fredag 15. desember 2017

Barolosmaking STOCK 20. november 2017 del II

Barolosmaking STOCK 20. november 2017

CASTIGLIONE FLIGHT









Barolo Riserva Bricco Boschis V. San Guiseppe 2004, Cavallotto
Klassiske 04 årgang, sursøt, frisk, leirejord, steinete og mineralsk. Presis, stram og disiplinert, rettlinjet og kan fortsatt lagres. Denne finnes på VP fremdeles i 2010 årgangen som bør være et godt kjøp. (jeg kjøpte noen flasker etter denne smakingen) 93 poeng.

Barolo Monprivato 1996, G. Mascarello
Mørk farge med en fremdeles purpur kanting. Maskulin og typisk for årgangen. Rustikk med solide, tøffe og klassiske røffe tanniner. Men har åpnet seg endel med en pen nese som noen mente var brettomyces. Således kanskje litt atypisk for årgangen. Igjen en stor Monprivato. Som jeg synes i flere årganger gir mer enn en Monfortino. 95 poeng

Barolo 1967, Saverio Fontana
Lys farge , julebrus,roser og burgunderaktig. Elegant, pen gammeldags sødme, taper mye energi i glasset og bør drikkes. Men den var helt fin det første kvarteret. 91 poeng

Fontana består fremdeles. Fra hjemmesiden:

Cascina Fontana

Family passion

Mario Fontana ownerCascina Fontana is located in the heart of the Barolo wine zone in the small hamlet of Perno, near Monforte d’Alba and about 15 km from Alba. Here the Fontana family continue cultivating grapes and making wine as they have done for the past six generations.
Today winemaker Mario Fontana continues this tradition, overseeing the entire cycle of production, from the tending of the vineyards to the making of the wines, taking the greatest and most meticulous care at every stage of the process.
Mario and Luisa Fontana are the proprietors of 5 hectares (about 12.5 acres) of estate vineyards dedicated exclusively to the cultivation of the classic grape varieties of Le Langhe: dolcetto, barbera and nebbiolo. The vineyards are located in the best zones of production in the commune of Castiglione Falletto (vigna Valletti,cru Mariondino, vigna Villero/cru Villero e vigna del Pozzo); La Morra (vigna Gallinotto/cru Giachini); and Sinio (vigna del Castello).
Cascina Fontana is wholly traditional wine estate that respects and follows the culture, traditions and history of Le Langhe.
“My ancestors cultivated these lands before me, and thanks to their efforts, today it is my privilege to be able to produce great wines.”
history of Cascina Fontana and family

BAROLO FLIGHT








Barolo Cannubi 2001, Chiara Boschi - E. Pira 
Purpur ,endel eik, tørrer ut i finish. Moderne og ikke helt vellykket i formatet. 89 poeng

Barolo Cannubi San Lorenzo Ravera 2001, G. Rinaldi 
Rosin på nesa, oksidasjon, dårlig flaske. Ikke vurdert. 

Barolo Dal Vigneto Cannubbio 1990,  F. Rinaldi 
Cola farge, bålrøyk i en utviklet stil. Sursøt og har mistet endel frukt. Jernoksid og tørker endel ut. Således ganske typisk for årgangen. Thomas bl.a. vurderte denne høyere. 90 poeng.

Barolo 1974,  F. Rinaldi 
Cola farge, litt uklar, sursøt, jeg fikk ikke korken hel ut, måtte igjennom en sil. Tørrer ut i munnen, grei å drikke, men kanskje en ikke helt optimal flaske. 87 poeng.



Fra winespectator.com:
What's in a name? A lot, when it's the name of a vineyard. And when that vineyard is arguably the most historic in Barolo—Cannubi—there's money, history and local pride at stake.
Italy's Council of State has ruled that wines made from four vineyards neighboring Cannubi can be labeled Cannubi. The decision effectively enlarges Cannubi from 37 acres of vines to 84. The ruling has angered 11 producers who own parcels in the 37 acres and have been fighting to maintain the previous boundaries. But it's a victory for one of Barolo's larger and most historic wineries, Marchesi di Barolo.
"We are very surprised and saddened by the decision of the Council of State," said Marta Rinaldi, whose family winery Giuseppe Rinaldi owns a parcel. "It is a clear choice in favor of the commercial needs of the company Marchesi di Barolo."
No one is arguing about the historic value of the name Cannubi. The oldest record of it appearing on a wine label was 1752, before winemakers even began putting Barolo on labels. Located on a southeast-facing ridge just north of the village of Barolo, it captures morning sunshine, and Nebbiolo planted on it ripens even in challenging years. For centuries, Cannubi has been a signifier of quality, which is why wineries often wrote it on their labels even if the fruit came from the other vineyards on the ridge—Muscatel, Valletta, San Lorenzo and Boschis.
In 1995, as the appellation was delineating official vineyard boundaries, the commune of Barolo defined Cannubi as 37 acres on the heart of the ridge. But it also recommended that wines from the four neighbors, which have slightly different exposures and soils, be allowed to include Cannubi—Cannubi-Muscatel, etc. But in 2009, Ernesto Abbona, president of Marchesi di Barolo, challenged this rule, arguing that his winery and others had historically used grapes from the other vineyards in their Cannubi. Marchesi di Barolo had owned a large portion of Cannubi, but in 2008, a split among the owners led the group that held the vineyard to lease it to another winery. When the official vineyard boundaries were finally released in 2010, Cannubi had grown to 84 acres.
Eleven producers appealed, and a regional tribunal agreed with them, overturning the act. But on Oct. 3, Abbona won his appeal to the state council in Rome. "This ruling does justice to the work led by my family, which for decades has grown grapes and made Barolo produced from estate vineyards in Cannubi and was the architect of the promotion of this extraordinary hill," Abbona told Italian media.
It's unclear what further action other wineries can take. "All these producers who are upset, I understand," said Giacomo Conterno, whose winery Poderi Aldo Conterno produces its own single-vineyard wines in nearby Bussia. "They have had generations on this land. To change and suddenly say all these differences no longer exist, there is one Cannubi, maybe it's easier for marketing. But more than a century ago, they put these different names because people already understood the soil was similar but with plenty of little differences."
"I think the customers lost," said Luca Currado, of the Vietti winery and a member of the leadership committee of the regional consorzio, "because there are now Cannubi wines and secondary Cannubi wines, and now the customers will not be able to judge from the labels."

tirsdag 21. november 2017

Barolo smaking STOCK 20. november 2017 del 1


2010 & LA MORRA






Barolo 2010 Elio Altare , rik på nesa, dyp og mørk farge. En del fat fornemmes, fioler, en moderne vin i dette selskapet. 89 poeng
Barolo 2010 Roagna, mørker frukt med frisk og spenstig Serralungasyre. Mye steinfrukt og vinen bør fortsatt lagres. 92 poeng
Barolo 2010 Massolino, grove tanniner, kirschaktig på nesa, viser ørlite mere sødme enn Roagna. Denne ble luftet lengre. 91 poeng

Barolo Monfalleto 2004, Cordero di Montezemolo, klassisk og delikat 2004 frukt på nesa. Kjølig og tørr i stilen. Virker enkel, men den er kompleks i sin mineralitet og steinfrukt. Litt kort i ettersmak. 92 poeng   
Conteisa Langhe Nebbiolo 1998, Gaja mye eik, vanilje, solbær, snev av Australia, utviklet stil, men overraskende god og kjølig frukt. Selv om vinen bader i ny eik. Tørrer en del på finish. 90 poeng
Barolo Brunate 1998, Roberto Voerzio rosin og utviklet på nesa. Oksidativ og eple. Lim. Ikke vurdert.

onsdag 8. november 2017

Puligny smaking del III - Grand Cru


Stock  28. august 2017

Generelt var nok smakingen en skuffelse. Jeg arrangerte og stod for utvelgelsen av vinene og tenkte at vi skulle motbevise "premox-spøkelset" . Det gjorde vi absolutt ikke ! Noen konklusjoner:
  • 2014 er en veldig god årgang for hvit burgund
  • 4 av 8 Grand Cru viner var premox !
  • Gode flasker Ramonet og Leflaive er strålende !  Men for variabelt....
  • Å betale over kr. 4 000,- for en Montrachet virker meningsløst
  • 2010 var overraskende moden. En årgang som drikker tidligere enn forutsatt ?
  • Pierre Yves Morey Colin lager slanke og stramme viner 





Batard Montrachet 2007, Domaine Leflaive
Ikke antydning til premox, superb dyp og intens nese.  Bra syresnert, citrus med en fantastisk bra energi. Stor vin ! 95 poeng

Håvard J:  Dyp rik nese - samtidig er duftene litt subtile. Parfyme, sitrus, kritt/kalk og spice. Fresht.
Rik munnfølelse med flott fylde. Stor konsentrasjon og intensiteten brer seg godt rundt i munnhulen.
God friskhet. Meget lang med vibrerende mineralitet. 95p

Lars W;  Complex and wonderful nose, very deep, yet fresh and interesting in the mouth, big bodied, impressive. (95 pts.)



Batard Montrachet 2007, Domaine Ramonet
Uren stil, oksidative epler men ikke blodoxa. Mer en Selosse uten bobler ! Ikke vurdert.


Bienvenues Montrachet 2007, Domaine Leflaive 
Relativ lys til å være premox. Jeg prøvde å være positiv, men vinen mangler løft av frukt i munnen. Den har tydelig lys brun frukt i munnen og dette er ikke en optimal flaske. Men jeg var på grensen  til å gi den poeng. Ikke vurdert.


Bienvenues Montrachet 2007, Domaine Ramonet 
Tydelig eik med fløtekarameller og en deilig voluminøs vin. Men samtidig uelegant US chardonnay. Men en god flaske Ramonet har extra dimensjon på dette nivået. 94 poeng



Chevalier Montrachet 2010, Domaine Marc Morey 
Grønnaktig skjær og "Grand Cru" alkohol er tydelig på nesa. "In your face" vin og skjuler ikke mye.
Mangler endel eleganse og har egentlig aldri sans for hvit burgund som har tropiske elementer. Men den kan kanskje bli bedre med lagring ? Flere likte denne bedre enn meg. 93 poeng.


Chevalier Montrachet 2010, Bouchard 
Botrytis i kombinasjon med nedfallsepler er aldri en god kombinasjon. En veldig fremskreden frukt og ikke vurdert.


Montrachet 2006, Henri Boillot 
Rik og dyp nese, synes den mangler noe kompleksitet til denne prisen. Bør nok lagres og den fremstår litt flat i frukten nå. Flere andre synes denne var strålende. Eller begynte jeg å bli litt sliten ? 92 poeng

Håvard: Henri Boillot Montrachet 2006.
Vakker nese.
Detaljert, elegant, subtil og tiltalende.
Helt ren hvit frukt, med blomster, steinmineralitet, krydder og parfyme.
Pen dybde.
Fantastisk luftig intensitet i frukten.
Det legger seg et lag av kritt i munnhulen.
Konsentrert med flott syrespill.
Meget bra trøkk for en 06.
Særdeles lang med intense mineraler.
Nesten som heftige tanniner.
Rå vin! 96p


Montrachet 2007, Henri Boillot 
Eple, premox. Ikke vurdert. Fikk retur på flasken Aker Brygge





onsdag 25. oktober 2017

Brunello Montalcino Riserva Soldera 1990, Casse Basse


Vinmøte Øistein 21.9.17



Chateau Leoville Barton 1990, Saint Julien
Mørk farge, sommerblomster, fragrant og elegant. Myk i kanten, jordbær og blåbær. Eterisk og noen var innom Margaux. Men de fleste trodde det var en Poggio di Sotto ! 94 poeng

Denne hadde vi også på Red Wine of the Year i 2015: 
Chateau Leoville Barton 1990, Saint-Julien 
Mørkt uttrykk med en deilig og fragrant nese. Snev av kork/kjeller. Infuserte solbær med mørkere underskog. Cabernet Franc ? Optimalt drikkepunkt nå. Dype lag av morkler og treverk. Litt urinbøtte, gul frukt, men harmonisk og balansert. Deilig og forførerende sødmefull frukt. 95 poeng.



Bilderesultat for gaja barbaresco 1990

Barbaresco 1990, Gaja
Mere munnfølelse og bitt enn forrige vin. Sigar, krydret, tyngre frukt med tydelig fat. Men samtidig elegant og sømløs. Flere gikk til Brunello og dette var ikke en åpenbar nebbiolo. 92-93 poeng





Brunello Montalcino Riserva Soldera  1990, Casse Basse
Med en gang i glasset visste jeg det var en Soldera. Utvilsomt den beste produsenten for Brunello, dette var porno i glass, Montechristo intravenøst og balanse til en linedanser. Ekstrem innholdsrik vin, 60 sek ettersmak, vinen har alt. Jeg var raskt på 97 poeng. De andre var litt lavere 93-97 poeng




Bilderesultat for beaucastel 1998

Chateau de Beaucastel Chateau Neuf du Pape 1998
Amarone, epleeddik & rosinsprit. Ødelagt flaske. Ikke vurdert






















Hill of Grace 1998 Eden Valley, Hensche
Innkjøpt i Manilla. Modent, opulent og eika. Blir en litt identitetsløs vin. Men så drikker vi heller ikke så mye australsk vin i klubben. Men vinen er smooth & deilig. 91 poeng.

Fra Decanter;

A legend because…

It is one of the two iconic Australian Shirazes, the other being Penfolds’ Grange. They differ radically, in that Grange has always been a blend of outstanding but dispersed sites, while Hill of Grace has always been a single-vineyard wine. Which you prefer is a matter of personal taste, but no one would begrudge Hill of Grace its classic status, as it has delivered superb, long-lived wines for decades. The 1998 is one of a number of brilliant vintages.

Looking back

Cyril Henschke created, and named, this wine, in 1958. Hill of Grace is a translation of Gnadenberg, the German name of the village and church close to the vineyard. The vineyard was bought by Paul Henschke in 1891, and was already planted, although it was subsequently expanded. It passed on to other hands, but was retrieved by the family when Louis Henschke bought it in 1951. It was Louis who insisted on farming the vineyard organically. Cyril, a pioneer of South Australian table wine production, died in his fifties in 1979, and the business passed to one of his sons, Stephen. Stephen Henschke and his wife Prue, a renowned viticulturist, run the property to this day and were responsible for making the 1998 vintage.



The vintage

After a dry winter, the spring was quite wet, which encouraged vine growth. The summer was gentle, though there were periods of heat in mid-January and again in late February, which put the brakes on the ripening. Cooler autumn weather arrived earlier than usual, and this too delayed ripening, promising a late harvest. Yields were average, and quality exceptional, which was widely recognised.
‘When it was in the fermenters we knew it was going to be a terrific year,’ recalls Stephen.

The terroir

The vineyard comprises eight hectares at an elevation of 400 metres in Eden Valley rather than on the hotter Barossa Valley floor. Although Shiraz is the dominant variety, there are also patches of RieslingSemillon and Mourvedre. The Mourvedre is sometimes included in Hill of Grace, but only when it is sufficiently ripe. The oldest block dates from 1861 and the vines are planted on their own roots; the rows are widely spaced and the vines trellised. Prue Henschke has selected individual old vines from which to propagate massal selections to replace missing vines and maintain the genetic heritage of this site. Other older parcels still in production were planted in 1910 and the 1950s.

The wine

Grapes from the different parcels are picked and vinified separately, as there can be variations of three weeks between the start and end of harvest, as well as variations between individual blocks. The grapes are partially destemmed, and fermented in open-top vats. Extraction is by pumpovers, and after the initial alcoholic fermentation, the temperature is cooled to prolong the vinification process. The wine is transferred still warm into new oak barrels, mostly American but also French. There it stays for two years, without racking or fining, and the final blend is made up shortly before bottling.

The reaction

When the wine was very young, Australian critic Jeremy Olivier wrote: ’Pure, concentrated, bright, almost essential expression of vibrant, youthful Shiraz, that should develop especially well.’
US critic, Stephen Tanzer, found ‘explosive if idiosyncratic aromas. Pungent and penetrating, with compelling flavours of raspberry, tobacco, black olive, dried rose, mocha, herbs and spices, plus a strong underlying minerality. (I was variously reminded of Lafite, Haut-Brion and Ausone!)’
The more fastidious Australian critic Huon Hooke noted in Decanter: ‘Quite vegetal/spicy Eden Valley Shiraz aromas, attractive. Elegant but powerful, ripe palate with spicy/plummy fruit, hint of liquorice/anise, and fine tannins. Palate structure is smooth and quite lovely. A magical wine with a great future.’
Australia’ leading wine writer James Halliday was enthusiastic too, noting that it has ‘an indefinite life in front of it’.





Vinhas Velhas 2001, Luis Pato
Litt anonym , modent, lett i munnen. En vanskelig vin å servere i en blindsmaking. 90 poeng

Burgund 2006, 2007 & 2010


Pans vei, 20. oktober 2017



Temaet var hvite burgund i årgangene 2007 & 2010. Etter Pulignysmakingen for noen uker siden viste flere av flaskene mye utvikling.  Her synes jeg begge årgangene fikk oppreisning. Spesielt 2010 viste god form.

Etter tidligere å ha drukket flere drikkemodne Bonnes Mares 2007 (Mugnier, Comte de Vogue & Roumier) viste denne smakingen at flere 2007 fremdeles holder stand. Årgangen har en  transparent farge og løs struktur, men de drikker godt nå. Og holder seg nok noen år til. 

1. Champagne A.D. Coutelas 2008; overraskende moden for en 08, eple, rik frukt. En veldig god Coutelas , men skal den drikke så godt allerede ? 90 poeng

2. Champagne Roualet-Crochet 1976; ekstrem kaffe på nesa, røde bær, god balanse, litt tynn frukt nå. Moden champagne er veldig godt ! Viser årgangens storhet i området. 93 poeng

3. Bourgogne Chardonnay 2007, Domaine Marquis d`Angerville: reduktiv, nellik, vandig fruktkonsentrasjon. Enkel vin som ikke blir bedre. 85 poeng.

4. Puligny Montrachet Les Enseignères 2010, Vincent Girardin: rik nese, en steinaktig vin, blomster og en åpenbaring i forhold til forrige vin. Viser årgangens intense frukt,. Noe skalltanniner. 92 poeng

5. Corton Charlemagne 2010, Bonneau du Martray: honning, appelsin, heftig konsentrasjon, nesa finter deg ut av burgund. Tydelige en del fat. Vinen må lagres. En strålende vin. 95 poeng

6. Corton Charlemagne 2010, Bouchard; lys transparent med typisk Corton grønnskjær. Pen vektløshet i munnen. Lettbent og superelegant Corton vs. forrige vin. 94 poeng

7.  Chassagne Montrachet Les Embrazèes 2007, Pierre Yves Colin-Morey; honning, røyk, sitronskall, thight og intens. God vin og viser produsentens gode kvaliteter. 92 poeng.

8. Puligny Montrachet Les Combettes 2010, Vincent Girardin; brun aroma, oksidativ, epleskrott. Samme vin på Puligny smakingen for noen uker siden var likedan. Ikke vurdert.

9. Puligny Montrachet Les Pucelles 2007, Domaine Leflaive; pissgul og oksidativ start, men etter 3t. blir den faktisk bedre. Samme vin på Puligny smakingen var oksidert. Denne er litt bedre. 89 poeng

10. Meursault 2010, Coche Dury; stram, grønn, thight og knytt, stor underliggende frukt lover bra for framtiden. Litt mere åpen nese etter 3 t, men dette må lagres. 95 poeng



11. Chambolle Musigny Les Cras 2007, Gislaine Barthod: lys transparent rød, lett brun i kanten, pen nese, rustikk munn ala Barthod. Holder seg godt, men bør drikkes. 90 poeng

12. Chambolle Musigny Les Cras 2006, Gislaine Barthod: mørkere farge, bedre konsentrasjon, godt munnbitt, igjen denne rustikke Barthod stilen. Men ikke typisk Chambolle. 91 poeng

13. Clos de la Roche 2003, Michel Magnien; spicy, furunål, rik og solmoden. Parfymert og søtladen. Mangler litt spenstighet, men vinen har holdt seg godt. 91 poeng

14. Volnay Clos des Ducs 2007, Domaine Marquis d`Angerville: klassisk rød burgund, stram, litt grønn og underutviklet. Tyttebær, streng, har den nok frukt ? Mye diskusjon om denne. 91 poeng

15. Chapelle Chambertin 1997, Domaine Ponsot; opulent, litt uklar og tørrer i munnen, balsamisk og litt naturvinaktig. Deilig og moden vin. 93 poeng

16. Vosne Romanèe «en Orveaux» 2007, Domaine Sylvain Cathiard; fatpreg, bred «palate», fresh og juicy, noe grønt og klassisk «cathiardsk» opulens. 94 poeng

17.  Vosne Romanèe «les Rouges» 2006, Domaine Jean Grivot;  lys farge, grovere og vanskelig munnfølelse. Rustikk, men solid. 92 poeng

18. Charmes Chambertin 2007, Domaine Armand Rousseau; en fantastisk 98 poengs nese lover mye. Sigar, modne jordbær, animalsk, elegant. Men nesa er best. 95 poeng.

19. Musigny Cuvèe Vieilles Vignes 2007, Domaine Comte Georges de Vogûè; mørk og intens, gir ikke mye fra seg selv etter 4t. i karaffel. Åpenbar kvalitet, men den er for «thight» og må lagres. 95 poeng

20. Bonnes Mares 2007, Domaine Bruno Clair: litt stilkete og viser ikke helt Grand Cru kvalitet. Frisk syre, mangler balanse. Mye medium Bonnes Mares i 2007 ? 91 poeng

21. Gevrey Chambertin Lavaux Saint Jacques 2007, Patrice Rion: noen rare skrifttegn i boka nå. Helt umulig å tyde ! 

22. Gevrey Chambertin Clos Prieur 2006, Jean & Jean-Louise Trapet: begynnende modning, litt skråstilt og syrerik i munnen. Årgangen er solid, men syra stikker litt. 91 poeng 

23. Nuits Saint Georges Les Roncières 2007, Domaine Robert Chevillon; vi sto nede i vinkjeller`n og drakk denne. Jeg hadde egentlig nok med å holde meg oppreist. Få notater.

24. Chateau Beychevelle 1989, St. Julien. Pop & pour i vinkjeller`n. Rik og moden årgang. Dette må være en av de beste Beychevelle`ne som er laget. En del brett, men der og da likte vi den. 93 poeng.

25. Riesling Nierstein Hipping Auslese 2014, Keller; til oster, rabarbra med litt sødme på nesa, ørlite whiff av petro, elegant og syrerik. Transparent og vektløs som bare Keller kan. 94 poeng



Takk til alle for fantastiske flaskebidrag og gode samtaler. Det ble gjenglemt både briller, notatbøker, lommebok og jakker. En tegn på en vellykket aften !

tirsdag 17. oktober 2017

2001 rød burgund

Vinmøte Øistein 21.9.2017


Pinot Noir Platt Vineyard Sonoma Coast 2010,  Scherrer
Tydelig oversjøisk PN, grønn og frisk stil. krydder, kanel, noe uelegant og spicy i munnen. Banan og bringebær, litt "åpenbar" vin som gir mye. Strammer seg pent inn over tid i glasset. 90-91 poeng





Clos  de Vougeot 2001, Domaine Meo Camuzet
Tydelig europeisk tørrere og klassisk rød burgund. Mørk farge, sigartoner og Grand Cru i sin "fedme". Samtidig sursøt friskhet som balanserer mot mye ny eik. En fantastisk elegant vin som balanserer perfekt mht. modningsnivå. Dette kan lagres (selv om Per Mæleng sier noe annet !) Dette er supergodt i munnen og må være den beste Clos Vougeot smakt i klubben. 95 poeng






Clos  des Ruchottes 2001, Domaine Armand Rousseau
Fremdeles relativ mørk på farge, pepper, sval sur-søt i munnen, svakere nese enn forventet, eldet preg med moderat syre. Ikke en spesielt god flaske fra Rousseau. 90-91 poeng

Øisten serverte også denne på sitt vinmøte i november 2015:

Clos des Ruchottes Chambertin Grand Cru 2001, A. Rousseau
Tydelig Pinot Noir, klar og funklende med islett av sitrusspray. Moden og litt US Pinot i stilen. Etterhvert tydelig eik med en edel Grand Cru/Nuits kvalitet. Elegant, men ikke overveldende kompleks. Jeg synes kanskje dette er hans dårligste vin, men fremdeles 92-93 poeng !





Pinot Noir Spâtburgunder Centgrafenberg 2007, Fûrst
Granatrød farge mot transparent. Ren og klassisk burgunder. Litt svovel, bål og fremstår hardt eika. Vanskelig utvikling i glasset. Men fatbruken minner litt om Grand Cru og vinen skal ha kred for det. Ingen var i Tyskland. 92 poeng





torsdag 12. oktober 2017

Riesling Berg Schlossberg 1997, Georg Breuer


Vinmøte Øistein 21.9.2017



Puilly-Fume Triptygue 2012, A. Cailbourdin
Tydelig Sauvignon Blanc på nesa med gassbind og solbærblader. Moden frukt med god mineralitet. Vi synes det ble vel mye rikhet og trodde det var en oversjøisk vin. Og med det går poengene ned ! Urettferdig ? 87-89 poeng

Dn.no
Aromatisk duft med hint av blomster, mineraler, flint og fersken kombinert med lime. Lett og bløt delikat fersk frukt på smak med en lang og tørr utgang. 89 poeng




Bilderesultat for andre perret condrieu 2014
Condrieu 2014, Andrè  Perret
Moden og søt nese, gewurz eller Rhone. Oljet og aromatisk med hvite blomster. Øyvind var tidlig på Viognier. Frisk på nesa, men tyngre og mere uelegant i munnen. Mangler spenst og syre. Og til over kr. 400,-  kjøper vi ofte andre typer hvitvin. 88-89 poeng






Batard Montrachet 2007, Domaine Leflaive 
Mais, moden, smør og en tydelig fet hvit burgunder. Tørker pent i munnen. God flaske, ikke premox. Blir bedre etter en time i glasset. Kim hadde en strålende flaske av denne i august (95 poeng)          92-93 poeng




Riesling Berg Schlossberg 1997, Georg Breuer 
Tydelig riesling med vel mye petro. 20 år gammel girolje. Og Kim var sikker på Rheingau ! Karakterfull vin med en personlig og intens mineralitet. Men den mangler endel renhet som den kanskje hadde fått med mere luft ? 90-91 poeng.




(Foto: BREUER)

tirsdag 3. oktober 2017

Champagne Roualet Chrochet 1974


Vinmøte Øistein 21. september 2017

Bilderesultat for Prèsidence Blanc de Blanc Vieilles Vignes 2005, Legras

Prèsidence Blanc de Blancs Vielles Vignes 2005, Legras
Stram BdB, non-malo aktig munnfølelse, mangler kanskje frukt mht. årgang ? 89-91 poeng

Champagne Cuvèe Paradis Brut 2008, Alfred Gratien 
Bedre fruktmodning, viser årgangens storhet, klassisk og kremet 92-93 poeng





Champagne Brut 1974, Roualet-Crochet
Fat, hvit burgund, eldet, strågul mot gylden, overraskende bra konsentrasjon fortsatt. Dovner litt i glasset. Flere tok produsent og årgang ! Noe forstyrrende urent treverk. 90-94 poeng

Vi hadde 74 årgangen på middagen i Champagne i oktober 2014, men det var Blanc de Blanc`en !

Roualet-Crochet Blanc de Blancs 1974; "Pushet på oss av sommelier Helga" til min store skuffelse ! Men for en champagne ! Drukket i salongen før middagen. Fantastisk utviklet rik og fet nese med eik, hvite blomster og alt virker Grand Cru-aktig. Frisk frukt, optimal å drikke nå. 91 poeng.

onsdag 27. september 2017

Puligny Montrachet smaking del II

Restaurant Stock  28. august 2017





Tom Henriksveen sitt bilde.

Puligny Montrachet Champ Gains 2013, Pierre Yves Colin Morey
Sting av eddik, den slanke og syrerike stilen er nok typisk for produsenten. Men nesen var ikke bra og nesten på grensen til flaskefeil. Men årgangen kan også ha spilt inn endel anemisk frukt. 88 poeng

"Colin does no battonage and makes it clear that he doesn't mind releasing wines that are “strict at the beginning”. “The temperature of the cellar descends to about 7 Celsius in winter, and that has almost the same effect on the wines as an acidification.” Steve Tanzer

Tom H: Rett etter åpning er dette knytt og lukket, og det åpner aldri riktig opp den tiden vi har flasken. Men med luft og temperatur lokkes det frem grapefrukt og koriandefrø, litt bitterhet som i det hvite i mandarinskallet henger igjen på tunga. Syrenivået er mildt sagt intens, så opplevelsen er som å drikke konsentrert grapejuice med hodet inne i en stor bukett med sommerblomster. Dette tror jeg kommer til å bli fantastisk, men 3-5 år på langs tror jeg er minimum. Jeg har dog aldri opplevd fersk PYCM så syrefrisk som dette, og jeg tviler på at denne har gjennomgått fullstendig malo.


Puligny Montrachet Champ Gains 2010, Francois Carillon
Rikere stil og nesten en åpenbaring vs. den forrige vinen. Rik og moden 2010 frukt. En veldig utviklet nese og en av de bedre Carillon`ene smakt. Men 2010 er nok en årgang som blir raskere moden enn forventet. 90 poeng


Puligny Montrachet Les Folatieres 2014, Domaine Leflaive
Elegant nese. Diam kork. Lett bålrøyk på nesa og en litt overraskende hul frukt i munnen. Tror dette blir bedre ved ytterligere lagring. 2014 er en god årgang for Lefaive. 91 poeng


Puligny Montrachet Les Folatieres 2011, Pierre Yves Colin Morey
Svovel, kruttrøyk, slank og en udefinert kjemikomponent. Årgang og produsent blir litt mye syre. Fremstår nå nesten undermoden og grønn. Usikker framtid. 87 poeng



Bilderesultat for domaine leflaive puligny montrachet clavoillon

Puligny Montrachet Clavoillon 2010, Domaine Leflaive
Dårlig flaske, strippet for frukt med "fishy nese". Ikke vurdert.


Puligny Montrachet Clavoillon 2011, Domaine Leflaive
Reduktiv og ganske anonym nese, smal munnfølelse med litt grønne elementer. Men stram og frisk og bør lagres ? 90 poeng


Puligny Montrachet Clavoillon 2012, Domaine Leflaive
Moden og superklassisk utviklet Lefaive. Nesa er rik, i munnen overraskende mineralsk og stram. En super vin og denne vil fortsatt utvikle seg positivt. 93 poeng


Puligny Montrachet Clavoillon 2013, Domaine Leflaive
Ung vin. Sommerblomster og flørtende på nesa. Mangler nok litt tyngde i munnen. På den lette siden. 91 poeng




Bilderesultat for montille puligny montrachet les caillerets

Puligny Montrachet Le Cailleret  2013, Domaine de Montille
Ren, ukomplisert og slank. Elegant med innslag av appelsinzest og mynte. God vin, men mangler en xtra dimensjon. 90 poeng

Puligny Montrachet Le Cailleret  2014, Domaine Pousse d`Or
Igjen litt reduktiv på nesa, vanskelig i munnen, litt brutalt vinmakeri på en elegant vinmark. En av de svakeste flaskene på smakingen som ikke var ødelagt. 87 poeng



Bilderesultat for puligny montrachet les pucelles

Puligny Montrachet Les Pucelles  2007, Domaine Leflaive
Brun frukt, Kongen av Danmark, møllkuler,epleskrott. Ikke vurdert.


Puligny Montrachet Les Pucelles  2011, Domaine Leflaive
Frisk og ren citrus. Stram og årgangen fremhever vinmarkens mineralske stil. Igjen er 2011 litt grønn og undermoden, men her går det greit. 92 poeng


Puligny Montrachet Les Pucelles  2012, Domaine Leflaive
Ganske lik  2011, men mere "fleskete" i frukten. Bør lagres. 93 poeng

onsdag 20. september 2017

Chateau Margaux & Chateau Latour 1993


Vinmøte Kim 24. august 2017



Chateau Margaux 1993
God dybde med rødbærsfrukt. Merkbar lett årgang. Ubalansert med endel syre som stikker ut. Mangler harmoni. Drikk opp. 90 poeng

Chateau Latour 1993
Floral nese med mørkere frukt. Denne mangler også eleganse. Et fast midtparti redder den. 91 poeng






Riesling Brand Vendage Tardive 1989, Domaine Zind Humbrecht
Kjøpt på VP Klingenbeg i sin tid. Nå nesten tørr med litt bitter kant. Bør drikkes. 89 poeng


Riesling Cuvèe Frèdèric Emile SGN 1983, Trimbach
Honning, tydelig riesling, botrytis, skifer. Spàtlese sødme nå, god mineralitet. Elegant ostevin. 92 poeng.




torsdag 14. september 2017

Brunello di Montalcino 2006

Vinmøte Kim 24.8.17




Brunello di Montalcino 2006, Poggio di Sotto
Saftig og fragrant. En super elegant Brunello. Burgundersk stil, rik og en rå balanse. Drikker godt nå, men kan fortsatt lagres. Lang ettersmak. En fantastisk vin. Roar var ikke så imponert. 95 poeng

Brunello di Montalcino "La Cerbaiola" 2006, Salvioni
Mørkere vin og vinen bør fortsatt lagres. Noe grønn og umoden i uttrykket. Ganske hardt eika og tydelig mere rustikk enn Poggio di Sotto. Noe alkostikk, rik frukt og en solid vin. 94 poeng.

Brunello di Montalcino Riserva Pian di Conte 2006, Talenti
Mørk granatrød matt farge. Mørk kjerne. Solide tanniner og vinen trenger ytterligere lagring. Solmoden frukt, vinen gløder ivrig, men den mangler endel eleganse iforhold til de andre to. Og spørsmålet dukker opp: er det nødvendig med Riserva kvalitet av Brunello ? 92 poeng.


onsdag 13. september 2017

Bonnes Mares Grand Cru 2007

Vinmøte Kim 24.8.17



Bonnes Mares 2007, Domaine Comte Georges de Vogue
Vanskelig syre i munnen, Bonnes Mares kan være vanskelig å plassere som en Grand Cru. Fragrant og transparent, lett i munnen og på grensen til vegetal. Litt for spinkel frukt og den dårligste av de tre. Elegant, men vinen er forferdelig overpriset. 90 poeng


Bonnes Mares 2007, Jacques Frederic Mugnier
Mørkere frukt, touch av "bitterness" , mere krydder og tyngre Grand Cru kvalitet. Vinen blir bedre i glasset, men i forhold til vin mark og produsent fremstår vinen som skuffende. Viser at årgangen ikke er all verden. Jon var nede på 89 poeng, mens vi andre var på 91 poeng.


Bonnes Mares 2007, Domaine G. Roumier
Transparent, tobakk og lær. Mer trøkk i frukten og den beste Bonnes Mares i rekka. Tydelig Grand Cru og den enste som kan bli bedre ved lagring. 92 poeng


Clive Coates: 
The principal producers of Bonnes Mares are as follows: De Vogüé, 2.70 ha; Drouhin Laroze,1.49 ha; Georges Roumier, 1.39 ha; Bart, 1.03 ha; Robert Groffier, 0.97 ha; Fougeray de Beauclair, 0.92 ha (this will revert back to Bruno Clair in 2016); Vougeraie, 0.70 ha; Bruno Clair, 0.63 ha; Dujac, 0.59 ha; Naigeon, 0.50 ha; Peraizeau, 0.39 ha; J.F.Mugnier, 0.34 ha; Newman, 0.33 ha; Georges Lignier, 0.29 ha; Hervé Roumier, 0.29 ha; Louis Jadot, 0.27 ha; Auvenay, 0.26 ha; Bouchard Père et Fils, 0.24 ha; Joseph Drouhin, 0.23 ha; Arlaud, 0.20 ha; Hudelot-Baillet, 0.13 ha; Charlopin-Parizot, 0.12ha.
At the northern end of Chambolle-Musigny, partly over-lapping into Morey-Saint-Denis, lies Bonnes Mares, as far away as it could be, and yet remain within the same commune, from Le Musigny, which lies at the southern end. The most logical derivation of the name is that it is a corruption of Bonnes Mères, good women, a reference to the nuns of Notre Dame de Tart, a religious establishment which flourished in the middle ages, and which gave their name to the Clos which lies next door in the commune of Morey-Saint-Denis. Jasper Morris suggests two alternatives: marer is a word for cultivate. According to Jacques Lardière of Maison Jadot, Jasper also adds: Mares is an old French word for fairies. Personally I find this more than a little fanciful.
It is a largish vineyard by Burgundian standards, and possesses, as you can see, a large number of owners. The 1.52 ha which lies in Morey are owned by the Clair family, and most of this is leased until 2016 to the Fougeray de Beauclair domaine, after which the parcel will revert to Bruno Clair, making him the second largest domaine in the climat. Before the Clair-Daü estate was split in 1985 what is now owned by the Domaine Bart was also part of Clair-Daü. They were then the most important proprietors.
The vineyard lies at 270 - 300 metres above sea level and consists of two quite different types of soil. Above a diagonal line which runs from the top at the Morey end to the bottom at the southern end lies a while marl, rich in fossilized oysters: terres blanches. This makes up most of the climat. Below it the soil is red-brown colour; heavier and with more clay: terres rouges. The upper slopes, as elsewhere, contain very little earth and are largely broken up limestone rock. At the bottom the depth can be as much as 70 cms deep.
This leads to a difference in the wines. At the northern end – mainly terres rouges - the wines tend to be bigger, more vigorous, muscular, more masculine: denser and more closed-in, even a little four square.
The terres blanches produces a more civilised wine. 'More spiritual', says Christophe Roumier. Like others he will make them separately and then blend the two together. The resulting wine is greater than the sum of the parts.
In the best hands, like his, we have a wine which not only has the power and the dimension, but also the elegance and depth of great Burgundy. Silk and grace: no. That is Musigny. But volume, velvet and vigour. Bonnes Mares can be very fine indeed.





Valtellina Superiore Ris. Grumello B. Consiglio 2007, A.R. Pepe
Korket ved åpning og blir ikke bedre etter 3t. i karaffel. Fikk retur på VP. Ikke vurdert.