Viser innlegg med etiketten Gosset. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Gosset. Vis alle innlegg

onsdag 12. februar 2025

21 Champagner på en mandag

 BYO STOCK 27. januar 2025


1.      C+C Grand Cru Blanc de Blancs Extra brut, Suenen

Moderat oksidativ på nesa, frisk og med god modning. Glassepler, steinfrukt, ung med kledelig bitterhet i finish med smak av grapefrukt og slør av eik. Bør lagres. Base 2016. Gogget juni 2019. Druer fra Cramant & Chouilly. Kr. 1 430,- på VP. (2020 base) 90 poeng

 

2.      Terroirs Grand Cru Blanc de Blancs Extra Brut, Agrapart

Syrlig, enklere frukt i munnen, moderat dosage (5g/l). Ung og ivrig mousse som dør litt ut i glasset. Mye kropp, bra snert, svakt kremet munnfølelse i kombi med høy syre. Gogget i juni 2024. Druer fra Avize. Kr. 889,- på VP. 89 poeng.

 

3.      Charles Ellner Seduction Brut, 2008

Moden frempå stil, melne epler med medium konsentrasjon. Snev av gul frukt. Blir flat i glasset over tid. Grovskåren og mangler litt finesse og eleganse. Jeg har ikke drukket noe fra denne produsenten før. 70% chardonnay & 30% Pinot Noir. 8,7 g/l dosage. Kr. 799,- på VP. 87 poeng.

 

4.      Abyss 2014 Brut Zero, Leclerc Briant

Lineær, stram og kjølig stil. Viser seg betydelig bedre fram nå enn for 4 år siden. En solid champagne lagret 10/15mnd på 60m dyp ved kysten av Bretagne. Steinet, mineralsk, kalktoner, men prisen er blitt for høy (kjøpte for kr. 1 340,- i  2020 !) 33% chardonnay , 33% Pinot Noir & 33% Pinot Meunier. < 3g dosage.  Kr. 2 390,- på VP. 90 poeng.

 

5.      Les Beurys & Les Secs 2008 Brut, Rodez

Mere gylden i farge (selv om det var dårlig lys ;) Rik og moden frukt, varm og giving i stilen med småbitter kledelig PN finish.  Rødlige bær og pen mousse. Høstes fra to lieux dits i Ambonnay; Les Beury 95% og Les Secs 5%. 100% Pinot Noir. Vinifisert i små eikefat og non malo. 90 poeng.

 

6.      Les Chètillons Blanc de Blancs 2008 Brut, Pierre Peters

Snev av klor og badeball på nesa som whiffer av. Oksidativ steinfrukt, bitter grapefrukt/ marmeladeskall og klassisk epleskrott. Men har en liten unote på nesa som trekker ned. Les Chettillons fra gode årganger skal være mega bra ! 86 poeng

 

7.      Jolivettes Bouzy Grand Cru Blanc de Noirs  Xtra Brut  2019, Nicolas Maillart

Litt grov og rustikk i munnen med en bra grapefrukt snert i finish,. Ung og livlig, mangler en del kompleksitet, bør lagres. En god årgang for champagne.100% Pinot Noir. < 3/l dosage. Degorgert oktober 2023. Kr. 1 098,- på VP. 89 poeng

 

8.      Ecueil Franc de Pied Premier Cru 2012, Nicolas Maillart

En kompleks og karakterfull champagne. Bra trøkk med en god konsentrasjon av rød frukt. Bitter hale med et godt lagringspreg.  Får nok litt hjelp av en god årgang. 100%  Pinot Noir. 0g/l dosage. Degorgert oktober 2019.  92 poeng 


 9.  Millèsime 2013 Premier Cru Extra Brut, Roger Coulon

Slank og elegant i uttrykket. Lysere tone enn de andre og denne er varsomt og pent vinifisert. Høy syre med relativt enkel frukt. Citrus, saltaktig og grapefrukt i finish. Viser årgangens kvaliteter. 50% Pinot Noir - 50% Meunier. 3g/l dosage. Degorgert juli 2022. Kr. 1499,- på VP. 90 poeng


10.  Le Jardin de la Grosse Pierre 2015 Grand Cru Brut Nature, Benoit Lahaye

Litt off på duft, Enkel og rett fram champagne, ubønnhørlig mager natur finish, bitter, bra snert, men skraper nedpå metallet. Høy syre og årgangen mangler frukt. 50% Pinot Noir - 50% Meunier. Degorgert februar 2020. 86 poeng 


 11.  Blanc de Millenaires 1996, Charles Heidsieck                                                                   

Valnøtt og brioche på nesa, klassisk 96 syre med hvit steinfrukt. Surt bitt med streng mineralitet og frukt. Helt nedpå nå og bør nok drikkes. Ingen kosevin. Frisk pris også;     kr. 4 495,- .  91 poeng


 12. Henriot Millèsime 1995                                                                                                                          

     Moderat fizz og moden frukt på nesa. Kaffe og lynghonning og en rik dosage. Cuveeaktig med stor og bred munnfølelse. En av de mest utviklede champisene i smakingen og bør nok drikkes. 90 poeng


 13. NPU 2002, Bruno Paillard                                                                                                                          

      Gylden farge i en moden stil. Moderat fizz med en uren nese med innslag av linoleum og våt kjeller. Lik tone som tidligere flasker. 2009 årgangen nå på VP til kr. 3 180,-. 86 poeng


 14. Vilmart Blanc de Blancs 2012

Ivrig mousse, slank og elegant. Litt trang i skjæret med relativt enkel frukt. Lagres ytterligere ? Vanskelig å vurdere. 88 poeng


 15. Krug 11

Lys i frukten, en tydelig cuvee stil, rik med toner av kaffe og hasselnøtter. Brioche, litt flat i frukten og mangler litt spenst. 92 poeng


 16. La Closerie Les Beguines Extra Brut 2006, Jerôme Prêvost

Gylden mot oransje. Snev av brett og ox. Ikke en optimal flaske. 85 poeng


 17. Cristal 2008

Rik og kompleks stil. Yppig og frisk energi. Superb balanse med bitter finish av citrusskall og brioche. Vanskelig å vurdere ung Cristal og den trenger ytterligere lagring. 93 poeng


 18. Brut Rosè Millesime Elisabeth Salmon 2007, Billecart Salmon

Kork. NR


 19. Brut Rosè Millesime Elisabeth Salmon 2012, Billecart Salmon

Lekker lakserosa farge. Moderat på nesa, men en pen ikke for bitter finish. En del alkohol og tåler ytterligere lagring. 91 poeng


20. Xtra Brut Rosè Celebris 2008, Gosset

Lys og lett elegant i munnen. Stram i stilen , litt hard kant og bør lagres. Enkel frukt og fremstår nå litt uharmonisk. 87 poeng.


 21. Creux d`Enfer Roses de Jeanne 2010, Cedric Bouchard

Bruspulver, utvikler kork i glasset. NR


lørdag 4. februar 2023

Vinmøte Jon 2. februar 2023


Champagne Gosset Celebris Extra Brut 2008

Oksidativ på nesa med mager og streng frukt. Snev av epleskrott og tydelig autolyse. Overraskende utviklet for årgangen. 57% Chardonnay/43% Pinot Noir. For dyr til kr. 1 300,-. 89 poeng



 Champagne Camille Saves Millèsime 2000

Litt mer struktur og fylde. 80% Pinot Noir/20% Chardonnay. Men denne har også noe oksidativt preg, moden åpen frukt med grapefrukttoner i finish. Ikke noen stor årgang i champagne og den virker litt sliten allerede. 89-90 poeng



 Champagne Pascal Doquet Blanc de Blancs 1996

Rik og fet i stilen. Veldig god balanse, en del dosage merkes. Moden og solid frukt. Deilig champis som har holdt seg overraskende godt. Er blitt borte i VP hyllene ? 93 poeng

Kim serverte denne i vinmøte august 2014:

Pascal Douqet Blanc de Blancs Grand Cru 1996

Degorgert i 2009. Verken typisk 1996 eller Blanc de Blancs. Rik og fyldig munnfølelse, god harmoni og snill mht. årgangen. Gogge-tidspunkter spiller nok en del inn her. Klassisk stil med gjæraromaer og nedfallsepler. Fremdeles frisk og kjølig frukt som gir vinen spenst. En deilig champagne. 92 poeng.


 


Chablis Premier Cru Butteaux 2008, Francois Raveneau

Litt reduktiv på nesa, blank og smal farge, en del spearmint og kledelig ny eik. Utvikler seg i glasset mot smørkarameller og sitrus. En rik, frisk, kompleks vin med et minimalt innslag av sjøbris. De fleste trodde det var en sentralburgunder. 93 poeng




 Chablis Vaillons 2008, Vincent Dauvissat

Utviklet gylden lys cognac farge, utvikler seg negativt med kandisert frukt og brakkvann. Lett oksidativ nese som forsterker seg over tid. Men en pen finish. Endel uenighet om kvalitet. 87-91 poeng


 


Puligny Montrachet Les Folatieres 2010, Domaine Leflaive

Strågul, semimoden med syltet lime. Rik og elegant med innslag av mango og gule steinfrukter. Klassisk krydret Lefaive stil, intens, fruktig. Flere trodde dette var en Chablis (!?) 94 poeng


 


Puligny Montrachet Les Combettes 2010, Vincent Girardin

En deilig og klassisk hvit burgunder. Rik, men samtidig presis. Vinmarken som grenser til Meursault kombinerer ofte elegansen til Puligny med fetheten til en Meursault. Hvit, semigul frukt, litt Coche konsentrasjon som må sies å være en hedersbetegnelse. Kan fremdeles lagres. En fremragende og flott hvit burgunder. 94 poeng


 


Echezeaux Grand Cru 1999, Domaine Michelle Noêllat 

Fremdeles god farge, krydret, enkel mot medium kompleksitet. Kjølig og syrlig rødbærsfrukt. Holder seg stram i glasset med innslag av rulletobakk. Men frukten viker og fader nå. 89-90 poeng.




Chateau Leoville Barton 2000, St. Julien

Pen nese med whiff av brettanomyces. Syrlig, litt spinkel frukt. Elegant, men vanner ut med svakere frukt enn forventet. Flere rød bordeaux 2000 har mistet den yppige frukten de hadde. 88-91 poeng

Tom H 2018; Leoville-Barton 2000.

Dufter av mørk frukt, solbær og plomme i tillegg til et jordlig element. Litt for kald, så litt lite eksprssiv, men det bedrer seg med luft og temperatur, og klassisk vestside dukker opp med litt stall, tobakk og antydning til brett - deilig nese! I munnen smaker det av solbær, men frukten er litt hul og virker litt knytt. Tanninene er bløte, men det er litt mye tørrstoff og syren er litt for fremskutt. I nesen er det 93 poeng, i munnen bare 90. Jeg tror LB ikke var av de beste i denne årgangen, og om den ikke er over toppen så er det drikk opp!

 



Chateau de Beaucastel 2000, Chateau Neuf du Pape

Candy sigar, metall, sødmefull Syrah med innslag av rypeblod, relativ kjølig frukt og stram for årgangen. God balanse og en strålende moden vin. De fleste var i nord Rhone. 93-95 poeng



 


Unico 2000 Vega Sicilia, Ribera del Duero

Sødmefulle rike amerikanske fat på nesa. Jeg gikk rett til Rioja. Mye eik, roer seg litt i glasset, vanilje, tørrer i finish, solmodne solbær. Ikke verdt prisen på ca. kr. 4 000,- . 89-90 poeng


 


Barolo Bricco Boschi 2001, Cavallotto

Lys farge med innslag av lakris, trøffel og morkler. Klassisk stram frukt med disiplin og deilige rødsvarte bær som man lirker etterhvert ut av glasset. Et kjempekjøp og viser årgangens storhet i Piemonte. 95-96 p



 


Tor Black Magic Cabernet Sauvignon 2018, Napa Valley

Heftig vin med plomme og intense svarte bær. Vinen bør lagres. Ikke verdt prisen til kr. 6 000,- .         Utrolige 99 p av Parker ! 90-92 poeng




 Vosne Romanee Aux Malconsorts 2008,  Sylvian Cathiard

Mørkt og intens på nesa, trenger tid og åpner seg pent i glasset. Ikke helt silkeføre ala Cathiard. Svartmorell, 5-spice Vosne med lang ettersmak. Flott vin. Rik, tett, samtidig lett på foten. 92-94 p



 


Grand Cru Le Corton 2010, Domaine Bouchard Pere & Fils

Lilla rødbærs frukt, mere elegant enn forrige vinen, men ikke med det samme volum. Kledelig Cortongrønt, pent løft og friskt. Produsenten lager betydelig bedre vin nå. Jeg likte nok bedre denne enn de andre rundt bordet. 93 poeng



 


Corton Bressandes Grand Cru 2010, La Pousse d`Or

Lys rød farge , kirsebær, moderat nese, fin struktur. Sitter godt i munnen. Årgangen redder en vin som ofte blir rustikk og jordlig. 92 poeng



 


Vosne Romanee Les Suchots 2007, Domaine Sylvian Cathiard

Mørk og solid Vosne frukt. Lite utviklet og kan fortsatt lagres. Intens og fragrant. Helt på høyden med Malconsort 2008. 93 poeng

lørdag 22. oktober 2016

Champagne 1996 del II

Stock 12.9.16:

De fire siste flightene viste en helt annen kvalitet. Og en helt annen pris. Det viser vel at man ikke gjør mange kupp i lavere prissegment i Champagne. Spesielt mht. lagringsevnen. Disse flaskene viste høy modning og det kan bidra til at jeg oppfatter det som høy dosage. Og flere hadde perfekt balanse, mens noen ble litt for rike i stilen.  





Champagne Bruno Paillard Brut Assemblage 1996 viste en presis, frisk og citrusbasert 96 syre. Havbris, østers og fiskeskjell. Bittert touch i ettersmak gjør den matvennlig. 52% Chardonnay / 48% Pinot Noir. Paillard lagret denne i kjeller`n i 10 år før han lanserte den første gang. Etiketten er basert på et oljemaleri "Structures & velvet" laget av Paola Marchesi. 94 poeng.

Champagne Henriot Millesime 1996 var en rik og kremet champagne. Moden og karakterfull. En deilig hedonistisk og vel kommersiell og ukomplisert munnfølelse. Igjen litt mye dosage som nok flere kjørte litt hardt på med årgangens strenge syre. 92 poeng.

Champagne Gosset Grand Millèsime 1996 hadde whiff av kjeller/TCA og kanskje bidro dette til at den var strippet for litt frukt. Utviklet stil, men non-malo friskheten redder den. Bra champagne til mat/ bittert appelsinskall i finish. Mangler litt snert. Igjen fornemmelsen av vel høy dosage. 91 poeng.

Vinklubben hadde denne også på vinmøte hos Roar i februar 2016;

Champagne Brut Grand Millèsime 1996 Gosset
Calvados og nedfallsepler på nesa. Noe gylden, men frisk 96 stil. Anemisk og syrerik og utifra nesa kanskje en ikke helt optimal flaske. 88 poeng






Champagne Bollinger Grande Annèe Brut 1996 var litt tilbakeholden i starten med oksidative noter. Fremstår med moden og frisk frukt etter 15 min. i glasset. Jeg har smakt bedre flasker tidligere. 92 poeng

Champagne Bollinger RD Xtrabrut 1996 mere presis "chardonnaysyre" og lysere fruktbilde enn GA. Nedfallsepler, noe oksidativ, ren og kompleks. 94 poeng.

Vi hadde denne på "Lille B" smakingen 18.10.14:

1996 Blank, frisk og ivrig. Dette er en stålpåle av en vin som ikke har utviklet seg mye de siste 5 årene. En optimal og ren flaske. Nesten litt grønn, anemisk og undermoden i uttrykket vs. den klassiske litt fetere Bollinger stilen, men under syrligheten fornemmes mye og god frukt. Men vil den ende opp som batterisyre ? Ultrafrisk og klassisk. Klinisk, pur og det vil bli interessant å følge denne. Har noen flasker i kjeller`n. 94 poeng.



Champagne Henriot Cuvèe des Enchanteleurs1996 rik, kremet og den rike "Henriot-stilen" skinner igjennom. Men forskjellen vs. standard vintage synes jeg ikke rettferdiggjør prisforskjellen. Igjen litt høy dosage, men strammer seg opp i glasset. Bra syre med "limey" finish.
93 poeng.






Champagne Dom Ruinart Blanc de Blancs 1996 Urene noter av kork, kjeller og sopp. Den er "tung på labben" med endel fat, nedfallsepler og har et "flatt" smaksbilde. Ikke en helt heldig flaske. 88 poeng

Champagne Dom Perignon 1996 Pen, ren nese med en frisk og god munnfølelse. Jeg har opplevd mye variasjon tidligere og denne er en av de beste. Samtidig må årgangen være en av de beste Dom Perignon har laget. God intensitet med et kledelig bittert appelsinskall i finish. Strålende Dom ! 94 poeng

Champagne Dom Perignon Enoteque 1996 Lysere, friskere og lettere versjon enn forrige champagne, elegant og fordelen med Enoteque kommer tydelig fram med i en elegant stil. Men jeg liker lagringsaromaene til DP.  93 poeng




                                              Bilderesultat for krug 1996

                                               Bilderesultat for cristal 96

                                                      Bilderesultat for salon 96 champagne

Champagne Krug Brut 1996 Moden i munnen, samtidig en fantastisk syresnert i avslutning. Fet eik med røkt skinke. En vel moden flaske kanskje, denne var betydelig mere lineær ifjor. Men fremdeles en fantastisk champagne. 96 poeng

Vinklubben drakk denne i mai 2015
Krug 1996
Sjø, syrlig og slank. Saltaktig, nonmalo, papp, citrus, "mother earth" med stålskjelett. Bør lagres og denne champagnen har et enormt potensiale. Sitronsyra vasker bort alt ved hver slurk. Forfriskende med bivoks, honning og jeg var på Salon eller Cristal. Fine nyanser her, veldig detaljert og ungdommelig. Takler fatet utmerket. Mineralitet, stein og grus. 96 poeng.


Champagne Cristal 1996 Noe mørkere aromabilde med snev av oksidative epler. Overraskende sødmerik og et fyldig dosagebruk. Overraskende moden allerede, og er litt usikker på framtiden her. Men fullharmoni og perfekt nå. 95 poeng. 

Champagne Salon 1996 Ultraren syrlig og spenstig. Blank, metallisk med en uendelig finish. Mye citrus, fremdeles thight, bør lagres. Helt annerledes enn de andre og ikke et snev av modning. 97 poeng






tirsdag 23. februar 2016

Den siste Corton Charlemagne


Vinmøte Roar 12.2.16


Champagne Brut Grand Millèsime 1996 Gosset
Calvados og nedfallsepler på nesa. Noe gylden, men frisk 96 stil. Anemisk og syrerik og utifra nesa kanskje en ikke helt optimal flaske. 88 poeng

Champagne Brut Clos de Goisses 1996, Phillipponat
Ikke så eplete, mere rik og kremet. Bra munnfølelse, blank i stilen. Kan fortsatt lagres. Men kanskje ikke spesielt typisk 1996. 92 poeng




Puligny Montrachet Le Ensegniers 2008, Domaine Ramonet
Lime og citrus med strøk av champignon. Chassagne Montrachet mente flere (som er bra gjetning siden det var en Ramonet) Grønnskjær, våt merinoull, litt spiss pt. og således litt typisk 2008. Noe uenighet mht. lagringsevne. Men en god vin var det. 90 poeng


Chablis Premier Cru Vaillons 2004, Vincent Dauvissat
Mere strågul og mineralsk. Saltaktig og steinete. Veldig chablis med sjø og tang i nesa. Men vi trodde dette var 2007/2008. En veldig god flaske, ikke antydning til premox. 90 poeng.


Puligny Montrachet Clavoillon 2008, Domaine Leflaive 
Snev av tobakk med citrus, pasjonsfrukt og leflaivsk fethet. Flere var oversjøisk på denne. (ikke meg :)) Spenstig det første kvarteret, etterhvert litt sliten i glasset. Men Leflaive er Leflaive. 91 poeng.


Puligny Montrachet Clavoillon 2010, Domaine Leflaive 
Brent eik, oozer av dyre fat, stor vin i munnen. Grand Cru ? Rik og konsentrert. Dypere og rikere, mere moden frukt. Mange fasetter, lag på lag. Lars Ivar sa at dette var en annen årgang av Leflaive`s Clavoillion ! 92 poeng.


Corton Charlemagne 1993, Bonneau du Martray  
Noe elde med våte ullsokker, lett bitter og tydelig sentralburgund. Fet og stor i munnen, samtidig deilig mineralsk og optimalt utviklet. Vinen holder seg veldig godt og vi har vel i Vinklubben nå drukket over 10 stk. Mye takket være Roar ! Dette var den siste årgangen som pappa lagde. 93 poeng

Fra Burgundy-report:


Charles the Great – also known as the Holy Roman Emperor Charlemagne; Charles towered over his age – literally at a reputed six feet four inches – and certainly over his father, King Pepin the Short! Legend says that his wife ordered the planting of white grapes so that her husband could drink white wine instead of red, thereby avoiding the staining of his regal beard. Reputedly, that same vineyard is the piece of land that Charlemagne bequeathed to the Abbey of Saulieu in 775, a piece of land on the hill of Corton between Pernand-Vergelesses and Aloxe-Corton that still bears his name.
If the story about the white grapes is true, then the wife concerned could have been Desiderata daughter of King Desiderius of the Lombards. Charles married Desiderata, the second of his 5 wives, with the aim of forging a peace. Unfortunately for this liaison, Pope Adrian I intervened in 772 asking Charles for help against attacks by King Desiderius and his Lombards. Charles divorced his wife, invaded Italy, defeated his former father-in-law and added a new title to his growing list – King of the Lombards.
Winning so many battles and ruling over so many peoples, Charles had built himself an empire and was a defacto emperor. It was, however, Christmas Day 800 before he received the title officially. Charles was praying in Saint Peter’s Church in Rome when Pope Leo III arrived to place the crown upon his head – the Holy Roman Emperor at last.
The hill of Corton
Incredibly, Corton has known at least twelve centuries of cultivation. Unfortunately we know little of Charlemagne’s times & vines; particularly what inspired his followers to plant in this specific place, with this specific aspect – an aspect that 1,200 years later is considered one of the most gifted exposures in the world. What we do know, however, is that people became fully conscious of the characteristics of Corton-Charlemagne only much more recently – or at least that’s the story the lower prices the white wine used to fetch (vs the red) tells. It’s anyone’s guess what grapes made up the early plantings, it was not until some time well after the Revolution that the the Pinot Blanc and Gamay was ripped out, to be replaced with today’s mix of predominantly Chardonnay and some Pinot Noir.
The hill of Corton certainly looks like it should be the home of a grand cru, a large round hill crowned by the small wood of Corton. The hill is unusual in Burgundy, in that being round it has a multitude of exposures; whilst most of the Côte de Nuits and Côte de Beaune face South or South-East, the hill of Corton allows other exposures – facing West is where you will find the sub-climats of En Charlemagne and Le Charlemagne and precisely where you will find the vines of Domaine Bonneau du Martray. The Grand Cru vineyards are restricted to an altitude of roughly 320-370 meters, predominantly red at the bottom of the hill and whites at the top. There are actually 72 hectares allowed to use the Corton-Charlemagne name but in 1999 it was a little over 51 hectares in production.
The ground of Corton-Charlemagne is made up of three layers; a limestone base, a covering of white marl – more or less depending on the plot – and finally the most fragile part, the topsoil. Retaining this topsoil is one of the owners’ greatest challenges. You can see in the pictures (right) that at the bottom of the hill wooden planks often block the roadway-gaps in the old walls, hoping to catch any topsoil washed away by sudden rainstorms. You can also see that they have some success but I’m not sure how the different domaines ‘share’ this pile of fine-grained treasure!
corton-charlemagne – the wine
Personally I have no doubt that Corton-Charlemagne is one of the great white Burgundies. Whereas a Chevalier-Montrachet or even a Montrachet will start relatively elegantly in the mouth, their flavours building and building into crescendo of enjoyment – Corton-Charlemagne is different! A typical Corton-Charlemagne starts as the others would finish – with a punch – and slowly, slowly fades into the finish, that’s not to say they are not elegant but a Charlemagne likes you to know it’s arrived. I love to drink Charlemagne young, it’s the essence of Chardonnay but once it gets to 3 years old, leave it for another 10!
Versus the other white Grand Crus of the Côte de Beaune, Corton-Charlemagne is a relative bargain, normally half their price but often on a similar quality level. There are also other white wines from the hill of Corton that can carry a Grand Cru label, but to my taste they rarely offer what Charlemagne does – there can be the punch, but there is usually something missing – either the balancing acidity or the length of the finish.
We shouldn’t forget the red wines from Charlemagne; for sure, not the same reputation as elsewhere in Corton, too often lacking a little Grand Cru intensity and a little coarse in the tannin department but as you will read, that is a vision worth revisiting.
The history of the domaine bonneau du martray
the domaineThe seeds of the current Domaine Bonneau du Martray were sown at the sale of the confiscated church lands that followed the Revolution; the domaine effectively becoming only the third owners of ‘Charlemagne’ in a thousand years, after Charlemagne himself and the Church. The Revolution mostly failed to extend options for the peasantry – to them, only their bosses changed – it was mainly the second tier of aristocracy that avoided ‘the chop’, officers of the Army or rich merchant classes that could afford to bid at the auctions ‘biens nationaux’; so it was that the Bonneau-Véry family purchased lands that included the ‘Charlemagne’. The Bonneau family were incidentally direct descendants of a very famous Burgundian – Nicolas Rolin – investor of the Hospices de Beaune. In 1855 Dr Lavalle listed the Bonneau-Vérys as owning a whopping 19.7 hectares of Corton-Charlemagne. There was a family falling out in the early years, but one René Bonneau du Martray came to the fore to lead the domain. In 1892 Danguy & Aubertin (Les Grands Vins de Bourgogne) not only listed Bonneau du Martray as principle owners of Charlemagne in both Pernand and Aloxe, but interestingly ownership in a number of lieu dits in Volnay too; En Cailleret, Village de Volnay, La Gigotte and La Cave. Like many domaines, ownership of such lands in Burgundy usually entailed cost rather than profit so when lands passed down a generation, many were the times that people opted for the money rather than the land plus a tax bill, hence, the domaine’s smaller size today.
The recent history of the domaine starts with another René Bonneau du Martray (born 1886) that childless, passed on the estate to his niece, Comtesse Jean le Bault de la Morinière. Jean, husband of the Comtesse, took charge in 1969. It was Jean who extended the cellars and decided to domaine bottle, previously the wine went to the négociants. Following the untimely passing of the Comtesse, son Jean-Charles le Bault de la Morinière took over from his father Jean in 1994, returning from Paris where he worked as an architect.
the domaine today
The modern day Domaine of Bonneau du Martray covers just over 11 hectares, 9.5h of which are planted to Chardonnay for their Corton-Charlemagne, the Pinot Noir of the remainder is sited towards the bottom of their plot in the richer soil producing their ever-improving red Corton. Although these 11 hectares are contiguous they are bisected by the notional border between Pernand Vergelesses and Aloxe-Corton. They own the largest part of ‘En Charlemagne’, predominantly in the administrative domaine of Pernand (at one time they owned it all), and similarly ‘Le Charlemagne’ administered mainly by Aloxe. The buildings of the domaine are housed high up on of the steep streets of Pernand. It’s a small team, some of whom have been with the domaine for over 30 years; just seven people including the sons (Bernard & Jean-Pierre) of Henri Bruchon who was chief vigneron until retiring in 1994.
The domaine is well known as being one of only two that produce only Grand Crus, but given that the Domaine de la Romanée-Conti now produce the occasional Vosne-Romanée 1er Cru, perhaps they are now the only owners of that particular crown!
Jean-Charles has fantastic reminiscences; apparently as a small child his first word was neither Mama nor Papa but ‘helicopter!’ This was an interesting coincidence, as his father decided in 1993 to follow the lead of Petrus and use a helicopter to try and dry the vines; his neighbours gathered to watch, exclaiming – “C’est le Cinema!”. There were several ‘helicopter vintages’ that followed! Then there was the time that Jean-Charles took his life in his hands when discussing their red Corton with his father who was, after many disappointments, all for ripping out their Pinot Noir and replanting with Chardonnay. Jean-Charles casually suggesting that his father, just maybe, didn’t know how to make red wine! Fortunately for Jean-Charles, Jean Senior simply agreed and said maybe Jean-Charles should have a go…
the vineyard and it’s vines
Across all the vineyards the average vine age is 45 years. The Chardonnays are actually separated into 16 different parcels all of which are vinified separately. The highest parcels add the floral aspects to the wine, the middle parcels adding to the power and the lower parcels providing the sweetness. The 1970’s were a time of change, many of the vines were tired and required replacing. Jean had aquaintance to one Mr Raymond Bernard, a pioneer of clonal selection – this was the route he took for replacement. Jean-Charles when he started in the domaine decided to check the efficiency of these clones, not just by the quality of the cuvées, but investigating underground how good the root systems were. Whilst happy with these vines, he didn’t want to lose the diversity of a vineyard where many vines pre-dated clones so in recent times sélection massale has been used as the means of replacement. Jean-Charles is convinced that vines gradually mutate to fit their location; to amplify his assertion he points to the vines of Anne-Claude Leflaive and Dominique Lafon – also chardonnay – but their grapes and vines look quite different to those of his grown in Corton. This observation leads him to consider his vineyard an ‘entity’.
Jean-Charles points to the times after the war when first, horses were replaced with tractors, and second because the ground became more and more compacted, a dependancy on chemical treatments grew and grew. He says that it was precisely this that made the soil more and more fragile, despite being farmers, there was a generation that forgot to look after the soil which bore them their fruit. Today there are no herbicides or fertilisers allowed in or on the domaine’s vineyards.
The Wines
corton-charlieJean-Charles practices lees stirring for his whites, he feels it adds an extra complexity, he also eschews new oak, using just enough for the effect he requires – typically around 30%. The Charlemagne has a very good reputation – and it’s no surprise – for it’s quality level it is something of a Burgundian bargain. It tastes fantastic young and old, and shows super complexity. Personally I’ll try to avoid drinking it (at least my own bottles!) at an intermediate age. The red wine is different; criticized in some quarters for many years, Jean-Charles has worked very hard to make a difference: Yields are restricted by green harvesting to an average of 30 hl/ha. There is complete destemming and a period of cold soaking prior to fermentation. I think the wine still shows it’s chalky base, but the tannins are today very svelte and the concentration is exactly where it should be. Jean-Charles suggests that blind, you would never place this wine as a Corton – I’m not sure, it reminds me very much of Belland’s Corton Clos de la Vigne au Saint – but I know what he means, and it’s a very interesting wine though relatively expensive in it’s genre vs the Charlemagne.
The domaine by virtue of it’s large holdings does what many cannot – it cellars a lot of older vintages. Don’t dismiss the occasional 1991 or 1993 on the shelf of your local merchant – it could have come direct from those cellars very recently – always check as the domaine often releases older vintages!