Viser innlegg med etiketten Hvit Bordeaux. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hvit Bordeaux. Vis alle innlegg

lørdag 27. april 2024

Hvite 2010

Vinmøte Knut 18. april 2024



Riesling Les Ecaillers 2010, Leon Beyer
Tydelig riesling og de fleste gikk til Alsace. Moderat fedme, relativ displinert Alsace som jeg synes er ganske typisk for produsenten. Sitrus, presis, noe fedme av lanolin og skifer. Strålende vin for dette nivået. 2018 årgangen nå på VP kr. 480,-. 91 poeng




Chateau Couhins-Lurton 2004, Pessac-Leognan
Varm i stilen, lett bitter og mangler endel balanse. Brent sør-afrikansk stil, overseas ? Lett medisinal/pyrisept (Jon som ikke liker Sauvignon Blanc) Men holder seg godt og en spennende vin. Men ikke for alle. 88 poeng





Riesling Kirchenstûck Forst GG 2010, Acham-Magin
Gylden og endel utviklet riesling med pen mineralpedal og skifer. God intensitet med aprikosstein og snev av gul frukt. En strålende riesling fra Pfalz som blander den generøse frukten med stram riesling syre. 2022 årgangen nå tilgjengelig på VP til kr. 525,- . En produsent med moderate priser. 92 poeng

Fra Flaatenvin.no:



Vinhuset Acham-Magin ligger i den lille landsbyen Forst og drives av Anna-Barbara og hennes mann. Hun 11. generasjons eier av dette vinhuset som ble etablert i 1711. Hun  tok over i 1994, etter moren Anna Magin som drev gården alene i mange år da den første mannen hennes døde tidlig, etter hvert giftet hun seg med Anton Acham og vinhuset byttet navn og de fikk datteren sin.
Bestefaren til Anna-Barbara var med å starte foreningen «Association of Natural Wine Auctioneers of the Palatinate» i 1908, bedre kjent som VDP-Pfalz i dag.

Vinmarkene dekker åtte hektar med vinstokker i de anerkjente enkeltvinmarkene Kirchenstück, Pechstein og Ungeheuer (Forst), Herrgottsacker og Mäushöhle (Deidesheim), samt Reiterpfad (Ruppertsberg). 75 prosent av vinmarkene er beplantet med riesling, i tillegg til hvitvinssortene pinot blanc, scheurebe, chardonnay, pinot gris og gewürztraminer, og rødvinssortene pinot noir, blauer portugieser og dornfelder. Vinene produseres i henhold til retningslinjene for kontrollert, miljøvennlig vindyrking med lav beskjæring om våren, moderat gjødsling og bruk av miljøvennlige plantevernmidler. Druene høstes for hånd, og etter skånsom pressing gjæres de ved lave temperaturer i trefat eller rustfritt stål, avhengig av druesort og modningsgrad. Hvitvinene lagres lenge på bunnfall. Rødvinene modnes i minst ett år på eikefat.



Puligny Montrachet Clos de la Mouchere 2010, Henri Boillot             

Mye fat på nesa, i en fase ? Vinen er strippet for fruktdybde og kompleksitet. Blir noe slankere i glasset etter hvert, men dette var skuffende. En vanskelig vin å vurdere nå. Og til over kr. 2 000,- pr flaske blir dette hvit burgund på ville veier. 88-90 poeng.


mandag 6. april 2020

1986 Bordeaux


Horisontalsmaking 1986 Bordeaux - Restaurant STOCK 19. januar 2019




                                    1986 Domaine de Chevalier Blanc, Pessac-Leognan | prices, stores ...

Domaine Chevalier Blanc 1986, Graves
Gylden og frisk flaske med innslag av citrus, melon og aprikos. Snev av tropisk frukt og honning, men her er det mer Sauvignon Blanc enn Semillon. Saltaktig, mineralsk, noe druetanniner og en kledelig bitter hale. En veldig god og ren flaske. 94-95 poeng

Lars W: Svakt strågul; noe voks, stor dybde, halm – men også gress, noe tropiske frukter; rund og glatt i minnen, hint av sukkertøy, kompleks, lang og med en meget kompleks finish. 95-96p Man skal langt opp i burgundhierarkiet for å finne samme kvalitet.




Chateau La Tour de Mons 1986, Margaux
Fragrant nese, floral med brettanomyces. Morsom nese med fjøsaroma og whiff av modne bringebær. Moden og rik nese. I munnen viser den grove samtidig lette tanniner, tørre på finish og ubalansert. Men den holder seg overraskende godt. 84 poeng.

Chateau Lestage 1986, Listrac Medoc
Mørkere farge, lakris og skokrem, lukket. Åpner opp med brå tanniner og tertiære aromaer. Vanner ut i finish med gassbind og andre unoter. 79 poeng.

Chateau La Lagune 1986, Haut Medoc
Mørk garnet farge. Syrlige ubalanserte sure kirsebær, gjenkjennelig Cabernet Sauvignon, sursøt med  semiintegrerte tørre tanniner. Noe grønn og rustikk, frukten fader, men du fornemmer årgangens kvaliteter. Også her snev av brettanomyces (og kork). 81 poeng




Chateau Marquis de Terme 1986, Margaux
Mer kompakt, fragrant og floral nese. Typisk Margaux på nesa med raffinerte strøk av fioler. Best de første 10 min, fader og flater ut i glasset. Vinen er frisk med syrlig kant. Men enkel frukt nå. Husker denne ble kåret til den beste vinen på Sjølyst/Commanderie de Bordeaux messe  i 1990 !
88 poeng.


Chateau Palmer 1986, Margaux
Extrem nese. Noe den alltid har hatt. Dyp og rik på nesa, nesten på kanten av kork i en mix av sommerblomster, stall og fjøs. Fin og elegant konsentrasjon. Lang, rik og kirchy i ettersmak. God kombinasjon av årgangens power og slottets eleganse. Saftig og sexy. Flere mente denne var ødelagt....94 poeng.

Lars W: Denne hadde først en intrikat og sødmefull, yttersk palmersk, duft ; moderat kropp, svak tannin, forførende og frisk. Med mere luft daler den betraktelig, blir kortere og mister frukt. Usikker på om den bare var sliten eller om det var en feil. Første 15 min:94p, etter det: NR.


Chateau Rausan Segla 1986, Margaux
Mørk vin fremdeles. En mer tørr variant av Palmer. Litt grov med vandig finish. Men vinen holder seg fremragende godt. Tydelig Cabernet Sauvignon. En av de beste Rausan Segla som er laget ?
93 poeng.

Gunnar: Solbær, eucalyptus, cedertre og behagelige kryddertoner. Kveldens beste duft hittil. Kraftig, fyldig og svært kompakt. God konsentrasjon, veldig fin frukt, finkornede tanniner. (93 pts.)




Chateau Beychevelle 1986, St. Julien
Cabernet Sauvignon på nesa, lyst fruktbilde, slank og harmonisk. Men litt grønn og skrinn. Som Beychevelle ofte er. 89 poeng





Chateau Talbot 1986, St. Julien
Rik på nesa, innslag av brett og fjøs. Fantastisk dybde i munnen med spicy frukt intakt. Lang ettersmak. Litt US Cab intensitet her. Men dette er en legendarisk Talbot. Sigar og tobakk, oppadgående fremdeles, en virkelig vital vin. 95 poeng.

Lars W: Strålende kompleks nese, wow! Dog noe brett; mye tannin, frisk og lang, strukturert, kompleks også i munnen. Nese:97p, Munn: 94p, totalt 95-96p


Chateau Gruaud Larose 1986, St. Julien
Cab. nese, saftig og mineralsk. En mer delikat vin enn forventet, gul frukt og annerledes. Men jeg likte den elegante stilen. Som er litt utypisk for slottet. 93 poeng




Chateau Ducru Beaucaillou 1986, St. Julien
Uren kork. Ikke vurdert. Typisk for slottet på 80-tallet.


tirsdag 18. februar 2020

Puligny Montrachet Les Pucelles 2011, Domaine Leflaive

Vinmøte Øistein 13.februar 2020




Rioja Blanco Gran Reserva 2012, Hacienda Lopez de Haro
Gul, krydder, curry, steinaktig, i en utviklet stil med lav syre. Mandarin, rik nese, en litt rar vin og vi var i Portugal eller Spania. Kim var i Rhone. 87 poeng

Dn; Dufter av voks og nøtter med hint av lær. Moden og krydret frukt på smak med en balansert syre og en lang og fyldig utgang. Kr. 269,-.  86 poeng





Puligny Montrachet Les Pucelles 2011, Domaine Leflaive
Blank transparent, grønn med frisk syre. Lite utviklet, relativ enkel i munnen og en vanskelig vin å vurdere. Stilkete, ung vin, stram, Aligotè ? Knut var tidlig på Chardonnay ! Lite utviklet for en 9 år gammel vin. Thight og en gjerring Leflaive.  Vil den utvikle seg positivt eller er det bare en vanskelig årgang ? 90 poeng

Denne beskrivelsen fra Cellartracker passet ganske godt: The nose is initially bright green and yellow apple and mild citrus. Slight reduction, but not the Leflaive grand cru caliber gunpowder. Quite mineral and slightly saline in a youthful phase. Candied lemon bits. The palate is missing concentration and weight, and has thin yellow apple fruit. The acid is quite nice, but the fruit is a real let down. This is assisted by air, and the nose is interesting, but the palate never picks up any staying power on the back end. Slightly longer and more dense after 90-minutes. I am consistently disappointed with the Leflaive premier crus, but always love Batard, BBM, and Chevalier. 90 





Clos de la Coulèe de Serrante Savennières 1998, Nicolas Joly
Gylden, moden, rik og relativt fet i munnen. I munnen senhøstet riesling med rulletobakk og en fin balansert syre. Lars Ivar var raskt på riktig vin. En av de bedre Coulèe dS Vinklubben har hatt og dette er vel før botrytis tok over smaksprofilen til hans viner. Hele 91 poeng faktisk.

From bowlerwine.com:
Coulée de Serrant has a long and proud history. Once a monastic vineyard- parts of the estate have been under vine for almost 900 consecutive vintages to date- it lies completely within the boundaries of Savennières, and is actually one of the few estates in France that is also its own appellation. 
Nicolas Joly had a successful career in finance when he took over his family’s estate in the Loire in 1977.   “They told me that my mother had been running the estate well, but in an old fashioned way, and it was now time for some modernity. I was told that if I started using weed killers, I’d save 14,000 Francs.” He took this advice, but regretted it almost immediately; the biodiversity in his vineyards plummeted. Even the soil seemed to die.  Joly wasn’t a follower of the green movement when he picked up a book on biodynamics; he was simply trying to find a better way to manage his vineyards. Since then, he has become one of the great authorities in the field, and his holdings have been farmed using biodynamic principles since 1984.
Nicolas now manages the winery with his daughter, Virginie. Following biodynamic principles, the Joly's use compost from their own herd of cows, donkeys, horses, and goats. To limit the negative effects of monoculture, more than a dozen different native plants are found throughout the vineyards, allowing each root to develop different micro-organisms. Sheep feed on the cover crop and leave manure. In the spring, a chicken coop is set up in the areas with snails. Biodynamic preparations are made from medicinal plants (mostly from the winery property) including: sage, sorrel, willow, nettle, elm, oak bar, arnica, and blackthorn. Horses are used to plow between the rows, and of course, no pesticides come anywhere near these pristine vineyards. Grapes are harvested late, so that the wines gain in complexity. In the opinion of the Joly family, Chenin achieves complexity only when it is fully ripe. To harvest the most perfectly ripe berries, harvesting is done in several passes. In the winery, the process is as natural and hands-off as possible. There is no chaptilization, only indigenous yeasts are employed, there is no settling of the grape must, and natural temperature variation is allowed during fermentation. Because fermentations take place naturally, they may last 2 to 4 months or more. While this is a terrifying prospect to most winemakers, it is simply how things are done at this famed estate.


                                   Bilderesultater for domaine chevalier blanc 2003



Domaine de Chevalier Blanc 2003, Pessac Leognan
Blomster, eple, ullsokk, svovel med noe røykpreg. Lang finish med et litt overmodent preg. Som passer godt til den varme årgangen. Litt reduktiv og lukket. Noen var på Roulot, mens andre var på hvit Bordeaux. Vellykket vin i en vanskelig årgang for hvitvin. 92 poeng









Pinot Gris Rèserve Personnelle 2013, Trimbach
Bruspulver. litchi, hyllebær og vi var vel relativt raskt på Pinot Gris. Selv om Kim hang noe igjen på Gewûrz. Utviklet varm nese, moste jordbær. God vin til prisen (2015 VP kr. 375,-) 89 poeng

torsdag 8. juni 2017

White Wine of the Year 2017

Nevlunghavn 19.5.2017


Chassagne Montrachet Les Embrazees 2013, Thomas Morey
Grønngul farge , litt spritzy og snev av pappkartong på nesa. Intens ung vin, spearmint, eik og mangler litt konsentrasjon . Lett i munnen. Citrus og hvite blomster. Medtatt av Lars Ivar. 94 poeng

Fra vinoble: Vinen 1. Cru-vinmarker "Les Embrazées" hører til blandt de fire bedste 1. Cru-marker i området og ligger i den sydligste del af kommunen, tæt ved Santenay. Navnet, der betyder "glødende", stammer fra jordbunden, der på denne skråning består af røde sten, der nærmest giver marken et glødende skær og i øvrigt giver en fantastisk dræning i dybden. Den vender mod sydøst og får derfor mange timer med sol, noget som romerne allerede havde opdaget: Her byggede de villaen Ambassacius.

Den parcel (0,60 ha.), som Thomas Morey ejer i dag, blev overtaget af hans bedstefar Albert Morey i slutningen af 1950’erne, og først efter nogle års hårdt anlægsarbejde kunne den beplantes i 1961. Hos Thomas Morey er vinificeringen meget klassisk med en alkoholisk gæring og en malolaktisk gæring 100% på fade af 228 l. Modningen for Les Embrazées er på 12-15 måneder efter årgangen.

Chassagne-Montrachet Les Embrazées er ekstrem dyb og kompleks, både i duften og smagen. I duften starter vinen meget delikat, med aromaer af vilde blomster og hvide ferskner. I smagen er vinen mere kompleks med modne og afrundede toner af passionsfrugt, lichtie og ferskner. Eftersmagen er igen meget delikat og frisk.



Batard Montrachet 2006, Henri Boillot
Mere gylden i glasset med voks og god konsentrasjon. En rik vin med en lang ettersmak. Annerledes enn de andre i rekka, Kim var t.o.m. på hvit bordeaux. Whiff av botrytis med litt "heady finish".  På grensen til en "mager Batard" og årgangen hjelper ikke til. Medtatt av Roar. 94 poeng.



Corton Charlemagne 2013, Bonneau du Martray
Blank i uttrykket med god spenst i munnen. Kan virke litt undermoden og kjølig i uttrykket. Således ganske typisk CC. Alkohol på finish, noe fenoler og følelse av skallmaserasjon. Lang ettersmak. Medtatt av Christer. 93 poeng


Puligny Montrachet 1cru Caillerets 2007, Henri Boillot
Strågul og endel utviklet med pen alkohol og medium konsentrasjon i munnen. Honning på nesa og tydelig hvit burgund. Lang ettersmak, en superelegant mineralsk vin med salt sjø. Utvikler seg fenomenalt i glasset. Og flere trodde dette var en Chablis. Presterer veldig godt på sitt nivå, og viser
 årgangens fine karakter. Medtatt av Knut. 96 poeng. WHITE WINE OF THE YEAR 2017 !!






Batard Montrachet 2011,  J.M. Boillot
Allehånde og en friskus av en vin. Overraskende elegant og Puligny-aktig for en Batard. Noe undermoden og grønn i karakter. Jeg gjettet på 2008. Men en super mineralitet, snev av melon og vinen bør nok lagres. Men årgangen er ikke topp og litt skuffende. 94 poeng. Medtatt av Are.


Pavillon Blanc du Chateau Margaux 2000
Strågul mot pissgul, voksaktig med markert syre. Høy alkohol, skallfermentasjon, snev av gummi og  kjemi. Samtidig mineralsk, steinaktig og vinen ble diskutert endel. Svovel, litt vulgær, mangler  eleganse. Hvit Hermitage ? Medtatt av Kim.  90 poeng



onsdag 2. desember 2015

2001 Chablis & hvit bordeaux + 89 Clos de la Coullè de Serrant


Vinmøte Øistein 26.11.15




Chateau Couhins-Lurton 2001, Pessac Leognan
Knut var tidlig på hvit bordeaux, kraftig, litt bitter ettersmak, fremdeles litt grønn i fargen med innslag av frisk citrus og ullsokker. Drikker veldig godt nå og er vel på et optimalt drikketidspunkt. Men tørrer godt og en seriøs struktur viser at relativt enkle hvit bordeauxviner kan ligge betydelig lengre enn sin hvitvinsbrødre fra Burgund. Ikke så veldig tydelig Sauvignon Blanc, vinen viser mere modenhet enn druetypisitet. Veldig bra value for money, dette. 92-94 poeng

Knut har servert denne tidligere på sine vinmøter både i 2000 og 94 årgangen:

Chateau Couhin-Lurton 2000, Pessac Leognan

Mintaktig, halspastill solbær/"Sharps". Tydelig Sauvignon Blanc. Floral. Mindre Semillion. Lett gassbind. En frisk og god vin. Ikke allverdens år. 86 poeng.

Knut serverte denne i 1994 versjonen 24.11.11: Strågul mot gul. lav syre. litt tropisk frukt i bakgrunnen, men etterhvert tar nesle, solbærbusk og kattepiss over. Noe ubestemmelig karakter, men de fleste var i hvit bordeaux på denne. Karamell, eik og vanilje. Mye sauvignon Blanc. 87 poeng


Se hva Tom Martinsen skrev om denne i dN.no i 2006;

48220 Chateau Couhins-Lurton 2001 
Andre Lurton 
Frankrike, Pessac Leognan 
Kroner 289,- Bestilling 
95 poeng 
Bibendum 
2001 var en superårgang for hvit Bordeaux og Couhins-Lurton er en stor klassiker. Pessac-Leognan i Bordeaux kan gi noen av verdens fineste hvitviner og kan bare kan sammenlignes med langt dyrere Grand Cru Chablis og Grand Cru Burgunder. Couhins-Lurton er av våre absolutte favoritter fra dette området. Utrolig ren duft av stikkelsbær, grapefrukt, nydelig eikepreg og hint av flint og jod. Smaken er superelegant, slank og frisk med stor intensitet og lang mineralsk finish. Dette vil bli en fantastisk vin om 10 år og vil garantert lagre i 30 år til i en topp kjeller. Vi har smakt mange gamle viner fra dette slottet som har holdt en helt utrolig kvalitet. Du kan drikke den i dag hvis du lufter den i 3- 4 timer i karaffel først. Den er lagret av 100 prosent sauvignon blanc og har blitt gjæret og lagret 12 måneder på eik, hvorav 50 prosent av fatene er nye. Vinstokkene er omtrent 19 år gamle og produksjonen er kun rundt 24.000 flasker. Vi anbefaler samlere å kjøpe 48220 Chateau Couhins Lurton 2001 på magnumflasker til 550 kroner.






                            Guillaume Gicqueau-Michel hos Louis Michel i Chablis. Foto: Sébastien Boulard .

Chablis Vaudèsir Grand Cru 2001, Louis Michel & Fils
Lett gylden og mineralsk burgund på nese. Endel utviklet munnfølelse med fremdeles fet og rik frukt. Flere gjettet Duplessis eller Dauvissat. En veldig god Chablis uten snev av premox. Sjelden man drikker eldre Chablis som er rene og pene som denne. 92-93 poeng







Clos de la Coulèe de Serrant 1989, Nicolas Joly
Alkohol, sprit og vanskelig i munnen. Skulle nok vært luftet noen dager ! Fornemmelser av rød Piemonte med snev av bitre tanniner og eik i munnen. Solid srtruktur og relativt ren vs. botrytis som kom i senere årganger. Lars Ivar var tidlig på Coulèe S, Kim sa 1989. 89-90 poeng

tirsdag 4. februar 2014

Kistler vs. hvit Bordeaux og Burgund


Vinmøte Knut 30.1.14:



Chateau Couhins-Lurton Blanc  2001, Pessac Leognan


      Blank med grønnskjær. God intensitet av stikkelsbær og nesle. Tydelig Sauvignon Blanc med et grønt aromabilde, urter, frisk og energisk i munnen med fine mineraltoner, i munnen viser vinen utviklingstegn og den er relativ enkel i munnen nå. Men en god mineralitet, noe sprit-touch på finish. Presis og grei vin. Øistein var tidlig på hvit Bordeaux, men andre tvilte mellom Sancerre og Bordeaux. 89 poeng 






     Puligny Montrachet Les Pucelles 2005, Domaine Leflaive



      Brent stil med kaffetoner og toastet eik. Flere var i USA. Svidd og litt varm intens frukt, samtidig litt reduktiv og undermoden stil med ullsokker på ! Vanskelig vin i munnen. Denne var ikke å bli klok på, skiftet aromabilde hele tiden og virket ufokusert. Ikke en optimal flaske ? Men den fikk 92 poeng !




   Chablis Montmain 2005, Duplessis



      Gulgrønn med en fremdeles vital farge. Noe svovel, relativ ung med snev av vanilje og tydelig chardonnay. Vinen fremstår som litt undermoden med et rotete aromabilde, men en aner sjøaroma, og noe som minner om brakkvann. Årgangstypisk. 91 poeng.

      Fra vinmøte hos Knut i 2010:
      Relativ slank chablis, men litt grovskåren i munnen. Ikke så elegant med litt alkohol. Lite sjø og østers, mere direkte frukt. Etterhvert utvikler vinen seg til en mere typisk chablis og noen mente t.o.m. at det var en KONGEchablis. Litt uenighet mht, klassisk stil og poengsum. 88-92 poeng.

      SN DN: 59592 Chablis Premier Cru Montmain 2005. Gérard et Lilian Duplessis, Chablis, Frankrike.232,80 kroner. 95 poeng. 

“     Kanonvin. Alltid en av de beste chablisene. Selv i ekstra varme årganger som 2003, laget Duplessis god vin av disse stokkene, som er rundt 55 år gamle og ligger midt i Montmain. Røk, salt, sjø og nesle samt sitrus. Enormt intens. Frisk, balansert og lang. En «smal» Montmain og en «smal» 2005 med stålsyre. Kjempebra. Nå til 2030“




      

     Puligny Montrachet Les Pucelles 2002, Jean Boillot



      Parfymert nese med innslag av kruttlapper og svovel. Rik, intens, kjølig nese med moden frukt, fokusert med en begynnende utvikling med et komplekst aromabilde, markant dybde i frukten, aromaer av gule steinfrukter, limeblader, florale toner, røyk og sjø, harpiks/kvae, balsamisk med tydelig jordsmonnspreg. Fyldig og elegant i munnen med harmonisk og elegant munnfølelse, presis og intens og energisk, konsentrert med lang ettersmak av gule steinfrukter, lime, røyk, sjø og steinmineraler, tydelig jordsmonnspreget. Kvalitet på alle nivåer. Vinen har drukket godt lenge nå, men kan fortsatt lagres. Det ligger fremdeles noe uforløst i vinen. Pucelles på sitt beste og det sier ikke lite. 94 poeng.

      Vi har drukket denne flere ganger:
      
      Vin nr. 4 WWOTY 2010. En rettvinklet stram vin med fast munnfølelse. Bra citrus, med litt grønn bitter kant/skall. En veldig mineralsk stil og flere var i Chablis. Eller Corton Charlemagne. Jeg gjettet på at Roar hadde tatt med seg CC BdM 1993 igjen ! Leskende deilig vin som holder seg veldig godt i glasset. WHITE WINE OF THE YEAR 2010 ! 95 poeng. Are ga denne 92 poeng. Øistein ga den 96 poeng (Han trodde det vel var Leflaive`n ;)!) Samme vin som nr. 7.

       Nr. 7 WWOTY 2010. Igjen denne transparente bleke og fattede vinen. Med kalk og mineraler var  flere igjen i Chablis. Og Grand Cru. Veldig sjøbunn, men med litt uren aromatisk profil. Det ble stor uenighet om dette var Chablis etterhvert. Lime, fast vin med toast, litt hardt eika, men igjen en superb balanse. Delt 2ndre plass med 94 poeng. Øyvind HH ga denne 95 poeng.

      Hvit opulent toastet brent eika sentralburgunder i nese. Aromatisk moden stil, men smalner betydelig i glasset over tid. Vinen var skjemt av eik til å begynne med, men blir veldig forskjellig etter 20 minutter. Bra syre med mere tydelig citrus som trer fram. Men det virker som det er endel variasjon på flaskene. Vi hadde to av denne på WWOTY GF i Stavern. 90-93 poeng





      Chardonnay Les Noisetiers 2009, Kistler 

      Moden svær vin med alkoholisk stikk allerede på nesa, litt varm frukt med tropiske aromaer, svær og rik i munnen, men lite nyanser og vinen fremstår som uharmonisk med varm finish. Vanilje og sødmefull i munnen, kokos med overdrevet toastet fatbruk.  Spearmint tyggegummi, den roer seg noe i glasset over tid, med aprikos og sødmefulle bær holder seg. Svir litt i munnen og vinen bør nok lagres. 85 poeng.

søndag 13. januar 2013

Begynner Olivier Leflaive å lage bedre viner ?


Vinmøte Knut 29. november 2012

Sancerre Le Grande Cotat 2005, Pascal Cotat

Litt grønnskjær med snev av mentol og OMO vaskepulver. En rik munnfølelse med en lang solmoden ettersmak. En konsentrert vin men skjemmes av vaskepulveret (urene glass ?) Faller i glasset. 85 poeng.

The Grande Côte vineyard is a 60 year-old, 1 hectare vineyard on a very steep (30 degree inclination) north facing slope in Chavignol with soils that are very rich in clay. This site is entirely owned by Pascal and François Cotat, and they have trademarked the name. Fermented in old oak barrels, this wine always has more acidity and minerality than the Monts Damnés, coming as it does from a higher site. Spicy notes of cinnamon and chalk are typical with fresh pear and nutmeg and wonderful texture




Puligny Montrachet 2008, Olivier Leflaive

Chablisaktig med touch av spearmint, litt kantete og rik i munnen. Grov, kraftig, syrlig, citrus med små kilende tanniner. Mineralsk og slank. Kalkaktig, blek limeaktig, transparent. En veldig god vin. På tide at han begynner med det, tror ikke vi har drukket en god Olivier Leflaive vin siden Jon tok med flasker på begynnelsen av 90-tallet ! 89 poeng




Puligny Montrachet 2005, Domaine Leflaive

Klassisk hvit burgundernese med strøk av nye fat og spearmint. Krydret, noe utviklet, tendens mot premox. Appelsinskall og citrus. Noe uenighet om dette var premox. Kommunalburgunder eller 1cru ? Tørket frukt med noe tropisk i bakgrunnen. Bra syre, vi var også innom Loire. 83-90 poeng


Domainet ble startet i 1717 av Claude Laflaive som flyttet til Puligny og fikk bygd huset som har fungert som hjem for ti generasjoner vinmakere i familien Leflaive. Men det var Joseph Leflaive som skulle sette standarden for fremtiden til familiebedriften. Han var egentlig en marineingeniør og sto på begynnelsen av 1900-tallet bak utviklingen av Frankrikes første ubåt. Samtidig tok han hånd om familiens vinmarker hjemme i Puligny. Det var vanskelige tider, for alle markene var fullstendig ødelagte av vinlusen phylloxera. Han fant frem til de beste rotstokkene han kunne finne og begynte sakte, men sikkert å tappe og selge vinen selv. Da Joseph døde i 1953, var det sønnene Vincent og Joseph-Régis som overtok styringen. Vincent hadde ansvaret for vinene og Joseph for administreringen av domainet. Sammen ble de legendariske for å stå bak noen av de beste hvitvinene Burgund noensinne har sett. I 1990 overtok Vincents datter Anne-Claude sammen med Josephs sønn Olivier, men da Vincent døde i 1993, stod Anne-Claude alene, mens Olivier hadde dannet negocianthuset Olivier Leflaive sammen med broren Patrick. Siden den gang har Anne-Claude Leflaive vært familieforetakets ubestridte overhode. Sammen med Pierre Morey, som har vært hennes vinmaker frem til 2008, har hun utviklet kvaliteten på vinene til høyder man trodde det var umulig å oppnå. Det første hun gjorde var å forvandle alle vinmarkene til biodynamisk dyrking, det skjedde allerede i 1990. I dag eier Domaine Leflaive 24,5 hektar med topp vinmark i Puligny og Blagny. Den mest ettertraktede er deres Montrachet, der de eier kun 0,08 hektar, og lager et fat i året. Vinene får vanligvis 40 prosent ny eik i 12 måneder før de blir blandet og oppbevart i rustfrie ståltanker i seks måneder før de tappes. 








Chateau Couhin-Lurton 2000, Pessac Leognan

Mintaktig, halspastill solbær/"Sharps". Tydelig Sauvignon Blanc. Floral. Mindre Semillion. Lett gassbind. En frisk og god vin. Ikke allverdens år. 86 poeng.

Knut serverte denne i 1994 versjonen 24.11.11: Strågul mot gul. lav syre. litt tropisk frukt i bakgrunnen, men etterhvert tar nesle, solbærbusk og kattepiss over. Noe ubestemmelig karakter, men de fleste var i hvit bordeaux på denne. Karamell, eik og vanilje. Mye sauvignon Blanc. 87 poeng

torsdag 30. august 2012

Vinmøte hos Kim i Vinklubben Kåte Rhoner 23. august 2012


Endelig var en sommer over uten en tropenatt. Deilig å møte høstmørket med gode viner...



Champagne Bollinger la Grande Annèe Brut 2002

Rik og deilig champagne, men sammenlignet med den neste champisen falt den igjennom. Tydelig dosage og en bra aperitif. Mangler endel snert, grei å drikke nå, moden og opulent stil. Kan fortsatt lagres. Noe bedre syre og struktur skulle den nok ha hatt. 89 poeng.



Champagne Cuvèe des Enchanteleur Brut 1996, Henriot

En uforløst og karakterfull champagne med frisk munnfølelse. En extremchampis med autolyse, gjær og toast aromaer. God presisjon, små bobler og veldig Grand Cru over dette. Virker litt knytt og den må lagres ytterligere, Viser årgangens fantastiske struktur og utvilsomt den beste Henriot smakt. Kjøpt på Vika polet. 94 poeng. 50% Pinot Noir - 50% Chardonnay. 10g / l.

The name “Enchanteleur” borne by this rare wine refers to the cellar workers in the days when vinification was carried out only in barrels. Their work consisted in particular of piling up the casks on wooden beams. It was said that they “put the casks on chantiers (gantries)”, that they “enchantelaient”... They traditionally enjoyed the privilege of making for themselves a small Champagne cuvée produced from the finest wines.




Bienvenues Batard Montrachet 1996, Domaine Henri Clerc

Noe søtladen nese, med innslag av aprikos, honning og lett anis. Mangler syre og struktur. Det var vel bare Kim som mente denne ikke var "over the hill". Ravgul med touch av lime på finish. Flere var i nord-Rhone pga lite friskhet. Marsipan og hint av oksidasjon. Tørket frukt og litt spiss i munnen. 87 poeng. Endel uenighet om denne. Jon P hadde denne med på en GF for ca. 10 år siden. Vant den White Wine of the Year ?



Coulèe de Serrant 1985, Nicolas Joly

Våte ullsokker, sjø, fisk og en spesiell lukt. Snev av honning med kandisert frukt og aromamessig en vanskelig vin. Men pen og korrekt streng Loire-syre. Eldre vin og den blir noe usjarmeende med linoleum, ingefær etc. Men den er god i munnen og det er en spennende vin. Igjen stor uenighet om kvalitet. 85 - 92 poeng.





Vi drakk Coulèe de Serrant 1986 på vinmøte hos Øistein i november 2010: Korngul vin med fyrstikk, svovel, blomster og asters i nesa. Snev av fersken og melon, slank noe smal og kort kropp for lengdeløp. Gassbind og en viss eleganse, men ikke en vin for alle. Jeg synes den mangler spenst og har for lav syre. Enig med en på cellatracker som skriver; “the kind of wine that is giving you an exam “ 83-87 poeng.


Christer Byklum skriver:
La Coulée de Serrant was planted with vines by Cistercian monks as early as 1130 and has had 881 (soon 882) consecutive grape harvests. It's a single AOC of just 7 hectares. Biodynamic guru Nicolas Joly is at the helm here. I've been a bit sceptical, especially after the monstrous 06 and 05's, (and oxidized!) but todays tasting of 08 and 09 makes me feel they might be back on track. Todays speach on how a cow see right through you and that snowflakes are individual may seem a bit far off topic.

On the other hand, when he talks about that a little of this, or a little of that may, or may not be harmfull in or on the soil. When he then says that a leech was nothing but a tiny seed a few months back, it's all easier to see how only a tiny piece of something, can have a good or a bad effect. Obvious really, even if it sometimes feels like a gospel choir should be on stage with him. Below are the two latest vintages, and some older ones tasted back in 2010 further below.

2009 Coulée de Serrant:
Pale lemon yellow. Nutty, creamy nose, sweet lilies, marzipan, bananas and a touch of VA. Rich palate, medium acidity, balanced, didn't get a look at the alcohol level, but this felt less alcoholic than the 05. Good length. 90

2008 Coulée de Serrant:
BU5249401 (498,-) Pale lemon yellow. Feels like there is some botrytis, creamy and some vanilla. More subdued marzipan. Rich palate, fresh acidity, lively and elegant, again, feels like a change of style. Long. 91


Straws want to reach high into the sky, they are tied with the sky according to Mr.Joly

2006 Coulée de Serrant:Golden. Massive nose of oxidation, alcohol and bananas. Lazy acidity overshadowed by alcohol and huge body, again unfresh and massive. At least ten bottles have behaved like this, from different cases, so I don't think it's bottle failure.... 75

2005 Coulée de Serrant;

Pale golden, almonds, tulips, floral, honney, orange blossoms, nuts, marsipan, intens and beautifull. Fresh acidity, elegant texture, almost velvety, so balanced, even with the quite high alcohol of 15%, one barely notice it way back in the finish. I have probably tried two dozen bottles of this, and this one is so different from the others, all of them oxidized in one way or the other, this one is just elegant, smooth and joyfull, with very different aromas. Bananas, melons, honney, pear, if this is how it should be, what a cool wine, but this bottle is, as stated above, nothing like the others. Very long finish. Lacks the minerality I associate with this wine though. 92 (On this one great bottle, the rest are low 80's....)


2002 Coulée de Serrant;
Dark lemon, high fill, no sign of sepage, but soaked cork. Intence minerality, some apples and yellow plums, petroleum, dust, cellar and fresh mushrooms. Medium body, fresh in a weird way, lots of acidity, lots of intencity, some oxidized notes, long aftertaste, different but good, needs decanting. Can be left in the bottle for weeks without much happening. 86

Not as oxidized as 05 and 06, but still, much of the same. Major difference is actually less alcohol, and that always helps.

1996 Coulée de Serrant;
Dark golden, soaked cork. Again this almost insane minerality, pear, stone, leaves, schistes, some mushrooms, actually more youthfull than the 02!. Medium body, extreme intencity, massive and fresh acidity, yellow plums, apples and pears, acidity never gives in, very long finish, but still a bit oxidized........88

So, how much older do we have to go, to get rid of the oxidation.........

1994 Coulée de Serrant;
Golden, cork only half soaked, this one leaps out of the glass, again this massive minerality, honey and melon, grapefruit, flint and schistes, unripe pear and is it botrytis back there? It almost has this Sauternes tropical fruit over this increadible massive minerality, it want's to love you and kill you at the same time, dry and crisp finish, still some oxidation. 92

I like them better and better, mostly because the oxidation and alcohol level both seems to drop with age......

1991 Coulée de Serrant;
Paler than the 94, still golden, again soaked cork, but it's a older bottle. Not as intence as the 94, otherwise more or less exactly the same, more gentle, shorter and easier, more forgiving, but still a bit oxidized, and as a lighter one, it shows better. 87

1990 Coulée de Serrant;
Golden, explosive minerality again, honey melon, fresh pears, honey and nuts, even when decanted for two days, nothing much happens in any direction, but the acidity is lazy, a bit lean body and all the honey don't mach, like the oposite of a fat girl with a bit too small top. And still oxidized.........84

So, trying wines from 16 years from oldest to youngest, all sharing a very similar style, except the lowering of alcohol, and to some exctent, oxidation, but it is still very much a part of the style.

1989 Coulée de Serrant;
Lemon yellow, more mature smelling, dust, leaf, minerals, quite less oxidation than the 90, flint, plaster and lemon, a bit steely and lean, not that long and an acidic finish. 83

1984 Coulée de Serrant;
Golden, a bit closed, some minerals, apples, pears, much fresher than the 89 and 90, massive nuts, probably how a squirrel feels when it has the cheeks filled with hazelnuts, lean, acidic, a bit short finish. Still some oxidation, great balance, but a bit short. Nothing happened during 24 hours open, in the bottle. 86

Seems to get fresher again after two a bit dissapointing bottles of 90 and 89.

1980 Coulée de Serrant;
Deep straw yellow! First light colour, and that at almost 30 years of age! Some smoked meaty notes, flint, hints of melon, more citrus, then oysters. This is really different. Even more, almost massive citrus with more air, fresh and lively minerality, very elegant and great balance, leaner than all the others, and so much fresher and more youthfull, actually has the fat girls 14,5 alcohol, but this one knows how to dress, and looks smart. Very long finish. 90

So. This last one, doesn't have any oxidation at all. Is this more of the style that made Coulee de Serrant world famous? It was an impressive old bottle from a lesser vintage. I preffer this style. Has the style gone more back to its roots? I don't know, I didn't taste them young, but from those two young vintages (and bottles) today, I keep my fingers crossed.





Clos St. Hune 1997, Trimbach

Betydelig lysere farge enn de andre. Kruttlapper, flint, melon og hvite blomster. Hva er foskjellen i duft mellom blomster, sommrblomster og hvite blomster ? Men det som gjør vinen er en fantastisk steinaktighet og mineralitet. Høy konsentasjon, lavt utbytte og en god friskhet (til å være Alsace) Litt uforløst og kan fremdeles ligge. Men for dyr mht. hva du får av annen hvitvin til kr. 1 200,-. 90 poeng

Dette sa Nils Are Økland om vinen i april 2011: Clos St. Hune 1997, Trimbach: Ekstrem klarhet, en mosaikk av musk og skifermineralitet på duft. Slank, med en matt kalkaktighet i munnen. Syrlig, lyst sitruspreg bølger mot det kalkaktige i en bevegelse som ikke tar slutt. Sammenlignet med stort anlagte Grand Cru-viner fra Alsace er Clos St. Hune som en Clos fra Dauvissat sammenlignet med rike sentralburgundere.



Domaine de Chevalier Blanc 1993, Bordeaux

Gylden, marsipan med gule plommer. Oksidativ stil, mangler endel friskhet og igjen ble det stor diskusjon om kvalitet. 80-89 poeng. Jeg tror ikke dette var en optimal flaske. Eller den skulle vært dekantert og luftet mere.





Vi drakk Domaine de Chevalier Blanc 1988 i vinmøte hos Knut 24.11.11; Gylden med litt brun aroma. Småoksidert, vanilje, voks og gassbind. Litt skjemmende alkohol, men etterhvert vokser vinen med honningtoner og det oksiderte preget avtar. Litt uenighet mht. kvalitet. Gamle hvite bordeauxer krever mye av sin smaker ! 90 poeng

 
Christer; Pale golden, nuts and minerals, touch tropical and oxidized. Fresh acidity, short first, getting longer and more layered with air. After an hour oxidation started to let go, getting ever more complex and fresher, after three hours oxidation was gone, and the wine turned out to be beautiful. 92-93



Oppgaven her var å gjenkjenne gamle smaksnotater i Vinklubbens historie. Først ute var denne:

·         En utrolig vin som nå begynner å bli moden. Varme og svidde bær i nesen. Alkohol, power, ingen ……. for pyser. Ost i nesen, kaffe og mørk frukt. Frisk grønn pomerol-aktig stil. Rik moden merlotaktig med veldig god og frisk syre. Alle var i bordeaux. Sirkusvin, men disiplinert. En meget vellykket flaske. Elegant, men litt svidd varm eik. (Oktober 2009) kr. 740,-  

Valpolicella 1997. Dal Forno 

       De klarte å feste riktig notat til riktig vin , men de var både i nord-Rhone og USA på denne. Mørke varme bær med en fremdeles veldig fresh munnfølelse. Ingen antydning til svakhetstegn på denne. Smaksnotaet fra 3 år tilbake passer godt fremdeles ! 91 poeng.
 


Smaksnoatet de fikk delt ut var:

·         Elegant. Litt lukket og tørr. Åpner seg etter hvert. Årgangstypisk og best på duft. Mager og litt mye syre. For lite frukt ? 91 poeng (31.8.2000)

Chateau Ducru Beaucaillou 1988, St. Julien

Overraskende frempå stil, vinen oozzer parfymerte blomster og var særdeles innbydende. Elegant og deilig. Denne vinen har virkelig blomstret opp fra en "tornerose" søvn og jeg ville vel aldri gjettet 1988 som årgang. Viser at denne årgangen ikke nødvendigvis tørker ut. Moden, balansert og flott. Ikke antydning til papparoma som mange 80-talls Ducru`er har. 92 poeng.


                                                   

Grange 1982, Penfolds:

Smaksnotate de fikk var:


·         Voldsom nese av eukalyptus. Intens med tonnevis av fruktkonsentrat. For mye av alt og for lite nyansert. ”Parkerized” vin. Søtladen og lang. 91 poeng (20.5.2000)
 
       Eukalyptus, søtladen og lang ettersmak. Flere var på Hill of Grace. Imponerende intens, nesten lik som da vi hadde den for 12 år siden. Veldig shiraz i nese og munn, dype og rike skogsbær/bjørnebær. Mangler noe friskhet nå, Øyvind likte ikke denne. 85 - 91 poeng.  
 
Deep brick red. Perfumed red cherry/ redcurrant/ tea leaf/ aromas with some raisin notes. Rich red cherry/ damson plum/ tea leafy flavours with fine slinky/ chocolaty tannins and underlying savoury notes. An idiosyncratic Grange at its peak of development. 94% Shiraz 6% Cabernet Sauvignon.


Moden flight:



Clos du Marquis 1985, St. Julien;

Litt undermoden og grønn i munnen. Ikke noe typisk 1985 mykhet her ! Men vinen bør drikkes. 88 poeng.

Fra winedoctor:
Clos du Marquis, introduced with the 1902 vintage, thereby pre-empting the appearance of the plethora of second wines by many decades, is sourced not just from young vines or rejected fruit but from a dedicated section of vineyard quite separate from the Grand Clos to the west of the town (many authors describe its origin as the Petit Clos, a smaller section of vineyard on the south-side of the town, but literature I have from the estate seems to contradict that). The vines to the west are surrounded on all sides by those of other second growth properties, including those of Barton and Poyferré. As the vines in this section have matured, so has the quality of the wine, and hence to consider it a second wine (as in second class) is a falsehood; rather this is a different cuvée, from a different vineyard of some quality and potential, hence its ability to challenge many other châteaux of the Médoc.




Chateau Trotanoy 1978, Pomerol:


Sigarkasse, bordeaux, grønn. Flere var faktisk på Chateau Neuf du Pape. Herreskuff. Are var imponert av denne. Paprika. Deilig moden nå. Vi drikker for lite Pomerol ! 93 poeng.


Planted acreage : 18 acres
Grape varieties : 90% Merlot - 10% Cabernet Franc
Type of soil : A mixture of gravel and clay, and heavy clay
Production : Approximately 25,000 bottles


This famous growth, whose soil was too hard to work and thus called “trop anoi”
(too annoying) in medieval French, is located on one of the most beautiful parts of
the plateau of Pomerol and was purchased in 1953 by Ets. Jean-Pierre MOUEIX.
The fascinating soil diversity - half gravel mixed with clay and half deep black clay -
with the presence of “machefer” or iron pan in the subsoil brings power and depth
as well as complexity to the wine.
Château TROTANOY’s vineyard was one of the few not to freeze in 1956 and
today, it is comprised of very old vines, the average being close to 35 years. As for
other Ets. Jean-Pierre MOUEIX estates, the work done in the vineyard is fastidious -
severe pruning in the winter, regular ploughing, crop-thinning, de-leafing, manicuring
the clusters in the summer - and allows a perfect ripening of the fruit. The must is
vinified in small concrete vats and the young wine matures in 50% new oak barrels
for about 18 months.
 
 

Barbaresco 1967, Produttori del Barbaresco:

Lys rød kant med mørkere kjerne. Klassisk stil og vinen holder seg godt. Utrolig at dette er en standard Barbaresco, men nok endel enkeltvinmarker i denne. Frisk, sursøt og vellykket. 91 poeng.

From rarewine.com:

Thoughts on the Vintages

1990: All of the wines were there for the taking. They were forward, lush, fruit-driven and marked with the classic accents of licorice and forest floor. A pleasure to drink now, each should age effortless for years to come.

1982: The ’82s are a wonder. Amazingly bright, powerful, and dense, while still having youthful charm, they will easily provide years of delicious, refreshing, seductive pleasure. Is this the year to rival ‘96 for complexity and brilliance?

1979: These wines showed softer fruit, a velvety acidity, and very fine tannins. Lost in the shadow of 1978, this is an under-appreciated vintage for Produttori. The ’79s have complexity and richness, but with real elegance. At present, they’re giving much hedonistic pleasure.

1971: The heralded ‘71 vintage did not disappoint, especially with its heady perfumes and fascinating transition of flavors. Still showing fruit but with more emphasis on the earthy, truffley, autumnal potpourri, these wines continue to deliver thanks in part to their sound frame of acidity and tannin.

1970: The sleeper vintage of the tasting. Who knew these wines had so much in common with the 71’s? Freshness, acidity, fruit, and elegance are abundant. Perhaps not as concentrated as 1971, but nonetheless, the ’70s have depth, and are very impressive.



1967s
Two of Produttori's 1967 single-cru Barbarescos: Pora (left) and Moccagatta (right).



1967: Another vintage that tends to be overlooked, but this is an important one for Produttori, since this was the first harvest in which the cantina bottled single-cru wines. Produttori’s 1967’s are at their peak of maturity. Perfumes of truffle, aged tea, spice, and warm earth are intriguing and complex. The flavors, too, have evolved and show layers fresh, classic Barbaresco fruit. Stunning wines.

Impressions of the Crus

All of Produttori’s nine crus were exhibited at the tasting, which offered a unique opportunity to understand not only their differences, but how traditional Langhe winemaking can bring out the essence of each site.

Asili proudly displayed its characteristic richness while showing the warm growing conditions of its site. It’s easy to see why this cru is so well loved.

Moccagatta showed excellent balance in the ripe 1967 vintage, thanks mostly to its cooler microclimate.

Montefico showed characteristics of its calcium-rich site, where the sun rises late in the morning. Bright acidity and freshness of fruit go with it and give the wines a youthfulness, even in their maturity.

Montestefano had its signature too, a wonderful floral intensity, at times reminiscent of violets. It’s soil shares the higher calcium content of Montefico, as well as the nice acidity, but with a more tannic structure.

Ovello, like Moccagatta, proved that its site gives excellent balance and freshness in the warmer, riper vintages. It delivers roundness and elegance.

Pora showed more truffles and earthiness but with a lush, fruity mid-palate that transitioned back to the subtleties of the soil; a fascinating flavor profile for a cru.

Paje, located next to Gaja’s iconic Sori San Lorenzo, offered an outstanding balance of sweetness and acidity, with excellent length.

Rabaja is one of the warmer sites, giving the wines a riper, more concentrated feel, with a good amount of tannin to help focus the flavors. There was a persistence and strength to the Rabaja wines that reminded me of Asili’s richness. The complexitiy from this site is really excellent.

Finally, perhaps the least-known Produttori cru, Rio Sordo, was an epiphany. A slightly cooler site, set within a bit of a geographic bowl, it warms more slowly and retains acidity in the fruit. While not as muscular, Rio Sordo is all about the freshness, balance, and purity; restraint definitely has its place in the Barbaresco pantheon.

The Wines

1990 Asili Riserva: Beef blood, black pepper, and a hint of menthol framed the ripe red fruit aromas. A lithe entry gave way to a complexity of mature flavors with characteristic Asili richness. The ever-changing aromas and flavors suggest that this wine will continue to develop while maintaining the forwardness of the vintage.

1990 Rabajà Riserva: Dusty, slightly musty aromas with a hint of forest floor transition to flavors of black licorice and ripe black fruits, suggesting the general warmth of this site. Perhaps a bit more advanced than the ‘90 Asili but with a long, captivating finish.

1990 Rio Sordo Riserva: A dark brick color forecasts the youthful, bright, and perfumed aromas. Seemingly younger and fresher than the ‘90 Rabajà and ‘90 Asili, with a pure Nebbiolo flavor profile. Being from one of the slightly cooler growing sites, this is one of the highlights of the vintage. Vibrant with pinpoint balance.

1990 Montestefano Riserva: Earthy, slightly meaty aromas, with a hint of licorice. As aromas transitioned into flavors, a violet floral theme showed. The wine is bright and youthful with nice acids. Has the strength and weight of the cru. A favorite in the making.

1990 Centenario: A special bottling, in magnums only, combining all nine crus to commemorate the creation of “Barbaresco” wine in 1894. Concentrated aromas and flavors of blood sausage, licorice, and ripe red fruits with a complex, forest-like note. A muscular wine that will enjoy a long life. Classic Nebbiolo.

1982 Montestefano Riserva: A fountain of powerful aromatics ranging from dusty, bitter herbs and iron to notes of salve, violets and raspberries. Bold, rich, youthful flavors with great acidity and finish. Powerful and delicious. Somehow combines concentration with elegance. Wow!

1982 Pora Riserva: Floral, fruity, high-toned notes that moved to anise and a slight nuttiness. A subtly soft entry led to mouth-filling fruit preserves balanced by great acidity and good tannin. Dances from overt and opulent to focused, intense Barbaresco. Earthy and mushroom notes, too. (See similarities in notes for ‘71 and ‘67 Pora Riservas.)

1982 Montefico Riserva: Opening with an earthiness and a hint of herbs, the nose developed complexity and revealed sour cherries and sandalwood. With a powerful entry, this young wine’s flavors were reminiscent of its nose with sour cherries and spices being predominant. Bright acidity made for a very long finish. Amazing!

1982 Paje Riserva: A rich, complex nose beginning to show some maturity. On the palate, a superb balance of fruit and acidity, with tannins that are slightly drying, but providing good support. Delicious now, but should drink well for a few more years.

1982 Ovello Riserva: Slightly advcanced brick color. The sweet fruit-cake nose was a pleasant surprise, while the palate was buoyed by bittersweet chocolate notes. A slightly lower acidity compared to the other 82’s makes it weighty and velvety. A pleasure.

1979 Asili Riserva: Wonderful bouquet of dried fruits with notes of strawberry, sassafras, loam and a touch of anise. On the palate, the wine showed strawberry and sassafras framed by nice tannins and the signature richness that is Asili. Very enjoyable.

1979 Montefico Riserva: High-toned, mushroom and earth aromas. A strawberry-like floral quality evolved and the nose became fresher than the other ’79s. Montefico’s good acidity is there but the earthy, forest potpourri flavors were not quite as delineated.

1979 Ovello Riserva: Captivating perfume of warm earth, strawberry, and classic rose water. The palate is bright and firm, with saddle leather, brown butter, spice and good acidity, all focused nicely by the tannins. The complex, mature flavors are intense but with a seemingly paradoxial satin-like delicacy.

1971 Rabaja Riserva: Baked plum, allspice, warm apple donut aromas are quite enticing. Nice acidity and woodsiness on the entry with saddle leather and spicy flavors, finished with a cran-cherry note on the long, focused finish. Supple, elegant, and surprisingly fresh. Really nice.

1971 Montestefano Riserva: Wonderful baking aromas, freshly roasted almonds, with the signature floral-violet note typical of this cru site. Hickory nuts and a nice truffle quality emerged with more time in the glass. On the palate, a lean entry leads to a slightly woody and tannic but ripe concentration of fruit flavors. Impressive.

1971 Pora Riserva: High-toned aromas of earth and truffles, classic Barbaresco, merge on the palate with bittersweet chocolate and firm tannins. There is a fruit compote-like fullness to the palate, but the finish is long and direct. Great balancing act of richness and elegance.

1970 Rabaja Riserva: A light brickish color is accompanied by high-toned notes of salve and a hint of soy sauce. The palate shows more freshness with light red fruit qualities of rhubarb and strawberries and a hint of nuttiness. Nice astringency keeps the focus and gives length. I was surprised by the strength of this vintage.

1970 Ovello Riserva: Mushroom, earth, and truffle aromas make for a wonderfully complex nose. A cool entry with nice acidity gives way to strawberry and cranberry. Graceful and persistent. This wine shows how good the 1970’s really are.

1967 Pora Riserva Speciale: Perfumed bouquet of earth, mushroom, and autumnal leaves with a touch of caramel. Soft red fruits and saddle leather with some wood tannins on the palate. A bit less complex than the others, but continues the Pora tendency to blur the line between fruitiness and earthiness.

1967 Moccagatta Riserva Speciale: Spice, salve, and a touch of menthol throughout the continually changing bouquet. Beautiful spice and dried red fruit flavors, notably sour cherries, glide over the palate. Silky and sweet. Even fresher and more complex than the ‘67 Pora. Incredible for a 42-year-old wine!


 
 

Barolo 1961, Fontanafredda

Lys vin, litt ugjennomsiktig og uklar. Sjøsalt, synger på siste verset. 1958 Barolo ? 88 poeng.

Fra hjemmesiden: The harvest 1961 was characterized by a production of grapes extremely rich in sugar and in concentration, due to very high temperatures reached during summer and fall. Since the cellar techniques used at that time did not allow the control of the temperature during fermentation, it occurred that temperatures over 40° would block fermentation process , leaving unpleasant sugar residues in the wine, or uncontrolled malolactic fermentation in wines with residual sugar would cause development of acetic bacteria that would totally compromise the quality of the wines. Luckily we at Fontanafredda had most part of our Barolo production not hit by those problems. Infact we can still count on some availability of Barolo 1961 of great quality. 1961 has an intense garnet color with light orange reflexes.
The nose is rich of fruits in alcohol and hints of citrus. Notes that recall tar and leather. In the mouth the sweetness of alcohol melts with the still present tannins leaving a persistent aftertaste of licorice and tobacco.
 
 
 

Chateau d`Yquem 1996, Sauternes

Sitrus, men mangler endel zest, renhet og syre. Overraskende mørke toner allerede. Elegant, tydelig engelsk marmelade, noe bitre toner. Ikke ren nok. Igjen en skuffende flaske. Men 1996 er ikke all verdens Sauternes årgang. 0,375. 86 poeng.




Vi drakk denne på vinmøtet ifjor hos Kim:
Lett i anslaget og ikke det typiske tunge tropiske smaken man kanskje kan forvente. Konsenrert rikt fatbruk med tydelig vanilje som kan gjøre vinen litt uelegant nå. En konsentrert rik og deilig vin med tydelig aroma av ananas. Tror den vil bli bedre med lagring. 91 poeng.

Og et tidligere SN fra 2009:
Overraskende utviklet mørk farge mot engelsk marmelade. En nesten uelegant nese overkjørt av fat. En merkeklig turbosert sauternes som mangler nødvendig eleganse. Litt innslag av plast og grønn kant gjør vinen  uharmonisk. Generelt for mørkt fruktbilde og for lite snert og citrus. 90 poeng


Fra winedoctor.com;

Château d'Yquem (Sauternes) 1996: A rich and maturing hue, a golden orange hue. Hints of toffee on the nose, which I find rather obvious, along with scents of bitter Seville oranges; sure, there is elegance here, but it comes with that firm suggestion of bitterness too, and there is also a faintly volatile note. Hints of almonds. Supple, quite savoury style, with some dry wood elements. Rich, honeyed, complex, bitter fruits, with touches of burnt toffee. Good but not a great example of Yquem. Tasted at aBordeaux dinner. 16.5/20 (April 2012)

Château d'Yquem (Sauternes) 1996: Dense, fairly well concentrated, with an evocative nose, and a fine spine of acidity. There is good botrytis character here too, as well as a little residual oak. Full, creamy, rather light-footed and delicate, but this gives a nice balance based on that fine and firm acidity. It has elegance, and a very good length. Whilst not a great Yquem, it is certainly very fine for the vintage. I think my last score may have been a little harsh, although that time it was lined up against a number of superior vintages, including the 1997 and 1990. From a Bordeaux tasting with Bibendum. 16.5+/20 (April 2007)

Château d'Yquem (Sauternes) 1996: Average temperatures. Dry September, late botrytis. A moderate gold colour – but not the depth of the other vintages on show. Smoky white fruits, showing good depth of mature fruit aroma, and some good quince notes, but little botrytis otherwise. Full, sweet, maturing fruit. There is a mineral depth that adds interest here, and although botrytis character is subtle I like it more than other 1996s I have tasted. I like this, taking into account the weak vintage for Sauternes. 15.5/20 (November 2004)
 
 
 

Vin Santo 1994, Castell`in Villa

Grov og rik dessertvin. Creme Bruleè vin. Mye alkohol.Nøtter, mangler eleganse. Svir litt i munnen. 82 poeng.