fredag 30. november 2012

Soldera ruler !

Vinmøte Øistein 1. november 2012, rødvinsflight nr. 1

Soldera Brunello di Montalcino Riserva 1990, Case Basse

Litt tyggegummi og spearmint i nesa. Varm og intens kjernefrukt av Sangiovese i munnen. Røde friske og intense bær. Silkemyk samtidig utfordrende munnfølelse hele veien. En fantastisk elegant og harmonisk vin. 92-96 poeng. Jon var på 92, Roar på 93. Hele 4 kåte rhoner var på 96 poeng. Som er sjelden vare i denne klubben.


Gianfranco Soldera began working in Brunello in the 1970s. Intistieti was the first vineyard he planted in 1971, from which he made his first Brunello in 1977. In 1972 he planted another vineyard, Casse Basse, which is slightly lower with heavier soils, making wines that are richer and more tannic. Casse Basse is also the name of Gianfranco’s estate. Intistieti is poorer soil, higher up, and makes wines that are perhaps finer in their youth but which have no problem with staying power. Both age remarkably well.

Initially, the Casa Basse grapes were used to make a Vino da Tavola Rosso, and only with the 1988 vintage did Gianfranco use this vineyard to make Brunello. Altogether, he has some 8 hectares, and with phenomenally low yields this results in some 15 000 bottles annually.
The vineyards are managed naturally, as an integrated ecosystem where refuge areas are set aside for natural predators. No herbicides are used and the fertilizers applied are organic. Gianfranco’s wife Graziella is a world authority on wild roses and the Casse Basse estate has a large collection of these. The vines themselves are clones Gianfranco isolated from old vineyards, which he propagated himself.

Interestingly, Gianfranco sets aside a certain amount of his turnover for research in viticulture and winemaking. He’s a great believer in tradition, but also has a scientific approach. The cellar is constructed naturally with no cement or foreign materials.

Soldera has been good friends for thirty years with Giulio Gambelli, who is celebrated as one of the greatest experts on Sangiovese. Gambelli is now in his 80s and still consults for Soldera. Winemaking here is traditional, with a long maceration with some pumping over before ageing in large Slavonian barrels (botti) for 48–65 months. He uses very little sulphur dioxide.

Volnay Mitans 1996, Hubert de Montille

Tørr og i en ganske uttørket stil. Eldet vin, metallisk, streng og mager. Ingen sjarmør. Eldre Chianti ? Overraskende dårlig 1996 rød burgund og bekrefter årgangens frynsete rykte. 84-86 poeng

Clos Vougeot 1996, Renè Engel

Uren nese, korket. Ikke vurdert. Synd.....

Vinhas Velhas 2001, Louis Pato

Rik , varm og fet rødbærsfrukt. Mørk vin og noen mente dette kunne være en Brunello. Susøt, solid og genuin frukt. Røykaktig og tørrer godt i munnen. Intens og en veldig god portugisisk rødvin. 89 poeng.

Fra i 2005:
46786 Luis Pato Vinhas Velhas 2001 
Luis Pato 
Beiras Interior, Portugal 
Kroner 190,10. 89 poeng. Det portugisiske vinhus – Per Bakker Agency 
2001 var en superårgang i Beiras. Herlig stram vin med duft av krekling og blåbær, lær og tjære. Tett, stram og kompakt vin med god syre og lang tørr finish. Deilig nå for de som tåler en trøkk, og perfekt for de som kan legge den vekk i fem til 10 år. Vinene er laget av den notoriske vanskelige, men tidvis fantastiske Baga-druen. Prøv den til kraftig oksekjøtt, lam og geit.
AdTech Ad

Barbaresco Riserva 1990, Bruno Giacosa

Mørk frukt med innslag av krydder/kanel. Gattinara-aktig klassisk ren nebbe. Klokkeren. Mye Asili ? Igjen en lekker vin fra Bruno. Uenighet om kvalitet på flasken. 88-94 poeng.

torsdag 29. november 2012

5 hvite viner, vinmøte Øistein 1. november 2012

Til kongekrabbe fikk vi servert:

Riesling Smaragd Loibner Oberhauser 1999, FX Pichler

Skifer og flintstein, åpenbar riesling, men er det tysk ? Flere var i Rheingau/Schlossberg fra Breuer ? Litt varm og opulent, noe bitter og uelegant. Men en veldig konsentrert vin og tydelig en toppcuvee som produsenten har jobbet endel med. For mye alkohol (14%?) og mangler kanskje elegansen til en toppvin fra Rheingau. 90 poeng.

F.X. Pichler is the Chateau Latour, Domaine de la Romanée-Conti, Zind-Humbrecht, Sandrone and Helen Turley of the Wachau." – Robert Parker, The Wine Advocate

Se vinmarken her:

Chablis Les Clos 1998, Vincent Dauvissat

Loire-aktig mineralsk og slank. LIG var først på Chablis. Noe oksidativ nese, som blir erstattet av smeltet smør iht. Roar. Eldet Chablis og litt sliten. Bekrefter at det er risikosport med gamle chablis`er. 90 poeng.

Puligny Montrachet Clavoillon 1999, Domaine Leflaive

Fet og litt lukket. Tydelig fat og flere gjettet Ramonet. Den stinker fyrstikk og aromamessig for voldsom. Nellikspiker, noe sødme i munnen, en deilig vin, men mangler kanskje noe eleganse. Ingen antydning til premox. 91-94 poeng. (Are var på 94 poeng)


It’s a family estate that was initially created by Anne-Claude’s grandfather Joseph, who was born in Puligny-Montrachet but left to become an engineer. At one stage he had a factory in St Etienne and was part of the team that made the first French submarine, but things went badly and bankruptcy followed.

Not deterred by this misfortune, he returned to Puligny-Montrachet in 1905. This was just after the phylloxera crisis, and so land was pretty cheap. ‘No one believed any more in the vines’, says Anne-Claude, ‘so he bought 25 hectares for virtually nothing.’ Joseph certainly believed, though: he thought that these vines had value, and set about building the domaine. Of his five children, four, including Anne-Claude’s father Vincent, became involved in the domaine. After Joseph died in 1953, Vincent along with his brother Jo were responsible for its development. Together, they established the reputation of the domaine as one of the best in Burgundy.
In 1990, Joseph was 90, and it was time for the next generation to take the reins. Anne-Claude and her cousin Olivier Leflaive took over from Joseph, and this arrangement continued for four years. However, Olivier was also running a negociant business, and in 1994 the shareholders (made up of some 30 family members) decided they wanted just one person running things – Anne-Claude – and so the businesses were separated. ‘I was a hard task for me’, she recalls, ‘but also a challenge’. She decided to change the way the vines were cultivated, moving to a more natural approach. ‘I asked the people who had been working there for 25 years to change the way they worked: forget weedkiller, fertilizer and phytosanitary products. I thought it was important to put the soil in good health, and I was convinced that something should change, but I didn’t know what’.

‘I think that in your life, if you really want something, heaven helps you and you find people in front of you to help you’, says Anne-Claude, rather philosophically. It was at this stage she met biodynamic consultant François Brochet and soil expert Claude Bourguignon, both of whom would lead her towards the biodynamic wine growing that she now practices.

For several years Anne-Claude experimented, doing direct comparisons between biodynamics and organics on the same blocks of vines. Together with her right-hand man Pierre Morey and the rest of the team, the final decision was taken to shift all viticulture to biodynamics in 1997. ‘I didn’t want to just take the decision myself,’ she recalls. ‘I asked the team to make the decision, and fortunately they decided to go for biodynamics. They saw it was better for the soil, the health of the vines and the wines. For seven years we had tasted the wines blind and most of the time the biodynamic wines showed more complexity and purity’.

It was a brave choice. As Adam Brett-Smith of her UK importers Corney & Barrow puts it, ‘It took tremendous courage to make revolutionary changes at a domaine basking in the adulation of the world. A lot of people were waiting for her to fail, but she has taken this domaine to impossibly high levels’. Brett-Smith continues his eulogy by adding, ‘Anne Claude is the daughter of a legend who took over and became a legend herself.’

Biodynamics proved to be particularly effective in 2004, a difficult vintage for most growers. ‘It was wet and cold, which was very good for oidium [a fungal disease], which was present everywhere,’ recalls Anne-Claude. ‘Biodynamics helped our harvest in 2004 to be incredibly healthy. I was shocked by the health of the grapes around us: most were black, attacked by oidium, especially for the winegrowers still working with chemicals.’

It also helped with the vines in their plot in Bienvenues-Bâtard-Montrachet. In 1990 the then 30 year old vines were in bad health, and they were advised to replant. The leaves were chlorotic and the wood was small; the vines had been yielding badly. The new team of Pierre Morey and Anne-Claude decided to do an experiment on these ‘lost’ vines. They stopped using herbicides, opened up the soil and employed the biodynamic preparations. ‘We were the first to be astonished by the response of the vines to the new treatment’, she recalls. ‘Now these vines are the oldest of the domaine, over 50 years old’.  

Domaine Leflaive is about to enter a new era. Pierre Morey will be retiring in July 2008, and his replacement, who has already been working at the domaine for the last five years, knows about red wines. Anne-Claude revealed that she’s now going to be making some reds from Domaine Leflaive, although she didn’t want to elaborate on the specifics. ‘It’s much more interesting to vinify red wine than white wine’, she adds.

So, to the wines. We began by comparing two vintages: 2003 and 2006. Both were disappointing, to be honest. The 2003s were fat and lacking real definition: while they weren’t bad wines, they’re certainly not cheap, and this style of wine isn’t what you come to white Burgundy for. ‘2003 could have been sweet and soft, with a lack of energy, but it is not’, maintains Anne-Claude, talking about what she describes as an ‘incredibly atypical vintage’. She was sailing south of Corsica when Pierre Morey phoned her on the 16th of August, to tell her to come back because everyone was picking. She got back and they tasted the grapes, deciding that they weren’t ready. They held out until the new moon at the end of the month, which they expected to bring a change in the weather. It did, and a little rain came – the grapes tasted good, so they picked. Just a small quantity of grapes were harvested, with yields down at 25 hectolitres/hectare.

2006 was also a tricky vintage, with a cold August but then a sunny September. There was some botrytis, but September’s good weather helped avoid this. The maturity came quickly, and remarkably the Grand Cru vineyards were harvested first. ‘We had to do this to keep the minerality of the Grand Crus’, says Anne-Claude.

Then we tried the 2004s, which were a real step up. ‘2004 is a vintage with intensity, vitality and energy’, maintains Anne-Claude. ‘It will age better than 2005’. It was tricky viticulturally, with a real risk of oidium, but the domaine’s viticultural regime, as mentioned above, helped preserve the health of the grapes. These wines are showing a bit of reduction now, and Anne-Claude speculates that this might be a consequence of the vine stress in the previous vintage, the atypically hot 2003. Finally, there were a couple of treats – a pair of older wines.

Domaine Leflaive's vineyards

Riesling Pechstein 1999, Bûrklin-Wolf

Drygolin, oljemaling og petroleum i nesa. Overraskende tung, parfymert og eksotisk. Strøk av tropisk frukt og kiwi. En rasepreget vin, lang ettersmak og fet i munnen. En overdådig og kanskje litt for spesiell vin. "Tung i sessen" og mangler kanskje litt spenstighet. 89-92 poeng. Øyvind var på 89.

The 'Pechstein' derives its name from the high percentage of basalt (black volcanic earth) in the soils. Formerly an active volcano, the 'Pechsteinkopf', situated above the village of Forst, dispersed huge amounts of volcanic earth millions of years ago. In the bottom layers of this site are basalt veins, with single basalt stones found on its surface as well.

Pinot Gris Comte d`Eguisheim 2005, Leon Beyer

Tannpasta, litt brun frukt, tropisk. Flere var på hvit Hermitage ! Floral, kruttlapper, svir litt i munnen. Snev av juleclementiner. Kraftig, noe grønt og lang ettersmak. Uelegant som mange Alsaceviner er. 88 poeng.

tirsdag 27. november 2012

2 champagner vinmøte Øistein 1. november 2012

Diebolt-Vallois "Fleur de Passion" 1996

Litt kork i nesen som avtar etterhvert. En typisk stram 1996 med eplekart og sur finish. Elegant og "Blanc de Blanc-aktig". Årgangen 1996 fortsetter å imponere ! Endel uenighet hvor mye "kork-sniffet" trekker ned av poeng. 86-90 poeng. fra 2003: 
40604 Diebolt-Vallois Fleur de Passion 1996
Kroner 458,60. 
96 poeng
Denne Champagnen er gjæret på gamle eikefat og bare deler av vinen har gjennomgått malolaktisk gjæring. Det gir en champagne med mer struktur og lagringskraft enn de andre champangene fra Diebolt-Vallois. Den har en fantastisk eple, sitrus, vanilje og blomster aroma og en lang aromatisk ettersmak. 1995 var første årgang av denne vinen fra gamle vinstokker i Grand Cru Cramant. Den bør imidlertid lagres i opp til 10 år.

Dom Perignon 1971   

Lys karamell med moderat bobleaktivitet. Boblene dør sakte ut i glasset og Øyvind mente vi burde la denne stå i over 1/2 time før vi gjorde en vurdering. Frisk nese med innslag av honning, aprikos og senthøstede plommer. En god munnfølelse, denne er fremdeles sunn og frisk, men det er vel greit å drikke denne nå ?Vitner om god lagring, som er særdeles viktig for champagne. 90 poeng.

Drakk denne på Dom vertikal i oktober 2011; Fremdeles transparent, blank og glatt. En nydelig gylden farge med salte nøtter og marsipan/mandler. Litt "off" i munnen og ikke helt harmoniske tertiæraromaer. Utifra andres opplevelser på Cellartracker kan det virke som om denne flasken er mere utviklet. Ganske lett i munnen med mørk frukt og fremdeles bra syrespill. Ørsmå, elegante bobler. Snev av engelsk bitter marmelade og botrytis. Noe uelegant i stilen, men spennende og veldig godt uansett. 92 poeng

tirsdag 20. november 2012

Middag San Guiseppe Taverna i Siena 12. oktober 2012

Out of the way...

Før middagen hadde vi en magnum Dom Perignon 2002 som var overraskende utviklet og moden. Jeg blir aldri helt klok på denne presumtivt gode årgangen av Dom Perignon.

Picconero 2007, Tenuta Montebello Tolaini IGT

Mørk vin med bra syre. Tror vi aldri har drukket denne produsenten tidligere. Litt mekka sangiovese (det er Merlot !), en "smooth"munnfølelse med parfymerte sommerblomster. Med en deilig friskhet trekker betydelig opp, strenge syrlige kirsebær med hint av mørk mokka. 91 poeng.

Robert Parker's Wine Advocate 31/08/2011. The 2007 Picconero comes across as rather dark and powerful to the point of being excessively tannic for Merlot based wine in this vintage. There is tons of depth to the fruit, but I am not sure the tannins will ever fully soften in this huge, monolithic wine. Picconero is 65% Merlot, 30% Cabernet Sauvignon and 5% Petit Verdot. Anticipated maturity: 2015-2022. This is another strong set of wines from Tolaini, an estate that continues to show significant improvement. Pier Luigi Tolaini had previously focused solely on international-styled blends, but in 2008 there is a new Chianti Classico Riserva. The sweet spot in this lineup is with the mid-priced bottlings. 91 points.

Le Pergole Torte 2009, Montevertine

Litt lukket på nesen, men en deilig pur og ren vin i en "cappellano-aktig"/spontangjæret stil. Drikker overraskende bra nå. Sømløs stil med innslag av urter og grønt. Frisk og god frukt og virker som et vellykket år for produsenten. Eiker de mindre nå enn tidliger ? 88-93 poeng.

Eiendommen Montevertine ligger i Radda, i hjertet av Chianti Classico. Eiendommen ble kjøpt av industrimannen Sergio Manetti i 1967, og hovedmålet hans var opprinnelig å bruke den som et feriehus. Men det tok ikke lang tid før Manetti bestemte seg for å satse på vin,  først og fremst for å produsere noen flasker til sine venner og kunder. Hans første årgang, 1971, ble møtt med en så stor interesse at han ga opp sine gamle aktiviteter for kun å konsentrere seg om vinproduksjon. I dag teller eiendommen 18 hektar, og den drives av Sergios sønn, Martino Manetti.
Vinen Le Pergole Torte er deres beste vin, og regnes som en av de beste supertoscanere.
Varenr: 99595-01 (bestillingsutvalg – Red & White AS). Pris: 525,50
100 % Sangiovese. 2 hektar plantet i 1968. 12 måneders lagring på slavonske fat, deretter 12 måneder på franske fat fra Allier-distriktet. Duft av krydder og kirsebær med innslag av roser. Veldig bra integrert eik. Kjølig frukt i munnen. Veldig konsentrert med bløte tanniner og en nydelig frisk syrestruktur.

Tua Rita 2008, Redigaffi

Mørk, sursøt og uelegant. En xtremvin, men Roar var faktisk litt positiv ! Frisk til å være Merlot. Tydelig eik, har ikke dybden til tidligere Tua Rita`er. Dårligere årgang ? 87 poeng

Tua Rita Redigaffi is the mega Merlot from top Bolgheri estate, Tua Rita.Redigaffi - the cult wine with the Valentino price tag is a critic pleasing Merlot of the highest order. 

The Redigaffi is the only wine in Italy to have achieved a perfect 100 Parker point score. 

Testamatta 2001

En ny xtrem vin med mørke innsausede bær i eik. Blåbær, motorolje og søt frukt. En virkelig fæl og rar vin. Mekka polert vin med touch av Amarone. Høy viskositet, aroma av eple, en veldig annerledes og kan ikke assosieres med Sangiovese. 100% sangiovese. 78-83 poeng.

47957 Testamatta 2001 
Bibi Graetz. Toscana, Italia. Kroner 625,-
83 poeng. Nafstad Fine Wine
Det hjelper ikke om konen og moren er norsk. Dette er bare nok en internasjonal, kjedelig vin som har blitt berømt fordi den er full av ekstrakt og eik. Her er det lite Toscana-preg og spennende aromaer. Nå til 2010 GG/TM

Servitrusen viser fram varene...Bistecca Fiorentina !

Barbi Colombini 1986, Fattoria dei Barbi

Frisk og syrlig vin med noe elde. Sur-søt, vanner litt ut. Dør i glasset. Bør drikkes. 85 poeng.

Som avslutning hadde vi en Pantelleria fra Ben Rye som Are mente var veldig god og som Roar synes var fæl.

mandag 19. november 2012

Chateau Leoville Barton 1989, St. Julien

Vinmøte Roar 20.9.12

Mørk og mystisk. Tydelig Bordeaux. Karakterfull 89 opulens med deilig frukt og lang solmoden lengde. En fabelaktig vin. Litt brent preg, noe uenighet vs. stramhet/tørrhet/sødme. 91-95 poeng.
Den siste vinen med smaksnotater på vinmøtet. Det var en vin etter denne også, men t.o.m. ikke verten kan erindre hvilken vin det var !
Denne vinen drakk vi på GF 2010; Kandidat 2 Bordeaux 1989. Eleganse og kraft samlet i en pakke. Sigar, lær og solbær. Mørkere animalsk vin med innslag av fjøs. Bra klassisk krydret bordeauxvin, men en ganske enkel smak bak i munnen. Myk stil, den virker moden nå. Flere mente denne var bedre enn Lascases 1989. 93 poeng og 5.plass
Spice, cassis, tobacco and cherries on the nose. The wine finishes with roasted black and red fruit. This is an elegant style of wine for the Chateau. All the tannin is resolved, and the wine is ready for prime time drinking. Owner Lillian Barton thinks the 89 and 90 are the same level of quality, but feels the 90 needs more time before it is mature. 88 points - Tasted

onsdag 14. november 2012

Besøk Castell`in Villa

12. oktober 2012

Are hadde ordnet dette besøket for oss og vi traff en bestemt eldre dame; Coralia Pignatelli (73)
Jeg ble vel egntlig mere imponert av stedet og dama enn vinene som ble servet ?

Vinmaker Coralia Pignatelli på vingården i Toscana.

Poggio delle Rose 1996

SantaCroce 2008 

Vin Santo 1995

Laget på Trebbiano og Malvasia. Grov og uelegant. Mye krydder og mangler snert. 82 poeng.

Chianti Classico Riserva 1993

Litt metallisk, men vinen har en flott og frisk syre. Vin som er grei å drikke nå, bør ikke lagres ytterligere ? Men vinene fra Castell`in Villa lagrer veldig godt....Mager og slank Chianti i en litt gammelmodig stil. 88 poeng.

onsdag 7. november 2012

Chateau Beaucastel 1990, Chateau Neuf du Pape

Vinmøte Roar 20.9.2012

Lillarød farge med "spontangjæret" nese. Tydelig "brettomyces" med asian spicy krydder. Søt munn, men de fleste var i Burgund (det var sent på kvelden...) Libanesisk spisskumin ala Musar. 1990 er ofte kjøligere enn 1989, men denne var litt "hot". 91-94 poeng.


Barbaresco Riserva 1990, Bruno Giacosa


Vinmøte Roar 20.9.2012

Mere bordeauxaktig og den varme 1990 årgangen merkes. Tydelig te på nesen, lett sursøt, men ingen erketypisk nebbe. En mystisk og litt rar. Vi var usikre på hva dette var. Spesielt siden dette var vin. nr. 24 ! Men en god vin var det ! 91 poeng.

Barolo Bussia Soprana 1978, Aldo Conterno

Vinmøte Roar 20.9.2012

Ekstrem sursøt, saltaktig med innslag av soya. Veldig lys til å være 1978. Klassisk nebbiolo. Lakris, frisk, relativ enkel i munnen og deilig mineralsk. Whiffer av seg den litt sure stilen etter en halv time i glasset. Floral, mere sødme etterhvert. 91-93 poeng.

Barolo Bussia Soprana: probably the most widely seen and appreciated wine, this is the entry-level Barolo. It comes from sites other than the three cru vineyards, with vines aged at least 20 years.

søndag 4. november 2012

Barolo Bric del Fiasc 1990, Paolo Scavino

Vinmøte Roar 20.9.12

Floral med sommerblomster. Myntete, parfyme, spearmint og en rik og aromatisk nebbe-vin. Litt mye alkohol, jern & blod og en god og konsentrert vin. En tydelig piemontevin, men kanskje litt mye av alt. Mangler endel eleganse. 92 poeng

Vi hadde 1985 versjonen av denne på piemontesmaking GF 20.5.11: Mørk vin med en litt kokt fruktkarakter.  Varm tone i vinen og jeg mistenker vinen å være feillagret. Grovskåren vin med høy alkoholfornemmelse. 14,5 % ? Overraskende siden Scavino startet med barriquelagring først i 1993. 88 poeng. Jeg skorte denne lavere.

Barolo 1979, Cappellano

Vinmøte Roar 20.9.12

Erstatningsvin for den korkede 1968. Frisk og ren. Tydelig yngre og mere yppig frukt. Noe uenighet mht. syrenivå og friskhet. Ekstrem sur-søt vin med lakris og syresnert. Enkel og frisk, mangler kanskje litt kompleksitet. 88-92 poeng.

Barolo 1968, Cappellano


Vinmøte Roar 20.9.12

Korket og ikke vurdert

Barolo Collina Rionda 1993, Bruno Giacosa

Vinmøte Roar 20.9.12

Lys purpur med karakterfull og elegant nese med jordbær og pent avdempet krydderbunn. Flere gjettet Bruno på denne. Veldig frisk og delikat vin, typisk Bruno-eleganse. 92 poeng.

1993 was the last vintage for Barolo Rionda. This wine came from a plot in Rionda owned by Aldo Canale. Some sources say that Canale did not sell Giacosa grapes, but rather fermented juice. Since 1993, Canale has sold fermented juice from the Rionda vineyard to Roagna, who now makes a "Vigna Rionda".

An interesting story about the wine from Canale's Rionda plot as told to group of us over dinner by Mauro Mascarello of the G. Mascarello winery: In 1979 Mauro's father, Giuseppe, heard that grapes from the Rionda vineyard might be available. Someone (a broker?) took Giuseppe and Mauro to visit Canale to see about buying his Rionda grapes. When they arrived the person who brought them there said "Wait, Bruno Giacosa is in there. We have to wait for him to leave." It seems that Canale had a policy that whoever had bought the grapes the previous year got first crack at this year's grapes. Giacosa came out fuming and someone said "He must have passed on the grapes. He looks mad." Giuseppe said "Well, if they are too expensive for Giacosa, they are certainly too expensive for us." The guy who brought them there said they should check. Canale said they were terrific grapes and worth the higher price that year. So they bought them. Mauro made the wine and was shocked that it was almost clear. When they got a call the next year asking if they wanted the grapes again, they said no because the wine was still clear. Then a few months later, in spring of 1981, the color changed and the wine was great. But by then Giacosa was back with Canale taking all the grapes, and Mauro never got them again.

Barolo 1969, Bruno Giacosa

Vinmøte Roar 20.9.12

Jod, saltaktig med lang ettersmak. Noe soya, mørk frukt og må vel si at denne har holdt seg godt. Roer seg litt i glasset og blir mere Giacosa-aktig snill i munnen etter en stund. Men ingen stor vin. Og heller ikke noe kjempeår i Barolo. 89 poeng.

PS ! Det var først med 1996 årgangen Bruno Giacosa lagde to typer vin; en fra egne vinmarker (Azienda Agricola Falletto di Bruno Giacosa) og vin fra kjøpte druer (Casa Vinicola Bruno Giacosa). All vin før denne tid er Casa Vinicola.

Barbaresco Riserva Moccagatta 1978, Produttori del Barbaresco

Vinmøte Roar 20.9.12

Mørk, god og frisk kjernefrukt. Solid flaske som viser årgangens gode rykte. (Barolo Monfortino 1978 fra G. Conterno er legendarisk) Ingen kosevin. Serralunga-aktig hard stålfrukt. Lite med tertiæraroma av høstløv og tjære. Den er mere mutt og mørk. Vinen kan fortsatt lagres. Noen var t.o.m. på 95 poeng på denne. Fellesscore: 93 poeng.