søndag 19. oktober 2014

Lille B(ollinger)

Lille B 18.10.14

Bollinger lager gode champagner, og det er spesielt druen Pinot Noir som her gjelder. Med sin harmoniske og rike stil kan husets profil bli litt kommersiell og "likandes". Mens flere og flere produsenter ønsker mindre og mindre dosage, lager huset fremdeles relativt rike champagner med dosage på 8-10g/l, Selv deres RD tapninger fremstår som fyldige og rike, selv om dosagen her er endel mindre (3-4 g./l). Mye av grunnen til den rike stilen er fermentering i små eikefat og at reservevinen deres (til Special Cuvèe) blir lagret lenge og at de blir lagret på magnumflasker. Bollingers "chef de cave" Matthieu Kauffman sluttet plutselig i april 2013 og flere mener han kan bli vanskelig å erstatte.
Men det er deres Vielles Vignes Francaises som skiller seg ut og som ligger på et betydelig høyere nivå enn Bollingers andre cuvèer. Med sin monumentale struktur og stålsyre, er det kun Salon, Krug Le Mesnil og Cristal som kan matche de på en god dag.

Takk spesielt til Rune og Christoffer for arrangement og tid brukt. Maten var OK, en salt kylling ødela litt, men en god smaksrik entrecote rettet opp inntrykket !

Men vi begynte med en raring:

L`Alchimiste Extra Brut 2006, David Lèclapart

Veldig rød farge for en rosè champagne. Dette er en saigneè og en veldig orginal sådan. Noe Donaldbrus med skummende grove bobler. Volatil eldet nese med assosiasjoner til 15 år gammel rød burgund. Uelegant stil og det blir ikke bedre da den har en bitter hard hale som ettersmak. Sitter ikke godt i munnen. Denne tror jeg ikke går noe steder. 80 poeng.


Fra scalawine.com:
This small single domaine champagne producer presents us with striking and original wines.  They are not simply ‘de nos jours’ in the ‘small grower’ movement.  Even within that sometimes hip and fashionable milieu, the champagnes made here are starkly-etched and assertive in a way that makes them stand out.  If you want your ear close to Champagne’s ground, you need to taste these wines.  We recommend them.
David Léclapart’s nearly 3ha are divided over 22 ‘parcels’ of vines, all of them within the east-south-east facing village of Trépail on the eastern edge of the Montagne de Reims.  Even the village has an air of taciturn peace and eery isolation compared to the swankier grands crus of the Montagne.  The first wines he made successfully after a couple of ‘experimental’ years, were from the 1999 harvest, having returned to the third-generation family domaine from biology and agronomy studies and a two year stint of responsibility for biodynamic viticulture at Champagne Leclerc Briant.  He is committed to biodynamics with none of the cherry-picking pragmatism of other single estates drawn to the practical organic aspects of vine working but faced with the wet and cool climate of Champagne and the diseases it can bring, often use chemical treatments to save crops from fungus and rot.  And who can blame them.
The fact his annual average production of roughly 11500 bottles is a slice smaller than it could be from three hectares, even allowing for the 30% of the crop he sells to the ‘négoce’, suggests he both restricts yields to get increased ripeness and that he loses grapes others might use chemicals to save.  Léclapart’s apprenticeship in biodynamics at Leclerc-Briant made him a firm believer in the methods and were a condition of his work when he took over from his parents in Trépail.  At first he used solid compost   preparations 502-7 made at Champagne Fleury in the Aube but now makes his own sprays from horn manure.  The estate is Demeter (2000) and Ecocert (2001) certified.
The wines here are not just the expression of monocru Trépail. Trépail itself is anomalous in Champagne.  It shares with next door neighbour Villers-Marmery, a near complete planting of Chardonnay while the surrounding Montagne de Reims hugely favours Pinot Noir as its greatest expression.  Trépail, which is rated 95% échelle ‘premier cru’ boasts some 89% Chardonnay to 11% Pinot Noir and this is mirrored in Léclapart’s 90/10 ratio too.  In this sense, Trépail is more like the Côte des Blancs than the Montagne.   Nearly all David Léclapart’s champagnes are 100% Chardonnay Blanc de Blancs, the Pinot Noir used only for a rosé champagne and a still Coteaux Champenois.
Both Villers-Marmery and Trépail, next door communes on this eastward facing U-end of the Montagne de Reims, were once far and away planted with a majority of Pinot Noir, just like the rest of the Montagne.  But both villages were never rated for Pinot Noir as much as the other great names such as Verzenay, Bouzy or Ambonnay.  No doubt it rankled.  In 1944 both villages were rated only 80%, not even enough for ‘premier cru’ status compared with their surrounding starrygrands crus neighbours.  The immediate post war years were also a time of great replanting and reorganisation of the vineyards across all Champagne, the ‘second cycle’ of vines after the great replanting post phylloxera in the 1920s.  There were subsidies being offered for planting Chardonnay and both villages made the switch to this grape, mindful too that the great spring frost risk to early budding Chardoonay was lessened by the warmer eastern-facing slopes they had, just as it is on the Côte des Blancs.  They’ve never looked back. In 1985 the two villages were promoted to 95%, premier cru.
Trépail’s and Viller-Marmery’s chalky clay marl with pockets of sandstone, sands and silty deposits over the chalk bedrock makes for strikingly individual Chardonnay which may have mutated slightly in its glorious isolation.  It is noted for making a very intense, pepper-spice flavoured wine. The big houses seem to love the distinctive Chardonnay for their blends from this two village Montagne outpost, notably Krug and Veuve Clicquot who have extensive holdings of Chardonnay here.  Champagne Duval-Leroy made the 1998 iteration of its Authentis cuvée solely as a Blanc de Blancs Trépail wine. 
Tending the vines, as with the best single estate growers, is David Léclapart’s highest priority.  This is making champagne ‘inside out’ compared to the big houses, instead of starting from the house style and the question how to make wines just the same every year and working back from there.  Léclapart begins from the position: how do I make the greatest possible wine I can in the different conditions of each year, no matter how much the finished wines differ?  The principles prize making the still wine vins clairs as ripe and as concentrated as possible, no less so than if making a non-sparkling table wine.  The alleys are grassed against erosion and to drive roots deeper from competition  and also to devigorate foliage and yield.  Soil composting for high bacterial activity and mineral retention in the root zone is meticulous.  David says Trépail’s soils are relatively cold with clay and stones above the chalk which adds structure and power to the wines. 
The winemaking uses a mix of enamelled steel vats (not stainless steel) and barrels, depending on the cuvée.  He bought most of his barrels from Leflaive in Burgundy in 98/99 when 3-4 years old and they are now almost all 16 years old.  Each wine is from a single year but the labels are undated as they are not aged the minimum three years vintage champagne must have.  I certainly believe Léclapart should age his cuvées longer on the second lees to achieve even more complexity, even if it means doing it in stages to keep cash flow up.  In the meantime, the year of each bottling is on the back label after the letters LV, eg LV04 is a 2004 bottle.  Malolactic is not induced or stopped but generally happens.  Only natural yeasts are used for the first fermentation.  There is no fining or filtration or cold stabilisation.  A sign of his ripe grapes is that he has only chaptalised in 2001, 2007 and 2007 – all difficult years.  All of the wines are ’brut nature’ – that is with nil dosage.  Sulphur is low – generally no more than 35mg/L.    
Four cuvées are made.  All of them have ‘A’ initial to denote the completely new start David made in 1998.  L’Amateur, entry level if you like, is made completely in steel tanks.  L’Artiste is made 50/50 wood and steel.  L’Apôtre (‘The Apostle’) is the top wine and made completely in barrels.  A rosé saignée is also made, L’Alchimiste. 

Champagne Brut La Grande Annèe Bollinger 
2004, 2002, 1999, 1990, 1989 & 1985

Cuveèn har en stil som er vanskelig å mislike. Den innfrir både som aperitif og til mat. Med sin vel polerte harmoni og gode munnfølelse kan den mangle litt karakter, men pga. godt håndverk i kjeller stimulerer den t.o.m. den kresne vinentusiast.

2004 viste seg tydelig fram med fat på nesa. Rik frukt, med vel mye dosage. Kompleks munn og god mousse. Men nesa skjemmer endel. Flere andre 2004 viser mere mineralitet, som her blir overskygget av litt klumsete eikebruk. 89 poeng.

2002 En helt annen champis enn 2004. Mere elegant, mere syrlig og i et lagringsformat av dimensjoner. Ultraklassisk, slank og presis. Lineær og saltaktig på mineralitet. Frisk fra start til slutt med lang ettersmak. Dette kommer til å blir bra ! Løp og kjøp ! 94 poeng.

Vinmøte Knut. 24.11.11; Slankere i stil, presumtivt enklere champagne, men det er det ikke ! Mere presis og punch i frukten. Frisk og den virker fremdeles ung.  Vi mente dette var bl.d.bl ! Lang ettersmak. Elegant GA. Syrlig med litt bittert kalkaktig preg. God energi. Et surt og frisk bitt. Bør fortsatt lagres. Klassisk stil. 90-92 poeng.

Christer; Pale golden, tiny bubbles. Minerals, tighter, apples and pear peel. Fresh acidity, lively, nuts and butter starting to appear, refined and long. 92

Aÿ (or Aÿ-Champagne) is one of two grand cru villages in the Vallée de la Marne, the other being Tours-sur-Marne, a riverside town associated with a small collection of vineyards which lie higher up the slope away from the alluvial soils. There are around 50 hectares of vines, about two-thirds Pinot Noir, and it is not a highly regarded grand cru. Just a little further downstream, however, is the aforementioned Aÿ, an important grand cru both in terms of its vineyards and also in playing host to the offices and facilities of a number of leading Champagne houses - including Bollinger. The vines account for about 350 hectares, so this is a sizeable vineyard, and are dominated by Pinot Noir, which account for around 80%. They run east, back up the riverside above Mareuil-sur-Aÿ (where Bollinger have a large receiving and fermenting facility) towards Mutigny and Avenay-Val-d'Or, and also to the west, towards Dizy. The aspect is superb, many of the vines enjoying a south and south-west facing position, including the Côte aux Enfants, a lieu-dit in the centre owned by Bollinger which is used as a source of Pinot Noir for blending but, as is the case with Bouzy, can also be found as a still red wine.

1999 Mere gylden på farge. Noe snev av kork på nesa. Som kanskje bidrar til at den er relativ stum både i nese og i munnen. Endel dosage fornemmes her også, men relativt godt integrert vs. 2004. Det viser jo at cuveen nok "spiser" sin ungdommelighet relativt raskt. Noe kort og snill og mangler snerten til 02, 90 poeng.

Vi likte bedre denne på Champissmaking "vinforum" i Ullevålsveien 14.11.09:
Mere gylden farge. rik og kremet munnfølelse. tydelig pinot, harmonisk, en frisk og deilig champagne. Bra autolysepreg, gjær og klassisk munn. 63% pinot. En veldig aromatisk og deilig champis, super og vinøs. 95 poeng.

1990 Veldig østers og sjøvann på nesa og i en tydelig utviklet stil. Noen mente dette var en ødelagt flaske, men jeg var ikke enig. Bra mousse, litt tynn frukt og champagnen utviklet seg positivt i glasset. Men den holdt seg på den slanke og lette siden. Noe som ikke er helt forenlig med årgangens kvalitet. Vi har i Vinklubben drukket bedre flasker av denne, men det kan også tyde på at Bollingers champagner utvikler seg raskt. 92 poeng.

Champagne of the Year kåringen mai 2010: lysere strågul farge med en vinøs og utviklet tone. En rik kremet champagne som mister endel mousse i glasset. Mørkt fruktmateriell med Pinot og litt alkoholsniff i nesa. En voldsom solid champagne som nok de fleste liker. 95 poeng.

1989 Denne er også utviklet, men i en annen penere stil. Mere renskåren på nesa i et klassisk snitt med gjær og autolyse. God friskhet med epler og ivrig mousse. Bedre fruktkvalitet enn i 1990 ? Dog noe oksidativt preg med snev av karamell og honning. Men den kler det. En overraskende bra 1989, Kan det være at den utvikler seg bedre enn 1990 ? 93 poeng.

1985 Noe mere gylden på farge. Frisk og god intakt syre. Frisk mousse, men mangler fruktkjerne og støtte i munnen for et lengre løp. En elegant og fin champagne, men grenser opp mot noe metall og enkelt. 91 poeng

Champagne Xtra Brut R.D,  Bollinger 
1996, 1988 & 1985

1996 Blank, frisk og ivrig. Dette er en stålpåle av en vin som ikke har utviklet seg mye de siste 5 årene. En optimal og ren flaske. Nesten litt grønn, anemisk og undermoden i uttrykket vs. den klassiske litt fetere Bollinger stilen, men under syrligheten fornemmes mye og god frukt. Men vil den ende opp som batterisyre ? Ultrafrisk og klassisk. Klinisk, pur og det vil bli interessant å følge denne. Har noen flasker i kjeller`n. 94 poeng.

1988 Gjær, autolyse, utviklet, moden og gylden. Denne har vi drukket mange av i Vinklubben og synes egentlig den har smakt ganske likt de siste 10 årene. I sin oksidative stil utfordrer den munnhulen hele veien med en rik og solid 88-frukt. Whiff av kaffe, kanskje litt uren nå, men det bidrar til at den kommer fram som en ganske spennende og karakterfull champis. Noen mente denne flasken ikke var optimal. Jeg var litt uenig i dette, 88 RD er spesiell og denne kan nok fortsatt lagres. 93 poeng

1985 (65% Pinot Noir - 35% Chardonnay) Pen og frisk, overraskende god munnfølelse med fin balanse. Utviklet med litt honning og nøtter. Lite oksidativ vs. 1988. Seduktiv, elegant, men igjen denne litt lette 85 frukten som kanskje ikke holder så mye lengre.. Mister endel mousse i glasset. Men deilig og vinøs. Den drikker optimalt nå ? 92 poeng.

Champagne Brut La Grande Annèe Rosè, Bollinger 
2002 & 1979

2002 Lys lakserosa, frisk og litt bruspulver. Mister endel konsentrasjon og en helt annen stil enn den hvite Grande Annèe 02. Jeg er ikke noe stor tilhenger av rosè champagne, men jeg fortsetter å prøve ! Og det er relativt mystisk for meg hvorfor rosè skal være dyrere enn vanlig "hvit" årgang. 89 poeng.

1979  Morsom nese med herreskuff og kaffe. Moden, lett bitter ettersmak, noe tanniner som tørrer endel i munnen. Holder seg godt for alderen. 87 poeng.

La Cote aux Enfants Coteaux Champenois 2009, Bollinger
Stram, grov og rustikk. Noe undermoden og grønn, litt stilkete og mangler sjarmen til f.eks. en rød god burgund. Noe parfymert, noe rød genuin Loire over dette. Funker ikke alene, men som en rosè-tilsetning er det nok behov for struktur og ryggrad. Men når en slik rødvin blir brukt som tilsetning kan jeg forstå at jeg ikke blir stor fan av rosè ! 82 poeng.

Champagne Special Cuvèe Brut (1970-tallet), Bollinger
Røde norske plommer som etterhvert går over i "plomme i Madeira". Tydelig utviklet og lite mousse. Mere artig enn god. Men den har holdt seg relativt godt. Dosagen idag på Special Cuvèe er ca. 7-9 g/l. Denne hadde nok mer. 85 poeng

Champagne Blancs de Noirs Vieilles Vignes Francaises Brut, Bollinger 2004, 2002, 2000 & 1999 

2004 Mye mousse. Lukket, men det fornemmes uendelig kraft bak det hele. Lang ettersmak med tørrende tanniner. Må lagres. Intens og vellykket 2004. 94 poeng

2002 Igjen mye mousse, men denne er mere åpen i nesa. Mere karakter med nedfallsepler, mye bitterstoffer, men ikke den tørrende finishen som 04 hadde. Unik i stilen, må lagres og den kan oppføre seg litt vanskelig i munnen nå. Men en uendelig lengde, konsentrasjon og viser årgangens styrke samtidig som dette er vinmakerkunst på høyt nivå. Om den er verdt kr. 6 000,- er noe annet.
97 poeng og utvilsomt kveldens beste vin for meg.

2000. Brent toastet fat på nese. Noe karamell og en veldig "giving" nese. En litt kremet stil og ganske tilgjengelig for konsum nå. Her kommer Pinot Noir "snillheten" og vinøsiteten mere tydelig fram. Animalsk, noe hengt kjøtt og dyrepels. Skal den være slik ? 92 poeng.

1999 Frisk, intens og lang. Litt lukket med en ivrig og lekende mousse som kiler ganen hele veien. Allehånde og nellik, en krystallklar og superelegant champagne som tåler ytterligere lagring. En kledelig bitter touch på ettersmak. Jeg liker den lette reserverte, men samtidige  solide stilen.
96 poeng

lørdag 11. oktober 2014

Champagne 1988

Vinmøte Roar 25.9.14

Champagne Bruno Paillard Le Mesnil Blanc de Blancs 1988

Klassisk stil med brødbakst og gjær i en frisk og fresh stil. 1988 ? Moden, rik frukt, kanskje et snev av oksidativ sherry, men langt innafor terskelverdien (og den er lav i denne klubben !). Noe nøtter, tørr og kompleks. En optimal flaske. Nesten non-malo aktig i stilen. Men den bør nok drikkes nå eller snart ? Degorgert i 2009 (samme som den vi hadde i vinmøte hos Øyvind i 2012) 92-94 poeng.

19.1.12 i vinmøte hos Øyvind:

Litt "off" i duften i en tydelig utviklet stil. Mere mot lysebrunt, mørke oksiderte nedfallsepler om høsten. En rik og fyldig kropp, en god munnfølelse, men jeg synes den sliter litt i sammensetningen. Litt skuffende for en 1988, men de andre dro opp poengsummen til 90.

Fra en av 17 Grand Cru onråder  i Champagne Le Mesnil-sur-Oger. Dette Grand Cru kalles av noen produsenter Le Mesnil.

De andre 16 Grand Cru`ene er Ambonnay, Avize, Ay, Beaumont-sur-Vesle, Bouzy, Chouilly, Cramant, Louvois, Mailly, Oger, Oiry, Puisieulx, Sillery, Toirs-sur-Marne, Verzenay og Verzy.

Denne cuvèen består i hovedsak av druer fra 7 ulike Grand Cru med hovedvekt på Oger som gir en touch av appelsinskall og Le Mesnil som bidrar til et limepreg.

Champagne Moet & Chandon Grand Vintage Collection 1988

Strågul og mere eik i munnen enn champagne nr. 1. Rik og stor, cuveè -aktig og endel fat. Stor munnfølelse, men med mindre eleganse. Delikat, lett bitter og årgangen strammer den nok inn. Begge champisene ca. kr, 1 600,- og det er for dyrt for denne. 91-92 poeng

Aperitif gir denne 87 poeng; gullgul. Fin moden, mokkaaktig duft. Fyldig start, følger duften, god syre, godt skum, god munnfølelse, sitter godt med mye mokka i finishen. Litt endimensjonal, men fortsatt frisk og god. Tåler seks-sju til - minst. Verd prisen. (02.06.14)

torsdag 18. september 2014


Vinmøte Kim 28. august 2014

Hermitage La Chapelle 1988, Jaboulet
Solid og mørk farge, litt sliten frukt. God harmoni, røff og moden syrah. God vin til mat.
93-94 poeng.

92 points Robert Parker's Wine Advocate
  Beginning to reveal considerable secondary nuances and color development. Opaque purple/garnet with a touch of amber at the edge, this sexy, rich effort is more pleasurable aromatically than on the palate. However, it possesses multiple dimensions as well as abundant aromas of cedar, damp forest, spice box, and Asian spices. The soaring bouquet suggested the wine was more mature in flavor than it turned out to be. The wine is dense, with a firm, noticeably tannic edge, full body, and concentrated, powerful flavors. It is a classy, understated La Chapelle that requires another 5-6 years of cellaring. Anticipated maturity: 2005-2025 

Sassicaia 1988
Opulent med fortsatt mye trøkk. Utrolig 99 poengs nese, men litt lett i munnen etter den fantastiske nesa. Noe trang og grønn. Kanskje ikke det helt store potensiale mht. lagring og vinen drikker godt nå. Noe smør og en tydelig moden Cabernet. Vellykket vs. årgangen for røde viner i Toskana.
91-93 poeng.

Owner Niccolo Incisa della Rocchetta says that Sassicaia is always great in years that end with eight: 1958, 1968, 1978, 1988, 1998, and 2008.

Chateau Ausone 1988, St. Emilion
Lett i munnen, på grensen til en vandig munnfølelse og en gjenkjennelig Merlotstruktur. Grønn og undermoden fruktkarakter, paprika og den mangler wow-faktor. Som så mange andre Ausone`r.  Men vinen har bra syre og det er ikke noe spesielt galt med den. Den er bare litt kjedelig. 91 poeng

"Made when the château supposedly produced exciting wines, this is rather simple, with berry and tobacco character, full body and velvety tannins. Austere and slightly dry on the finish?? - WS"

Chateau Lafite Rothschild 1988, Pauillac
Leskende lett i en solid stil. Gode og litt tørre tanniner som er ganske typisk for årgangen for rød Bordeaux. Men vinen har en xtra dimensjon og eleganse. En av de beste 1988 Bordeaux, men ikke verdt prisen. 94 poeng.

1988 Château Lafite Rothschild

Cassis, cedar, tobacco, graphite, earth and spice on the nose. The wine is full bodied, concentrated and still tannic. The fruit is best described at noble. You can sense its good breeding. But there is an austerity and a hint of under ripeness in the finish that takes away from the wine. The long, rich, cassis and rhubarb filled finish is joy, but the sense of under ripeness takes away from the pleasure. Fans of older, more traditional, less ripe wines will like this more than I did. 94 points - Tasted 

With spicy cassis, cigar box, and earthy scents, this full bodied, concentrated wine remains tannic. The style combines regal fruit with some lean qualities. The long blackberry and cassis finish shows a touch of green. Give it another 5 years. 93 points - 

Rich, big, ripe, bold, sophisticated, Cabernet fruit with smoky cassis, tobacco and spice tones. This concentrated, full bodied wine fills your palate with dark ripe berries and tannins. This has class and breed, but the finish shows signs of not being fully ripe with hints of green in the ending notes. 94 points - Tasted 

Average Selling Price:  kr 5 735.91

Chateau Lafaurie - Peyraguey 1988, Sauternes
Gylden gul, tydelig botrytis, noe grov og mangler eleganse. Slottet pleier å ha et godt syreløft som ikke denne vinen har. 90 poeng

Volnay 2002

Vinmøte 28. august 2014

Volnay Clos des Ducs 2002, Marques d`Angerville

Lys og pen Pinot nese. God og solid frukt, slepen stålsyre som drikker relativt godt nå. Selv om den kan ligge i flere år fortsatt. Klassisk burgund i stilen vs. de andre i rekka. En veldig frisk og deilig vin som kan ta mye mat. 92 poeng.

Medium, medium-plus cherry-red colour right up to the rim. The nose starts with a muddle of oaky and mixed-fruit notes really needing around twenty minutes before the mist starts to lift, given thirty and focus reigns. It’s deep, creamy and totally red with white pepper over a fading marzipan. Versus the 99 at the same stage this is a completely different expression, the 99 had laser-like but densely expressed fruit whereas this is broader but without the same depth and ultimate concentration. That said there is a beautiful balance to this creamy wine with subtlety being the main hallmark. Fades very slowly. Excellent. Perhaps it’s only 90% as good as the 1999 but that’s 90% of a very big number,

Volnay Clos Chenes 2002, Comtes Lafon

Mere grønn og ru i nese og munn. I så måte kanskje en mer tradisjonell og klassisk Volnay. Kryddersting, sursøt og litt "vill" syre. Noe stram, men matcher ikke d`Angerville. Litt vanskelig munnfølelse. Kan nok bli bedre ved lagring. 87-89 poeng.

Volnay Les Mitans 2002, Domaine de Montille

Utviklet og helt åpen i nese og struktur. Eksotisk og forførende med et sjarmerende fatbruk. Nesten Felton Road - aktig i stilen og mangler strukturen til en god klassisk burgund. Men deilig å drikke nå. Usikker på om denne blir bedre ved lagring. 90-92 poeng.

Les Mitans is a 3.98-hectare Premier Cru climat in Volnay. The vineyard  downhill, just to the southeast of the Autun Road (RN73)   between Premiers Crus Les Brouillards and En L’Ormeau. “Mitans” means “between”. The vineyard is mostly clay-limestone, very stony, and enjoys an elevation of 250-260 meters and an exposition of east, southeast.

Eldre Chianti

Vinmøte Kim 28.8.14

Chianti Classico Riserva Rancia Berardenga 1995, Felsina

Mørk frukt fremdeles med friske kirsebær og intakt syre. Vinen holder seg veldig godt etter snart 20 år og denne vinene har alltid vært en tilgjengelig og godt priset vin på Vinmonopolet. 92 poeng. Dette viser at vinmarken er spesiell: The Rancia vineyard takes its name from the historic Rancia estate, once a Benedictine monastery. Located in Castelnuovo Berardenga at elevations ranging between 400 and 420 metres with a fine southwest-facing exposure, the vineyard covers 6.25 hectares. The more recent plantings utilized genetic material from massal selections gathered from the old Rancia vineyard. The soil is composed of the limestone-derived alberese classic to the Castelnuovo Berardenga area and of galestro marl in some areas. First vintage was 1983.

Chianti Classico 1996, Fontodi

Sliten nebbe-nese, utviklet og burde vært drukket for endel år siden. Viser at standard Chianti Classico bør drikkes innen 10 år. Riserva tåler 10 år til. 84 poeng.

Chianti Classico Riserva 1996, Badia a Coltibuono

Tross et modent preg, holder vinen seg frisk med modne og søte kirsebær. 88 poeng.

Located in Gaiole in ChiantiBadia a Coltibuono’s history dates back to 1051, to the Vallombrosan order of monks, whose fine abbey (‘Badia’ ) still stands proud at the heart of the wine property; ‘Coltibuono’ means ‘good crop’ by the way. Current owners, the Stucchi Prinetti family have only been in residence since its purchase in1846 by great great grandfather and Florentine banker Michele Giuntini, cousin of the Selvapiana family of Rufina.

The present generation, siblings Emanuela, Roberto, Paolo & Guido, now run the show, bringing this most traditional of wine estates up to date. At 74ha it’s no garage operation, but it is fortunate in owning a significant slice of subzone/sottozona Monti in Chianti, whose excellent terroir is much prized.

Another asset is their stock of ancient Sangiovese clones, which they have used to replant key sites at higher densities of 7-8,000 Sangiovese plants per hectare; as opposed to the ultra traditional pattern of low densities of red and white grapes.

In 1996 they built a new winery in Monti, and with the 2003 harvest their fruit was certified ICEA organic. Roberto Stucchi Prinetti remarks that since going organic they’ve noticed that the fermentations have been easier to follow. He adds that though they’ve sacrificed journalist ‘Points’ they’re more than happy with the pale elegance of their wines. They also produce a Chianti Classico Riserva

mandag 8. september 2014

Bernard Boisson-Vardot bedre enn Coche Dury !

Vinmøte Kim 28.8.14:

Spørsmålet var hvem som lagde den beste Bourgogne Blanc`en. Er det mulig å lage bedre BB enn Coche Dury ? Ja, det var det...

Bourgogne Blanc 2006, Leroy (negociant)

Utviklet og gylden med champignontoner. Uelegant og typisk "rar" Leroy. Moden frukt og flere var i Chablis. Noe mineralitet, men snev av gassbind og gul frukt forstyrrer. Mangler renhet og spenst.
85 poeng.

Bourgogne Blanc 2011, Bernard Boisson-Vadot

Kjølig mint med kalde deilige citrustoner. Mye syre med friskt integrert fatbruk. Veldig Coche-aktig i stilen med opulent og rik frukt, selv for en Bourgogne Blanc. En moden og fantastisk fruktkvalitet gjennomsyrer vinen. Alle var imponert over denne og produsenten har en stor framtid. Må kjøpes !! 92 poeng.

Bourgogne Blanc 2007, Coche-Dury

Frisk og slank til å være Coche. Syrlig, litt typisk 2007 med noe mager frukt. Men bra mineralitet, et gjenkjennelig røykpreg for produsenten med en lite elegant snev av svovel. 90 poeng

The Boisson family Domaine in Meursault is a total of 8.5 hectares. These are divided up between Bernard Boisson and his two children, Pierre and Anne. The parcels of vines are primarily situated in Meursault with smaller holdings in Auxey-Duresses, Monthelie, Pommard and Beaune. Although not certified organic the Domaine never use any fertiliser or pesticides and all the vines are ploughed to control weeds and to air the soil. Vinification is traditional and the harvest is done by hand. The grapes are sorted in the vines and back at the Domaine before going into vats. The wine is aged in oak barrels between 15 and 18 months, sometimes more if the vintage demands it. New oak is used very sparingly, though there are no hard & fast rules as to percentages of new or old barrels, the vintage decides. What is clear, though, is that in no way do the Domaine want the oak to mask the character of the wine. Bottling is done at the Domaine without any filtration. The wines, even at Bourgogne level, are incredibly intense, taut and powerful, they are definitely the more mineral side of the Meursault spectrum. The flinty, powerful Meursaults rank among the very top wines of the commune. 

Champagne Pascal Douqet Blanc de Blancs Grand Cru 1995 & 1996

Vinmøte Kim 28.8.14;

Pascal Douqet Blanc de Blancs Grand Cru 1996

Degorgert i 2009. Verken typisk 1996 eller Blanc de Blancs. Rik og fyldig munnfølelse, god harmoni og snill mht. årgangen. Gogge-tidspunkter spiller nok en del inn her. Klassisk stil med gjæraromaer og nedfallsepler. Fremdeles frisk og kjølig frukt som gir vinen spenst. En deilig champagne. 92 poeng.

Pascal Douqet Blanc de Blancs Grand Cru 1995

Degorgert i 2012. Betydelig friskere stil en 1996. Mere typisk Blanc de Blancs med stålsyre og uforløst potensiale. Grei frukt base, men den lineære stilen forvirrer vs. 1996. Drukket blindt hadde jeg 100% byttet om årgangene. Igjen en klassisk stil med gjæraromaer og nedfallsepler, men dobbel syre og friskhet enn 96. Kjølig frukt og denne bør lagres. Kanskje litt dårlig og spinkelt fruktmateriale . 89 poeng.

Stian Gårdsvoll co/ vin-forum.no:  

1995: vinøs, utrolig delikate bobler, tydelig ristet brioche, pen friskhet. Ørlite vandig midt i smakskurven, 

lekker syrlig finish. 90p