Viser innlegg med etiketten Selosse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Selosse. Vis alle innlegg

mandag 25. juli 2022

Champagne of the Year 2022

 Nevlunghavn lørdag 11. juni 2022





Sir Winston Churchill Brut Pol Roger 1998

Strågul på fargen, vinøs og endel utviklet. Innslag av kaffe og gul plomme. Litt slapp mousse, bedre ved påfyll. Drikker bra nå, trenger ikke ytterligere lagring.  93-96 poeng. Roar var spesielt glad i denne. Medtatt av Jon


Jon serverte også denne i sitt vinmøte april 2014; 

Champagne Sir Winston Churchill 1998, Pol Roger

Mere mousse, ivrig og intens. På den slanke siden, elegant med et litt surt og kledelig bitt på slutten av smakskurven.Noe sødme i midtparti, Henriot mente Are. Noe uenighet om en tørket frukttone dro ned eller ikke. Noe tanniner fra skall. En stor champagne fra en middels årgang. Litt skuffene mht. pris og cuvee.     90-92 poeng.


Corbon Avize Chardonnay Grand Cru Brut 1986

Oksidativ på nesa i en gylden og moden stil. Innslag av engelsk marmelade med en bitter hale. En virkelig tydelig champagne med surt friskt bitt og sitronzest. I glasset blir den noe anemisk og skrinn med champignontoner. Bør drikkes. Gogget oktober 2021 ! 25 år på bunnfall ! 92-94 poeng. Medtatt av Are.




Champagne Deutz Blanc de Blancs Brut 1995 

Strågul, citrus, autolyse, litt mager finish, appelsin. Mangler litt lengde. Bra syre. Ren og pen. Bør drikkes. 92-96 poeng. Knut var spesielt glad i denne. Medtatt av Knut.


Champagne Le Black Label Brut, Lanson 

Lys, spenstig, kjølig stil, mangler kompleksitet. Overraskende mye for pengene. Kr. 460,- 88-92 poeng. Medtatt av Lars Ivar.





Dom Perignon 1988 

Gylden og utviklet, endel Pinot, rik vin med noe bitter finish. Herreskuff og mahogny, Kompakt og fruktig. Synes kanskje den hadde litt lite "løft". Steinfrukter med endel dosage. Overraskende lite "88 stil". 92-97 poeng. Knut var spesielt glad i denne. CHAMPAGNE OF THE YEAR 2022 ! Medtatt av Roar


Cristal 2000, Roederer 

Gulgrønn farge, whiff av kaffe og flere dro til med DP. Sjø, eik, en tydelig topp cuvèe i formatet, lys og elegant, bra citrus syresnert i finish. Pen mousse. Holder seg godt i glasset. Endel dosage. En kompleks og deilig champagne. 93-96 poeng. Kim likte denne spesielt godt. Medtatt av Øyvind.





Le Mesnil Sur Oger Les Carelles NV, Jacques Selosse 

Utviklet og kompleks. Skarp og tydelig med bitter finish. Autolyse med litt vanskelig og uharmonisk finish. Karakterfull, metallisk og utvikler seg litt negativt i glasset. Bør fortsatt lagres ? 91-96 poeng. Lars Ivar likte denne spesielt godt. Medtatt av Kim


Kim hadde også med seg denne som kandidat CotY juni 2018:

Le Mesnil sur Oger Les Carelles NV, Jacques Selosse
Strågul, konsentrert og rik i munnen. Bittert appelsinskall, markert skallmaserasjon og tanniner. Karakterfull, men en annerledes champis. Bør lagres. Kan nok bli mer elegant over tid. Det ligger mye skjult her. Gogget 23. februar 2016. Medtatt av Kim. 93 poeng


“Selosse's NV Extra-Brut Les Carelles, from a parcel in Mesnil, brings together some of the exuberance of the Chemin de Chalons and the tension of the Chantereines. The Carelles is a wine of contrasts. At times rich and intense, while at others remarkably light on its feet, the Carelles is constantly changing in the glass. Even with all of the nuances what stands out most is the wine's sublime, pure texture. Hints of graphite and mineral-inflected notes linger on the finish. The Carelles is a nectar for the Gods and Godesses. I can't think of too many other Champagnes I deeply crave this much right now. Readers who can find the current release should not hesitate. This is magnificent juice. The Carelles is composed of vintages 2006, 2005, 2004 and 2003. This bottle was disgorged on April 10, 2013. Dosage is 2 grams/liter…98” Antonio Galloni

tirsdag 16. juli 2019

Champagnefrokost

Generalforsamling Vinklubben Kåte Rhoner 25. mai 2019:



                   
Krug 1996
Strågul, frisk og syrlig citrus. Litt spiss og grenser mot en Blanc de Blancs i stilen. Den virker ikke så gammel som 1996, den er veldig vital og limey. Bør lagres. Nesten non-malo i stilen med et surt og ultrafriskt bitt. Saltaktig, uferdig og har fremdeles mye energi. Kim har også hatt med denne tidligere og dette var en nesten bedre flaske. Utrolig skarp og Salon-aktig fremdeles og veldig annerledes enn den vanligvis rike og kremete Krug stilen. 95 poeng


Dom Perignon 1990
Frisk og elegant og flere trodde dette var en 2002/2008 ! Endel Pinot fornemmes, en klassisk briochenese og en tydelig toppcuve i formatet. Stor kvalitet med en superb balanse. Ren i snittet med appelsinzest og citrus. Nesten for perfekt i munnen. Endel eik, men en strålende flaske. CHAMPAGNE OF THE YEAR 2019 ! Medtatt av Roar. 97 poeng (Kim ga den hele 98 poeng)


Cristal 1988
Betydelig mer gylden og utviklet. Vinøs og rik frukt. Svak mousse og den mister endel spenstighet i glasset. Jeg gjettet 85 eller 88 Cristal. God bredde og fylde i munnen, men det blir mer en vin enn champagne etterhvert. Tror nok ikke dette er en optimal flaske. Stor uenighet om poeng; fra 91 til 97.  Medtatt av Øistein. 95 poeng


Denne ble Champagne of the Year i 2015;
Cristal 1988, Louis Roederer
Lett gylden med epleskrott, Blanc de Blanc aktig og lett oksidativ. Litt slapp mousse med moden frukt. Jeg gjettet 1985. Men en veldig god fruktkonsentrasjon. Holder seg overraskende godt i glasset og blir bedre og bedre. Karakterfull og spennende. Kjerneessensen av årgangen 1988. En stor champagne. Selv om kanskje ikke det var en helt optimal flaske ble det CHAMPAGNE OF THE YEAR !  96 poeng.


Winston Churchill 2002, Pol Roger
En yngre champagne med grønnskjær. Lys, bra syre og flere var innom Charles Heidsieck. Høy kvalitet, appelsinskall, harmonisk og ganske myk i kantene. Kremet og deilig, mangler kanskje litt trøkk og presisjon. Medtatt av Knut. 95 poeng


Substance Selosse (degorgert 2010)
Mere utviklet, gylden og komplex. Møbelpolish, Zalo og Lano såpe på nesa. Kraftige greier i en annerledes stil enn de andre. Endel Pinot ? (NEI !) Brioche, fat, stram og med en veldig god struktur.  Medtatt av Jon. 93 poeng


Phillipponat 1985
Kompleks og utviklet, kork med kjelleraroma. Men fin frukt så kanskje mer kjeller enn TCA. Melne epler, oksidativ, non-malo aktig og uharmonisk i munnen. Lanson ? Sopparoma, dette er en litt sliten 1985. Som forsåvidt flere 1985 champagner er nå. Medtatt av Øyvind. 92 poeng


Dhonedt-Grellet " La Beteau" Blanc de Blanc 2013
Elegant med god og syrlig mineralitet. Litt enkel frukt og mangler kompleksitet i dette frokostselskapet. Citrus, lime med en hul munnfølelse. Mangler endel i midtparti og bør nok lagres. Medtatt av Lars Ivar. 91 poeng. 

Charles Heidsieck Blanc des Millenaires 2004
Grønnskjær i glasset, ungdommelig og frisk. Kim var raskt på riktig champis. Mye energi og sjøbris, ingefær og brioche. Gjær, autolyse og gule steinfrukter. Kompleks og bør fortsatt lagres. Epler og thight og dette er for tidlig å drikke nå. Medtatt av Are. 95 poeng


Dom Ruinart Rosè 1990
Denne kom som en xtrachampis på slutten som jeg ikke skrev noen notater på. Men jeg husker den som en god rosè, alt er relativt (!) Tidligere rosèchampagner fra Ruinart har ikke imponert meg. Medtatt av Roar. 90 poeng.






tirsdag 12. mars 2019

Cristal 1990

Champagnefrokost Generalforsamling Vinklubben Kåte Rhoner lørdag 2.juni 2018




Cristal 1990, Roederer
Korngul og gylden. Moden og rik tekstur, sjøbris og tang. Blanc de Blancs ? Endel elde, men ren og pen i stilen. Noe kaffe og nøtter og valget sto mellom Dom eller Cristal. Etterhevrt i glasset en søtlig tone av karamell og dette var en deilig champis ! Drikker godt nå og ytterligere lagring gir nok kun marginalt med tilleggspoeng. Medtatt av Roar. 94 poeng




Champagne Millèsime Brut 1988, Deutz
Strågul og frisk, sniff av kork. Noe off-duft med snev av stille myrvann. Men gode modningsaromaer, mellow og bløt mousse, typisk 88 med litt grønn stilkete og stiv finish. Lang ettersmak og en strålende 1988 var det. Lars Ivar likte denne spesielt godt (97poeng) Medtatt av Tom. 94 poeng

Vi hadde denne også på vinmøte hos Øyvind i november 2013:

Champagne Brut Millèsime Brut 1988, Deutz

Moden champagne med streng syre. Touch av eplekjerner, sopp, underskog og en oljeaktig krydret munnfølelse. En rik og deilig champagne, men som nå kanskje bør drikkes. Litt mager på slutten. 93 poeng






Blanc des Millenaires 1995, Charles Heidsieck
Strågul, floral, karakterfull og igjenkjennelig Heidsieck på nesa. Vinøs, bitter hale av syltet appelsinsskall. Kledelig slør av eik. Kompleks og rik som alltid. Holder seg godt. Medtatt av Øyvind. 94 poeng

Vinmøte Øistein september 2016:
Champagne Blanc des Millenaires 1995, Charles Heidsieck 
Rik champagne med høy modningsfaktor. Endel eik, fet med mye smak. Ikke mye Blanc de Blancs dette, årgangen holder seg godt. Flere årgangschampagner 1995 synes jeg drikker bedre enn 1996 nå. 94 poeng.








Cote de Bechalin Roses de Jeanne 2010, Cedric Bouchard
Gogget i april 2017. Lys med litt rosa skjær av Pinot Noir. Candy nese og litt enkel og smal frukt. Typisk for produsenten. Bra syre og løft, transparent i munnen og bør lagres ytterligere ? Medtatt av Lars Ivar.  89 poeng

Fra polanerselections.com:
In the late 1990s, ex-sommelier and visionary Cedric Bouchard took over his father's vines in the Cote des Bar and established Champagne Roses de Jeanne in 2000. Since the beginning, he embraced a revolutionary philosophy: single vineyard, single variety (Pinot Noir, Chardonnay or Pinot Blanc), single vintage, zero dosage Champagnes.
  • Bouchard farms organically, dramatically restricts yields (among the lowest in Champagne), and places extra emphasis on picking at the optimum moment. 
  • His meticulous approach is maintained in the cellar. Only juice from the first pressing (free run) is used, and all fermentations are carried out with indigenous yeast. Long, slow and cool second fermentation creates smaller, finer bubbles, and helps to enhance the vinosity and precision of these delicious and singular Champagnes. 

  • Cédric Bouchard had a rapid rise to Champagne stardom. Having only started his own label in 2000 after a stint as a sommelier in Paris, he quickly earned a reputation as one of Champagne’s most talented young wine producers, and was awarded the title of Champagne’s finest winemaker for the year 2008 by the Gault Millau. Bouchard began with only 1.37 hectares of vines in the village of Celles-sur-Ource in the Côte des Bar region of Champagne. His approach in the vineyards seeks to maximize quality every step of the way. Additionally, he farms organically, dramatically restricts yields (among the lowest in Champagne), and places extra emphasis on picking at the optimum moment. 
Though pensive and reserved in nature, Bouchard embraces a revolutionary philosophy: single vineyard, single variety (Pinot Noir, Chardonnay or Pinot Blanc), single vintage, zero dosage Champagnes. Rather than blending different sources and vintages to make a single cuvée, as is the long-standing norm in Champagne, Bouchard prefers to make a wine that is representative of the vintage and place of origin. He seeks to create individual wines of great character each year from his single vineyard bottlings. Each wine is made only from juice from the first pressing, fermented only with indigenous yeast and handled meticulously in the cellar to guarantee the finest wines possible. He believes in a long, slow and cool second fermentation which creates smaller, finer bubbles, and helps to enhance the vinosity of the underlying wine. The wines -- all incredibly limited -- are produced with no dosage and with the goal of allowing the unique terroir of each wine to take center stage.
The domaine continues to grow and evolve. Bouchard increased his holdings by combining 1.37 hectares of vines previously owned by his father, with his own assortment of prime parcels. Although his father's holdings were originally bottled under the Inflorescence label, beginning in 2014 all cuvées were bottled uner the Roses de Jeanne label. Cédric's distinct lineup includes the following wines:
Roses de Jeanne Val Vilaine - 100% Pinot Noir from the 1.5 hectare lieu-dit of Val Vilaine. 300-500 cases produced annually.
Roses de Jeanne Cote de Bachelin [La Parcelle] -  100% Pinot Noir from the 1.5 hectare lieu-dit of Côte de Bachelin. Spends a full three years on the lees, and thus, is always bottled as a vintage cuvée. 150 cases produced annually.
Roses de Jeanne Les Ursules - 100% Pinot Noir from the .9 hectare lieu-dit of Les Ursules.  The first vintage bottling of this wine is available in 2014. 250-300 cases produced annually.
Roses de Jeanne La Haute-Lemblée - 100% Chardonnay (five different clones) from the .12 hectare lieu-dit of La Haute Lemblée. Extremely limited production.
Roses de Jeanne Bolorée - Very old and rare Pinot Blanc from a 0.217 hectare lieu-dit known as La Boloree. Bouchard was initially uninterested in the parcel, but it landed in his lap after he drew the shorter straw in a dual between growers.  Today, it is perhaps his most cherished site. Extremely limited production.
Roses de Jeanne Le Creux d’Enfer Rosé -  100% Pinot Noir from the .07 hectare lieu-dit of Le Creux d'Enfer. That's just a few rows! Made by the “saignée” method of crushing the Pinot Noir and running off the juice after several hours of skin contact to produce the classic rosé color (rather than adding a bit of still red wine). Extremely limited production.
Bouchard’s wines are characterized by uniquely soil-driven personalities, with the underlying terroir of each parcel jumping from the glass with a purity of expression that is extremely rare in Champagne. These are brilliant wines made from a young, perfectionist vigneron who is likely to completely revolutionize the landscape of Champagne before he writes the last chapter on his career.
One serving note: While you can enjoy Bouchard's Champagnes like other Champagnes, he recommends gently decanting them and serving them in regular wine glasses instead of flutes.




Le Mesnil sur Oger Les Carelles NV, Jacques Selosse
Strågul, konsentrert og rik i munnen. Bittert appelsinskall, markert skallmaserasjon og tanniner. Karakterfull, men en annerledes champis. Bør lagres. Kan nok bli mer elegant over tid. Det ligger mye skjult her. Gogget 23. februar 2016. Medtatt av Kim. 93 poeng

“Selosse's NV Extra-Brut Les Carelles, from a parcel in Mesnil, brings together some of the exuberance of the Chemin de Chalons and the tension of the Chantereines. The Carelles is a wine of contrasts. At times rich and intense, while at others remarkably light on its feet, the Carelles is constantly changing in the glass. Even with all of the nuances what stands out most is the wine's sublime, pure texture. Hints of graphite and mineral-inflected notes linger on the finish. The Carelles is a nectar for the Gods and Godesses. I can't think of too many other Champagnes I deeply crave this much right now. Readers who can find the current release should not hesitate. This is magnificent juice. The Carelles is composed of vintages 2006, 2005, 2004 and 2003. This bottle was disgorged on April 10, 2013. Dosage is 2 grams/liter…98” Antonio Galloni, 




Dom Perignon 1999, Moet & Chandon
Grønngul med en pussig gummiaktig aroma. Sjøbris, råtten tang. Chablisk på nesa og en litt utypisk Bl.d.Bl. aktig Dom. Delikat og elegant etterhvert i glasset. Eik, litt vanskelig og rotete i munnen. Medtatt av Knut. 94 poeng





Champagne Extra Brut 1996, Jacquesson
Grønngul, balansert og den virker fremdeles ung. Mye energi, bra 96 syresnert med lang ettersmak, Dyp frukt med stein, sand og sjø. En meget karakterfull champis. Kim likte denne spesielt godt (97p)
3 champagner endte på eksakt samme poengsum ! Denne ble CHAMPAGNE OF THE YEAR 2018 ! Medtatt av Jon. 94 poeng








fredag 16. februar 2018

Rosè champagne STOCK 13.2.18 del 1


Konklusjon; for en som i utgangspunktet ikke er tilhenger av rose`champagne var dette en veldig bra smaking. Nesten alle flaskene viste seg fram fra en god side og jeg har ikke opplevd noe lignende på tidligere smakinger. Det var mange stilarter og de forskjellige husene passer godt på at dere rosè versjoner ikke skiller seg altfor mye fra de hvite standardversjonene. Spesielt ble dette merkbart hos de "fete" produsentene som Charles Heidsieck og i Dom Perignon. Men også Billecart Salmon sin toppcuvèe i rosè holde den typisk stramme kliniske "ståltank" stilen som også de øvrige champisene fra dette huset har. Forøvrig synes jeg sistnevnte var den beste på smakingen. Flere hus burde kanskje holde seg til standardchampagner som f.eks. Savart, Ulyssee Colin og Jacquesson. En som åpenbart bør satse på rosè er Roederer. Deres 2008 var fabelaktig god mht. pris. Så da er det bare å spare og kjøpe mere Cristal Rosè !












Bollinger Rosè NV (degorgert i 2016) Blek og transparent, lakserosa, enkel munn, tutti frutti, frisk og ung. Jeg synes den ble vel kommersiell og flere likte denne bedre enn meg. Frisk munn som balansere en dosage som virker drøy. 85 poeng

Bruno Paillard Premier Cru Rosè NV (degorgert i 2012) Mere blek farge og viser mer eleganse enn Bolly. Lukket på nesa, ikke så ekspressiv, god mousse med mindre munn. Virker som den har mindre dosage. Bitter hale og kan lagres. 86 poeng

Savart Bulle de Rosè NV (degorgert i 2016) Mye mousse, kanskje urent glass, grønn og sval undermoden kjølig frukt som gir en skråstil munnfølelse. Bitter marmelade og steinaktig i sitt relativt enkle format. Usikker om dette blir bedre med lagring. Litt vanskelig nå. 84 poeng.

Charles Heidsieck Rosè Reserve Brut 2008 (degorgert i 2016) dyp og gylden farge, robust og rustikk der rødvin fornemmes. Frisk mousse, rik og typisk for produsenten. Fremdeles spenstig i en relativt høy dosage (eller er det kanskje bare det gode året som fornemmes som høy dosage ?)  Animalsk, dyrepels og sexy. Truseknekker av en Rosè. 91 poeng

Jacquesson Dizy Terres Rouge xtra Brut 2008 (degorgert i februar 2014, 3,5g /l dosage, 100% Pinot Noir plantet i 1993, vinifisert i eik) rødbrus med mye syre, candy på nesa med bringebærdrops og kantete bitter hale. Typisk for produsenten og her oppfattes frukten som relativt mager og enkel. Litt vanskelig nå. Men den bør nok lagres for at den kan utfolde seg ytterligere. 87p

Philipponnat Royale Rèserve Rosè Brut 2008 (degorgert i mai 2014, 9g/l dosage. 75% Pinot Noir, 20% Chardonnay & 5% Pinot Meunier) gylden og karakterfull. Noe bittert og utenpåliggende frukt. Vel mye dosage. Men den kler egentlig såpass. Blir bedre i glasset. 88 p

Roederer Rosè Brut 2008 Overraskende gylden sauterneaktig i fargen. Rik, detaljert og kompleks i munnen. Eik, fossil og citrus.  Moden frukt som drikker særdeles godt allerede. 92 poeng





                                                     
                                   
                                   

Deutz Rosè Brut 2007 lys og blek, elegant med moderat frukt. Rik nese, men mangler lengde. Frukten i årgangen gir ikke nok struktur. Litt veik, men Deutz lager alltid godt balanserte champagner. 100% Pinot Noir. 89 poeng


Philipponnat Rosè  Brut "1522" 2006  degorgert i 2013. Utviklet nese med hvite blomster, hul munnfølelse, noe grønne blader, bittert og mangler endel bredde i munnen. Friske vinterepler i smak med noe epleskrott. Usikker på om det oksidative  preget skal være der eller ikke. 70% Pinot Noir & 30% Chardonnay. 90 poeng



Charles Heidsieck Brut Rosè 2006  mye mousse, enkel munn, mer "mineralsk" enn vanlig CH. Bitter hale, spisskumin, zesty appelsin og utvikler seg veldig bra i glasset. Classy rosè. Kr. 750,- på VP. 91 poeng.






Charles Heidsieck Brut Rosè 1999  antydning til lærfarge, blek og moden karakter. Tydelig rød frukt, hele 8% rødvin er tilsatt. Lekker i munnen og denne har fremdeles potensiale mht lagring. 94 poeng


Dom Perignon 2000  karakteristisk kaffe på nesa,  elegant rød frukt, champignon og moden frukt. Jeg mangler nok referanser på rosè fra DP, men denne synes jeg ligner på standard DP. Kan fortsatt lagres. Flere rundt bordet likte denne bedre enn meg. Jeg synes kanskje den ble litt "DP-
mekka". 92 poeng

                                                 
                                                        

Jacques Selosse Rosè gogget i 2013. typisk rar Selosse nese, tørr i smak, mer akademisk interessant enn god. En mix av 2 årganger med chardonnay med tilsatt rødvin Pinot Noir fra Ambonnay. 89 poeng.




Savart Expression Rosè Nature aggresive mousse, ganske lik den andre Savart`en i stil. Tørr, streng og mineralsk. Ganske trang og vanskelig å drikke nå. 87 poeng

                                                 
                                                     


Ulysse Colin Les Maillon 2011 mye mousse, røde bringebær, virker enkel. Men den er harmonisk og grei. Laget på saignee metoden. 88 poeng


                                                    


Ulysse Colin Les Maillon 2013 samme rødbærsfrukten som 2011, men noe mere komplex. 89 poeng



                             





onsdag 10. januar 2018

Champagne Ambonnay Le bout du Clos, Jacques Selosse

Vinmøte Øyvind 23.11.17






Champagne Roualet-Crochet Blanc de Noir 2008
Enkel frukt, bra syresnert, hul munnfølelse og mangler endel frukt selv i en god årgang. 86 poeng

Champagne Roualet-Crochet Blanc de Blanc 2009
Igjen enkel frukt og den blir enda mere mager i en BdB versjon. Og et dårligere år. 85 poeng

Champagne Ambonnay Le bout du Clos, Jacques Selosse
Degorgert 21.2.2014.  Tørr stil, extrem laserskarp syre. Men veldig lite sjarmerende nå. Bør lagres. Flasken burde vært dekantert ? En skjult kompleksitet merkes. 91-93 poeng

Anselmes purest expression of terroir is of course the famed Substance, a solera created in 1986. By marrying some twenty vintages, he removes vintage variation, allowing the Avize terroir to speak on its own.
His vintage Millésime does the opposite. Because it draws on the same parcels of vines each year, it is able to express, perhaps more than any other wine in Champagne, the character of the year.
As a pair, Brut Initial and Version Originale show the influence of age and terroir. Each is a blend of three vintages of Chardonnay from the same three villages: Avize, Oger and Cramant. Yet, while Initial is a blend of harvests from the mid-2000s from lower slope vines, Originale is made from older vintages and from hillside vines.
AnselmeRosé is pure, intensely mineral Chardonnay from a pair of vintages, with a small amount of still Ambonnay Pinot Noir added.

The Relentless Pursuit of Terroir

In the fall of 2010, Anselme made big news when he announced that hed be releasing a collection of six lieu-dit, or single-vineyard, wines, each promising to be the definitive expression of a noble Champagne village.
His first step was to change the name of Contraste (his solera of Aÿ Pinot Noir) to “La Côte Faron,” acknowledging its single-vineyard origins. Anselme also released “Les Carelles,” a solera of 100% Chardonnay from the village of Le Mesnil.
Subsequently, Anselme will complete this collection with his 100% Pinot Noir cuvées “Sous le Mont” and “Le Bout du Clos”from Mareuil and from Ambonnay, respectively. And for his 100% Chardonnay cuvées, Anselme will release “Les Chantereines” and “Chemin de Châlons” from Avize and from Cramant, respectively.

tirsdag 22. november 2016

Cristal & Dom Perignon 1985 & Selosse


Piemonte 10. -12. november 2016










Cristal 1985
Lakserosa mot oransje kant, brunbitter engelsk marmelade i munnen, lite mousse, grapefrukt og mye utvikling her. Mange champagner fra 1985 er "kjørt" allerede  og dette var nok ikke en optimal flaske. 89-93 poeng.


Dom Perignon 1985
Gylden, mere citrus og betydelig friskere enn Cristal 1985. Syrlig og godt balansert uten den karakteristiske kaffearomaen som Dom Perigon ofte har. En veldig god flaske. 94 poeng



Jacques Selosse Les Carelles Mesnil Sur Oger
Gogget i januar 2015. Strågul mot gylden. Begynnende modning, men dette var stramt og presist. Ekstrem energi som bare delvis utfoldes. Men en lang og rettlinjet stålsyre gjør det til en fantastisk champagne. Bør fortsatt lagres. 95-97 poeng.


Jacques Selosse Les Bout du Clos Ambonnay
Gylden og dyp mot oransj. Revet appelsinskall på nesa med snev av Sauternes/botrytis. Mere utviklet stil enn Les Mesnil med tørket frukt, frisk marmelade og skallfermentasjon.  Utvikler seg mye i glasset og oppleves som best og mest frisk første halvtimen. Som man ofte gjør med Pinot Noir dominerte champagner synes jeg. Men en strålende champagne var det. 94-95 poeng.


Frederic Savart  L`Ouverture Brut Premier Cru 
Ambiøst navn på en relativt enkel champagne. Degorgert i mai 2016 og det bidrar nok til en uharmonisk munnfølelse. En frisk 100% Pinot Noir champagne, med tydelig rødbærsfrukt, men bør nok ligge lengre på langs for en bedre opplevelse. Dn.no ga denne merkelig nok 90 poeng ifjor.       84 poeng


lørdag 10. januar 2015

Lunch Selosse

Lunch 25.10.14

Vi prøvde å få en smaking hos Anselme Selosse, men han arrangerer bare smaking en gang i uken. Derfor ble det kun (?) lunch på Les Avizes og det ble vel høydepunktet på turen ?






Vi startet med denne som en aperitif på terrassen:




Clos Cazal Blanc de Blancs Brut 2000
Frisk, kraftig og rik. Litt slankere enn 2002 som vi har hatt et par ganger tidligere i Vinklubben.
Beste Cazal vi har hatt, mente Are. 92 poeng



Champagne Jacques Selosse lieu dit "Le Bout du Clos" Ambonnay
Gylden, noe gul i fargen og annerledes kompleks. Utviklet med mandel, hvit burgund og Grand Cru følelse i munnen. Frisk, kraftig og rik. Stor munnfølelse med litt brent karamell, syltet lime og fløte. En kraftig og intens ettersmak i munnen. Men samtidig har champagnen et fantastisk løft og "høyde" i munnen. Roar var på 94 poeng, mens de andre var ekstatiske på 96-97 poeng.

In the fall of 2010, Anselme made big news when he announced that he'd be releasing a collection of six lieu-dit (single-vineyard) wines, each promising to be the definitive expression of a noble Champagne village.
His first step was to change the name of Contraste (his solera of Aÿ Pinot Noir) to "La Côte Faron," acknowledging its single-vineyard origins. Anselme also released "Les Carelles," a solera of 100% Chardonnay from the village of Le Mesnil.
Subsequently, Anselme will complete this collection with his 100% Pinot Noir cuvées "Sous le Mont" and "Le Bout du Clos"-from Mareuil and from Ambonnay, respectively. And for his 100% Chardonnay cuvées, Anselme will release "Les Chantereines" and "Chemin de Châlons" from Avize and from Cramant, respectively.


                                                     



Roses de Jeanne lieu-dit "La Bolorèe" 2009, Cedric Bouchard
Gogget i 2013. Øyvind mente denne skulle hamle opp med Selosse, men "no fat chance" !
Krutt, svovel og floral. Tydelig "rød" frukt selv om dette er 100% Pinot Blanc ! Nesten litt Dolcetto på nese. Rik munn og mangler litt eleganse. Mye dosage ? Rik i munnen og en veldig annerledes champagne. Så spesiell at Are mente det var en Prosecco ! Blek og kjedelig vs. Selosse. Tror nok den blir bedre ved lagring. 85 poengVal Vilaine kommer fra 1,49 hektar Pinot Noir fra landsbyen Polisy, plantet i 1974.

Fra 2012 gikk han fra Inflorescence over til å inkludere den inn i Roses de Jeanne line-upen. Avkastningen i vinmarken 
gikk fra 50hl/ha til 26hl/ha.
Flotte viner med litt variasjon - Fra bra til meget bra.
Den av hans viner som er mest easy access, rundere enn resten.

La Parcelle/ Côte de Béchalin kommer fra 0,73 hektar Pinot Noir fra Celles-sur-Ource.
Dette er strålende viner synes jeg.
Her kommer intensiteten skikkelig frem og med flott modnet fruktkvalitet synger det skikkelig.

Les Ursules kommer fra 0,9 hektar plantet med Pinot Noir fra Celles-sur-Ource . Vinmarken ligger rett i nærheten av kjelleren hans.
Disse også plantet i 1974.
Lenge siden jeg har smakt Ursules nå, men dette var supervalue med nydelige konsentrerte viner.

La Haute-Lemblé kommer fra 0,12 hektar plantet med Chardonnay fra Celles-sur-Ource .
Første årgangen (2004) ble det laget kun 600 flasker. Jeg vet ikke om produksjonen har økt, hvis ikke sitter jeg med 1% av 2008-årgangen. 
Har aldri smakt denne, men skal gi kraftige aromaer med tropiske innslag samt steinfrukter. Ulikt alt annet i Marne.

Le Creux d’Enfer er hans rose og kommer fra bittelille 0,07 hektar med Pinot Noir og Chardonnay plantet i 1994.
Fottråkket og skallkontakt for å trekke ut litt farge.
Heller ikke smakt, og er forferdelig vanskelig å få tak i.
Elegant, kompleks og går for å være en av de flotteste rose i hele Champagne.

Nesten alle av Bouchards vinmarker ligger på en blanding av kalk og leire, men han har en parsell som ligger på ren kalk.
Det er av denne han lager La Boloree. 0,21 hektar plantet med Pinot Blanc.
Dette er en av de mest intense og mineralske vinene jeg har smakt.
En energi som får hodet ditt til å riste!
2008 årgangen klokket jeg inn på 93p, som er litt feigt, et par poeng til hadde nok vært rettferdig.
Fantastisk vin!

Presle er siste tilskudd på stammen, tildligere skrevet:
Bouchard plantet 15 rader med Pinot Noir fra 10 forskjellige typer rotstokker i 2007.
De ligger i landsbyen Celles-sur-Ource. 
Selekterte vinstokker med tanke på lav avkastning og høy konsentrasjon.
Han satser på at et slikt mangfold vil bringe kompleksitet i vinen.
Han plantet så mye som 2500 planter på en kvart hektar, for å få plantene til å krangle om næringen og tvinge de til å bryte seg ned i det harde jordsmonnet av leire.
800 planter døde, men de som var igjen var meget sunne.
I utgangspunktet hadde han tenkt å lage rødvin av dette, men endte opp med Champagne. Godt valg spør du meg. :-.)
Han var inne på tanken med å lage en stille hvitvin også, men slo det fra seg i denne omgang.

Vinmarken ligger mot vest et godt stykke ned i skråningen, og produserer livlige, syrerike viner med Duracellkanin-energi! 

En av mine favorittprodusenter som (nesten) aldri skuffer.
Felles for alle vinene er null blends, alle er udoserte, flott fruktkvalitet med høy modning, energi, spenst og dybde på høyt nivå.
Kjøp blindt!






Voutte & Sorbèe "Blanc de Argile Extra Brut" 2009
Gogget 7.2.12. Litt mere strågul enn forrige champagne. Markjordbær og "Salon"-aktig slank i munnen. Enkelt fruktbilde med god og ivrig mousse. Holder seg godt i glasset. Mangler endel kompleksitet. Sitrusfrukter med innslag av rabarbra. Knut likte denne godt og ga den 93 poeng. 
Vi andre var på 92 poeng.



                                             

                                             

Champagne Jacques Selosse Millèsime 2002
Denne også litt gylden i fargen. Moden med mye kraft. Usikker på om dette skal lagres lenger, men hvorfor det, dette drikker uendelig godt nå ! Eple, litt oksidativt og utrolig elegant. Roar var på 97 poeng her. Vi andre var litt lavere. 96 poeng



                                                    


Champagne Jacques Selosse lieu dit "Les Carelles" 
Les Mesnil sur Oger
Kompleks og frisk. Igjen en utrolig god modningsgrad på druematerialet. Ørlite gul steinfrukt, presis med en fantastisk eleganse. Lang ettersmak med splash av zest fra citrus og appelsin. Igjen en veldig imponerende champagne fra Selosse. 95-96 poeng.

Fra winethomas:
One clear trend in Champagne is the introduction of more vineyard-designated wines. It is admittedly not a trend very much in evidence among the largest Champagne houses, and the number of bottles produced annually that carries a vineyard designation is not particularly large. However, the number of vineyard-designated wines are increasing, and several of the most highly regarded smaller producers are in this game, and Champagne geeks are definitely taking notice. A common French term for a specific vineyard and wines from such vineyards is lieu-dit, “named place”, with the plural formlieux-dits.
A small number of enthusiasts gathered in late April in Stockholm to taste a trio of vineyard-designated Champagnes from each of two producers: the quality-oriented and regularly improving smaller Champagne house Jacquesson and the cult producer of the cult producers, Jacques Selosse. The tasting, which had been brought together by people active at the Swedish online forum finewines.se, turned out to be just as spectacular as we expected, and very informative.
Jacquesson’s white Lieux-Dits trio was launched in 2011, with the 2002 vintage. Selosse started to release vineyard designated Lieux-Dits wines in 2010, when they were two. In 2011, they had become three, and the plan is for them to become six in due course. A peculiarity in the case of Selosse is that the wines are produced as a solera, similar to his Substance, but in difference from his Initial and Version Originale (V.O.). Since the soleras, which are characterized by continuous mixing of vintages in several steps – are still being built up, the wines still consist of only one or two vintages. Anselme Selosse’s idea is that by mixing vintages, the terroir will emerge more clearly. I will return to this idea below. Jacquesson’s wines are produced as “regular” vintage Champagnes but from a single vineyard, and they do see some oak.
All wines tasted were released in 2011 and were disgorged the same year. The vineyard wines were supplemented with one additional wine from each producer: a “regular” 2002 vintage Jacquesson and a Selosse V.O. disgorged in 2011. They were served in pairs in the order I present them below.
Jacquesson Millésime 2002
57% Pinot Noir (35% Dizy, 15% Aÿ, 7% Mareuil-sur-Aÿ) and 43% Chardonnay (36% Avize, 7% Chouilly). Disgorged 1st quarter 2011.
Bright yellow colour. In the nose yellow fruit, hint of herbal notes, some honey, citrus, initially a candy-like note of fruit essence that subsides somewhat after some time. After a while a certain smoke note, bread and brioche also appear. On the palate pronounced minerality with a “mineral water” impression, yellow fruit, high acidity, medium bodied. Still young. 89+ p.
I hadn’t tasted this wine before, but the two who had commented that it was better at this time than when released in autumn 2011, when it had come across as very strange. The nose is still a little funky, and the initial impression of candy/fruit essence gives a surprisingly “simple” impression, since Jacquesson’s other 2002s were very elegant and classically strict in style. The palate is more OK, but indicates that it could use more time.  At this time, I still consider it a bit of a weak effort, because I expect a good house like Jacquesson to do better in a top vintage like 2002!
Selosse Version Originale
100% Chardonnay from Avize, Cramant and Oger. Disgorgd 20 July 2011, probably with a base of 2002, 2003 and 2004.
Bright to golden yellow colour. A nose with clearly minerally smoke notes with some dust of crushed stones, discrete hint of mature yellow fruit with some exotic fruit, peach and papaya can be found, some honey and a hint of dried fruit. Powerful nose with well integrated oak notes, that is very reminiscent of a white Burgundy from Côte de Beaune. Pronounced minerality on the palate, powerful, spicy, rather high acidity, slight impression of salinity and bitterness, aftertaste with grapefruit. Young, would gain from some cellaring. 92+ p.
Classical Selosse style, but not at all the oxidative notes shown by the three Lieux-Dits, and definitely more “muted” (in a positive sense) nose than the 2002 Jacquesson. A bit more accessible and enjoyable already than I’d expected from a V.O. at 9 months after disgorgement.
Jacquesson Avize Champ Caïn 2002
100% Chardonnay. Disgorged 9 February 2011.
Bright yellow colour. A very brief first impression on the nose of dry road dust quickly dissipated. Nose of yellow fruit, pronounced minerality, some honey, a certain spiciness; rather powerful and elegant nose. On the palate pronounced minerality, quite high acidity, some citrus and apple, quite elegant. Young. 93+ p.
Produced in a quite firm, elegant and minerally style, it clearly outshines Jacquesson’s other vineyard blanc de blancs, Dizy Corne Bautray 2002, but is probably in need of more time to peak fully.
Despite the fact that Avize Champagne is supposed to represent a powerful and spicy style of Blanc de Blancs, this wine is much less foody or powerful than the V.O. Already here, the difference in producer style shows clearly; this Jacquesson is strict, elegant and mineral, but not excessively powerful, while the Selosse V.O. is much more similar to an oaked white Burgundy, also in possession of minerality and elegance, but with more of power and spiciness.
Oddly enough the vineyard Champ Caïn turns out to be located far down on the flatter land below the built-up areas of Avize, even on the other side of D9, with some non-vine crops as neighbours. I had expected that a vineyard selected for the production of a lieu-dit wine would be located in the slope above the village. However, the quality and style of the wine indicates that Jacquesson knows what they’re doing.
Selosse Les Carelles (from Le Mesnil-sur-Oger)
100% Chardonnay. Solera in build-up, with a base of 2003 and 2004. Disgorged 24 February 2011.
Golden yellow colour. Powerful nose of dried yellow fruit, some oxidation notes, quite spicy, minerality that grows with time in the glass. Reminds me of rum-soaked raisins, if made with white or golden raisins. Quite powerful nose but also with a certain elegance. The palate give a slighty sweetish impression on the attack, rather concentrated yellow fruit with some dried fruit, rather high acidity, pronounced spiciness, minerally mid-palate and on the finish. Rather ready to drink, but will surely be able to take long time in the cellar. 93 p.
Of the three Selosse Lieux-Dits wines released in 2011, I’d rate this in the middle.
The first pair of vineyard-designated wines, both Blanc de Blancs, could hardly have showed the difference in producer style more clearly. In comparison to V.O., this wine is much more of an extreme creation, with noticeable oxidative notes, in similarity to Selosse’s Substance. This means that the difference in style between Champ Caïn and Les Carelles is even larger than between Champ Caïn and V.O.
Jacquesson Dizy Corne Bautray 2002
100% Chardonnay. Disgorged 9 February 2011.
Bright yellow, relatively deep colour. Discretely fruity nose with mature citrus, mineral, a hint of flower. With time in the glass it develops more mature fruit and some smoke; elegant. Minerally attack on the palate, citrus, green apple, high acidity, impression of mineral water, a hint of bitterness. Young, but somewhat accessible. 91+ p.
A very good wine, and a clear step above Jacquesson Millésime 2002 in quality, but in comparison to the excellent Jacquesson Avize Champ Caïn 2002 it is somewhat weaker to me; Corne Bautray has a less minerally nose, and is more foody and comes across as slightly more “coarse” on the palate. Someone at the tasting considered it downright bad, but I would definitely go that far, and I also remember someone who held it higher than I did, on a relative scale between the wines.
By the way, Dizy is classified as premier cru (95% på échelle des crus), rather than grand cru as the villages where the other five vineyard-designated wines originate from. However, Dizy is the home village of Jacquesson, which explains why they produce wines from there.
Selosse Le Bout du Clos (from Ambonnay)
80% Pinot Noir and 20% Chardonnay. Solera in build-up, with a base of 2004. Disgorged 24 February 2011.
Golden yellow colour. Nose of mature red fruit, red apple, red berries, nectarines, some dried fruit, slight oxidation notes, discrete fudge notes, some rum-soaked raisins. Rather fresh attack, the palate shows obvious oxidative notes of cocoa powder, red berries and winter apples, good acidity (but not really high), spicy. Rather powerful, acidic and spicy aftertaste with a hint of bitterness. Definitely a food wine. Rather ready to enjoy, but gives a slightly disjointed impression that indicates that it could gain from some additional cellaring. 92 p.
Of the three Selosse Lieux-Dits wines released in 2011, I’d rate this in the third place.
Less mineral than Les Carelles, which is not too surprising. The varietal composition of Le Bout du Clos has previously been said to be 100% Pinot Noir (such as in Selosse’s price list), but it now seems to be confirmed that there is a coplantation of 20% Chardonnay in the vineyard.
Jacquesson Aÿ Vauzelle Terme 2002
100% Pinot Noir. Disgorged 9 February 2011.
Bright to golden yellow. In the nose ripe fruit, peach, ripe lemons, red apple, some perfume, discrete spiciness, mineral. Elegant nose. On the palate quite minerally with some salinity, ripe yellow and red apple, spiciness, high acidity, definitely elegant. Young. 94+ p.
Not obviously Aÿ-styled to me, I rather thought of a cooler Pinot Noir cru on Montagne de Reims, such as Verzenay, but this effect is produced by Jacquesson’s elegant, minerally style. To me, this is the best of Jacquesson’s three lieux dits of the 2002 vintage, as it slightly outshines even the excellent Avize Champ Caïn. Unfortunately – or perhaps predictably – this is produced in the smallest quantity of the three, from a measly 0,30 ha (0,75 acres).
Selosse La Côte Faron (från Aÿ)
100% Pinot Noir. Solera in build-up, with a base of 2003 and 2004. Disgorged 21 February 2011.
Golden yellow colour. Powerful nose of ripe fruit, ripe citrus, red apple, red berries, some cocoa powder, discrete notes of dried fruit and very light oxidation, some perfume, very elegant. On the palate a powerful, spicy attack, slightly oxidized (“winter apples”) yellow and red apples, peach, a hint of sweetness of fruit, honey and dried fruit, quite spicy. Fruity-minerally aftertaste with mild bitterness. Rather ready to enjoy, but could gain from further time in the cellar. 94 p.
A marvelous wine, and just as in the previous pairs, the difference in producer style is very obvious. I found this wine to outshine Le Bout du Clos rather clearly; of the three Selosse Lieux-Dits wines released in 2011, I rate this the highest. Curiously enough, I also found it to show the mildest oxidation notes of the three, and it had more pronounced acidity than Le Bout du Clos. This is contrary to what is expected, since Ambonnay is a slightly cooler village than Aÿ (it is situated higher up on the slope), which should give higher acidity. In addition, Le Bout du Clos is supposed to be straight 2004 (a high acidity vintage), while La Côte Faron is a blend of 2003 (an extremely hot year with low acidity) and 2004. Finally, La Côte Faron is Pinot Noir only, while Le Bout du Clos contains 20% Chardonnay. That’s three factors all pointing in the opposite direction from what I actually experienced the difference in the glass…
Also in the case of Selosse it seems that this wine, the best, is the one produced in the smallest quantity of the three Lieux-Dits. I found a second hand claim of only 600 bottles per year, while the other two were supposed to be 2000 and 3000 bottles per year!
Who won the duel?
I must say that the tasting was dominate by the great stylistic difference between  Jacquesson and Selosse rather than by quality difference. For both of them, the vineyard-designated wines were of very high quality. My verdict based on these wines is a draw, with the participants in this unique tasting the true winners. :-) If the first pair of wines is included, I’d have to name Selosse the winner, since the 2002 Jacquesson didn’t quite live up to the 2002 reputation, while the V.O. was of very high class, as usual.
Our collective scoring, where each of us voted for 1st, 2nd and 3rd place (corresponding to 3, 2 and 1 points) gave the following result:
1. Jacquesson Aÿ Vauzelle Terme, 16 p (three 1st place votes)
2. Selosse La Côte Faron, 16 p (two 1st place votes)
3. Selosse Les Carelles, 11 p
4. Jacquesson Avize Champ Caïn, 3 p
5. Selosse Le Bout du Clos, 2 p
It’s worth noting that two Aÿ wines, both 100% Pinot Noir, ended up in the first two places, despite the fact that several of the participants declared themselves to usually have a preference for blanc de blancs.
By the way, this was a “coordinated BYO tasting”, where you basically had to be able to contribute one of the bottles to be able to attend. Based on the fact that these wines are all very difficult to lay your hands on, one of the participants concluded that “you want to have contributed the worst” wine, since you now have one less bottle (or none at all) of that one in your cellar. :-)
Some final reflection on vineyard-designated Champagne
Vineyard designation on Champagne bottles is not something completely new, as Philipponnat’s Clos des Goisses and Krug’s Clos du Mesnil have been around for decads. Both Clos du Mesnil and Clos des Goisses are vineyard sites rather than cuvée names (Dom Pérignon, La Grande Dame, Cristal…) invented by the producer. My impression is that these early vineyard Champagnes were seen as a bit of odd creations since blending – the creation of cuvées – long has been seen as the core of the Champagne craft, and a way to guarantee the house style and an even quality. However, its is quite obvious that the new generation of small producers in Champagne too some extent look at Burgundy rather than the big houses in their own region for inspiration, and so to speak focus on the wine rather than the bubbles, the festive popping of corks, and the high marketing budget. In Burgundy, only the simpler wines are sold as Bourgogne rouge or Bourgogne blanc under the name of the producer and possibly a cuvée name. One example would be Cuvée des Jacobins from Jadot. In other cases you see village name or village name + vineyard name up to the premier cru level, and the vineyard name in splendid isolation for grand cru wines. This is obviously something that some champenois want to take after. Of course, in Champagne there is only an official classification at the village level (so all of Aÿ is grand cru, for example), while in Burgundy it is the vineyards that are classified.
But is it really the true “terroir” of the vineyard site that is felt in the respective wine? To me this tasting was a very clear demonstration of something that extreme “terroirists” prefer to be silent about: the great importance of winemaking (and the choices in handling of the vineyard). Through the entire tasting, what was most obvious was the enormous stylistic difference between the Jacquesson and the Selosse wines. A difference which I found stronger than both village and varietal character, and probably also vintage character. Rather I would say that these wines showed what you can expect from Champagne when a good producer makes a wine from a good vineyard: you get a really good wine that is clearly marked by the producer’s style, in addition to the grape varieties and its origin. You could of course say that the terroir played into this tasting in the way that the single premier cru wine, from Dizy, was a little weaker than those from grand cru villages, although I don’t really this there is much evidence that all vineyards in grand cru villages are better than those of premier cru villages.

The labels of Selosse’s Lieux-Dits wines. The name Jacques Selosse is written in larger print than the name of the vineyards. Perhaps that’s about the same proportions as those of the influence of terroir and winemaking on the finished wine? :-)
I’m also a litte doubtful about the idea that a solera is the best way of isolating the terroir character, since this method not only involves blending vintages and evening out the vintage character, but also includes a certain amount of oxidation. No, I don’t think there’s any reason to be afraid of some oxidative notes now and then, but I don’t think that oxidation will serve to reveal the “underlying character” of a wine. Rather oxidative notes could easily become dominant in themselves. In addition, different grape varieties will reasonably react differently to oxidation, since Chardonnay and Pinot Noir differ in levels of acidity, which includes an additional element not really related to the terroir in terms of the soil. So to some extent, the solera-produced wines of this tasting are much more “Selosse-specific” than they are “terroir-specific”. Not that that in any way is a qualitative complaint. :-)
Since all three Selosse wines were of different varietal composition, I already feel a strong urge to return to a comparative tasting when Selosse’s entire series of six vineyard-designated wines have been released. :-) Well see if I actually manage to lay my hands on the full set at some time, because that won’t be too easy. At that time, in any case, there will be three 100% Chardonnay wine from vineyard sites in three different villages, plus two 100% Pinot Noir and one 80%/20%. The three wines yet to be released come from Avize, Cramant and Mareuil-sur-Aÿ.
If you want to see Anselme Selosse himself talk about his vineyard-designated wines in French, there are two video clips below. One shorter from Selosse’s US importer with English subtitles:

One longer sans subtitling:

The Swedish version of this post can be found here.





                                                     

Roses de Jeanne In Florescence Les Parcelles 2009, 
Cedric Bouchard
Gogget i 2011. Fruktig og bedre i munnen enn "La Borolèe". Floral og litt petillante dvs. mindre mousse. Grønn karakter, snev av umodenhet og lite frukt. 88-91 poeng.