Barolo 2001 & 2004

 Generalforsamling Vinklubben 6.juni 2023

Barolo Vigneto Monvigliero Verduno 2004, Burlotto

Garnet/ruby farge, delikat lys rød med transparent kant. Lukter litt brett og promp, fragrant og snev av svisker. Uenighet om kvalitet på denne. Synes den burgunderske stilen til produsenten er veldig bra. Men dette var nok ikke en helt optimal flaske. 87 poeng

Barolo La Serra 2001, Roberto Voerzio

Aldehyd, lim, sliten. NR

Barolo Bricco Boschi 2001, Cavallotto

Mørk vin med tørrende finish. Rustikk, solid og tøff i strukturen. Men ultraklassisk nebbe, trenger en kjøttbit. Mye flaskevariasjon på parti 2001 som kom til Norge, men denne var bra. 91-94 poeng

Barolo Vigna Rionda 2004, Roagna

Klassisk og tøff strukturert Vigna Rionda. Mørke kirsebær, tørrende med god energi. Litt grønn og kantete Serralungafrukt. 92 poeng

Vi hadde denne allerede på vinmøte hos Knut i februar 2015;

Barolo Vigna Rionda 2004, Roagna
Fruktig og dyp med overraskende my eik i nese og munn. Jordbær, elegant og genuin. Kirsebærstein og Are var rask på Serralunga.  Tøff struktur og vinen kan fortsatt lagres. 92 poeng

Barolo Pie Rupestris 2001, Cappellano

Moden matt farge med blomster, syltede jordbær og kald te. Overraskende moden og tilgjengelig; dette er essensen av moden nebbe. Salt note, innslag av lakris og nyper. Finkornet og fragrant. Den beste vinen i rekka. 94 poeng

Barolo Vigna Rionda Riserva 2004, Anselma

Utviklet vin, røff i kanten. Mørk, tørr og maskulin. Utviklet tertiær med roser og nype. Rustikk som ofte Anselma er. Mangler litt nyanser. 90 poeng 

Stian Gårdsvoll i NFWF i sep2020: 

Giacomo Anselma Barolo Vigna Rionda 2004. Etter 6 timer åpen. Tjæralin, skogsbunn, lysbrent kaffe, kirsebær - ganske mørk og kompakt på nese. Noe krydder, nesten Vosne-aktig. I munnen mye det samme, men markant lakrisrot. Tørr lakris uten sødme. Markante tanniner. Men frukten er bare nydelig nå. Jeg frykter egentlig at denne kan tørke inn med mer lagring, og er jo nydelig nå. 92-93p—

Barolo Brunate Le Coste 2004, Giuseppe Rinaldi

Utviklet vin med intakt solid fruktkjerne. Klassisk stil med tjære, nype og tjærebåt. Jordaktig, maskulin, høstløv og nydelig vin. 93 poeng

Barolo Brunate Le Coste 2001, Giuseppe Rinaldi

Lysere farge enn 2004. Lik stil som 04 i munnen, litt mere moden. Vanskelig å skille de fra hverandre mht. kvalitet. Litt mere fragrant og utviklet enn 04. 93 poeng.

 

2004 & 2008 Piemonte

 Vinmøte Knut 18. april 2024:

Barolo Cannubi 2004, Chiari Boschis

Rustrød med vandig kant. Moden vin med litt varm tone for årgangen. Overraskende moderne i stil/fatbruk. Sylta frukt, balanser opp mot tørket frukt og endel tørrhet i finish. Bør nok drikkes i løpet av 5 år. 91 poeng

Fra Botti.no:

Vinprodusenten E.Pira har en lang historie og går tilbake til 1700-tallet da familien dro til Piemonte fra Sardinia da Hr.Pira ble sjef for militærstyrken i Savoie. Da han pensjonerte seg fra militæret startet han et liv som bonde og vindyrker. Eiendommen i landsbyen Barolo og vinmarkene gikk i arv fram til 1980 da Gigi Pira døde i en tragisk ulykke. Kvinnene som var igjen så seg rundt etter hjelp og familievennene Boschis som på tidspunktet drev Ciacomo Borgogno & Figli bestemte seg for å bistå. Boschis-familien fikk etterhvert tilbudet om å overta Pira-gården. Dette var på et tidspunkt da den nye vinden svevet igjennom Langhe og Piemonte. Moderniseringen av Piemonte var på gang, der blant annet skjerpet arbeid i vinmarkene, lansering av enkeltvinmarks-viner, introduksjon av franske små eikefat og kort maserasjonstid førte til en ny oppmerksomhet for regionen.

Det var derfor naturlig at også kvinnesynet var i endring. – Chiara Boschis ler, det har gått noen år siden hun var en av hovedfigurene i filmen «Barolo Boys», men hun ser fortsatt uforskammet ungdommelig ut i det vi setter oss rundt bordet i hennes lille vineri midt i Barolo. – Da familien min bestemte seg for å hjelpe Pira-familien begynte jeg å pushe faren min ganske hardt fordi kvinner var aldri inkludert i vineriet, sier hun engasjert og fortsetter. – Det var på det tidspunkt jeg var involvert i feministbevegelsen, ler hun høyt. – Så jeg startet å protestere! Ler hun enda høyere.

Hennes mas på faren hjalp og familien støttet henne i å overta det lille vineriet Pira fra 1990. – Husk, sier hun. Dette var på et tidspunkt det var rart at en kvinne skulle være vinmaker og gjøre arbeid i kjelleren. Og jeg må erkjenne at det var hardt arbeid for meg. Chiara insiterte derfor på å investere i nytt utstyr og bedre arbeidsforholdene i kjelleren for at hun skulle kunne gjøre mye av arbeide selv. – Jeg måtte alltid være organisert og effektiv med maskiner og sånn, erindrer hun. Hennes arbeide fikk raskt oppmerksomhet. Jeg ble raskt akseptert av andre vinmakere på tross at jeg var kvinne og jeg fikk høre at vinene mine var gode. Det gjorde meg stolt understreker hun.

I dag er det nye utfordringer i Piemonte. Blant annet har prisene på vinmark og vinerier økt voldsom det siste tiåret. Chiara kjenner at hun begynner å bli eldre og har ikke arvinger til å overta driften videre. – Jeg måtte selv ta stilling til salg. Jeg ble tilbudt å selge vineriet og jeg tenkte faktisk mye på det, men på et punkt bestemte jeg for å si nei. Chiara stopper opp. Tenker litt, før hun fortsetter. – Dette har vært livet mitt, det er dette har jeg skapt. Hun peker på navnet på vineriet – E.Pira Chiara Boschis og fortsetter.  – Da min families selskap Borgogno ble solgt i 2010 spurte jeg broren min Giorgio om han ville samarbeide med meg, noe han heldigvis takket ja til.

Det var flere fordeler med dette, ikke bare den familiære tilknytningen. Giorgio har tre døtre og Chiara stråler når hun snakker om at tantebarna en dag vil overta eiendommen. Den eldste datteren til Giorgio er straks ferdig med vinstudiene og de to andre kommer etter. – Det er viktig at nye generasjoner har driven til å fortsette, sier Chiara. En annen fordel med brorens ankomst var at de kunne kjøpe mer vinmark. Fra 3 hektar ble eiendommen nesten fire ganger så stor med dagens portefølje på 11 hektar som gir totalproduksjon på ca. 40 000 flasker i året fordelt på Dolcetto, Barbera, Langhe Nebbiolo og Barolo. Det er hennes Baroloer som imponerer mest og etter økningen i 2010 så lager de nå ca. 16 000 flasker Barolo for delt på tre forskjellige viner.

    

Øyenstenen til Boschis er ca. 0,7 hektar vinmark i den flotte Cannubi-vinmarken i Barolo som hun lager ca. 4000 flasker av. Spesielt kalkholdig jordsmonn sammen med leire og mergel gjør sammen med Chiaras forsiktige tilnærming i vinmark og kjeller en meget elegant og sjarmerende Cannubi. Den andre Cru´en til Chiara er i den motsatte skalaen. Fra i underkant av en hektar i Mosconi-marken, med beliggenhet i Monforte d´Alba, får vinene et mer maskulint og kraftfullt uttrykk med godt tanninbitt i vinene. Den tredje Baroloen til Chiara, Via Nuova, har en årlig produksjon på 6000-8000 flasker årlig og er en hyllest til det klassiske og er en blend på druer fra seks vinmarker. Terlo og Liste ligger i Barolo, markene Ravera di Monforte og Mosconi ligger i Monforte og Gabutti og Baudana-marken ligger innenfor kommunen Serralunga d’Alba.

Barbaresco Moccagatta 2004, Produttori del Barbaresco

Transparent nebbe og kan fremdeles ligge. Solide tanniner intakt og rasper endel grønt og uharmonisk i munnen. Klassiske sommerblomster og roser på nesa, men litt stilkete og grønn. 90-92 poeng.

Barolo 2008, Aldo Conterno

Mørk og kompakt yngre vin i stilen. Litt kokt og reduktiv, snill i munnen og mangler kompleksitet. Igjen en litt skuffende Aldo. 90 poeng

Barbaresco Asili 2008, Bruno Giacosa

Voldsom imøtekommende nese av hageroser og nype. Samtidig solid stamina i frukten og en virkelig god vin. Øyvind var på hele 95 poeng; vi andre var på 93 poeng.

Clendenen Nebbiolo

 Vinmøte Are 4. mai 2023

Langhe Nebbiolo 2020, Pecanin-Benenti

Ruby farge i en enkel og fragrant stil. Bitter og stram nebbefinish Rustikk og grov og en ny produsent for Vinklubben. 88 poeng

Barbaresco Riserva Montestefano 2000, Produttori del Barbaresco

Kompleks, mørkere farge. Krydder, balsamisk, lett volatil med bitter finish. Solid Produttori vin fra kanskje den beste vinmarken i en veldig god årgang. 89 poeng

Nebbiolo Bricco Bueno Natale 2017, Clendenen Family Vineyards

Rar, mild nebbe med innslag av roser. Lys og fragrant. Klar elegant frukt, en veldig sjarmerende og tiltalende vin. Men ikke en tradisjonell nebbiolo. 90 poeng. 

Jørn Broll:

Noe overraskende og i alle fall utypisk å finne en Nebbiolo utenfor Piemonte, og ikke mindre overraskende at den faktisk er svært god og mer tilgjengelig enn mange andre av sorten fra Italiens land. Jim Clendenen var virkelig inne på noe stort med sine viner, en foregangs-personlighet som dessverre gikk altfor tidlig en dag i mai 2021, bare 68 år gammel.

Som ung gutt studerte Jim Clendenen juss og ble uteksaminert i 1976, men heldigvis tok interessen hans for vin overhånd. Etter tre år som assisterende vinmaker hos Zaca Mesa Winery etterfulgt av et år i Burgund og Australia, kom hans første årgang i 1982. Er du i California, eller nærmere bestemt Los Angeles, finner du smakelokalene hans i sentrum av Santa Barbara, omlag en 2 timers kjøretur nordvest for Los Angeles. Au Bon Climat har ikke egne produksjonslokaler men deler et med Qupe Wine Cellars som begge leier plass hos Bien Nacido Vineyard, som igjen ligger en times kjøretur videre nordvest for Santa Barbara.

Jim eide selv 2 vinmarker; Le Bon Climat i Santa Maria dalen (28 hektar) og Rancho La Cuna i Los Alamos dalen (2 hektar). Fra vinmarken Au Bon Climat kommer det elegante og kjølige viner med et burgunsk tilsnitt laget på Pinot Noir og Chardonnay. Druene kjøpes inn fra de beste vinmarkene i området, primært fra Bien Nacido Vineyard, som rår over totalt 364 hektar.

Clendenen Family Vineyards kjeller. Foto: produsenten

Jim elsket Italia og italiensk vin og etter å ha besøkt Italia flere ganger, bestemte han seg for å lage vin fra italienske druesorter i Santa Barbara. Hans første forsøk med Muscat og Nebbiolo var kanskje revolusjonerende på den tiden men vinene fikk ikke mange fans i begynnelsen. I 1994 ble Barbera, Nebbiolo, Tocai Friulano og Pinot Gris plantet i Bien Nacido. Målet var å produsere viner av høy kvalitet på italienske varianter i Santa Maria-dalen. De to beste klonene, Lampia og Michet på Nebbiolo ble plantet. De første årene gav kun et lite utbytte for Tocai Friulano og Nebbiolo, men etter at vinstokkene hadde vokst på seg litt og den riktige beskjærings-metoden ble implementert, ble utbyttet og vinkvaliteten dramatisk forbedret.

I tillegg til Nebbioloen laget han vin under Barham Mendelsohn, Vita Nova og Ici La/Bas.

Den første årgangen (2000) av denne kom ut i 2005. Vinrankene er plantet på toppen av en luftig skråning hvor druene trives mot vind, tåke og solfylte ettermiddager. Nebbiolodruen er nøye plukket og sortert i vinmarkene, druene avstilkes og gjæres i åpne gjæringstanker og mosten slås ned minst to ganger daglig. Vinen overføres til 500L ungarske eikefat, en tredjedel ny eik og etter 4 år er vinen naturlig klaret på grunn av lav pH og langtidslagring. Til slutt tappes den ufiltrert på flaske før den lagres ytterligere ett år før salg.

Varenummer: 7996301
Pris: Kr 425,00

Vinen ble smakt i Salto Burgunder, Riedel New World Pinot og Conterno Sensory glass. Riedel viste en mer direkte frukt mens Conterno Sensory hadde det største aroma bilde med rund silkeaktig opplevelse, Salto glasset viste også de finere notene, men var det glasset som samtidig reflekterte frukten i vinen best.

Fra glasset slår det imot en lett gjenkjennelig duft av Nebbiolo, svale friske dufter. På smak har den en bløt fruktig smak av røde bær, ørlite preg av pinot på smak, men med en god tyngde på frukten, polerte tanniner, et lett og behagelig eikepreg, noe rustikk og tørr utgang men behagelig god frisk lengde. En annerledes Nebbiolo som er pent modnet. Vinen drikker fint nå men når toppen på drikkevinduet om 8 to 10 år. Temperer den til 14℃ og drikk den gjerne til andebryst.

Barolo Rocche 1999, Aurelio Settimo

Ruby farge med morkent treverk. Rosin med tørr finish. Tvilsom flaske. 87 poeng

Are serverte også denne i sitt vinmøte i februar 2012:

Vinmøte Are 16.2.12:

Tydelig parfymert nebbe med roser og florale innspill. Jod, terroir og elegant med en moderne dash eik. Ikke den klassiske tjærebøtta og da er det lurt å gå til La Morra. Og det var det ! En deilig aromatisk vin med masse tanniner fortsatt intakt. 1999 er et fabelaktig nebbe-år for Barolo ! Jeg synes det hele ble litt mye, men "alle" likte denne. 91 poeng.

Fra finsrud.org.blog:

Mandag 23. mai bar det til La Morra for det første ordentlige besøket hos vinprodusenten Aurelio Settimo. Tiziana har tatt over etter sin far som døde i 2008 og fortsetter i hans ånd med den tradisjonelle stilen, heldigvis vil jeg si. Hun var dessverre på en USA-turne så vi fikk omvisning av Laura som gjorde en fremragende jobb og snakket godt engelsk. Vi startet med en liten gåtur i vinmarken Rocche som er den mest kjente og som gir de flotteste barolene fra denne produsenten.
Fantastisk utsikt til andre områder i nærheten og vi fikk se den gode eksponeringen som vinmarken har. Dette er en stor fordel for Nebbiolodruen og vinene herifra blir ikke så tanninrike som f.eks fra Serralunga grunnet annet jordsmonn. De omtales ofte som mere “feminine” av den grunn, men har absolutt nok kraft og konsentrasjon.

Inne i vinkjelleren fikk vi se de store sementtankene hvor fermenteringen foregår og gamle, store botti hvor vinene lagres før de tappes på flaske. Heldigvis ingen små franske fat på 225 L (barriques) å se og veien gikk videre inn til et koselig smakerom. Laura begynte pent med en Dolcetto fra 2008. Dette er en enkel hverdagsvin som går godt til lettere pastaretter eller lyst kjøtt. Jeg synes denne virket veldig bra og det beste er at den er tilgjengelig i Norge på Vinmonopolet til sympatiske 133 kroner!
Her produseres ingen Barbera som ofte er vanlig, men vi hoppet deretter over til en Langhe Nebbiolo 2008 som kommer fra unge vinstokker. Denne vinen har mindre maserasjonstid og egentlig mindre av alt enn “storebroren” Barolo. Kan derfor drikkes litt tidligere enn Barolo og nytes til kjøttretter eller til sopp, men ikke for kraftige. Denne virket “smooth” i munnen og hadde snille tanniner. Medium lengde. Vinen finnes ikke i Norge, men i Sverige!

Så var det over på Baroloene i ulike årganger og versjoner. Vi startet med Barolo 2007 i standardutgaven. Dette er en årgang som kommer til å drikke veldig godt tidlig og som ikke alltid vil lagre like lenge som de bedre årgangene (2006, 2004, 2001, 1999 og 1996). Derfor var denne vinen overraskende tilgjengelig allerede og den virket nesten for snill ! Samtidig viste den struktur og balanse med en medium lengde. Nytes innen 5-8 år er min spådom.

Videre smakte vi på Barolo Rocche (uttales råkke) 2007. Denne var betydelig strammere enn basisutgaven og viste mere grip i munnhulen i form av tanniner. Mere aromaer på duft og frukt kjentes her. Trenger nok 2-3 år for å komme rundt. Litt i ubalanse nå, men dette vil rette seg opp med beskjeden lagring i en god kjeller. Jeg kjente et ørlite varmt preg på slutten og det var negativt. Intet alkoholstikk dog.
For å sammenligne fikk vi også en Barolo Rocche 2006 i glasset. Dette er mere en klassisk årgang som trenger tid og som vil lagre godt. Dette var stramme saker, men samtidig aner man potensialet på nåværende tidspunkt. Her er frukten mere på plass sammenlignet med 2007 og alt virker mere balansert. Kompleksiteten er også større og dette blir godt om 10-15 år. Meget bra lengde.

Barolo 2001, Cascina Gucco

Ukjent produsent for Vinklubben, god konsentrasjon, endel eik, klassiske kirsebær og igjen en god 2001 årgang. 89 poeng

Barbaresco Riserva Asili 2005, Produttori del Barbaresco

 Vinmøte Knut 23. mars 2023

Clos des Papes 2000, Chateauneuf du Pape

Moden vin med overmodne plommer og rosin. Brett, sødmefull og bløt. Mangler struktur og sliten allerede. 2000 Beaucastel virker mer solid. 88 poeng

Barbaresco Riserva Asili 2005, Produttori del Barbaresco

Mørk og solid med superskarp og syrlig frukt. Fremdeles en del tanniner som må slipes ned og vinen kan fortsatt lagres. Klassisk nebbe. 93 poeng.

Knut serverte også denne i sitt vinmøte oktober 2019:

 Barbaresco Asili Riserva 2005, Produttori del Barbaresco

Ungdommelig vin med litt varm kandisert nese, roseblader og vinen har fremdeles et frekk kant av purpur farge. Jeg var i Nord-Italia på Teroldego e.l. Vital, noe leskende jordbær, pene tanniner og en fabelaktig vin ! Barbaresco fra Bruno ? Røverkjøp dengang til kr. 360,- . 94 poeng

Dn i 2010:
45897 Asili Barbaresco Riserva 2005. Produttori del Barbaresco
Piemonte, Italia. Kroner 359,90 Bestilling. Better Wines. 95 poeng

Dyp, mørk frukt med innslag av moreller og nesten noe som likner bjørnebær. Anis, krydder og røk. Nesten den ”fruktigste” av vinene. Et nydelig anslag, fin frukt, god syre. Lang ettersmak. Tørr. TM 

Chateau Montrose 2001, St. Estephe

Rik vin for årgangen og godt fremoverlent allerede. Sigarboks, sedertre, klassisk og solid. Drikker godt nå, men kan fortsatt lagres. 91 poeng

Chambolle Musigny Les Charmes 2005, Patrice Rion

Solid burgunder som jo er typisk for årgangen. Ikke nødvendigvis typisk rød burgund, flere var i Rhone pga. en ganske heftig maskulin stil. Kjølig og clean, ikke noe tull. Standhaftig, god balanse og bør fortsatt lagres. 92 poeng

Faustino I Gran Reserva 2001, Rioja

Har utviklet seg mye siden sist ? Typisk spansk med vaniljetoner, Litt trå, sliten og vanskelig Men kanskje bare en  dårlig flaske ? 88 poeng

Fra vinmøte hos Are februar 2014:

Tett og rik vin med endel fat, intens og varm stil. Mye trøkk, Brunello ? Bolgheri ? Etterhvert mere sigar, bordeaux, Cabernet. Kjøligere i frukten. Vinen strammer seg pent inn, bra syre og relativ slank. Endel vanilje, men en veldig vellykket og disiplinert Faustino. Et kjempekjøp til kr. 210,-. 91 poeng.

Ikoniske Bruno viner

 BYO Best Wines - Litteraturhuset 24. mai 2023

Barolo Riserva Falletto Serralunga d`Alba 1996, Bruno Giacosa

Fremdels god farge, tenderer mot rustrød kant. Snev av nype på nesa, mer utviklet enn 2004, men med mere muskuløs rue solide tanniner som nå har smeltet pent inn i frukten. Problemet med mange 96 nebbe er ofte de tøffe tanninene som overdøver frukten. Men denne er perfekt. Uendelig lang ettersmak, mørkere frukt enn 2004 med kaffe og lakris. Den beste 1996 nebbe jeg har smakt. En fullblods superklassisk vin. De lager ikke slik vin lenger. 97 poeng. 

Barolo Riserva Rocche Falletto Serralunga d`Alba 2004, B. Giacosa

Kompakt farge fremdeles, byr seg mer fram enn 96 med mer åpen aromaprofil og moden frukt. Lysere toner, parfymert, lag på lag av blomster og blodappelsin om hverandre. Igjen solide tanniner som er smurt inn i solid frukt. En virkelig ung vin som har mange år igjen på langs. Den siste årgangen Bruno hadde med sin legendariske vinmaker Dante Scaglione (han sluttet i 2008, men kom tilbake) og Bruno mente selv at dette var en av de beste baroloer han har laget. 96 poeng. Vinous/Galloni har gitt denne 100p. Parker har gitt den 99 poeng.

Aldo vs. Bruno

 Vinmøte Roar 1.9.22:

 

Barolo Le Rocche del Falletto di Serralunga d`Alba 1998, Bruno Giacosa

Fragrante røde jordbær. Kanskje litt mer sursøt i stilen og ikke så kompleks  som tidligere ? Denne vinen har vi hatt flere ganger i Vinklubben. Innslag av hummus og mørk svart lakrissnus. Men vinen holder seg fremdeles godt, usikker på om den blir noe bedre. 92-93 poeng

 

                           Barolo Vigna Cicala Bricco Bussia 1990, Aldo Conterno

En delikat og fullmoden vin, Innslag av parfyme, jasmin og skogsbunn. Fløte i munnen og den drikker utroligt godt nå. En sjarmerende og litt 90-varm innsmigrende stil. Dette er slik Aldo`s viner var tidligere. Nå lager de ikke så elegante viner lenger.  96 poeng

Vi hadde denne også på GF i 2013 lørdag kveld:

Barolo Cicala 1990, Aldo Conterno

Lysere vin med innslag av te. Ren stil, kraftigere enn standard Baroloen og tørrer korrekt i munnen. Mye tanniner også her og spørsmålet er om de vil smelte i denne varme årgangen. Balansert vin på den rike siden. Noe uharmonisk pga tanninene. 92 poeng

                         Barbaresco Gallina di Neive 1990, Bruno Giacosa

Enklere upfront frukt enn forrige vin. Blomstereng på nesa, innslag av sitrusblomster, deilig floral  og delikat nese, men med overraskende grove og uslipte tanniner i munnen. Drar på seg mørkere frukt i glasset over tid med innslag av lakris og tjære. 92-94 poeng

                                       Barolo Cicala 1998, Aldo Conterno

En vin i et betydelig enklere format. For mye treverk skjemmer. Stor uenighet rundt bordet, men jeg mener dette viser hvilken vei Aldo gikk på 90-tallet. 91-94 poeng

Produttori del Barbaresco Riserva 1978

 

Vinmøte Kim 27.1.22:

Barolo Bussia Soprana 1978, Aldo Conterno

Vandig kant og en utviklet moden vin. Elegant med pene og myke Giacosatanniner. Deilig munnfølelse, kanskje litt over toppen. Litt ustø i nedslaget, har mistet barolotrøkket. Mild i fruktintensiteten, de fleste trodde at dette var en barbaresco. Drikk opp. 91-93 poeng

 

Barbaresco Riserva Montestefano 1978, Produttori del Barbaresco

Mørkere frukt enn baroloen, også her en tydelig utviklet og moden vin. Snev av buljong og noen urenheter. Sval frukt, men sliten. Drikk opp. 88-92 poeng

 

Barbaresco Riserva Moccagatta 1978, Produttori del Barbaresco

Overraskende frisk tett og mørk i.f.t. de to øvrige, helt utrolig, må ha vært lagret svært kjølig i deler av sin levetid. Sigar, eikefat, mørkerøde kirsebær og der de andre var tertiære og langt på vei, var denne solid og vinen kan fremdeles lagres. Overraskende siden Montestefano vel er å anse som en bedre vinmark enn Moccagatta. 92-94 poeng

Roar serverte denne i sitt vinmøte for snart 10 år siden (sep 2012); Mørk, god og frisk kjernefrukt. Solid flaske som viser årgangens gode rykte. (Barolo Monfortino 1978 fra G. Conterno er legendarisk) Ingen kosevin. Serralunga-aktig hard stålfrukt. Lite med tertiæraroma av høstløv og tjære. Den er mere mutt og mørk. Vinen kan fortsatt lagres. Noen var t.o.m. på 95 poeng på denne. Fellesscore: 93 poeng.

Antinio Galloni;

Vintage Retrospective: The 1978 Barolos and Barbarescos

For most observers 1978 occupies a hallowed place among the legendary vintages in Piedmont.  From a purely historical perspective 1978 is also a fascinating vintage to study because it is the last important vintage in which the wines were largely made with traditional methods, both in the vineyards and in the cellar.  These wines pre-date the arrival of the more modern style of winemaking which in the 1980s would begin to change the way many estates vinified and aged their wines.   A recent dinner in New York with a group of die-hard Nebbiolo fanatics provided a great opportunity to re-visit many of the vintage’s benchmark wines.

As often happens, extraordinary vintages are the result of unpredictable and unexpected climatic conditions.  “1978 was a very strange year,” says Mauro Mascarello.  “The spring was quite damp, which resulted in a delayed and irregular flowering.  The plants were carrying only about one-half of their normal amount of fruit.  We basically had no summer, as the weather remained cool, rainy and foggy all the way through August.  It really looked like it would be a terrible vintage.  Then, all of a sudden, on the first of September the weather turned, and we had uninterrupted heat all the way through to October, with our harvest taking place in the second half of October.”  The hot weather fully ripened the little fruit that remained and the naturally low yields gave some of the most concentrated, memorable wines ever made

These 1978s show the extraordinary longevity that the best Barolos and Barbarescos offer.  I was amazed at how youthful the wines were, an opinion shared by most, if not all, of the other tasters.  Many wines displayed a lively, healthy color and appeared to be still full of life.  Critics of traditionally made wines would say that the 1978s are an example of how these wines are never really ready to drink, and certainly the wines have required a great deal of patience.  However, after having tasted more than twenty wines from this vintage over the last few months I can only conclude that the 1978s have proven to be well worth the effort of waiting.   Well-stored bottles will provide the emotionally moving drinking experience that only a few of the world’s great wines can offer.  The wines were decanted several hours prior to serving and were tasted non-blind.  While researching this article I had the opportunity to taste several other 1978s and also I include notes on those wines.

1978 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano—Lively red.  A great way to kick off the evening.  The Montestefano comes across a youthful, with notes of spices, minerals, and dark cherry fruit, with a somewhat tight, structured personality.  Although it is a wine of modest complexity, it is very enjoyable now and promises excellent drinking for another 5-10 years, perhaps more.  Without question one of the best wines I have tasted from this top-notch producer.  I can only hope current releases will age this gracefully.  92/drink now-2010, 11/05

1978 Guasti Clemente e Figli Barbaresco—Medium red.  The first wine I have tasted from this producer.  More evolved than the Produttori, the Clemente is a soft, supple effort that shows mature aromas of tobacco and leather, with perfumed, sweet fruit and an accessible, pretty personality.  It is a wine to drink now and over the next few years.  90/drink now-2008, 11/05

1978 E. Pira Barolo Riserva—The bottles of this producer are highly sought by lovers of traditional wines.  Pira was the last producer to crush grapes by foot and his bottles have always been an object of a certain fascination.  Although color is healthy, unfortunately the wine is oxidized.  No rating

1978 Pio Cesare Barolo Riserva—Deep red.  Pio Cesare’s 1978 Barolo is fully mature.  It shows slightly maderized aromas on the nose followed by evolved flavors of prunes and plums with good length, soft tannins and a note of menthol on the finish.  Clearly towards the end of its life, this is a wine to drink today.  89/drink now-2006, 11/05

1978 Vietti Barolo Rocche—The Vietti Rocche is unexpressive on this day.  It shows notes of dark plum-like fruit, with notes of tar and minerals that occasionally appear in the glass, but my overall impression is of an awkward bottle as the wine appears evolved and mature but just not offering much.  89+?/drink now-2008, 11/05

1978 Cantina (Bartolo) Mascarello Barolo—Medium red.  Mascarello’s 1978 is an immensely appealing, delicate Barolo.  Spiced and balsamic on the nose, it shows beautifully nuanced, sweet fruit that blossoms on the palate with an ethereal, perfumed quality, closing with great length and balance.  You never know what you’re going to get with Bartolo Mascarello, but when the wines are on, they are unforgettable.  95/drink now-2008, 11/05

1978 Giuseppe Mascarello Barolo Monprivato—Dark ruby.  A great contrast to the Cantina Mascarello, G. Mascarello’s sensational Monprivato is a huge, masculine Barolo that opens with a captivating nose of truffles and underbrush, followed by masses of dark, ripe fruit in a concentrated, long style.  This powerhouse must be tasted to be believed.  It is one of the more youthful wines of the evening, and appears to still not have arrived at its peak.  Attempting to assign a drinking window seems superfluous, as this Barolo is likely to offer superb drinking for another few decades.  Stylistically it reminds me of Mascarello’s new luxury bottling Ca’ d’Morissio.  A great effort.  95/drink now-2015, 11/05

1978 Aldo Conterno Barolo Bussia—Dull red.  Shows evolved notes of beef broth and marsala.  Clearly, this wine’s best days are behind it.  80/drink now, 11/05

1978 Aldo Conterno Barolo Cicala—Lively red.  Conterno’s 1978 Cicala is fresh, vibrant and full of life.  It displays a beautiful nose of roses, spices and licorice, along with flavors of dark macerated cherries and tar on a structured frame.  Though still youthful, this superbly well-balanced wine is hard to resist today.  One of the finest wines I have tasted from this producer.  94/drink now-2008, 11/05

1978 Giuseppe Rinaldi Barolo Brunate Riserva—Dark ruby.  Rinaldi’s 1978 is another of the evening’s great wines.  It is a rich, dense Barolo, packed with massive amounts of dark fruit, spice, licorice, and tar flavors with superb length and a brooding, backward personality.  I found it absolutely irresistible, with a certain rustic exuberance.  It also appears to be quite youthful, and will provide much pleasure to those fortunate enough to own bottles.  93/drink now-2008, 11/05

1978 Valentino Barolo Riserva—Medium red.  I had never tasted an older Valentino, so this wine was a revelation for me. Valentino’s 1978 Barolo opens with an incredibly perfumed nose of spices followed by dark red fruit in a soft, approachable style with great length and overall balance. A lingering note of cocoa on the finish rounds of this outstanding effort.  Will this producer’s current releases be this compelling at age 27?  One can only hope the answer is ‘yes.’  94/drink now-2008, 11/05

1978 Bruno Giacosa Barolo Riserva Collina Rionda—Medium red.  Another first for me, the 1978 Collina Rionda was without question the most discussed wine of the night.  All of the elements of a great Barolo are there from the beautiful nose with its promising notes of roses, violets, tar, and menthol to the wine’s great structure, but for some reason things don’t seem to come together and this wine’s potential is never quite realized in the glass.  While most of the wines seem to have responded positively to several hours’ decanting, this wine appears to have been the exception.  90+?/drink now-?, 11/05

1978 Giacomo Conterno Barolo Riserva Monfortino—Dark ruby.  Conterno’s 1978 Monfortino remains one of the greatest Barolos ever made.  It offers complex sensations of spices, cocoa, leather, licorice and menthol followed by layers of dark fruit that coat the palate with incredible persistence and length.   This particular bottle seemed to show a more pronounced alcoholic component than have other recent bottles and although it is not the best bottle I have ever had, it still offered a great drinking experience.   The 1978 Monfortino is a pure joy to drink today, and like the Monprivato, its aging potential appears to be virtually limitless.  98/drink now-2018, 11/05

1978 Brovia Barolo Rocche—Deep translucent ruby.  Rich, alcoholic nose with aromas of sweet fruit and more evolved tobacco notes that suggest this wine is fully mature.  On the palate it shows the classic Rocche profile of macerated red cherries, minerals, and a lingering suggestion of sweetness, with superb persistence and balance.  This slightly rustic, old-school Barolo is a real joy to drink.  91/drink now-, 10/05

1978 Ceretto Bricco Rocche Barolo Brunate—Medium evolved red.  The 1978 Brunate is fully mature.  It offers aromas of spices, cocoa, underbrush and leather along with notes of licorice and menthol that develop in the glass.  On the palate it displays perfumed red fruit with excellent length and a tannic structure that is still not completely resolved.  La Morra Barolos are often described as early maturing, and I find it quite an achievement that this wine is in such great shape after nearly 30 years.  That said, there is little upside in cellaring this wine further as the fruit will fade before the tannins integrate.  92/drink now, 1/06

1978 Ceretto Bricco Rocche Barolo Prapò—Medium evolved red.  The Prapò, from a vineyard in Serralunga, is on an entirely different level.  Initially the nose is potent and backward, but with some time in the glass notes of spices, underbrush, tar, licorice and cocoa appear, followed by sweet, dark fruit and a kick of menthol on the finish.  Serralunga Barolos typically take longer to evolve and this wine comes across as more youthful than the Brunate, with enough concentration and focused fruit to balance the tannins, giving the wine a sense of greater overall harmony.   I can’t imagine that this wine will improve much with additional cellaring, but it doesn’t appear to be declining either.  My preference, though, would be to drink it sooner rather than later.  It would be a shame to miss this wine at this very expressive, beautiful stage of its life.   93/drink now, 1/06