fredag 28. juni 2019

Bordeaux 1990

Generalforsamling 24. mai 2019




Chateau Baron Pichon Longueville 1990, Pauillac
Starter med paprika og østsidetoner, blir mer floral i glasset med kaffe, solbær og i en dyp karakterfull Pauillac-stil. En solid og klassisk moderne Bordeaux. Mangler kanskje endel nyanser, den er monollitisk og står som en påle ! Den beste Baron lagd ? Kim var den eneste som tok denne som en Pauillac. 93 poeng

Chateau Magdelaine 1990, St. Emilion
Grønn, undermoden, streng med mye tørrstoffer. Overraskende mye tanniner for en merlotbasert vin. Men den hadde mye friskhet og energi. Ingen tok denne som en St. Emilion vin ! 94 poeng

thewinecellarinsider.com:


When the 2012 St. Emilion Classification was announced, the owners of Chateau Magdelaine, Ets. Moueix, declared that 2011 would be the final vintage for the property.From that point forward, the vineyard of Chateau Magdelaine would be merged into their other estate in the appellation, Chateau Belair-Monange.

Chateau Leoville Barton 1990, St. Julien
Fioler, blomstereng og på den elegante siden i St. Julien. En deilig optimal balansert vin og Are mente dette var den beste Leoville Barton han hadde smakt ! Roar & Øyvind tok denne som en St. Julien vin. 95 poeng

Chateau Montrose 1990, St. Estephe
Eksotisk og dyp nese. Litt brettanomyces, men mer ren rødbærsfrukt enn 1989. Lag-på-lag-vin, krydrede liljer, jordlig, går av seg hesteparfymen etterhvert. Ren og fin flaske etter 1 time, litt uenighet om stall/brett, men alle var enig at det var en fantastisk vin. Alle tok denne som en St. Estephe unntagen Knut. Are og Øistein ga den 98 poeng. 97 poeng.





tirsdag 18. juni 2019

1989 rød bordeaux

Generalforsamling 24.5.2019



Chateau Troplong Mondot 1989, St. Emilion
Noe av problemet i 1989 i Bordeaux var at det var veldig varmt, druene ble høstet inn rekordtidlig og flere viner viser uintegrerte og ikke fullmodne tanniner. Flere trodde dette var en vestside, kun Kim tok den som en St. Emilion. Den hadde fremdeles harde og grønne tanniner. Lys farge tilsier at den nok heller ikke har så mye å gå på. Utviklet og tørker endel på finish. 93 poeng


Chateau Baron Pichon Loungeville 1989, Pauillac
En helt annen munnfølelse enn forrige vin. Rik, solid frukt, antydning til brett, kork & jord. Gode smeltende tanniner, noe kaffe og klassisk sigarkasse. Vinen kan fremdeles lagres. Roar, Knut & Kim tok denne som en Pauillac. 94 poeng.


Chateau Montrose 1989, St. Estephe
Mørk og dyp vin. Igjen ble det endel diskusjon om brett og uren nese. 50% av flaskene vi har drukket av 1989 & 1990 fra dette slottet har brettomyces. Men vinen er superkompleks og harmonisk. I rekka skilte den seg klart ut som den mest sexy og sødmefulle vinen. Men ikke så bra som 1990. Alle tok denne som St. Estephe unntagen Øistein. 92 poeng

Jon serverte også denne på vinmøte i 2016;
Chateau Montrose 1989, St. Estephe; Mørk, mokka, kaffe, rik, myk og moden. Syrerik, klassisk vestside, gode tanniner, tørrer korrekt i finish. Nærmer seg optimalt drikketidspunkt ? 95 poeng


Chateau Leoville Barton 1989, St. Julien
Den "letteste" vinen i flighten. En mer tydelig rødbærsfrukt, elegant med sedertre, lett på tå, men vinen holder seg fremdeles frisk og god. På den pene lyse siden og jeg tror ikke den blir noe spesielt bedre ved ytterligere lagring. Men for et superkjøp dette var på VP på 90 - tallet ! Jon og Kim tok denne som en St. Julien. 93 poeng.

Are serverte denne i vinmøte februar 2016; 
Chateau Leoville Barton 1989, Saint-Julien; Klassisk rød bordeaux, floral, frisk med et slør av sødme. Kim mente dette ikke var bordeaux. Tørr med god syre, litt undermoden for årgangen. 94 poeng.



Fra thewinecellarinsider.com:
1989 Bordeaux wine remains a unique vintage.  The 1989 Bordeaux vintage got off to an auspicious start with a wet spring, following the very, mild winter conditions. Things rapidly improved.  By May, the vines were close to three weeks ahead of schedule. Flowering was early and even. The summer was hot, sunny and dry. In fact, it was the hottest summer on record in ages. You had to go all the back to 1949, to find equally hot temperatures. In fact, since records were kept, only 1947 recorded hotter temperatures during the summer months. With a harvest start date of August 31, 1989 Bordeaux is the product of one of the earliest harvests in history. You need to travel back to 1893 to find a year where the picking of Merlot and Cabernet Sauvignon commenced as early as August 18! The length of time allotted to pick also set a record.  While most chateaux finished picking by late September, a few growers did not complete their harvest until October 15!  There was a lot of wine too. It was a large harvest for Cabernet Sauvignon and Merlot grapes.
1989 Bordeaux wine provided numerous examples of stellar Bordeaux. But with the notable exception of Chateau Haut Brion, it is a year where the best 1989 Bordeaux wine was not made by the First Growths. 1989 Bordeaux wine is in large shaped by the fact that the Merlot was favored over Cabernet Sauvignon. The reason for that is, numerous Left Bank chateaux harvested their Cabernet Sauvignon before the grapes had the chance to reach full maturity. The Merlot set a record for alcohol levels at that time, reaching between 13.5% to almost 15% for some vats! That  level of ripeness and alcohol was unequaled in those days.

Fra vinous.com:
I have to confess that I was looking forward to reevaluating the 1989s more than the 1999s, in no small part because the reputation of the 1989s has always been in a state of flux, never quite reaching consensus. Coming off the back of the well-received 1988, and with stocks of 1985 and 1986 floating about, the 1989s met a rapturous reception that was immediately questioned and labeled as merchant hyperbole. There was a bit of overexcited rhetoric, but more importantly, it is a vintage that does not conform to the Bordeaux hierarchy, being populated by more under- and over-performers than usual. Nineteen eighty-nine is a “cosplay” vintage insofar as a handful of properties dressed up as First Growths, acted like First Growths and, most importantly, taste like First Growths. Let’s name names.
From my forays into attaching words to wine, I put my neck out and averred that the 1989 Pichon Baron and 1989 Lynch Bages were equal to, if not better than, the First Growths. Upon reaching their 30-year milestones, I find no reason to alter that view; both remain high points on the Left Bank, probably because to varying degrees, Jean-Michel Cazes is behind both. I tasted the 1989 with the great man himself, and he remarked that it remains one of his greatest successes at Lynch-Bages, though he regrets how few bottles remain at the property. Or there is the stunning 1989 Montrose. I have encountered this wine dozens of times and it can reach perfection. My last bottle at the 1989 dinner at Hatched did not quite achieve that, though it remains a remarkable Saint-Estèphe. Far and away the finest Montrose of that decade, it is cut from a very different cloth than the 1990, albeit with less preponderance of Brettanomyces, depending upon what bottle you have. Likewise, Château Palmer produced a wine that is within touching distance of the 1983, quintessentially Margaux thanks to its floral nose and as vigorous today as when I first tasted it 20 years ago.
How do these overachievers compare to the First Growth at age 30? Well, they are mostly better. Their reputations were tarnished by criticism meted out by Robert Parker that prevailed throughout the 1990s and stuck with them. Though we disagree on some matters, here he was correct. For example, when tasting blind the 1988, 1989 and 1990 Lafite-Rothschild at the property last year, I much preferred the less-fashionable 1988. The 1989 Mouton-Rothschild is decent, though it pales in comparison to recent vintages under Philippe Dhalluin and does display some variation. Likewise, there was nothing wrong with the 1989 Latour... unless you serve it beside the likes of Lynch-Bages or even the commendable 1989 Les Forts de Latour, still chugging along nicely at 30 years old.



søndag 16. juni 2019

White Wine of the Year 2019 II

Stavern 24. mai 2019


Corton Charlemagne 2007, Bonneau du Martray
Spearmint og fresh i munnen. Et grønt skjær i vinen gjør at den er litt annerledes enn de andre i rekka. Corton ? En leskende og deilig vin. Ikke antydning til premox. Knuts vin. 94 poeng

Kim hadde denne på en smaking i november 2015:
Corton Charlemagne 2007, Bonneau du Martray
Reduktiv med snev av svovel, rik og kantete, veldig citrus og mineralsk, dette er lillebroren til 1993. Kompleks og stor munnfølelse, litt tropisk, bør lagres. 93 poeng 




Le Montrachet 2007, Domaine Blain-Gagnard
Cornflakes, malt, mais og en smule reduktiv.  Blir bedre i glasset over tid. Pappkartong, svovel og fyrstikk. Bra konsentrasjon, men den blir litt kantete i munnen. Roars vin. 93 poeng.

Vi hadde denne vinen på White Wine of the Year 2015:
Le Montrachet Grand Cru 2007, Domaine Blain-Gagnard
Maiskolbe, mye eik, rik og konsentrert. Solid, virker fremdeles ung, spearmint, grønn og litt kledelig undermoden. Leflaive ? Særdeles elegant, kjølig frukt, tydelig mineralitet og jordsmonn, brent aske, lett plastikk, sykkelslange og talkum. En karakterfull og stor hvitvin. 94 poeng




Montrachet 2005, Louis Latour
Gul, moden og konsentrert med et pent og godt midtparti. Bra utviklet vin, honning, snev av botrytis, krydder & karri. Endel alkohol fornemmes, brent på finish, noe urene fat. Premox ble diskutert. Jons vin. 90 poeng


Meursault Charmes Dessus 2013, Michel Bouzeraux 
Grønn og ru finish, en ung vin som bør lagres. Frisk, stram og transparent. Noe undermoden og litt vanskelig i munnen. Ares vin. 93 poeng

Are serverte denne også i vinmøte i mars 2016:
Meursault Charmes Dessus 2013, Michel Bouzeraux
Elegant, minty med mere karakterfull citrus alà amalfisitroner. Strammere, samtidig fløyel i munnen. Flere gjettet Roulot, som må være en hedersbetegnelse. Lever opp til sitt navn. Bør kjøpes.
91-93 poeng






tirsdag 4. juni 2019

White Wine of the Year 2019 I

Nevlunghavn fredag 24. mai 2019  I


Chevalier Montrachet 2011, Domaine Leflaive
Ung vin fremdeles, citrus og på den elegante siden. Bra syre med lang ettersmak. Bør lagres. Med temperatur noe mer spicy og rikhet, men veldig avdempet. Som alltid med Chevalier M. er det en superb balanse mellom fruktkonsentrasjon og steinmineraler. Limey og juicy. Sammenlignet med neste vin mangler den endel konsentrasjon, men den er mye mer elegant. Øisteins vin. 94 poeng


Bienvenues Batard Montrachet 2005, Domaine Ramonet
Spearmint, eik, rik, med 30+ sek. ettersmak. Veldig intens i munnen, noe alc, men den faller ned på riktig side. Moden og typisk 05 frukt, ikke all verdens årgang for hvit burgund, vi har vel hatt flere premox enn gode flasker i denne årgangen. Åpenbar Grand Cru i munnfølelse, fedme, nesten US Chardonnay i formatet. Kanskje too much ? Ekstrem finish. En real kraftplugg dette. Kims vin.
96 poeng & WHITE WINE OF THE YEAR 2019 !


Chablis Butteaux Premier Cru 2011, Domaine Francois Raveneau
Våte ullsokker på nesa og nesten stilkete og grønn vs. forrige vin. Sevje, voks, kjølig og korrekt for årgangen. Ikke mye sjøbris, men den er frisk med en lang finish. Avslutter med en overraskende brent svidd tone. Utvikler seg pent i glasset og fremstår pen, moden og åpen etter 1t. Øyvinds vin. 92 poeng.

Kim drakk denne på Raveneausmakingen i november 2018:
Chablis Butteaux 2011, Domaine Francois Raveneau
Klart opp ett hakk fra forrige flight med et mere klart citruspreg. Igjen reduktiv og vegetal stil som kjennetegner årgangen. Nøtter og en moderat utviklet vin, noe skjemmende klorpreg. Mangler frukt. 88 poeng