Barbera d`Asti 2006 Nizza, Tenuta il Sogno

Vinmøte Roar 20.9.12:

Dyp rød med strøk av eikefat. Mandel og grønn i strukturen, Veldig Piemonte, noe overekstrahert og mangler eleganse. Tørrer i munnen, virker litt tverrstilt i munnen, grønn stilk og uharmonisk. Nedtur etter Massolino og Giacosa. 86 poeng.


Fra Dn.no:

Barbera – likendes kjempe

Med sin aromatiske duft av kirsebær, mandler, nøtter og modne bringebær har barbera sjarmert en hel vindrikkende verden. Tilgjengelig, tanninsvak, syrefrisk og med en lekker saftig frukt er den også vanskelig å mislike. Italias tredje mest dyrkede drue er den, og står bak 50 prosent av all vin produsert i Piemonte.

Oppvokst i Monferratos bakker regner man med at barbera er. Papirer funnet i katedralen i Casale Monferrato fra mellom 1246 og 1277 viser at vinmarker som ble utleid skulle beplantes med bonis vitibus barbexinis som barbera var kjent som da.

I 1799 omtales barbera av Conte Nuvolone innen den høyeste kategori av blå druer. I dag er barbera den desidert viktigste druen i Piemonte, men den kommer alltid i skyggen av storebror nebbiolo. Dessverre gjør dette at barbera aldri trekker det lengste strået når det gjelder å få den beste plasseringen i vinmarken. Den går alltid til nebbiolo. Den appellasjonen som har klart å ofre sine beste vinmarker til barbera er Barbera d’Asti, men så har den også blitt tildelt klassifiseringen docg.

Når det kommer til lagring av barbera, finnes det ingen gylden regel. Tradisjonelt lagede utgaver tåler ofte mer lagring enn de moderne, med noen unntak. Roberto Voerzio og Angelo Gajas barberaer tåler vanligvis mer kjellertid enn de fleste, gjerne mellom 15 og 20 år i gode årganger. Av de tradisjonsrike vinene ar det Scarpa og Boffa som tåler flest år på baken.

Barbera d'Asti docg
I 2008 fikk denne 6700 hektar store appellasjonen klassifiseringen docg etter årevis med sjerpede krav for å få det til. Appellasjonen danner et gyllent triangel som strekker seg fra Nizza Monferrato over Montegrosso, Agliano og Vinchio. I 2000 ble det opprettet tre underområder, Nizza Monferrato, Tirella og Astiano. Historisk byr byen Nizza Monfarrato noen av de beste markene for dyrking av barbera, siden her er det generelt litt varmere enn området rundt, men også Tirella og Astiano lager gode viner.

Vanligvis er Berbera d’Asti regnet for å være mer elegant og delikat enn Barbera d’Alba. Mye av grunnen til det kan være at man innenfor appellasjonen tillater å blande inn 15 prosent med andre druer som freisa, gringolino eller dolcetto. De beste produsentene ønsker likevel å satse på hundre prosent barbera.

Barbera d'Alba doc
Rundt 2700 hektar med barberavinmark faller inn under denne vide appellasjonen som er en som de fleste produsenter i Langhe og Roero lager en eller flere av. Vanligvis står det en enklere utgave som har blitt lagret i ståltanker på repertoaret sammen med en eikelagret versjon. Dette gjelder uavhengig av om produsenten er moderne eller tradisjonell. Da det er blitt en allmenn praktisert kjensgjerning i Piemonte at barbera og franske eikefat går godt sammen. En Barbera d’Alba er vanligvis mer fyldig og strukturert enn en Barbera d’Asti, som er mer på den elegante siden. Det er få, om noen produsenter som bare lager Barbera d’Alba.