Besøk Pierre Gonon

Vintur Rhone 9.11.18

Besøket var det beste på turen, ikke minst pga en særdeles hyggelig, lavmælt og jovial vinmaker; Pierre Gonon. Ikke det største utvalget av forskjellige typer vin, men de få viner han lager i samarbeid med sin bror, er av særdeles høy kvalitet, ja kanskje den beste vinen i St. Joseph. Vinene har et veldig delikat uttrykk, er transparente og varsomme i sin burgunderaktige stil. Både den hvite og den røde St. Joseph viser en energi som ingen andre viner fra St. Joseph kan fremvise. Dessverre  er flaskene vanskelig å få tak i, så hvis man kommer over noen flasker er det ingen tvil: kjøp !

Fra Dn.no: På utsiden ser alt moderne ut i den beskjedne sidegaten i landsbyen Mauves nord i Rhône-dalen. På innsiden er realiteten befriende annerledes. Ikke ett nytt fat er å se i brødrene Jean og Pierre Gonons fuktige kjeller. Det er lavt under taket, duften av gjærende vin og muggsopp er gjennomtrengende. Jean Gonon overtok pappa Pierres vinvirksomhet i 1986 som han hadde startet med to tomme hender i 1958. Broren Pierre ble med to år senere. Bare to viner står på brødrenes repertoar: én rød og én hvit.

– Det er bedre å lage én god vin enn flere middelmådige. Jeg har tro på å blande alle parsellene våre, kompleksiteten øker når man blander forskjellige jordsmonn. Mesteparten av vinmarkene våre ligger over landsbyene Tournon og Saint-Jean-de-Muzols, i tillegg til Mauves. Selv om alle befinner seg i skråninger, har de forskjellig terroir, har Jean Gonon tildligere uttalt til Smak.

TRADISJONEN TRO

Jean og Pierre eier litt i underkant av ti hektar, hvorav to er plantet med de hvite druene marsanne og roussanne. Det gir rike og konsentrerte hvitviner med flott mineralitet som unge.

Både Jean og Pierre liker å høste så sent som mulig, det gir druene full modenhet. Resten av produksjonen er like tradisjonell. Gjæringen foregår i store, åpne trefat, kun med hjelp av den naturlige gjærsoppen, og de bruker stort sett hele drueklasen. I tillegg fottråkker de druene to ganger om dagen i to til tre uker. Jeans meninger om hvordan vin bør lages, er godt forankret i tradisjonene. Det er en av grunnene til at Gonon lager en av de mest stabile vinene i Rhône-dalen

Lunch restaurant Le Tournesol i Tournon

Lunch fredag Rhone 9. november 2018

www.letournesol.net

Når du kommer inn i landsbyen Tournon fra syd ser du vinmarkene St. Joseph bl.a til Chapoutier på venstre side...

Aldri galt å starte litt småfysen med Foie Gras & Champagne....

Champagne R. Pouillon Chemin du Blis 2008
100% Pinot Noir. Årgangens friskhet gjør dette til en perfekt aperitif. Frisk og leskende mousse. Deilig etter 12 ferske Crozes Hermitager... Nå er det 2009 årgangen som er på VP og den har nok mer PN "rødt" preg pga. årgangen. 90 poeng

Dn.no: 2008. Dufter av honning og søte epler med hint av gjær. Frisk syre og en lett moden frukt på smak med en bløt og fin utgang. 92 poeng. Kr. 725,-

Champagne William Deutz Brut Millèsime 2006
Litt preget av årgangen, mindre spenst, men moden frukt. Men godt trøkk og konsentrasjon og passer således bedre til Foie Gras`en. Fremdeles mulig å kjøpe på VP Grûnerløkka kr. 1 300,- ! 89 poeng

Deretter tror jeg flere spiste and....

Cote Rotie La Landonne 2003, Guigal
Tror vi krangla litt med nabobordet om denne flasken, men vi vant ! Årgangens modne og opulente stil, men akk så deilig ! Solid og eika, dyr og deilig. Man tror 2003 er for bløt, men årgangen er  overraskende langlivet. 92 poeng.

Ermitage Le Pavillon 2006, Chapoutier
Denne har vel egentlig alltid kommet i skyggen av Chave og Guigal. Unntagen i`"Parker-land" som har vært opp i 100 poeng i noen årganger. Denne er fremdeles ung og vital og kan fortsatt lagres. Kraft og lengde i massevis, men det er endel eik her som skjermer den fine frukten. 91 poeng.

Se forøvrig notat fra Terje Dahl vedr. 94 årgangen som vel betyr at dette fremdeles bør lagres:

M. Chapoutier Ermitage Le Pavillon 1994: Den har middels tett rød farge med brunlig kant. Lukten har mørk litt moden frukt mot bjørnebær, men det er også jern, høstløv, sedertre og litt vanilje. Smaken er intens, myk, fyldig og fruktig, og med helt avslepne tanniner. Det er en god struktur og strålende balanse. Ettersmaken er myk, syrlig og lang. Dette skal ha vær et tanin-monster utifra smaksnotater fra 90 tallet, men nå er tanninene helt myke og integrert. Det er også interessant at WS hadde drikkevindu fra 1997 til 2005, mens WA opererte med 2010 til 2040. Denne kan bygge enda mer kompleksitet med videre lagring, men det går helt fint å drikke den nå. Helt strålende faktisk, og den gav en fantastisk drikkeglede! 94 poeng!

Telmo & Arakataka

Smaking Telmo Rodriguez på Restaurant Arakataka tirsdag 27.11.18

Det skjer mye i Spania for tiden og Telmo Rodriguez er nesten en veteran å regne i den "spanske vinovasjon". Jeg var på en smaking med han på KNA hotellet for 15 år siden og han er fremdeles ganske "vigilante" og energisk. Spesielt synes jeg det var interessant at han i sin ungdom jobbet for Gerard Chave i Hermitage.  Ubønnhørlig dedikert, men samtidig sosial ? Det var noe av det jeg hørte fra Marc Grillon på Restaurant Le Chaudron i Tournon i Rhone for 3 uker siden. Der han bl.a presterte å server the 1978 Chave Hermitage. Mer om det senere....

Alexander fra Moestue sto for denne intime "Winemaker`s Dinner" på restaurant Arakataka og det er ikke noe galt med restauranten, men det blir liksom litt for intimt og "koselig" (?!)  Det høres jo helt galt ut, men hvis du er en vinnerd som meg, ønsker du god belysning, bedre plass og et "Chambre separee" ?

Det har ikke Arakataka, men de har et veldig godt fokus på mat, vin & glass. Og det er det viktigste...

Vi startet med en av mine favorittchampagner som aperitif;


                                                   

Vouette  & Sorbèe d`Argile Extra Brut i magnum (gogget i 2014 ? Alexander ?) noe utviklet og gylden i glasset, frisk, eple, autolyse, stram, og medium mousse. Bra energi, selv med en viss utvikling bidrar magnum til en xtra kick. 89 poeng 

Basa Bianco Rueda 2017, basert på verdejo 85% og Viura 15%. Floral & blomsteraroma, melon, sitron, sommerfrisk og relativt enkel. Men samtidig en viss konsentrasjon. Telmo sa Basa betyr "bush vines" , dvs. naturlige vinbusker ("ikke i oppdrett") Jeg har alltid vært imponert av Telmos hvite viner, noe jeg sa til han. Er det slik at vinprodusenter med "dedikasjon" blir avslørt på sin hvitvin ? Kr. 162,- på VP. 85 poeng

Gaba do Xil Godello 2017, basert på druen godello fra vinområdet Valdeorras
(Cote d`Or på spansk). Rikere og fetere vin.  Moden frukt, mot nord-rhone/marsanne. Telmo var såklart ikke enig i det :) Holder fremdeles, men mangler spenst. Kr. 182,- på VP. Litt enig med
"borddama", jeg likte den første best !  84 poeng

 

Branco de Sta. Crux 2015, Valdeorras, en mer seriøs, komplex og sammensatt hvitvin med saltmineralitet og jordsmonn. Struktur, burgundersk, sandaktig og lagringsdyktig. Basert på druene godello, palomino, treixdura og dona Branca. Fermentert og lagret på eik. best på den kjølige siden i glasset. En "up-grade" kvalitetsmessig dette. 88 poeng.

Stian G. var også imponert;  Dufter distinkt av en nydumpet lass singel til et sommerprosjekt i hagen. Sand, stein og varme. Honning. Hvite blomster. Flott viskositet og konsentrasjon, røyk og hvit frukt. Meget lang. Beste spanske hvite jeg har smakt? 89-91p


Deretter over til 3 flasker Rioja, med noe mer fruktsødme og rikere stil, men spesielt Lanzaga hadde en god og kjølig friskhet. LZ  Rioja 2017 (lagret på sement, men strøk av varm kirsebærlikør. 86 poeng. 172,- på VP)  og Lanzaga fra 2012 (moden frukt, rik og mangler kanskje litt syre. Men bra med tanniner og trenger lagring. 89 poeng)  & Lanzaga 2010 fra magnum (friskere med en renere frukt, kirsebær og friskere syre. 88 poeng. kr. 265,-  0,75 på VP) alle tre fra Bodega Lanzaga.


 

AS Caborcas Single Vineyard Ladeiras do Bibei 2015, Valdeorras 
En mix av 8 druer, små tanniner, frisk og kjølig i stilen. Jeg var på kanten til grønn, undermoden og vegetal. Men Telmo var såklart ikke enig :) 89 poeng

Henning Bakken; Som å dufte på en aromatisk og lett jordlig Pinot fra Gevrey Chambertin. Dufter av lyse bær, krydder, blomster og med et lett jordlig preg. Saftig, elegant og leken munnfølelse med en god kryddertone som hele tiden ligger bak og lurer. God intensitet og lengde. Nydelig vin som jeg definitivt blir å følge med på i tiden fremover. 93 poeng.

Las Beatas 2012, Rioja 
En superelegant vin, saftig, chambolle-aktig, spennende krydderbunn med lang ettersmak. Endel flaskevariasjon, den andre flasken hadde renere frukt, den første viste brettomyces. Igjen var Telmo uenig ! Men dette er en vin som bør kjøpes ! 92 poeng.

1.9 hectares in the most northwest part of the Rioja Alavesa, where the continental conglomerates of the Miocene are mixed with the sandstone and with outcrops of marl from the last period of the Tertiary.

Ten levels of terraces facing east, south and northwest. Old vineyards combined with some young vineyards. Eight, maybe nine, local varieties. Las Beatas is an exceptional site, capable of providing water to the vineyards on a regular basis, as only grand crus can do. This fourth vintage of Las Beatas has been aged exclusively in 1,200 liter foudres in an old and cold cellar.

Bottles produced: 1.488

....og vi avsluttet med to malagaviner: Molino Real Mountain Wine 2013 semisøt stil med marmelade, bitter finish og litt vanskelig i munnen. 86 poeng.                                                                                                                                                                                                        Mountain Wine 2005 mørkere vin, mot karamell og sliten allerede. 85 poeng

Emmanuel Darnaud

Dag 2 tur nordRhone
Fredag 9. november 2018

Dagen startet med et veldig hyggelig besøk hos entusiastiske Emmanul Darnaud. Han holder til i Pont de L`isère (se den gule prikken på bildet under). Vi tok 20-30 bilder på smakingen, men på alle bildene fikk vi aldri fokus på hans gestikulerende franske armbevegelser. Disse bevegelser var dog nødvendige, hans engelsk var relativt dårlig, så da måtte heftige supplerende armer til for å illustrere poengene ovenfor en litt trøtt gjeng med Kåte Rhoner (se rød sirkel)

Han lagde sin første årgang i 2001 og lever nok litt i skyggen av sin mer kjente svigerfar Bernard Faurie. Han sa dog at Bernard ikke la seg så mye opp i hans arbeid. I 2013 tok Emmanuel over mesteparten av vinifikasjon og vinmarksarbeid for Bernard i St. Joseph. Så det er ikke noe tvil om at Emmanuel er en ambisiøs og dyktig vinmaker. Vi smakte i hovedsak årgangene 2016 & 2017 Crozes Hermitage. Og noe St. Joseph. Emmanuel har druer fra ca. 15 ha vinmark med en mengde parseller i Crozes Hermitage (se bilde under). Fra disse parsellene identifiserer han 6 terroirs/jordsmonn som han vinifiserer separat med 3 forskjellig type størrelser eikefat og alder på disse. 50% ny eik. Derav navnet på hans ene Crozes Hermitage : " Les Trois Chenes "

Vinene hans var unge med kjølige Crozes aromaer. Ikke det man kanskje ønsker seg på en fredag morgen, ja det var en tøff start på dagen. Jeg syntes vinene var relativt like og vanskelig å vurdere. Vinene var purunge og trenger ytterligere lagring. Fellesnevneren var en ren og mørk kjølig frukt. Svale aromaer av krekling, bjørnebær, tapenade og oliven. Noen hadde en antydning til floralitet med fioler og et lysere fruktbilde og skulle gjerne smakt flere eldre årganger. 2016 årgangen av hans Crozes Hermitage Les Trois Chènes er på VP kr. 268,90.

Le Comptoir du Vin i Lyon

Dag 1 tur nord Rhone
Torsdag 8. november 2018

Jeg vil ikke anbefale dette stedet :) Hverken for maten eller vinen, men her havnet vi ihvertfall på torsdag kveld etter en varm anbefaling fra Tom og ikke minst Eirik Sand Johnsen. Grrrr.....
Greit med rustikk og genuint, men Le Comptoir du Vin hadde hverken god vin eller god mat. Kokken satt inne i et lite garderobeskap og lagde alene mat av innmat og servitrusen serverte varm vin fra små glass ! Ikke noe spesielt å fremheve, unntagen en god Vin du Pays de Vaucluse 2016 fra Domaine de la Janasse 2016 i en cuvee som såklart ikke er å få i Norge.  Franskmenn beholder den billige og gode vinen selv !
Men hyggelig var det ! Som alltid den første kvelden når Vinklubben er på tur !

PS ! Denne "restauranten" er en "bouche". På fransk; munn dvs. det enkleste stedet du kan bli mett ved å spise ute. Trinnet opp er bistro, deretter brasserie. Så vet du det.

Deretter på vinbar:

Cuvèe William Deutz Brut Millesime 1999 var tydelig drikkemoden, og denne cuvèen viser generelt en veldig likandes karakter med rikelig dosage og sødme. Årgangen holder litt tilbake, og det var en vellykket og god aperetif til små tapas, ost og skinker. 87 poeng

"Shake a bush in Meursault and a Bouzereau will fall out"  Jasper Morris; Inside Burgundy

Vi så Bouzerau på vinkartet og trodde vi fikk Michel.
Litt sent på kvelden og dårlig lys får ta skylden...

Det var brødrene Robert og Louis som i sin tid startet. Idag er det Jean Baptiste (sønn av Michel) som driver Domaine Michel Bouzereau (sønn av Robert), mens Philippe (sønn av Louis) drev Philippe Bouzereau. Det er hans sønn igjen (også kalt Philippe) som idag driver dette vinhuset.

I tillegg er det to vinhus til i slekten; Jean Marie & Vincent Bouzereau og Hubert Bouzereau-Gruères. Men det tar vi en annen gang....

Meursault 1cru Perrieres 2009, Philippe Bouzereaux viste vinmarken slanke mineralitet, men årgangen overskygger med løs, moden og åpen frukt. 88 poeng.

Meursault 1cru Genèvrieres 2008, Philippe Bouzereaux har en mer korrekt kjølig og tilknappet stil, men igjen en litt løs og åpen frukt som viser at vinene ikke nødvendigvis bør lagres så mye lenger. Det kan virke som Michel lager bedre vin enn Philippe p.t ! 89 poeng.       

PS! Philippe Bouzereuax er ikke på VP.

Patrice Rion finnes det derimot mye av på VP ! Patrice forlot Domaine Daniel Rion i 2000 og sine brødre Christophe, Olivier og Pascal. Sammen med sin kone Michèle hadde han startet et lite vineri på si allerede i 1990 og han driver nå sammen med sin sønn Maxime (som moderne nok har fått sitt navn på etiketten !) I 2006 klarte han å få kontrakt på dyrking og kjøp/vinifisering av druer i en mindre parsell i Les Amoureuses og Bonnes Mares. Etikettedrikkere som Vinklubben Kåte Rhoner er gikk vi for en:

Chambolle Musigny Les Amoreuses 2010, Patrice Rion 
streng Chambolle, dyp frukt, lukket som mange 2010 er nå. Man kan skimte noe elegant i det fjerne, men dette er vanskelig å tyde nå. 90 poeng, men med en klar oppside.

Pommard Les Rugiens-bas 2009, Domaine de Montille. 
Montille eier ca. 1 ha i den nedre og beste del av Rugiens. Og det er vel derfor de ønsker å fremheve dette på etiketten. Flere mener at vinmarken bør promoteres til Grand Cru. Denne flasken var typisk for årgangen, rik og livlig, ekspressiv, mørk og moden frukt, bra driv, noe rustikk og mangler eleganse. Deilig å drikke nå. 91 poeng

og til slutt for noen 2 x

(mye dosage, likandes, klassisk DP, sømløs og myk i munnen, bløt og mangler endel ryggrad. 87 poeng)

og Roar sto for underholdningen

Raveneau smaking

Kjell Tores 25. oktober 2018

Konklusjon: Smakingen var vel egentlig noe skuffende mht. den åpenbare forventningen som lå i luften for denne produsenten. Tror flere av vinene trenger mer tid og det var få flasker som viste sjø, sand, stein & Kimmeridge. Jeg opplevde flere viner som trange og vanskelige tross 2-3 timer i karaffel. Spesielt gjaldt vel dette 2011 årgangen som unisont ble stemt ned. Ravenau må ha minimum 10 år på langs ! Noen 2008 synes jeg sto fram på en god måte og Chapelot 2005 var overraskende vital, intens frisk fremdeles. Flere av vinene fremsto mere som en sentralburgunder enn en Chablis.  Samtidig var det interessant å smake forskjell på den trange og mineralske Premier Cru siden av dalen med Butteaux, Montmains og Forest vs. Vaillons som fremsto i en mere varm og bløt stil. Og overgangen til den andre siden av dalen med Montèe de Tonnere og Chapelot som fremsto som en mer sammensatt og kompleks Chablis.

Chablis 2012, Domaine Francois Raveneau
Transparent, snev av tropisk frukt, melon, men samtidig hard hvit steinfrukt. Litt hult mellomparti munnen. Trenger ytterligere lagring. 89 poeng

Chablis 2011, Domaine Francois Raveneau
Grønn og undermoden, ren og presis. Trang og kjølig. Spørsmålet er om den har nok frukt for ytterligere lagring. Grapefrukt, ganske typisk for årgangen med en bitter finish. 86 poeng.

Chablis 2010, Domaine Francois Raveneau
En fetere rik vin. Transparent, dyp og distinkt. Nøtter og krydret i en god raveneausk stil. Fleshy vin og den beste i denne rekka. 90 poeng.

Chablis Butteaux 2011, Domaine Francois Raveneau
Klart opp ett hakk fra forrige flight med et mere klart citruspreg. Igjen reduktiv og vegetal stil som kjennetegner årgangen. Nøtter og en moderat utviklet vin, noe skjemmende klorpreg. Mangler frukt. 88 poeng


Chablis Butteaux 2010, Domaine Francois Raveneau
Mere sting enn Chablis 2010. Typisk for årgangen med en bred og fyldig munnfølelse. Citrus, druetanniner som rasper pent i munnhulen. Solid vin som bør lagres. 92 poeng



Chablis Butteaux 2003, Domaine Francois Raveneau
Et tydelig godt modningspreg med en viss sødmetone. Botrytis, bløt og mangler endel konsentrasjon. Citrus med en bitter finish. Drikk opp. 89 poeng.