torsdag 14. september 2017

Brunello di Montalcino 2006

Vinmøte Kim 24.8.17




Brunello di Montalcino 2006, Poggio di Sotto
Saftig og fragrant. En super elegant Brunello. Burgundersk stil, rik og en rå balanse. Drikker godt nå, men kan fortsatt lagres. Lang ettersmak. En fantastisk vin. Roar var ikke så imponert. 95 poeng

Brunello di Montalcino "La Cerbaiola" 2006, Salvioni
Mørkere vin og vinen bør fortsatt lagres. Noe grønn og umoden i uttrykket. Ganske hardt eika og tydelig mere rustikk enn Poggio di Sotto. Noe alkostikk, rik frukt og en solid vin. 94 poeng.

Brunello di Montalcino Riserva Pian di Conte 2006, Talenti
Mørk granatrød matt farge. Mørk kjerne. Solide tanniner og vinen trenger ytterligere lagring. Solmoden frukt, vinen gløder ivrig, men den mangler endel eleganse iforhold til de andre to. Og spørsmålet dukker opp: er det nødvendig med Riserva kvalitet av Brunello ? 92 poeng.


onsdag 13. september 2017

Bonnes Mares Grand Cru 2007

Vinmøte Kim 24.8.17



Bonnes Mares 2007, Domaine Comte Georges de Vogue
Vanskelig syre i munnen, Bonnes Mares kan være vanskelig å plassere som en Grand Cru. Fragrant og transparent, lett i munnen og på grensen til vegetal. Litt for spinkel frukt og den dårligste av de tre. Elegant, men vinen er forferdelig overpriset. 90 poeng


Bonnes Mares 2007, Jacques Frederic Mugnier
Mørkere frukt, touch av "bitterness" , mere krydder og tyngre Grand Cru kvalitet. Vinen blir bedre i glasset, men i forhold til vin mark og produsent fremstår vinen som skuffende. Viser at årgangen ikke er all verden. Jon var nede på 89 poeng, mens vi andre var på 91 poeng.


Bonnes Mares 2007, Domaine G. Roumier
Transparent, tobakk og lær. Mer trøkk i frukten og den beste Bonnes Mares i rekka. Tydelig Grand Cru og den enste som kan bli bedre ved lagring. 92 poeng


Clive Coates: 
The principal producers of Bonnes Mares are as follows: De Vogüé, 2.70 ha; Drouhin Laroze,1.49 ha; Georges Roumier, 1.39 ha; Bart, 1.03 ha; Robert Groffier, 0.97 ha; Fougeray de Beauclair, 0.92 ha (this will revert back to Bruno Clair in 2016); Vougeraie, 0.70 ha; Bruno Clair, 0.63 ha; Dujac, 0.59 ha; Naigeon, 0.50 ha; Peraizeau, 0.39 ha; J.F.Mugnier, 0.34 ha; Newman, 0.33 ha; Georges Lignier, 0.29 ha; Hervé Roumier, 0.29 ha; Louis Jadot, 0.27 ha; Auvenay, 0.26 ha; Bouchard Père et Fils, 0.24 ha; Joseph Drouhin, 0.23 ha; Arlaud, 0.20 ha; Hudelot-Baillet, 0.13 ha; Charlopin-Parizot, 0.12ha.
At the northern end of Chambolle-Musigny, partly over-lapping into Morey-Saint-Denis, lies Bonnes Mares, as far away as it could be, and yet remain within the same commune, from Le Musigny, which lies at the southern end. The most logical derivation of the name is that it is a corruption of Bonnes Mères, good women, a reference to the nuns of Notre Dame de Tart, a religious establishment which flourished in the middle ages, and which gave their name to the Clos which lies next door in the commune of Morey-Saint-Denis. Jasper Morris suggests two alternatives: marer is a word for cultivate. According to Jacques Lardière of Maison Jadot, Jasper also adds: Mares is an old French word for fairies. Personally I find this more than a little fanciful.
It is a largish vineyard by Burgundian standards, and possesses, as you can see, a large number of owners. The 1.52 ha which lies in Morey are owned by the Clair family, and most of this is leased until 2016 to the Fougeray de Beauclair domaine, after which the parcel will revert to Bruno Clair, making him the second largest domaine in the climat. Before the Clair-Daü estate was split in 1985 what is now owned by the Domaine Bart was also part of Clair-Daü. They were then the most important proprietors.
The vineyard lies at 270 - 300 metres above sea level and consists of two quite different types of soil. Above a diagonal line which runs from the top at the Morey end to the bottom at the southern end lies a while marl, rich in fossilized oysters: terres blanches. This makes up most of the climat. Below it the soil is red-brown colour; heavier and with more clay: terres rouges. The upper slopes, as elsewhere, contain very little earth and are largely broken up limestone rock. At the bottom the depth can be as much as 70 cms deep.
This leads to a difference in the wines. At the northern end – mainly terres rouges - the wines tend to be bigger, more vigorous, muscular, more masculine: denser and more closed-in, even a little four square.
The terres blanches produces a more civilised wine. 'More spiritual', says Christophe Roumier. Like others he will make them separately and then blend the two together. The resulting wine is greater than the sum of the parts.
In the best hands, like his, we have a wine which not only has the power and the dimension, but also the elegance and depth of great Burgundy. Silk and grace: no. That is Musigny. But volume, velvet and vigour. Bonnes Mares can be very fine indeed.





Valtellina Superiore Ris. Grumello B. Consiglio 2007, A.R. Pepe
Korket ved åpning og blir ikke bedre etter 3t. i karaffel. Fikk retur på VP. Ikke vurdert.


lørdag 9. september 2017

Bollinger RD 1996

Vinmøte Kim 24.8.17


Champagne Billecart Salmon Brut 1999
Mangler endel kompleksitet, enkel frukt, men frisk og grei aperitif. 88 poeng

Champagne Bollinger RD Brut 1996
Oksidativ, eple, oksidert og ikke en god flaske. Ikke vurdert.

Champagne Deutz Blanc de Blancs Brut 1989
Overraskende frisk for årgangen. Fremdeles god spenst og friskhet. God flaske. 93 poeng




Riesling Kirchspiel 2012, Keller 
Endel utviklet, virker litt grønn og undermoden. Klassisk stil, men produsenten pleier å levere på et høyere nivå. Vinen fikk bra vurdering for et  par år siden og usikker på om dette er en optimal flaske. 88 poeng.

Keller Kirchspiel 2012 / mai 2014 / Gunnar Wingård:
Mulig GG-ene bør ligge til 2020, men fy så godt dette er nå... Intens på alle måter; funklende gyllengul, intens nese med et helt fruktfat av syrlige sitrusfrukter, steinfrukter, grønne og gule epler og et lite streif av banan, samt noe litt 'spicy' som lurer i bakgrunnen. Veldig ren nese, ikke en eneste unote. Og smaken... Wow! Syren sparker inn umiddelbart og får et lite forsprang før frukten kommer seilende opp på siden. Stor fylde, ren konsentrert fruktighet og ekstremt lang ettersmak preget av grapefruktaktig syre som henger igjen i godt over et minutt. Ikke langt unna Morstein. Vi slår til med 94 p.


2012 Weingut Keller Westhofener Kirchspiel Riesling Großes Gewächs - Gard Kverneland mars 2014
rett fra flasken; relativt stum, men tar noe frukt på nesen som går mot grønne epler og sitronskall. Mineralsk i form av knust skifer. I munnen viser vinen først og fremst en energisk syre og utstrakt grad av mineraler i finish. Bra konsentrasjon. Frukt mot sitrondrops. En lineær og slank vin med punch! Med en time dekantering kommer hvite blomster på nesen og moden sitron på både nese og på smak. Passer vinens ekstreme syre og mineraler godt. 94p. En 1/2 full flaske spares til i morgen for å se hvordan denne gjør seg med mer luft....



Riesling Scharzhof 2013, Egon Mûller 

Ekstrem syre, stikkende eddik i nesa. Ikke vurdert. Men de andre synes den kunne passere.


Riesling Schlossberg, Cuvèe St. Catharine 2014, Domaine Weinbach 

Ikke så moden frukt som tidligere flasker. Rik og typisk Alsace-vin. God årgang. 89 poeng.

BY IAN D’AGATA | NOVEMBER 1, 2016
Domaine Weinbach is arguably one of the world’s greatest wine estates. Over the years, the Faller family has produced myriad fantastic wines that are sought by wine lovers and collectors everywhere. That consistent track record has shed light on Alsace’s many delicious, age-worthy and memorable white wines. Quality is so high across the board at Weinbach that it is hard to choose a single “best” wine as the subject of a vertical tasting.
LEFT: the Faller family when Catherine (on the right) and Laurence (left) were children. RIGHT:  Catherine, Colette and Laurence
An argument could be made that one of the estate’s many incredibly delicious Sélection de Grains Nobles or a Gewürztraminer (a variety with which this estate has always had a uniquely magical touch) might have been even more apt choices for a vertical tasting than the Riesling Schlossberg Cuvée Ste. Catherine. Nevertheless, Riesling seemed the right choice, as Domaine Weinbach has the good fortune of sitting just below the majestic Schlossberg, one of the greatest and most historic vineyards in the world.
The Clos des Capucins
Domaine Weinbach is located in the heart of Alsace’s fairly tale-like wine country, easily one of the most beautiful places anywhere in the world. “Weinbach” is the name of a small stream that runs through the property; and believe it or not, it’s a German word that actually means “ river of wine”, only reinforcing the notion that great wine runs freely at this address. I can’t help but think there could hardly have been a better choice for that little stream’s name. The lovely country villa, built in the typical Alsatian style, doubles as both family home and winery, and was built in 1621. The building itself is known as the Clos des Capucins as it served as a Capucin monastery for centuries and is surrounded by vineyards that were tended to by monks as far back as the 9th century. With the advent of the French Revolution, the Clos des Capucins (like many other religious domaines) was deemed a property of the state and sold. The Faller brothers bought the Clos des Capucins in 1898. It has remained in the hands of the family since then.
In the years and decades that followed World War IIThéo Faller, one of the great men of Alsace wine, grew the estate’s holdings and improved the quality of the wines. Faller passed away in 1979, but his work was carried on admirably by his wife Colette, and her two daughters, Catherine (who oversees sales and marketing) and Laurence (universally regarded during her lifetime as one of the world’s very best winemakers.) Through a combination of unique talent, charm and sheer hard work, these three women turned the estate’s wines into must-haves for consumers and collectors not just in France but around the world. Always driven to push the envelope and achieve the best, Weinbach was one of the first estates in Alsace to adopt biodynamic farming practices in the late 1980s, long before they became a generalized fad or a widely accepted  As of 2005, the entire property is farmed biodynamically. Over the years, the three ladies also invested heavily in prime vineyard sites near the estate. Domaine Weinbach now owns twenty-four hectares in very high quality lieux-dits (the Altenbourg) and extremely famous grand crus such as the Schlossberg, the Markrain, the Furstentum and the Mambourg. Sadly, both Laurence and Colette Faller passed away unexpectedly in 2015. Today, Catherine Faller and her son, Théo, run the estate.
Laurence, Colette. Catherine and a young Thèo Faller
The Schlossberg
Schlossberg has been renowned for the quality of its wines since the 15th century. Not surprisingly, Schlossberg was the first Alsatian vineyard site to be recognized as a grand cru when Alsace began officially classifying vineyard sites in 1975. As far back as 1928, the inhabitants of the two towns associated with this grand cru, Kaysersberg and Kientzheim, had agreed on qualitative production guidelines that were in place long before the official grand cru designations came to be. Schlossberg’s name derives from the nearly 900 year old castle situated on the cru’s western edge (schloss means castle in German). Like all other Alsace grand crus, Schlossberg is characterized by a dominant soil type: granite, or more precisely, granite and magmatic subsoil/bedrock and sandy/decomposed granite topsoil that is shallower at the top of the hill (roughly 360 meters (1,181 feet) above sea level) and deeper towards the bottom (230 meters (755 feet) above sea level). The topsoil is rich in potassium, magnesium and phosphorus, much moreso than the majority of other Alsatian grand crus. It is this richness and diversity of these compounds that is believed to account for at least some of the specific, highly mineral characteristics of Schlossberg wines. Extremely steep and sundrenched, the Schlossberg (much like the Rangen and other renowned Alsace sites) requires terracing for pickers to be able to work the land. The vineyard encompasses southwest,due south and southeast exposures and is the westernmost section of an uninterrupted, mainly south-facing slope that runs for 4.8km (roughly 3 miles) from Kayserberg to Bennwihr and that also includes the Schlossberg, Furstentum, Mambourg and Marckrain.grand crus.
The Schlossberg vineyard
Unfortunately, Schlossberg is also a very large grand cru (in fact, at 80 hectares or 198 acres, it is Alsace’s largest) so there are substantial differences between the wines made from grapes grown within its boundaries. In fact, the Schlossberg isn’t even one site, but is subdivided into two non-contiguous sections, separated by a rift. The smaller, northern section (historically referred to as the Kirrenbourg) is one-tenth the size of the main section and lies directly above the town of Kayserberg, but in fact the two share the same soil type and exposure.
The Weinbach Schlossberg Wines
The Fallers have always been keenly aware of how different Schlossberg wines can be depending on exactly where, within the cru, the grapes are sourced. For this reason, the estate produces a number of different Schlossberg Rieslings. The wine made from vines growing on the nutrient-poor soils in the top section of the hill is called Riesling Schlossberg, while the wine made from the vines growing on the richer soils close to the bottom of the slope is known as the Riesling Cuvée Ste. Catherine (without the “Schlossberg”). In 1991, the estate began producing a third Riesling from the Schlossberg, the Riesling Schlossberg Cuvée Ste. Catherine (the subject of this vertical), made from the site’s oldest vines (roughly sixty years old) and planted mid-slope, in what is the heart and clearly the best part of the Schlossberg. In a more accurate, less politically-motivated grand cru classification (say what you will, but a grand cru eighty hectares large is pure nonsense), it is precisely this section of the Schlossberg that should have been limited to grand cru status, as it never suffers from excessive humidity or water stress (the latter can be a major problem in drought years given the Schlossberg’s exceptionally good drainage). Last but not least, in exceptional years (and also in very typical Alsace style where wine producers are incredibly driven to highlight even the slightest differences in soils or microclimates in each wine they make), the estate makes yet another version of Schlossberg Riesling, the Riesling Schlossberg Cuvée Ste. Catherine L’Inédit, but this is almost always an off-dry, even sweet, wine made from the super-ripest grapes from the mid-slope.
In my view, the Riesling Schlossberg Cuvée Ste. Catherine is Domaine Weinbach’s greatest dry Riesling. Like all great Riesling wines born on granite soils, it is large on entry with typical sweet herb and mineral-flinty notes, but finishes very long and precise (it is the length and precision in these wines that distinguishes the great granite sites from the merely good ones). What then separates the Riesling Schlossberg Cuvée Ste. Catherine from all other Schlossberg wines, elevating it to a non-pareil quality level, is a penetrating, laser-like acidity and dainty lemony-floral quality contributing a light-on-its-feet personality that is highly unique and immediately recognizable when tasting blind through a series of Schlossberg wines. Last but not least, these wines age splendidly, taking on a stronger flinty mineral character in time, but are practically never overtly petrolly or strongly reminiscent of diesel fuel.

tirsdag 29. august 2017

Puligny Montrachet smaking 28.8.2017

                         
                                   Bilderesultat for Puligny Montrachet



Puligny Montrachet 2014, Domaine Leflaive
Whiff av svovel, fersk, stram samtidig har den en xtra dimensjon ala Leflaive. Elegant og mineralsk og en veldig god og vital kommunevin. 91 poeng

Puligny Montrachet 2014, Etienne Sauzet
Mindre intens og ikke så konsentrert frukt som Leflaive. Mere gul frukt og litt uharmonisk. 88 poeng


Puligny Montrachet 2012, Henri Boillot
Igjen endel svovel på nesa, bløtere og mer moden og flabby frukt enn 2014. En likandes vin, men er usikker mht. lagring. 89 poeng

Puligny Montrachet 2012, Francois Carillon
Gul frukt, moderat nese, en frempå kommunevin som drikker godt nå. Årgangen er overraskende moden allerede. 90 poeng




Puligny Montrachet Les Enseigneres 2014, Henri Prudhon
Overraskende moden for årgangen med eplekake og pære på nesa. Åpen, svak syre og flasken skiller seg ut med medium kvalitet (gjelder det også produsenten ?) 87 poeng


The domaine was established by Henri Prudhon who was born and raised as a vigneron in the village of Saint Aubin since his birth in 1921. He and his wife, Marguerite, combined forces upon their marriage in 1945, putting their small vineyard holdings together to form the Domaine Henri Prudhon. Monsieur Prudhon was a force in his village, serving for many years as the Mayor of this lovely hamlet set just to the west of Puligny and Chassagne along Route Nationale 6. Their son, Gerard, born in 1949, joined the family enterprise and it was Gerard who decided, in the early years of the 1980s, to begin bottling the wines of the estate rather than selling off the fruits of their labors to the local negociants. Gerard, too, maintains the family’s interest in the affairs of the village, being elected multiple times Mayor of Saint Aubin. Gerard’s two sons, Vincent and Philippe, have now taken over the direction of the domaine, working under the watchful eye of Gerard who has instilled in his children the deep respect for the finest of Burgundian traditions.We had the good fortune of appearing on the scene simultaneously with the expansion of the domaine and the decision to bottle and market the wines at the estate. Thus, the Prudhons have been our principal source for the wines of Saint Aubin from the outset of our career. Fortunately, Gerard Prudhon also increased the family holdings and expanded into the neighboring villages of Chassagne Montrachet and Puligny Montrachet which enabled us to increase our coverage in this sector of the Cote de Beaune. It is a particular pleasure to work with the Prudhon family. Their vineyard holdings in Saint Aubin are significant and, as a result, working with virtually the entire range of their wines enables us to develop a profound understanding of the tantalizing terroir of Saint Aubin and to display it in both red and white wines. If one bemoans the fact that so much of Burgundy is dear, then one has only to settle into this delightful geographical niche of Saint Aubin and indulge in the wines of this modest but oh-so-competent family to discover exceptional value.The domain encompasses 14.5 hectares of vineyards and produces on the order of 90,000 bottles of wine annually, eighty-five percent of which is exported outside of France. The vineyards are managed with the objective of intervening as little as possible in the natural vegetative cycle. The vines are planted to a density of 10,000 per hectare; the Chardonnay is pruned in the Guyot fashion and the Pinot Noir follows the Cordon de Royat method. Harvest is manual and the objective of the domaine is to collect grapes when they achieve a balance, as perfect as possible, between sugar and acidity. At harvest, the white grapes are pressed in a pneumatic pressoir and then are racked into barrel to undergo both fermentations: alcoholic and malolactic. The cellars at the Prudhon domaine are quite cool and the fermentations usually extend for a long period of time. The reds are destemmed and experience a cold maceration of just a day or two; then, the alcoholic fermentation proceeds for an additional ten to twelve days with pigeage and remontage occurring throughout, although the Prudhons purposely do not seek to achieve a “super-extraction” preferring to express the finesse and complexity of their particular terroir. Very little new oak is used when aging the red wines; the percentage of new oak on the white wines depends on the particular cuvée with specific reference to the structure of the wine and the quantity produced; as little as 10% new oak may be used but no more than one-third is ever utilized.


Puligny Montrachet Les Enseigneres 2014, Domaine Ramonet 
Lys transparent, blek farge med skjær av grønt. Igjen litt svovel som whiffer av. En veldig god Enseigneres. Rustikk i ettersmak, den gode årgangen bidrar. 91 poeng




Puligny Montrachet Combettes 2010, Louis Carillon 
Tydelig opp til Premier Cru mht. konsentrasjon og tyngde i munnen. Men etterhvert litt mye moden 2010 frukt, vinen "veiver med begge armene", blir upresis og legger på seg endel urene noter. 88 poeng.

Puligny Montrachet Combettes 2010, Vincent Girardin 
Gylden farge, en overraskende lite presis Girardin som jeg synes generelt lager gode hvite viner. Rik frukt, men allerede en tendens til brun aroma. 87 poeng.


Puligny Montrachet Combettes 2015, J.M. Boillot  
En merkelig vin. Tropisk nese, fersk riesling ? Transparent, eik og varm munnfølelse. Således typisk 2015. Mangler mineralitet, spenst og oppfattes som "soft" i munnen. 86 poeng.




onsdag 9. august 2017

Rød Bordeaux 1995 vs 1996

Kloppsand 19.5.2017



Konklusjon: Vinhandlerne som solgte disse årgangene prøvde å selge inn at disse har vært konkurrenter i mange år, men nå er det 1996 som drar ifra. Spesielt er Cabernet Sauvignon mere vellykket med bedre trøkk, struktur, tanniner og syre. Regn i september ved innhøstingen bidro til at 1995 er litt svak mht. konsentrasjon. Dette gjaldt spesielt for Merlot som høstes før Cabernet Sauvignon. I denne smakingen var det ingen 1995 flasker som ble vurdert høyere enn sin "storebror" fra 1996. Men interessant at begge Pauillacvinene var jevngode i 1995/1996.




Domaine Chevalier 1995, Pessac Leognan
Lysere vin enn 96, mer elegant, på kanten til vandig, mangler endel frukt. Men har overraskende grovere tanniner enn 96 så det kan virke som om den mangler nok frukt vs. sitt tanninivå. Bekrefter forsåvidt at Pessac Leognan fikk endel regn ved innhøstingen i første del av september. 90 poeng

Domaine Chevalier 1996, Pessac Leognan
Klassisk rød bordeaux, snev av brett, typisk urtete Pessac med innslag av jord. Tydelig Cabernet Sauvignon vs. 1995. Nesten Pauillac- aktig tettvevet struktur. Kan lagres, men drikker godt nå. 93 poeng. Vi gjettet årgangene korrekt !





Chateau Figeac 1996, St. Emilion 
Litt lukket start, touch av rosin, noe blåbær med et hult mellomparti. Elegant vin, harmonisk med fremdeles intakte og tydelige tanniner. Men den kan virke litt tynn i veven og derfor trodde de fleste at dette var 1995. Og derfor ga den litt høy score ? 95 poeng

Chateau Figeac 1995, St. Emilion 
Mørkere farge med innslag av plommer og god friskhet. En fantastisk munnfølelse, deilig og fragrant. Vinen virker moden med overraskende mye sedertre (vestside) og vanner endel ut i finish. Tidligere Red Wine of the Year (!) og spørsmålet er om vinen bør drikkes allerede ?  92 poeng





Chateau Leoville Poyferre 1995, Saint Julien  
Lettere munnfølelse, rødbærsfrukt i en fragrant og luftig stil. Sommerblomster, elegant og mangler litt trøkk i nedslaget. 93 poeng

Chateau Leoville Poyferre 1996, Saint Julien  
Et fetere uttrykk her både i nese og munn. Mokka og sjokolade i en rikere stil. Viser en bedre tanninstruktur og en tydelig Cabernet Sauvignon. 94 poeng.




Chateau Montrose 1995, Saint-Estephe  
Overraskende lys og klassisk vestsidenese med sedertre og lettere rødbærsfrukt. Mangler endel stuffing og årgangen må anses som ikke helt vellykket for slottet. En snill og tilgjengelig Montrose. Jeg kjøpte en kasse primeur i 1996 og ingen av flaskene har egentlig vært imponerende. 90 poeng


Chateau Montrose 1996, Saint-Estephe  
En mere typisk Montrose med et mørkere fruktbilde og tydelig Cabernet Sauvignon (76%). Rik, snev av alkohol og god tanninkvalitet. Overraskende mye forskjell på årgangene. 93 poeng











torsdag 3. august 2017

Meursault på Stock

Restaurant STOCK 19. juni 2017




Meursault 2009, Comte Lafon
Rik vin og typisk for årgangen. Aromatisk med honning og melon. Solmoden nese, opulent med en bløt og mindre spenstig syre. Vinen er god, men flere vurderte den nok bedre. 90 poeng


Meursault 2011, Comte Lafon
En blankere og mere lineær vin. Sval og elegant med fin citrus. Drikker overraskende godt allerede . Overraskende bra for en kommunevin, og viser produsentens kvaliteter. 92 poeng.


Meursault 2011, Arnaud Ente 
"Coche-røyk" og fattoner på nesa. Men samtidig piskesnert og citrus. Tydelig chardonnay med smørtoner og "stingy krydder". Slankere i munnen enn nesa. En noe "oversjøisk" karakter gjør vinen annerledes. Fet stil og lang ettersmak drar opp. En produsent som må følges. 94 poeng.


Kermitt Lynch:

That Arnaud Ente is not a household name in Burgundy is more a reflection of his tireless dedication to his métier than of the quality of his wines. For the Entes, it’s not about pursuing the spotlight, although he is unquestionably a rising star in the region. Arnaud and his wife, Marie-Odile, work primarily on their own to craft an exquisite range of micro-production white Burgundies from Meursault and Puligny-Montrachet. Precision, purity, elegance, and finesse are the best descriptors of the Ente style. Each vine is nurtured through every step of the yearly cycle, and each cru and village wine receives the exact same impeccable treatment; even the “entry-level” Aligoté and Bourgogne Blanc show the layered richness and complexity of a much more sophisticated appellation.

Their neighbors joke that they aren’t sure how the Entes put food on the table when they observe such minuscule yields. Their most extensive holdings are in the En L’Ormeau clos, located just below the town center of Meursault, which possesses a deep, rich clay soil. They separate their vines here into three cuvées, Meursault A.O.C., “Clos des Ambres,” and “Sève du Clos,” based on the age of the vines and their relative position within the clos. Their holdings also include parcels in the premier crus Meursault La Goutte d’Or and Puligny-Montrachet Les Referts, as well as a small parcel in the enviably-positioned lieu-dit Les Petits Charrons on the slope behind the village. Once the grapes are in the cellar, there is only a restrained use of oak to add subtle structure and texture. Though somewhat under the radar, this modest maestro makes wines that can already compete with the best and just keep getting better with each new vintage. 



Bilderesultat for coche dury meursault 2010


Meursault 2010, Comte Lafon
Delikat og konsentrert. Litt lukket i starten. Snev av sommerblomster og melon. Årgangen har drukket godt fra dag en. Fantastisk stamina og viser årgangens storhet. En stor vin som drikker godt nå og kan ligge i 10 år til. 94 poeng.

Meursault 2010, Coche Dury 
Blek og transparent. Fat og sjokolade. Karakterfull og syrlig i munnen. Citrus, skarp og presis. Hvit frukt, snev av agurksalat (?) , sommerblomster og fat. Enorm stamina i vinen og den utvikler seg lite i glasset. Bør lagres ytterligere. 96 poeng

Håvard J:
Ungdommelig på duft - hadde vært spennende å følge denne down the road. Blomster, knust stein, parfymert og svak sitrus. Hint av popcorn. Fantastisk som alltid.
Intens munnfølelse med skyhøy syre - dette grenser til ubalansert.
En spenst og nerve som overgår det meste. Høy fruktkvalitet, men drukner kanskje litt i dette.
Meget lang elektrisk finish. Hvor ender denne? Jeg ville lagret videre.
Har lyst til å score høyere men blir 92p denne gang



torsdag 8. juni 2017

White Wine of the Year 2017

Nevlunghavn 19.5.2017


Chassagne Montrachet Les Embrazees 2013, Thomas Morey
Grønngul farge , litt spritzy og snev av pappkartong på nesa. Intens ung vin, spearmint, eik og mangler litt konsentrasjon . Lett i munnen. Citrus og hvite blomster. Medtatt av Lars Ivar. 94 poeng

Fra vinoble: Vinen 1. Cru-vinmarker "Les Embrazées" hører til blandt de fire bedste 1. Cru-marker i området og ligger i den sydligste del af kommunen, tæt ved Santenay. Navnet, der betyder "glødende", stammer fra jordbunden, der på denne skråning består af røde sten, der nærmest giver marken et glødende skær og i øvrigt giver en fantastisk dræning i dybden. Den vender mod sydøst og får derfor mange timer med sol, noget som romerne allerede havde opdaget: Her byggede de villaen Ambassacius.

Den parcel (0,60 ha.), som Thomas Morey ejer i dag, blev overtaget af hans bedstefar Albert Morey i slutningen af 1950’erne, og først efter nogle års hårdt anlægsarbejde kunne den beplantes i 1961. Hos Thomas Morey er vinificeringen meget klassisk med en alkoholisk gæring og en malolaktisk gæring 100% på fade af 228 l. Modningen for Les Embrazées er på 12-15 måneder efter årgangen.

Chassagne-Montrachet Les Embrazées er ekstrem dyb og kompleks, både i duften og smagen. I duften starter vinen meget delikat, med aromaer af vilde blomster og hvide ferskner. I smagen er vinen mere kompleks med modne og afrundede toner af passionsfrugt, lichtie og ferskner. Eftersmagen er igen meget delikat og frisk.



Batard Montrachet 2006, Henri Boillot
Mere gylden i glasset med voks og god konsentrasjon. En rik vin med en lang ettersmak. Annerledes enn de andre i rekka, Kim var t.o.m. på hvit bordeaux. Whiff av botrytis med litt "heady finish".  På grensen til en "mager Batard" og årgangen hjelper ikke til. Medtatt av Roar. 94 poeng.



Corton Charlemagne 2013, Bonneau du Martray
Blank i uttrykket med god spenst i munnen. Kan virke litt undermoden og kjølig i uttrykket. Således ganske typisk CC. Alkohol på finish, noe fenoler og følelse av skallmaserasjon. Lang ettersmak. Medtatt av Christer. 93 poeng


Puligny Montrachet 1cru Caillerets 2007, Henri Boillot
Strågul og endel utviklet med pen alkohol og medium konsentrasjon i munnen. Honning på nesa og tydelig hvit burgund. Lang ettersmak, en superelegant mineralsk vin med salt sjø. Utvikler seg fenomenalt i glasset. Og flere trodde dette var en Chablis. Presterer veldig godt på sitt nivå, og viser
 årgangens fine karakter. Medtatt av Knut. 96 poeng. WHITE WINE OF THE YEAR 2017 !!






Batard Montrachet 2011,  J.M. Boillot
Allehånde og en friskus av en vin. Overraskende elegant og Puligny-aktig for en Batard. Noe undermoden og grønn i karakter. Jeg gjettet på 2008. Men en super mineralitet, snev av melon og vinen bør nok lagres. Men årgangen er ikke topp og litt skuffende. 94 poeng. Medtatt av Are.


Pavillon Blanc du Chateau Margaux 2000
Strågul mot pissgul, voksaktig med markert syre. Høy alkohol, skallfermentasjon, snev av gummi og  kjemi. Samtidig mineralsk, steinaktig og vinen ble diskutert endel. Svovel, litt vulgær, mangler  eleganse. Hvit Hermitage ? Medtatt av Kim.  90 poeng