Savoie Cuvee Gastronomie Apremont 2010, Jean Perrier et Fils

Vinmøte Lars Ivar 22.3.2012;

Frisk, chardonnayaktig kommersiell stil. Konsentrert medium frukt, noen litt tropiske elementer. Bra syre, oversjøisk chilensk-aktig. En hvitvin som ligner på veldig mange andre hvitviner. Litt spy på nesa, spiss syre. Men den er nok ikke syretilsatt. Druen er Jacquere. Man lærer noe nytt hver dag !  79 poeng.

Haven Pinot Noir 2008, Kooyong, Mornington Peninsula, Victoria, Australia

Inspirert av vintesten "Rødviner fra Victoria og Tasmania" i siste Vinforum fant jeg fram denne fra kjeller`n. Er ikke helt sikker hvorfor denne ikke var med i testen. Den er kanskje for dyr og så er den vel bare på Spesialutvalget ? Men skal man teste viner herfra, bør denne produsenten være representert.

Mørk litt matt transparent rød farge. Etter en time smalner frukten og blir en mere elegant sur-søt "burgunder-kopi". Salt lakris, frisk og elegant. Det mørke fruktbildet erstattes av lysere bær i et korrekt burgund-format. Friske og syrlige bær gjør dette vellykket. Fra 2,98 ha "singlevineyard" noe produsenten ønsker å markere tydelig både på hjemmeside og etikett. Åpenbart at Burgund er rollemodellen. 30% ny eik og fatsløret fungerer OK. 89 poeng.


Steve Tanzer; Bright red. Spicy, floral red berry and cherry aromas. Asian spices, vanilla bean and a suave touch of musky herbs. Starts off tight, with an emphasis on tangy fruit reds, then gains depth and power in the mid-palate and shows a deeper bitter cherry quality. Fine-grained tannins add shape and grip to the long, spicy finish. This will drink well in the short to mid-term. 92 p.

Nuits Saint-Georges 1cru Clos de la Marechale 2005, Jacquès-Frederic Mugnier

Mørk purpur strålende brilliant Pinot farge. Modne kirsebær i nesa, en antydning til litt kokt kompakt stil, litt "overdone", men roer seg i glasset. Mye konsentrasjon her, et lett saltpreg og i starten på smakskurven var jeg redd det ble litt mye og for lite eleganse. Men vinen får et syreløft halvveis i munnen og bærer den pent i land. Medium fylde og med den voldsomme entrèen, tynner den litt ut i ettersmak. En meget god Marechale, men fruktdrivet og årgangens karakter overskygger nok endel terroir. Og såklart betydelig bedre enn 2004. Tross manglende stedlighet; den beste Marechale smakt ! 92 poeng.

Fra princeofpinot: Frederic Mugnier’s philsophy is summarized very simply: let the message in the vineyard come through. Mugnier’s background is engineering and he was a commercial pilot who came to wine as a second career. He started crafting wine while still a pilot and released his first vintage in 1985 from 4 hectares of Chambolle Musigny vineyards (including.53 hectare of Les Amoureuses, .36 hectare of Bonne Mares, and a little over 1 hectare of Musigny - second only to Comte de Vogue) that had been in his family for generations and mostly leased to others. By his own admission, he didn’t know anything about winemaking initially. He attended viticulture school in Beaune and experimented a lot. Over time his experience has served him better than formal winemaking education. He continued to work as a pilot until 2000. In 2004 his Domaine changed dramatically when Faiveley’s lease of the Mugnier family’s 9.55-hectare Nuits St. George 1er Cru Clos de la Maréchale expired. This more than tripled the size of Mugnier’s vineyard holdings to 13.5 hectares. With the assumption of the largest monopole in Burgundy, his Domaine became quite large, and he was forced to build a winery and hire several workers to assist him.
Mugnier’s wines are among the purest in Burgundy and Alan Meadows can think of only one other domaine that is in the same classs and that is D’Angerville. The wines are unadorned and unadultered. They do not overwhelm - the drinker must listen. Most people want volume turned up in wine, but Mugnier’s wines are more subtle and the drinker must make an effort to really appreciate them. The wines require plenty of bottle age. Meadows quoted Matt Kramer, who said the distinguishing signature of Mugnier’s wines was “the absence of a signature.” As noted in the first sentence on this page, its not about the winemaker, its about the vineyards and “it is what it is.” Meadows emphasized his admiration for Mugnier’s ability to keep his hands off and let the vineyard and vintage speak.

Barbeito Verdelho 1900. Madeira

"Armand Rousseau-smaking" Lysebu 2.3.12:

Lakris, asfalt, plommer. Med ekstrem syre. Kamferdrops og mye rart her. En bitter tone blir helt feil mot dessert/nøtter/is. En skikkelig mis-match. Antydning til medisinal urtete ettersmak ala Fernet Branca. Uharmonisk og for meg en vanskelig vin å vurdere. Jeg har for dårlig referansegrunnlag vs. 1900 Madeira`er ! La oss si 83 poeng.

Chateau Haut Brion 1986, Graves

                                                             


"Armand Rousseau-smaking" 2.3.12:

Den første flasken hadde enorme fjøsaromaer og mye brett. Den andre flasken var korket, men den tredje flasken var bra ! All heder til Anita og Øyvind (fra Raumer-gården) som ikke ga seg !

Kjølig og mørk frukt. En deilig og balansert vin. Typisk Graves. Salinsk og saltaktig. Ikke den opulente 85 stilen. Er litt usikker på hvorfor ikke slottet lagde en bedre 1986 versjon. Men 92 poeng fortjener den.



Vi har hatt denne ved flere anledninger tidligere:

Vinklubben Kåte Rhoner GF 1986 bordeaux smaking 21.5.11; Broadbent er usikker på denne. Har bare gitt den **. Cracking up ?

Rød og pen farge med tynnere kant. Tydelige tanniner og en relativ typisk dyp og intens HB. Strammer veldig godt, men litt varm finish. Varmeskadet ? Kjøpt på Lauritz.com. Men en bra konsentrasjon og de fleste likte denne veldig godt. 91-95 poeng.

Øyvind HH og jeg + flere drakk denne 4.10.10: Mørk og litt muted, lukket. Men en myk munnfølelse med en enorm kantete syre som avslutning. Ikke helt harmonisk til å være en HB. Savner den fløteaktige harmonien ! En enorm solid og bastant frukt, litt italiensk syre som stikker avgårde. Ikke antydning til modenhet og vinen bør fortsatt lagres. Et enormt frukdriv kjennes, men jeg synes dette er en vanskelig vin å vurdere nå. Vil den gå videre eller ende opp i “syrehelvete” ? Bekrefter forsåvidt at 1ste vekst i 1986 er noe for seg selv.

94 poeng under litt tvil.

SN RR; “ Chateau Haut Brion 1986 viste solbær, markert sigarboks, lær, mineraler og høytonet floralitet på duft. Strålende syre og stram konsentrert frukt i balanse med ennå ikke helt polerte tanniner. Flott lengde og et solid spicy atakk i munnhulen. Adel. Drikk 2020-2030. (95)

Barolo Le Rocche del Falletto di Serralunga 1997, Bruno Giacosa

                                                            

"Armand Rousseau-smaking"  2.3.12:

Stram og frisk fremdeles. Flere mener jo at 1997 er en for varm årgang, men jeg synes de holder seg godt. Lysere farge nå, men en god intakt syrestruktur. En fantastisk nese med innslag av lett røkt treverk og roseblader. God intens fruktkjerne, deilig fragrant vin med snev av modne jordbær. Tørrer litt ut i ettersmak. Noe som kan tyde på at den er på topp nå ? Men som alltid med Giacosa, en eleganse og harmoni som ingen andre. 93 poeng.

Fra CT: Decanted for a bit over 4 hours. Ruby hue with some orange hints. Nose was lovely just after popping the bottle, full of pine forest, thyme, fennel, tar, violets, and mocca. Later in the evening, it would refresh with just a bit a swirling. The combination of tart, sweet, spicy raspberry and strawberry-inflected fruit and grippy tar and earth notes on the palate was exquisite. Each sip was a rolling, changing, layered event that made one pause to take it all in. Tannins were quite structured, adding a degree of aristocracy and gravitas, while acidity was still bright and energetic. Finish was long and beautiful, marked by echoes of earth, tar, dark fruit, and grip. An amazing wine tonight, full of Giacosa magic. 95p.

Chambertin Clos de Beze 1999, Armand Rousseau

"Armand Rousseau-smaking" 2.3.12:

Mere  lilla farge, uferdig og nesten ferskvare vs. 1996. Overraskende primær og utrolig at den var så mindre utviklet enn 1996 årgangen. Floral og konsentrert. 91 poeng.

Christer B: Pale ruby. A bit all over the place first, but quickly sharpening up with air, floral, strawberries, perfumed, stunning nose. Fresh acidity, tannins almost gone, slightly rustic texture anyway, well, rustic for Rousseau, how rustic can it actually be. 94

Chambertin Clos de Beze 1996, Armand Rousseau

"Armand Rousseau-smaking" Lysebu 2.3.12:

Mørkere frukt i en rik og moden stil. Ekstrem god balanse med frisk syre. Går mot mere jordlige enn florale toner, noe rustikk med innslag av sjokolade. Nydelig vin med en lang ettersmak. Litt vanskelig avslutning og ikke en super-finish. Betydelige bedre enn 1999. Jeg synes dette var den beste vinen for kvelden. 95 poeng

Chambertin 1999, Armand Rousseau

Armand Rousseau-smaking" Lysebu 2.3.12:

Lys, fragrant og innsmigrende nese. Jordbær og en elegant vin. Litt merkelig kombinasjon av lett og tung på samme tid. Syrlig og frisk. Bør nok ytterligere lagres. 93 poeng.

Ruchottes Chambertin Grand Cru "Clos des Ruchottes" 1999, Domaine Armand Rousseau

                                                
                                               

"Armand Rousseau-smaking" 2.3.12:

Kom i par med Chambertin 1999 og led vel litt under det. En mørkere vin enn Chambertin, men faktisk mindre intens. Litt grønn og undermoden, nesten krass og vanskelig i munnen i forhold til "søstra" i det andre glasset. Ikke helt harmoni nå og kanskje den svakeste vinen i rekken. Tidligere smakte versjoner av denne monopol-vinmarken kan tyde på at dette er den dårligste vinmarken ? Rousseau er ikke redd for å ikke avstilke druene, og jeg synes man kan merke det i denne vinen. 90 poeng.

Vi hadde 2002 årgangen i vinmøte hos Are 16.1.12: Mørk pinot i en klassisk stil Snev av naturvin med sursøte elementer, litt undermoden og grønn karakter. Leroy ? Frisk, men ikke helt åpenbar "stor vin". Men jeg likte "lettheten" i vinen. Uenighet om denne. 90 poeng.

Charmes Chambertin 1999, Domaine Armand Rousseau

Armand Rousseau-smaking 2.312:

Lysere rød farge med en sjarmerende enkel rødbærsfrukt. Rene linjer, intens kjernesmak av det essentielle; sunne bær. Har startet en utvikling, men kan fremdeles ligge. Pen syrestrek som holder vinen fabelaktig godt oppe. Kr. 2 150,- på Lysebu som må sies å være en helt OK pris.  93 poeng

Vosne Romanèe Cuvèe Duvault Blochet 1999, Domaine Romanee Conti

"Armand Rousseau-smaking" Lysebu 2.3.12:

Kom i par med Charmes Chambertin 99 fra Rousseau som var en god akademisk øvelse ! En betydelig mørkere vin med utenpåliggende kraft og power. Mye krydder og trøkk og den ble jo veldig "klompete" ved siden av Charmes Chambertin`en. Typisk DRC rikhet med god fruktkvalitet, bare litt voldsomt. Mye smak, kirsebær og mangler eleganse. Men en veldig "proff" vin, sømløs og deilig drikke. 90 poeng.


Vi hadde 2004 årgangen i vinmøte hos Øyvind 19.1.12.
Lys farge, frisk og moden. Lite terroir, jeg trodde dette var en tysk eller NZ Pinot Noir !
Naturvinaktig, opulent og en frempå deilig munnfølelse, du har lyst på et glass til !
Alltid en god egeskap ved en vin ! Litt 04-grønn karakter, men det skjules av den friske stilen.
Vinetiketten drar vel ett poeng opp. 92 poeng

Jacques-Marie Duvault-Blochet kjøpte bl.a. vinmarkene Romanèe-Conti og La Tache i 1869. Han var sterkt delaktig i utvidelsen av DRC`s vinmarker med innkjøp av parseller i Richebourg, Èchezeaux og Grands Èchezeaux.
1934 var den første årgangen som ble laget av denne cuvèen. (Men står det ikke 1930 på etiketten ?) Det var bestefaren (Edmund) til dagens eier Aubert de Villaine, som i honnør, laget denne vinen fra unge vinstokker i Grand Cru marker. Disse druene går ellers ofte til negociant`er. Men jeg tror vel det er slutt på den tiden ?
Neste årgang kom først i 1999 ! Deretter i 2002 og altså denne 2004., som det forøvrig ble laget svært få flasker av. Denne cuvèen er også laget i 2006.

Bienvues Batard Montrachet 1999, Domaine Leflaive

"Armand Rousseau-smaking" 2.3.12:

Grønn, rik og konsentrert. Overraskende grov stil, bitter avslutning og vinen bør nok lagres. Ikke den fete Batard stilen dette. Litt stikk av alkohol. 14% ? Skuffende vin på dette kvalitetsnivået.Strammer seg endel inn i glasset. Skulle hatt mere tid til å betrakte denne. Men vi måtte raskt videre ! 91 poeng.

Clive Coates; A delicate, complex nose, as it should be. Just as much intensity as the Bâtard below, but in a softer, more understated way. Fullish, excellent grip and class. A subtle, complex, elegant wine. Long and lovely. Fine plus. Now-2018

Puligny Montrachet Clavoillon 1996, Domaine Leflaive

"Armand Rousseau-smaking" Lysebu 2.3.12:

Lys blek farge. Som i seg selv er en god indikator på at det er en god vin. Flere viner har premox i disse årgangene og de er tydelige gule i farge. Da det dukker opp slike flasker med ren farge med et nesten grønnaktig skjær blir jeg entusiastisk ! Klassisk allehånde, konsentrert og lang ettersmak. Streng samtidig dyp i frukten. Perfekt balanse. En usedvanlig god Clavoillon som ofte blir litt "fet" i uttrykket. Her er fetheten avslepen og mineraliteten kommer fram. 95 poeng.


Fra olemski blogg (SN aug09):

Dette er vel omtrent den eneste produsenten jeg ville kjøpt hvit burgunder av i denne årgangen, og dennee er verken poxet eller skjemt på noen annen måte. Fargen er svært lys til å være en vin på 13 år, og duften følger opp med mineraler og nøtter. Men en svak honningtone forteller at noe tross alt har skjedd på disse årene. I munnen har den fedme og betydelig lengde. En flott vin, og en god representant for det læreboken sier Puligny skal gi deg. Det haster på ingen måte å ta de andre flaskene jeg har av denne vinen.

Meursault Perrieres 2001, Domaine Roulot

Armand Rousseau-smaking Lysebu 2.3.12:

Strågul mot gylden, igjen denne tøymykner`n. Lukket, steinaktig og mineralsk. Ingen sjarmør av en hvitvin, men man fornemmer en storhet "bak teppet". Citrus, moden frukt, snev av vanilje og kanel. Men uharmonisk i munnen nå, en veldig konsentrasjon og litt høy alkohol tilter vinen feil vei. En kjemisk note forstyrrer ytterligere. Er usikker på om dette var en note av botrytis, som er påpekt under og også i andre notater. 88 poeng.

Fra randalls : Now increasingly biodynamic, this domaine, run by Jean-Marc Roulot and his sister Michele, has long been one of the superstars of the commune and was a pioneer of separately bottling what I term the 'deuxiemes crus' of Meursault. For a time in the mid-1990s, Jean-Marc also made the Puligny-Montrachet Les Caillerets of the Domaine de Montille. He is married to Hubert de Montille's daughter Alix.

Jean-Marc has great talent. There is no exaggerated use of wood here, and over the last decade he has moved from bottling after 12 months to 18 months. The wines are even more terrior expressive as a result, and are very pure and elegant. Clive Coates MW, The Wines of Burgundy
Jean-Marc Roulot noted that 2008 was "not an easy vintage. It was stressful, the weather was basically horrid from the beginning of summer to the middle of September and it was very wet, making the vineyards difficult to manage. We began the harvest on the 22nd of September and while there was a lot of sorting work required, it was primarily for under ripe berries as the chardonnay was actually pretty clean. However, my parcel of Bourgogne got hit by hail and not only did I lose 40% of the crop but there you really had to sort carefully. It seems like almost a double punishment to work twice as hard for half as much crop. The wines were very hard to judge before the malos were completed but afterwards, I was most agreeably surprised by the quality. For me, the '08s remind me of the 2001s as they have racy acidity but also often a touch of botrytis that adds aromatic complexity. They are also more open at the same stage of development than were the '07s and happily, without the heaviness of the '06s". I also had the chance to taste a few examples of Roulot's '07s and both were brilliant for villages level wines. Allen Meadows' Burghound

Chablis Montèe de Tonnerre Premier Cru 2002, Domaine Francois Raveneau

"Armand Rousseau smaking" på Lysebu 2.3.12:

Litt "off" i glasset som lukter endel tøymykner og skyllemiddel. Flere glass hadde dette preget og det var overraskende på et sted som Lysebu. Ganske knytt, men "døren åpnes litt på gløtt" etterhvert. Men ingen blomst akkurat. Enorm mineralitet og konsentrert lang ettersmak. En ekstrem-chablis som fyrer nå på 8 av 12 sylindre. Bør fortsatt lagres. En av de beste chablis`er jeg har smakt, synd vi ikke tok den på toppen. 96 poeng.


Christer B. mente dette: Pale golden, warm metal like a welding shop at first, needed lot's of air to open. Starting with some butter, minerals, citrus, touch of smoke and slightly perfumed. More focus on the minerals later on, even some apples. Fresh acidity, creamy texture, elegant and lively, long. 93+

Krug 1989. Champagne

Armand Rousseau-smaking Lysebu 2.3.12:

Dyp og overraskende sprekkferdig nese. Utviklet og gylden. Klassisk med autolyse og gjær. Men munnen strammer pent inn med god friskhet og snev av lime. Veldig fresh avslutning. Nese og munn følger hverandre ikke ad, men en personlig, rik og veldig bra champagne. Og igjen, veldig forskjellig fra Krug 1988, som er betydelig strammere og mer mineralsk. 95 poeng.

Fra wineanorak.com:

Krug Vintage 1989Incredible rich open nose showing honeyed, toasty, rich fruit with some peach and apricot notes. It’s quite profound. The palate is rich, showing some evolution. It’s bold and hauntingly complex. Fantastically rich and opulent with a nice richness of texture. Excellent 98/100

Clos des Goisses 1990, Philipponnat (magnum)

"Armand Rousseau-smaking" Lysebu 2.3.12:

Strågul mot lett gylden. Sjøbris i nesen, preget med noe østersskall blir mere tydelig ved påfyll. Heldigvis var dette en magnum, så gode fyll i glasset ! Utvikler noe mere aroma etterhvert, men en relativt disiplinert og slank 1990. Vinøs og kraftig frukt, solid vare dette og en fantastisk god champis. 94 poeng.

Fra bloggen mina-vinare:

”Huset grundades 1910 av Pierre Philipponnat och familjen har varit på plats sedan 1522. 1935 köpte han firmans juvel, den 5,5 hektar stora vingården Clos des Goisses. 1987 inlämnades Philipponnat i Marie-Brizard-gruppen. I dag ingår huset i Bruno Paillards stall. Man köper in 75% av druvorna från mycket högt rankade vingårdar (97% i snitt) den resterande fjärdedelen kommer från Mareuil-sur-Aÿ. I dag leds firman med målmedveten hand av den vänlige och ödmjuke Charles Philipponnat. Han förvaltar de fina druvorna på ett utmärkt sätt. Vinerna delar deras charm och personlighet. Alla är intensivt fruktiga med en karaktäristiskt ungdomlig ton av krusbär i doften. Endast den första pressningen används av Philipponnat eftersom man har Abel Lepitre som andramärke. Andelen ekfatshanterade viner på årgångsidan är hela 50% numera. Clos des Goisses är konstant ett av världens främsta viner. Fortfarande används en liten del ekfat även om vissa årgångar, som 89:an, helt vinifieras i ståltankar. Denna champagne är en riktig slow starter som helst bör dekanteras om den ska drickas före sin tjugoårsdag. Den unika branten intill kanalen i Mareuil-sur-Aÿ är planterad med 70% Pinot Noir och 30% Chardonnay. Nyligen höll jag en komplett vertikalprovning av detta personliga vin. Champagnerna var bland de mest hänförande jag provat. Alla mäktigast var en ovärderlig magnum från 1955. Vissa år görs en sällsynt, men föga upphetsande röd stilla variant från kullen. Ännu mer sällsynt och desto mer upphetsande är de 200 flaskor stilla Chardonnay som Philipponnat årligen gör för eget bruk. Champagnes i mitt tycke främsta vita stilla vin. De fyra stjärnorna är helt och hållet Clos des Goisses förtjänst.”

Inte heller slår årgångsvariationen igenom lika mycket för Clos des Goisses som för många andra. Även i svagare årgångar lyckas man väl. Vingården ligger i en mycket brant sydsluttning och mikroklimatet i området är det varmaste i hela Champagne. Gradienten på lutningen är hela 30-45° och genomsnittstemperaturen 1 ½ °C varmare än i övriga distriktet. Under skördetid spänner man upp stora fågelnät längst ned – inte för att skydda druvorna från fåglar utan för att ”fånga upp” plockarna om de skulle falla. Årsproduktionen varierar väldigt med en normal produktion om 2500 lådor (30 000 flaskor) men ibland så produceras så lite som 2800 flaskor (1995an). Maximal teoretisk produktion är 55 000 flaskor. Alkoholhalten är även den högre än normalt. Generellt skriver man ut 13% men den verkliga är oftast 13,5% men man vill inte ”skrämma” kunderna att tro det portvin i flaskan som Vianney utryckte saken (då log jag allt och tänkte att 13,5% är ju normalt den nedre gränsen för jag brukar stå ut med).

Ett par kul anekdoter är de två som berör årgång 1990 och 1995. Bägge får väl anses som klassiska årgångar men för Clos des Goisses höll det på att gå galet med 1990an och det gick väl på sätt och vis fel med 1995an.

Tidigare ägare till huset var Marie-Brizard-gruppen och tydligen fattades många beslut av ekonomer och inte så mycket hänsyn togs till faktiska omsändigheter som vi vinfrälsta kanske tror. När skörden var klar 1990 fick vinmakaren beskedet att inte göra någon Clos des Goisses det året eftersom lagren var välfyllda med både årgång 1988 och 1989. Vinmakaren försökte förklara att man inte kunde missa att göra ett vin en så fantastisk årgång som 1990 men fick ändå beskedet att låta bli eftersom man hade tillräckligt att sälja av de två föregående årgångarna. Han accepterade beslutet men i smyg lät han ändå göra en Clos des Goisses årgång 1990. Allt gjordes i skymundan. Beställningar av flaskor och etiketter mörkades och förvaring skedde helt utanför böckerna. Hela 40 000 flaskor lyckades han göra utan deras vetskap!

Med årgång 1995 skedde ett skifte av vinmakare hos Philipponnat. Den gamle och den nye gick parallellt under året och inte kom de speciellt bra överrens med varandra. De lär ha bråkat hela tiden och det var mycket prestige i besluten. Sedan drabbades man av en arbetarstrejk och detta lär tillsammans vara den bidragande orsaken till den rekordlåga produktionen om endast 2800 flaskor denna årgång. En årgång som borde ha resulterat i mycket mera vin. En dimension som man som vinentusiast kanske inte tänker på när man sitter med näsan djupt i glaset!

 

Ruchottes Chambertin Grand Cru "Clos des Ruchottes" 2002, Domaine Armand Rousseau

Vinmøte Are 16.2.12:

Mørk pinot i en klassisk stil Snev av naturvin med sursøte elementer, litt undermoden og grønn karakter. Leroy ? Frisk, men ikke helt åpenbar "stor vin". Men jeg likte "lettheten" i vinen. Uenighet om denne. 90 poeng.

Chateau Lynch Bages 2001. Pauillac

Vinmøte Are 16.2.12:

En usedvanlig tett, mørk og intens Lynch. Ekstraherte solbær, shiraz-aktig, noe autralsk over denne. Toastede fat, rik vin, frisk, men dette ble for mye. Roer seg litt, men åpenbart her at de ønsket å lage en Parkerized vin i en ikke altfor bra årgang. 84 poeng

Chateau Langoa Barton 2001, St. Julien

Vinmøte Are 16.2.12:

Rett fra kjeller`n etter forrige korket vin. Klassisk mørk bordeaux, tydelig vestside med god typisitet, sedertre og myk. Men litt lite trøkk. Som er litt typisk Langoa synes jeg. 86 poeng.

Diverse vurderinger av denne vinen; Tobacco, spice box, cedar, and black currants offer a perfumed, complex introduction to this structured, beefy, muscular St.-Julien. As usual, a battle between the fruit and structure is being waged in this 2001, which appears to be a bit broader and more charming than most young Langoa Bartons. Anticipated maturity: 2008-2016. Score: 88 Robert Parker, Wine Advocate (153), June 2004

A dense, burly, tannic offering, with a ruby/purple color, and plenty of composty, earthy, black currants, cedar, and licorice notes, this wine will require significant patience given the exaggerated tannins it seems to possess. Anticipated maturity: 2009-2022. Score: 87-88 Robert Parker, Wine Advocate (146), April 2003

Tasted at the Langoa-Barton vertical in London. A deep garnet colour. The nose is very expressive, but less opulent that a couple of years ago, with an herbaceous element that is endearing. With time in the glass, aromas of smoke, bacon fat, iodine, a hit of soy lacing introspective dark fruits. The palate is medium-bodied with very good acidity, lovely balance and freshness, silky tannins, very harmonious with a smooth glide of a finish. Black cherries, a touch of plum, just a hint of volatility giving it lift. Lovely if just a little foursquare. Drink 2010-2020. Tasted April 2009. Score: 91 Neal Martin, eRobertParker.com, October 2009

Terrific aromas to this wine, with violets, spices, cinnamon and berries. Full-bodied, with silky tannins and a lovely ripe fruit and vanilla aftertaste. Very integrated and refined. Shows class. Langoa is very underrated. Another winner from the Barton family. Best after 2008. Score: 92 James Suckling, WineSpectator.com, October 2004

Very bright and very slightly raw. Cassis. Very unformed. Dry finish. Slightly grating. Date tasted 23rd Jan 08. Score: 16.5 Jancis Robinson MW, JancisRobinson.com, January 2008

Léoville Barton’s sister Chateau remains very fairly priced for the consistent quality. Creamy new oak on the nose. This has a very silky, smooth mouth-feel that is soft and supple. Warm and attractive it is less “serious” than Léoville but very good. Score: 15.5 Farr Vintners, April 2002