Bordeaux & Taurasi

Vinmøte Knut 30.1.14

Domaine de Chevalier 1999, Pessac Leognan

Lett og solmoden i munnen.Tørr og tynn i mellomparti. Skogsbunn, endel eik og tydelig rød bordeaux. Moden varm mørk og rød frukt, nesten litt syltet?  Noe krydret, i munnen med rustikk smak av solmodne bær og fat, og tørrer ut i finish. Ikke en optimal flaske ? 87 poeng

Vinmøte Knut 24.11.11; Myk bordeaux, bløte tanniner. Rik og spenstig og ypper seg godt mot presumtivt bedre årganger. Deilig fragrant duft. Yngst og best ! 91 poeng

Taurasi 1997, San Gregorio

Mørk og rik med kumøkk, sigar og brettomyces. Fat, varm frukt og de fleste var i Chateauneuf du Pape eller nord-Rhone. Moden frukt med aromaer av modne mørke bær, oliven, skogbunn, røyk/sigar, appelsinsjokolade tydelig utvikling, fin kompleksitet, i munnen fast med god snerp, tørrer noe ut i finishen, fat. 89 poeng

                                               

Chateau Montrose 1986, Saint Estephe

Litt kjellerpreg, klassisk vestside. Moden, tørrer litt ut, hul og lett med vanskelig finish i munnen. Snev av kork, bør drikkes ? Fokusert, god intensitet, kjølig rik moden og kompleks med stort aromaspenn, fin dybde med tydelig utvikling, aromaer av modne mørke bær, spicy solbærkrydder, underskog/skogbunn, tobakk, krydrede liljer, hint av tørket frukt, rik og stor i munnen og starter lovende med rik tekstur og god tanninkvalitet med tydelig snerp som er så markante at de kamuflerer frukten litt og gir en tørr avslutning. Det er akkurat som om de markante tanninene akkurat nå overdøver den modne og komplekse frukten. Det er god friskhet i vinen som gir vinen et fint løft gjennom smakskurven. Spørsmålet er, vil denne bli bedre ved lagring? 90 poeng

Chateau Gruaud Larose 2002, Saint Julien 

Overraskende rik for årgangen. Floral, sigar, god balanse, tørr med god lengde. Pen duft og moden. Moden frukt, men vinen virker noe ufokusert, i munnen er den rustikk med ikke helt optimale tanniner som er litt grove og skygger for frukten. Tørrer i finish. 91 poeng. 


Vinmøte Knut 29.11.12

Chateau Gruaud Larose 2002, St. Julien:
Kompakt og lett Bordeaux på samme tid. Gruauds tette struktur kombinert mot årgangens lette avtrykk. Snev av purpur fremdeles, "melkeaktig", ung og reduktiv. Noe grønn og undermoden, typisk for årgangen. Bra priset og vinen holder seg fremdeles. 87 poeng.

Chateau Lynch Bages 1998, Pauillac

Syrlig, fruktig og de fleste var i Italia ! Kirsebær, solid, floral, deilig og feminin. Elegant, en bra vin, nesten litt Lafite-aktig. Fokusert med god intensitet, moden kjølig frukt med begynnende utvikling, aromaer av mørke bær med røde bærtoner under, underskog/sopp, krydrede blomster, sigarrøyk, fin kompleksitet og god dybde i frukten. I munnen har vinene god fylde, god balanse og fast god munnfølelse, selvom tanninen i vinen gjør at den fremstår som litt rustikk. God friskhet og lang ettersmak av modne krydrede mørke og røde bær, krydder, urter. Denne blir antagelig bedre ved lagring. 93 poeng.

Kistler vs. hvit Bordeaux og Burgund

Vinmøte Knut 30.1.14:

Chateau Couhins-Lurton Blanc  2001, Pessac Leognan

      Blank med grønnskjær. God intensitet av stikkelsbær og nesle. Tydelig Sauvignon Blanc med et grønt aromabilde, urter, frisk og energisk i munnen med fine mineraltoner, i munnen viser vinen utviklingstegn og den er relativ enkel i munnen nå. Men en god mineralitet, noe sprit-touch på finish. Presis og grei vin. Øistein var tidlig på hvit Bordeaux, men andre tvilte mellom Sancerre og Bordeaux. 89 poeng 

     Puligny Montrachet Les Pucelles 2005, Domaine Leflaive

      Brent stil med kaffetoner og toastet eik. Flere var i USA. Svidd og litt varm intens frukt, samtidig litt reduktiv og undermoden stil med ullsokker på ! Vanskelig vin i munnen. Denne var ikke å bli klok på, skiftet aromabilde hele tiden og virket ufokusert. Ikke en optimal flaske ? Men den fikk 92 poeng !

   Chablis Montmain 2005, Duplessis

      Gulgrønn med en fremdeles vital farge. Noe svovel, relativ ung med snev av vanilje og tydelig chardonnay. Vinen fremstår som litt undermoden med et rotete aromabilde, men en aner sjøaroma, og noe som minner om brakkvann. Årgangstypisk. 91 poeng.

      Fra vinmøte hos Knut i 2010:
      Relativ slank chablis, men litt grovskåren i munnen. Ikke så elegant med litt alkohol. Lite sjø og østers, mere direkte frukt. Etterhvert utvikler vinen seg til en mere typisk chablis og noen mente t.o.m. at det var en KONGEchablis. Litt uenighet mht, klassisk stil og poengsum. 88-92 poeng.

      SN DN: 59592 Chablis Premier Cru Montmain 2005. Gérard et Lilian Duplessis, Chablis, Frankrike.232,80 kroner. 95 poeng. 

“     Kanonvin. Alltid en av de beste chablisene. Selv i ekstra varme årganger som 2003, laget Duplessis god vin av disse stokkene, som er rundt 55 år gamle og ligger midt i Montmain. Røk, salt, sjø og nesle samt sitrus. Enormt intens. Frisk, balansert og lang. En «smal» Montmain og en «smal» 2005 med stålsyre. Kjempebra. Nå til 2030“

      

     Puligny Montrachet Les Pucelles 2002, Jean Boillot

      Parfymert nese med innslag av kruttlapper og svovel. Rik, intens, kjølig nese med moden frukt, fokusert med en begynnende utvikling med et komplekst aromabilde, markant dybde i frukten, aromaer av gule steinfrukter, limeblader, florale toner, røyk og sjø, harpiks/kvae, balsamisk med tydelig jordsmonnspreg. Fyldig og elegant i munnen med harmonisk og elegant munnfølelse, presis og intens og energisk, konsentrert med lang ettersmak av gule steinfrukter, lime, røyk, sjø og steinmineraler, tydelig jordsmonnspreget. Kvalitet på alle nivåer. Vinen har drukket godt lenge nå, men kan fortsatt lagres. Det ligger fremdeles noe uforløst i vinen. Pucelles på sitt beste og det sier ikke lite. 94 poeng.

      Vi har drukket denne flere ganger:
      
      Vin nr. 4 WWOTY 2010. En rettvinklet stram vin med fast munnfølelse. Bra citrus, med litt grønn bitter kant/skall. En veldig mineralsk stil og flere var i Chablis. Eller Corton Charlemagne. Jeg gjettet på at Roar hadde tatt med seg CC BdM 1993 igjen ! Leskende deilig vin som holder seg veldig godt i glasset. WHITE WINE OF THE YEAR 2010 ! 95 poeng. Are ga denne 92 poeng. Øistein ga den 96 poeng (Han trodde det vel var Leflaive`n ;)!) Samme vin som nr. 7.

       Nr. 7 WWOTY 2010. Igjen denne transparente bleke og fattede vinen. Med kalk og mineraler var  flere igjen i Chablis. Og Grand Cru. Veldig sjøbunn, men med litt uren aromatisk profil. Det ble stor uenighet om dette var Chablis etterhvert. Lime, fast vin med toast, litt hardt eika, men igjen en superb balanse. Delt 2ndre plass med 94 poeng. Øyvind HH ga denne 95 poeng.

      Hvit opulent toastet brent eika sentralburgunder i nese. Aromatisk moden stil, men smalner betydelig i glasset over tid. Vinen var skjemt av eik til å begynne med, men blir veldig forskjellig etter 20 minutter. Bra syre med mere tydelig citrus som trer fram. Men det virker som det er endel variasjon på flaskene. Vi hadde to av denne på WWOTY GF i Stavern. 90-93 poeng

      Chardonnay Les Noisetiers 2009, Kistler 

      Moden svær vin med alkoholisk stikk allerede på nesa, litt varm frukt med tropiske aromaer, svær og rik i munnen, men lite nyanser og vinen fremstår som uharmonisk med varm finish. Vanilje og sødmefull i munnen, kokos med overdrevet toastet fatbruk.  Spearmint tyggegummi, den roer seg noe i glasset over tid, med aprikos og sødmefulle bær holder seg. Svir litt i munnen og vinen bør nok lagres. 85 poeng.

Deutz 1993 & Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Prestige NV

Vinmøte Knut 30. januar 2014

Champagne Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Prestige  NV

Frisk og yppig champagne med god frukt og korrekt tilsnitt av gjær og glassepler. Slank og transparent, lett bitter og undermoden, fremdeles ung og vil nok bli bedre med noen års lagring. Kort ettersmak, men en helt grei og god champagne til denne prisen. 86-88 poeng.

Fra hjemmesiden;

The Diebolt-Vallois Champagne "Blanc de Blancs Prestige" is made entirely from vines of Grands Crus Côte des Blancs.

Appellation: Champagne

Varieties used: 100% Chardonnay, Blanc de Blancs

Terroir: Cramant, Chouilly and Le Mesnil s/Oger - 3 villages classed 100% Grand Cru. The soil consists of a thin layer of earth over a chalk base. In general the exposure is towards the East-South-East.

Vinification: Fermentation in thermostatically controlled vats. This is a blend of three years' wines aged in oak casks. These reserve wines bring richness, complexity and roundness.

Dosage: 6-8 g/l

Serving temperature: 9°C in summer, 10-11°C in winter

Tasting notes

Vinordic Wine Challenge: Gold Trophy 2013

Richard Juhlin - 8,000 Champagnes: 91-92 pts

Wine Spectator - Dec. 2011: 93 pts

Sommeliers International : Editors' Choice

Wines & Spirits - Dec. 2011: 94 pts
A delicate, pure chardonnay that becomes dramatic in its intensity and breadth.

Gerhard Eichelmann: * * * *

Stephen Tanzer International Wine Cellar: 93+ pts
A very young blanc de blancs with exceptionnal inner-mouth energy. Powerfully lemony, very long finish shows superb perfume and cut.

2012 Gault Millau Wine Guide: 18.5 /20

2014 La Revue du Vin de France Guide: 15.5 /20

Jacques Dupont - Le Point - december 2011: 17 /20

Champagne Millèsime Brut 1993, Deutz

Lett oksidativ nese, elde og mørkere bær. Skosåle, eddik av eple, spiss og slank. Noe uren på nesa, gulne og modne melne epler. Vinøs og karamellisert frukt. Mister mousse. 1989 ? Noe tørket ru frukt og skallmaserert stil. Noe uenighet om dette var en optimal flaske. .Litt ufokusert vin, moden og utviklet stil. Oksidativ både i munnen og på nesa, hul i midtpartiet, tørrer i finishen. 90-92 poeng

 

Chateau Gruaud Larose 1982

Vinmøte Øistein 24.10.13:

Barolo Ciabot Mentin Ginestra 1990, Domenico Clerico

Tydelig nebbe, uenighet om kvalitet, utviklet varm te, aromatisk. Produsentens stil kombinert med en varm årgang faller ikke heldig ut. Mørke bæraromer, krydret treverk, tydelig fattanniner i munnen, men fremdeles god frukt, spent på om denne kommer ordentlig rundt. 89 poeng

Domenico Clerico’s small estate is situated in Monforte d’Alba, right in the heart of Barolo. Domenico commenced production in 1979, following a brief engagement in the olive oil business. He possesses holdings in some of Monforte d’Alba’s most esteemed crus, including Ginestra, Pajanà, and Mosconi, concentrating his efforts on single-vineyard expressions. Interestingly, like many of the modernist persuasion, Clerico began in traditional mode, utilizing the hallmark vessels of the traditionalists—Slavonian oak casks—as they were readily available to him. The debut vintage of Barolo Pajanà (1990) represented Clerico’s first expression of a 100-percent barrique-aged Barolo. At the time of Pajanà’s release, he was aging Ciabot Mentin Ginestra—the house flagship—wholly in 700-liter tonneaux, a medium he had begun to use for a portion of Ginestra’s aging in the 1985 vintage. While he did transition to 100% barrique aging for his Barolos in vintages subsequent to 1990, he was motivated to do so for pragmatic rather than stylistic reasons. In essence, one of the middle grounds between cask and barrique—tonneaux —proved to be too high-maintenance. While his initial barrique regimen for Barolos featured equal proportions of new and used French barrels, for a brief period of time, Clerico employed new barrique exclusively for all of his Barolos. He soon moderated these absolute tendencies, with new barrels constituting between 35 and 40 percent of his cooperage. At present, Arte—Piemonte’s second Nebbiolo-Barbera blend— is the only wine in Clerico’s portfolio that is aged exclusively in new barrique. But Clerico hasn’t just been working out his involvement with barrique. In fact, his work with maceration periods has been far more dramatic than his experimentation with barrique. In 1993, Clerico’s maceration periods ranged from five to eight days.

 In 2006, that period averaged 18, with a new addition to the Barolo portfolio (a 2006 from purchased fruit) receiving 23 days of maceration. So where does that place Clerico? At both extremes—and handling them with finesse and passion. Thus, while Domenico Clerico is often positioned in Piemonte’s modernist school (along with Sandrone, Scavino, and Voerzio), his dynamic evolution and current practices no longer warrant such absolute classification. In fact, to regard him as modernist is to blatantly ignore the dynamic evolution that he has undergone over the years, manifested in a shifting stylistic spectrum and a constant probing for the ideal aesthetic. Rooted at the core of Clerico’s winemaking philosophy is his staunch conviction that the quality of the vines is the sole factor determining a wine’s potential. Clerico regards production techniques as mere tools of the trade as opposed to intrinsic components of the wine itself. Appropriately enough, the producer champions the virtues of terroir by focusing on single-vineyard bottlings that express the merits of distinct sites. Perhaps there’s no better testament to Clerico’s meticulous approach to viticulture than the sign that directs vintners to his cellar door—Domenico Clerico, Viticoltore (i.e., Domenico Clerico, Vinegrower). Clerico’s efforts in the vineyard are tenacious, based on a relentless pursuit of quality. His average yields, in fact, are among the lowest in the region. The estate’s current portfolio features cru Barolos, including Ciabot Mentin Ginestra, Pajanà, and Percristina; a Barolo cuvée; Dolcetto and Barbera bottlings; and Piemonte’s second Nebbiolo-Barbera blend, Arte.

In 2006, Clerico vinified a Barolo from purchased fruit; it has received his longest maceration period to date. While he will always be a Barolo Boy, Clerico has matured quite a bit since that revolutionary period in the ’80s, when himself and the other members of Barolo’s backstreet vignerons brandished a new conception of Barolo. Yes, he walked away from tradition, but he’s been working his way back, carefully and artfully merging seemingly diametrically opposed approaches.

Chateau Gruaud Larose 1982, St. Julien

Mørk og tydelig bordeaux. Harmonisk, stoffrik og tenderer mot Pauillac. Vinen har lagt på seg litt mye syre nå, litt kort i munnen og er semi-sliten. Denne vinen har vært Red Wine of the Year i Vinklubben. Tydelig moden og utviklet nese med et svakt varmt preg, tydelig tørkede aromaer, men nesen er kompleks, i munnen avslepne tanniner, mangler vitalitet og energi, frukten tørrer ut i finishen. 90 poeng.

Raumergården oktober 2010:

Mørk litt uklar og tett vin. Litt kork i nesen som ikke helt slipper tak i vinen. Tett og litt lukket og jeg lar den stå litt i glasset. Kommer tilbake med den ekstraktrike og dype 82 stilen med intenst modne bær og sigar. Nesten Pauillac i stilen og selv om dette er en rar flaske merker du den intense stilen, en bra syre som fordekkes litt av den voldsomme frukten. Uenighet om dette var en bra flaske. For 10 år siden var GL 82 fantastisk, de siste årene har det vært mye variable flasker Det har nok sin årsak i at prisen har gått betydelig opp og skiftet eiere ofte. 83 poeng.  

Christers notat: “This slightly corked bottle was still a good wine, but lacked most compared to the one in August. Ufortunate

Chateau du Tertre 2009, Margaux

Varmt julekrydder, friskt og ungt. Granbar, mye treverk og mye smak. Tørrer veldig i munnen og bør lagres. En bra vin som viser årgangens kvaliteter. Moden frukt som mangler nyanser og blir endimensjonal. I munnen tydelig moden frukt og lite kompleksitet og dybde, tanninene er ikke fremtredende til tross for at vinen er ung. Stor uenighet mht. poeng. 84-92 poeng.