torsdag 21. mai 2015

Nuits Saint Georges Cailles 2010, 2011 & 2012 Bouchard Pere & Fils


Vinmøte Are 26.3.15






“Les Cailles”, Mounir Saouma says, is deeper than other Nuits-Saint-Georges Premier Crus, with more body and more tannin.  It is dense, and the heat of the vineyard gives a “charred” character to the wine - it becomes clear that this character is the wine’s (and not from oak) when you come to the finish, which is purely fruit.  It is clear why some consider a Grand Cru level vineyard.


Nuits Saint Georges Les Cailles 2010, Bouchard Père & Fils
Pepper, frisk, tobakk, villgjær, moderne, spontanfermentert, naturvinaktig. Snill i munnen og drikker veldig godt nå. Som mange rød burgund 2010 gjør. Are mente dette var et lagringsprosjekt, men vinen fremstår tydelig og drikkeklar allerede nå. 93 poeng

Dn.no: Dufter av mørke bringebær, plommer og voks. Saftig og lekker frukt på smak med lett tørre tanniner og en flott bløt utgang. En mye bedre vin enn det Bouchard har levert de siste årene. Drikk nå til 2022. Passer til and. MB

Nuits Saint Georges Les Cailles 2012, Bouchard Père & Fils
Mørkere stil, krydder og eksotisk på nese. Rik og varm frukttone, men fremdeles elegant. Frisk og opulent. 2010 har mere trøkk og konsentrasjon. Kan virke som om 2012 har lavere kvalitet enn 2010. 91-92 poeng.

Nuits Saint Georges Les Cailles 2011, Bouchard Père & Fils
Purpur mørk med lysere kant. Medium fylde med sigartoner. Lett i munnen. Deilig og sjarmerende, men mangler ryggrad. 91 poeng.




                                             

Vosne Romanèe 1 cru aux Malconsorts 2004, Sylvain Cathiard
Vandig kant, søt eik, rik og moden. Lys og eldet vin. Elegant og pen i munnen. Litt nøytral på nesa. Tobakk, elegant og tørrer litt ut i munnen. Virker som en varm årgang som det jo ikke var. Ingen var på Pinot, og det sier endel om produsentens iver til å lage en god vin i en vanskelig årgang. Den har utviklet seg mye på et år evnt. flaskevariasjon. 91-92 poeng.

Vi hadde denne også på møte ifjor hos Are: Kjølig og elegant rødbærsfrukt. Sursøte bringebær, litt krass og vanskelig i munnen. 2004 ? Etterhvert en deilig burgunder i glasset. Ikke mye grønt, en vellykket 2004. 92 poeng.

lørdag 16. mai 2015

Saint-Estephe


St. Estephe smaking Per Øivind 12.5.15:

Vi begynte med 3 hvite til sushi



Chateau Couhins Lurton 2001, Pessac Leognan
Denne har drukket godt lenge nå. Slank i munnen, touch av solbær, god balanse og mineralitet. Men blir nok ikke bedre med årene. 85 poeng



Riesling 2012, Gûnther Steinmetz
Mosel, fruktig, tutti-frutti. Litt grønn og underliggende umoden stil. Vanskelig å vurdere. 82 poeng




Riesling Dhroner 2012, A.J. Adam 
Mosel. Ca. kr. 250,-. God mineralitet, streng syre. Frisk. Denne er også litt grønn og undermoden. Bør lagres. 86 poeng




Chateau Lafon-Rochet 2010, Saint-Estephe 
Tett og rik nese, mørk med lilla kant. Gode struktur med utenpåliggende grønne og ikke helt modne tanniner. Vinen bør lagres ytterligere. Slottet hat vært en "under-achiever" i mange år, på vei opp nå ? Vanilje, sommerblomst og mye fat. Er usikker på om dette blir bra. 89 poeng.



Chateau Meyney 2008, Saint-Estephe 
Mørk farge med tilbakeholden og "muted" nese. Snille tanniner, litt "hul" og lett i munnen. Klassisk med sedertre og tobakk. Litt vandig og veldig forskjellig fra 2006. Eieren i sin tid bodde på La Tour Carnet og det bidro til at slottet ikke ble klassifisert som Grand Cru i 1855 klassifiseringen. 88 poeng.





onsdag 6. mai 2015

4 stk Barbera

Vinmøte Are 26.3.15


Barbera d `Asti La Crena 2010, Vietti
Tett, rik og mørk med lilla kant. Eik, intens, medium munn, Fruktig og opulent. Bekrefter at Vietti lager gode viner for tiden. 88-89 poeng

Malolaktisk gjæring i ståltank 26-32 grader C. Lagret i franske og slavonske eikefat i 16 md. Ufiltrert.


Barbera d `Alba Scudetto 2010, Mascarello
Lettere og friskere munnfølelse. Ikke så hardt eiket. Tett driv, mørkere tone som grenser mot syrah. Plump, litt "bag in box" i munnen etterhvert. Kan virke som man prøver litt hardt her mht. den gode årgangen. 81 poeng.



                                                         Cavallotto Bricco Boschis Vigna del Cuculo Barbera d'Alba, Piedmont, Italy label

Barbera d `Alba 2010, Cavalotto
Blåbær, litt åpen stil. Ikke helt topp flaske. Epleskrott, tørrer veldig i munnen. Ikke vurdert.





Barbera d `Asti i Bricci 2008, Scarpa
Mørkt og tett med bra balanse. Eldre tone enn de andre. Sursøt frukt, ganske varmt og rikt. Viser at Scarpa lager fortsatt bra viner. Denne har Scarpa syra, men årgangen demper produsentens stramme profil . 86-87 poeng.

Dn.no: 
Tre, og modne moreller med innslag av anis og tobakk på duft. Delikat og saftig, moden frukt på smak med en strukturert, kjølig og lang utgang med faste tanniner i finish. Drikk nå til 2020. Passer til lam og and. BDK. 89 poeng

onsdag 29. april 2015

Chateau Montrose 28. april 2015 - smaking del I

På litteraturhuset, Oslo



Charles Heidsieck Millèsime 1990 Brut 

Vi startet med denne for å få løken igang. Gylden og vel oksidativ. Mange 1990 champagner utvikler seg nå dårlig. Løs kork og Tom H. kjøpte tre av disse og denne var den dårligste. Bred munn, relativt god frukt i munnen. Endel dosage fornemmes, men denne stikker innom sherry-land på veien. Bra syre, men litt slapp etterhvert i glasset. Bitter tone i ettersmaken. Ikke den helt optimale flasken,
90 poeng.



Lars W: Heidsieck Brut 1990 (blind). Voldsom tropisk, ananas, litt røyk; liten mousse, ganske høy dosage, lett bitter finish, noe oksydativ. Ikke heldig flaske, tror jeg. 89p






Chateau Montrose 1928, St. Estephe 

Lys, matt og mellomrød/murstein farge. Tynn og vandig kant. Moderat nese med friske og intakt bær. Noe friskhet og tanniner fremdeles. Lett bitter i finish, klassisk 1928-ruhet i munnen. Årgangen er kjent for sin gode struktur og lagringsevne. Igjen en veldig god 1928. 93 poeng.

Lars W: 1928 – IN/BN fill. Rekorket på slottet i 1989. Godt utviklet vin med mest brunt. Skogbunn, lær, brent jord, men får en del blomsterpreg ved mere luft. Glatt, feminin (! – hadde ikke trodd at en 28 skulle bli det), lang, støvete tanniner i finish, kompleks. Strålende vin. 94poeng. 






Chateau Montrose 1934, St. Estephe 

Grumsete, uklar og ødelagt. Ikke vurdert.


søndag 26. april 2015

Riesling Kiedrich Grâfenberg 2006 fra Robert Weil

Vinmøte Are 26.3 15


Pol Roger Extra Cuvèe de Reserve 2004
Kim tok årgangen og Knut tok produsenten. Årgangen kler produsentens frisk og stålaktige stil. En god og harmonisk munnfølelse. En vellykket champis som strammer bedre inn enn vanlig. 89 poeng



Riesling Kiedrich Grâfenberg 2006, Robert Weil
Alsace på nesa, gylden farge med røkt og komplekst aromabilde. Ikke den renskårne rieslingnesa til å begynne med. Lang ettersmak, en rik og moden stil som stemmer godt med årgangens karakter. Etterhvert betydelig slankere i munnene med appelsinzest  og bedre mineralitet. Beholder floraliteten og jeg trodde kanskje Clos St. Hune. Mere citrus over tid, mere knivskarp i kanten, en veldig bra vin. 2007 årgangen finnes fremdeles på noen pol. Løp og kjøp ! 91-92 poeng.

fra wein-plus
The estate is located in the municipality in the German region KiedrichRheingau and was founded in 1875 by Dr. Robert Weil (1843-1933). There are also rooted in the well-known wine dynasty Bernkasteler Prum . By buying the two wineries Nilkens and Bushman, of the house of the late Sir John Sutton English and vineyards of the estate of Count von Furstenberg, the property was considerably extended. A Riesling of the vintage 1893 from the position Gräfenberg the winery made widely known. The read-out of the mountain Kiedricher was then delivered to many emperors and kings of Europe. So in 1900 the Vienna Hofwirtschaftsamt purchased for the Habsburg imperial court 800 bottles of this wine bottles for a price of 16 gold marks. Incidentally, in the Treasury House of the top wines of the great vintages stored back to those legendary elite. The vintage 1920 Kiedrich Gräfenberg Trockenbeerenauslese is as Zeppelin Wine named because he at the world flight in 1929 aboard the airship "Graf Zeppelin LZ 127" was. In 1988, acquired the Japanese beverage company Suntory a majority interest in the property. It is now managed by the fourth generation great-grandson of founder William Weil. 

The vineyards cover 75 hectares of vineyards in the VDP classification Kiedricher individual layers Gräfenberg , And mountain monastery (wholly owned) Turmberg As well as others. They are planted with Riesling 99%, the small remainder of the Pinot Noir. Quality criteria in the vineyard are GreeningExclusively organic fertilization , pest control with biodegradable, environmentally friendly products, and the refraining Herbicides . Other quality factors include income restrictions through restrictive cut, twice Thin out , Early in-adverse selection and extremely selective vintage usually not before early November. This often takes eight to ten weeks with multiple reads. Sort of noble rot at harvest grapes harvesters already separated these three levels decay. In the cellar the grapes are again read out for berry berry. The preclarification the musts made by natural sedimentation. The six-to twelve-week fermentation in temperature controlled stainless steel tanks and in traditional Rheingau piece barrel. In the reductive expansion is the longest possible contact with the Lees utilized. The red wines are aged in oak barrels. The products are marketed in the two lines estate wines, and the large greenhouse Gräfenberg, tower hill and mountain monastery. Traditionally, the selection of sweet wines to include Trockenbeerenauslese to the top products of the house. They are marked with a gold capsule and Auctions auctioned at high prices. The winery is a member of VDP (As





Puligny Montrachet 1995, Domaine Leflaive
Tydelig hvit burgund med svovel og en litt undermoden grønn avslutning. Litt stikk i finish, veldig frisk fremdeles, men den svir litt i munnen. Noe mager og flat smaksprofil, men som alltid; morsomt å drikke eldre hvit burgund som ikke har snev av premox. 90-92 poeng



Meursault 2002, Comte Lafon
Svovel med rar nese. Reduktiv, men den blir bedre i glasset og ganske så "edel".  Men den forblir kantete, smørtoner, grovskåren, uelegant med touch av bitterhet. Marsipan med alkotouch. En rik vin, men mangler endel eleganse. 88-89 poeng.





Riesling Berg Schlossberg 2006, Georg Breuer
Lys og gylden, tydelig riesling med et kraftig anslag, kompleks med strøk av botrytis. Stor og breial i munnen med bitre (u)noter. Mandarin og marsipan. Den mangler endel presisjon, den sklir litt ut, men den har en imponerende rik og fyldig munnfølelse. Vi diskuterte endel om botrytis var bra eller ikke for denne vinen. 89-90 poeng.


Georg Breuer er et godt etablert navn i vin Norge. Men det er ikke lenger verken Peter, den første Breuer, eller Georg som står bak vinene lenger. Det er 4e generasjon, med Theresa Breuer i spissen,som nå rører i grytene. Eiendommen ble etablert i 1880, og har vært i Breuer familiens eie siden begynnelsen av 1900-tallet. Peter Breuer overlot eiendommen til sin sønn Georg, som den også er oppkalt etter. Brødrene Bernard og Heinrich tok over etter sin far og utvidet eiendommen til dagens 33 ha med topp vinmarker i Rüdesheim og Rauenthal. Det er Bernhard som tildeles æren for å ha oppnådd internasjonal anerkjennelse for Breuer vinene og gjort eiendommen til hva den er i dag. 

I 2004 gikk Bernhard Breuer uventet bort og hans datter Theresa ble mer eller mindre "kastet" inn i businessen. Theresa har vokst opp i vinmarkene i Rheingau, men i en alder av 19 år er det å skulle ta over et så stort konsern et tungt ansvar for unge skuldre å bære, og savnet etter Bernhard er fremdeles stort. Heldigvis har hatt god støtte og hjelp i onkel Heinrich og Hermann Schmoranz som har vært kjellermester hos Breuer i en årrekke. I dag er hun utdannet ønolog og har hatt tid til å vokse med oppgaven. Theresa står nå også anvarlig for både nasjonal og internasjonal markedsføring av Breuer vinene. Som hun selv sier så er hun eiendommens "potet", hun hjelper til der det trengs i tillegg til sine administrative oppgaver og arbeidet i vinkjelleren.

lørdag 18. april 2015

1999

Vinmøte Knut 27.2.15:


Barbaresco Vanatu 1999, Pelissero
Blekkaktig, kald og kjølig. Sigar, eik og moden. Nord-Italia ? Endel, eik, relativt moderne stil og floral tone etterhvert i glasset. Bør drikkes, kommer til å tørke ut. 90-91 poeng.


Domaine de Chevalier, Pessac-Leognan, France label

Domaine de Chevalier 1999, Pessac-Leognan
Sellerirot, klassisk Bordeaux. Snill i munnen og drikker pent nå. Litt flat og kjedelig som Domaine de Chevalier ofte er. 91 poeng.

Knut serverte den samme vinen på sitt vinmøte 24.11.11; Myk bordeaux, bløte tanniner. Rik og spenstig og ypper seg godt mot presumtivt bedre årganger. Deilig fragrant duft. Yngst og best ! 91 poeng

Domaine de Chevalier hides in a pine forest at the western edge of the region known since 1987 as Pessac-Léognan, the more northerly vineyards of Graves. This region is the frontline for the battle of vineyards against the suburbs of Bordeaux. At the northernmost point the two sit uncomfortably together, with the illustrious Chateau Haut-Brion and its counterparts - Laville-, La Mission- and Latour-Haut Brion - encircled by suburban streets. To the west, Chateau Pape-Clément has just a little more breathing space. Further south, past Chambery and Villenave d'Ornon, the majority of the chateaux and vineyards are to be found. Tucked away in the south-western corner, shielded by trees (which can make the property very difficult to locate when visiting) is Domaine de Chevalier.

Although many chateaux in the southern Médoc and Graves have centuries of history, this property dates only from the 18th century, and viticulture only significantly developed at Domaine de Chevalier during the 19th century, although the very first vines were planted long before that. As Bordeaux expanded and the Médoc was drained, opening up the gravelly terroirs of the left bank, one entrepreneur looked south instead of north to establish his vineyard. The man who planted vines on gravelly soils in amongst the trees was named Chibaley, and his venture was successful. His estate was not grand it seems, with small houses and outbuildings the most significant structures (although it is marked on the 1763 map of the region drawn up by Pierre de Belleyme) and he produced up to 15 tonneaux (1 tonneau is 900 litres) of wine per annum. Nevertheless, despite this apparent success things did not continue smoothly; by the early 19th century the land, which now appeared as Chevalier on the maps, fell into disuse, and the pine trees began to reclaim the vineyard.

Several decades passed before the land was to see serious viticulture again, and this came about as the estate was acquired by the Ricard family, successful barrel manufacturers from Léognan. Arnaud Ricard had purchased Malartic-Lagravière in 1850, and she was then looking to expand the family estate even further. They acquired the Chevalier land in 1865, when it was used mainly for agriculture and raising livestock, and the vines were of little importance. It was Jean Ricard that first extended the small vineyard, but it was his son-in-law Gabriel Beaumartin, who took control after Ricard's death in 1900, that began to build up the reputation of the wine with the help of Marcel Doutreloux as manager. The property remained with the Ricard family until 1983, eventually under the guidance of Claude Ricard who had taken control in 1948, and who saw Domaine de Chevalier produce some of its greatest wines - both red and white - during the mid-20th century. Domaine de Chevalier then passed, sadly due to disagreements within the Ricard family consequent upon the Napoleonic laws of inheritance, to Olivier Bernard, who at the time was best known as the owner of a distilling company. Although he did not bring great expertise concerning viticulture this was compensated for by Claude Ricard, who stayed on for many years as advisor, and whose children continue to work at the estate today.

The soil at Domaine de Chevalier is gravelly, as would be expected, with a depth of up to a metre in places, also with some dark sand, over a sandstone bedrock. This is nutritionally destitute soil, well drained, and therefore eminently suitable for the vine. Of 80 hectares there are currently 38 hectares planted up (of which 5 hectares are white varieties), the vines having an average age of 25 years, planted at a density of 10000 vines/ha on the usual rootstocks for Bordeaux, 101-14, 3309 and Riparia, and they are trained using the traditional Double Guyot method. The estate produces both red and white wines, as per the 1959 Graves classification. The white varieties are 30% Semillon and 70% Sauvignon Blanc; the red varieties are 65% Cabernet Sauvignon and 30% Merlot, the balance being 2.5% Cabernet Franc and 2.5% Petit Verdot. There is careful sorting during the harvest, with the white varieties picked by hand during several tries, both white and red go into small baskets, and the red is then sorted again on the table in the winery. Here the vinification is undertaken with advice from oenologist Denis Dubourdieu. The white grapes are pressed and are then fermented in oak barrels after the wine has settled. The reds undergo temperature-controlled fermentation in stainless steel vats of varying sizes followed by a cool maceration, limited to 30°C to 32°C, for up to three weeks to extract colour and tannin. The press wine may be blended back into the red, depending on the vintage, sometimes in considerable quantity. Both red and white wines see a period of time in oak, typically eighteen months, with 30% new barrels for the white with bâtonnage to mobilise the lees, 50% new oak for the red. Fining is egg white for the red, bentonite for the white, followed by a light filtration. The grand vin goes under the name of Domaine de Chevalier, whether it be white or red; the former is regarded by many as the greater of the two wines, and has a relatively small production of just 1200 cases. Meanwhile, there are 7000 cases of the red, as well as red and white second wines, 5800 and 800 cases respectively, both called L'Espirit de Chevalier.

During the Bernard era Domaine de Chevalier has either gone downhill to produce light and charmless wines, or has continued to produce classic wines of breed, balance and elegance, depending on which critic you follow. Opinions have differed, noticeably. Having tasted a few vintages I feel the latter more correctly describes the wines; these are structured, classically styled wines which need cellar time and do not necessarily flatter with plump fruit early on in their development. In fact, in very recent vintages they seem all the more superb, and whereas there are many estates that tend to be stronger on either the red or the white wine, at Domaine de Chevalier both can be excellent. Recent vintages such as 2006 show the fabulous appeal that the white can offer, but there have been many other vintages of note, for the red as well. My opinion is that this is undoubtedly a wine to buy with confidence.


Lucien et Andre Brunel Chateauneuf-du-Pape Les Cailloux, Rhone, France

Chateauneuf du Pape Les Cailloux 1999, Brunel
Sursøt, brett, rosin og botrytis. Varmeskadet og kokt. Ikke vurdert.







Chateauneuf de Beaucastel 1999, Chateau Neuf du Pape
Solmoden, rosin, varm, odde vin & portvin. En rik vin med en tørr avslutning. Mye struktur, jern og veldig typisk Beaucastel. Skosåle, mørk, men med bra syrefriskhet. 90 poeng.





Hermitage La Sizeranne 1999, Chapoutier
Frisk, grønn og korrekt tørr munnfølelse. Nord-rhonsk blod, stram, men samtidig moden og et bra tidspunkt å drikke vinen. Men det er den tørre klassiske stilen som holder den oppe. Beste Sizeranne smakt ? Og vi har drukket endel av denne i klubben..... 92 poeng.




Chateau Cos d`Estournel 1999, St. Estephe
Fantastisk nese som alltid med Cos. Tørrer ut i munnen. Solmoden frukt og en vellykket Cos for årgangen. 91 poeng.


2004

Vinmøte Knut 27.2.2015:


Brunello di Montalcino 2004, Fonterenza
Enkel rødbærsfrukt, floral, medium mørk, ren & pen frukt. Mangler litt stuffing og trøkk. Dyp pen sangiovesetypisk. Klassisk 2004 stil fra en god produsent. 90-92 poeng.



Barolo Vigna Rionda 2004, Roagna
Fruktig og dyp med overraskende my eik i nese og munn. Jordbær, elegant og genuin. Kirsebærstein og Are var rask på Serralunga.  Tøff struktur og vinen kan fortsatt lagres. 92 poeng.



Valpolicella 2004, Quintarelli
Varm amarone i munnen men bra kompenserende friskhet. Solbær, urter og kaffe. Men den tørkede druesmaken drar ned. 88-90 poeng.



Taurasi Radici 2001, Mastroberardino
Tørker ut i munnen, hul og tørr munnfølelse. Krevende vin. Sigar, uharmonisk og aromatisk. Nerello Mascalese ? Men vinen tror jeg er kjørt evnt. er det en dårlig flaske. 87 poeng.