moden. Litt kjedelig men dette er alltid et trygt kjøp. 90 poeng.

Fra burgundy-report; There is a small road starting at the eastern edge of the vineyard and finishing in the centre next to a cabotte. This cabotte is the centre of Bouchard Père’s monopole clos, the Clos de la Vigne l’Enfant Jesus; the whole vineyard is enclosed by a low wall – vines on both the north and south borders sitting below those of the clos by a metre or two. Bouchard vinify 3 or 4 different cuvées each year depending on the ripeness of the fruit – and it changes each year. Not all is blended into the final cuvée each year, the balance going to the Beaune du Château. This is a wine from Beaune that often would be a candidate for a grand cru label, indeed it is always more expensive than Bouchard’s well-regarded Le Corton…

The name 'Vigne de l'Enfant Jésus' refers to an old story. It is said that Marguerite du Saint Sacrement, the founding carmelite of the 'Domestiques de la famille du Saint Enfant Jésus', predicted the birth of the king of France, Louis XIV, although her mother, Anne of Austria, was sterile. On the birth of the future 'Roi Soleil', this exceptional vineyard which belonged to the Carmelites, took on the name 'Vigne de l'Enfant Jésus'. In 1791, when all national property was sold, Bouchard Père et Fils put in a bid for the vineyard, situated in the heart of the 32 hectares of the Beaune Grèves appellation, of which it still has the monopoly today.




Pommard 1cru Les Rugiens 2007, Domaine Faiveley: rustikk, grønn og undermoden. Vanskelig i munnen og den fremstår uharmonisk. Dårlig fra en 1cru som har søkt om Grand Cru status. 89 poeng.