4 røde bordeaux

Vinmøte Knut 29.11.12:

Chateau Sociando-Mallet 1999, Haut Medoc:

Mørk vin og den holder seg godt. Ung og fruktig fremdeles. Blomster, paprika og flere var på østside. Fresh og rik. Noe sursøt, parfymert og en vellykket vin. Vinen var tidligere en Cru Bourgeois, men slottet sikter høyere. De ønsker derfor pr. dd å ikke være klassifisert som en Cru Bourgeois. 89 poeng.

Fremdeles mulig for kjøp på VP til kr. 430,-

Chateau Montrose 1985, St. Estephe:

Fragrant og overraskende lett for en Montrose. Noe kork som whiffer av. Parfymert og solmoden. Typisk 85 og mangler litt kompleksitet og trøkk. Relative bløte tanniner, frisk og medium munnfølelse. Overraskende at Montrose lagde relativt lette viner på 1980 tallet. 90 poeng.

                 

Chateau Gruaud Larose 2002, St. Julien:

Kompakt og lett Bordeaux på samme tid. Gruauds tette struktur kombinert mot årgangens lette avtrykk. Snev av purpur fremdeles, "melkeaktig", ung og reduktiv. Noe grønn og undermoden, typisk for årgangen. Bra priset og vinen holder seg bra fremdeles. 87 poeng.

Fra winedoctor.com;

Château Gruaud-Larose (St Julien) 2002: A dark hue, certainly maturing, although with plenty of depth to it. The nose is showing plenty of sour fruit at first, with a bitter, dry, cranberry and plum-skin character to it, but with a little more time in the glass it also develops some fleshier, more rounded scents, showing more evolution, with black tea and black bean, spiced with a little sandalwood. Nevertheless the fruit persists with its just-ripe character, tinged with greenness. The palate has an appealing texture but it is certainly gentle and with a moderate amount of spicy grip coming through in the middle, even coming to dominate somewhat on the finish. Little nuances of macerated fruit and leather bring a more mature edge to the wine's character. A wine with a chalk-tinged substance and evolving character. Overall, it will appeal to classicists most, especially those interested in cool climate styles on the very cusp, drinkers who are interested in evolution and aroma more than hedonism. I like it. 16/20 (December 2012) 

Château Gruaud-Larose (St Julien) 2002: A dark colour but showing just a little bricky-oxblood in terms of hue, although still some good density and just a narrow fading rim where this maturity shows; at its core it still has a nice red, claretty appearance. The nose shows some appealing evolution with appropriate time in the decanter, notes of black tea leaves, tobacco and black olives with some sour-salty notes faintly suggestive of soy sauce and black bean. The palate shows a moderate flesh at the very beginning, although there is some tangible extract showing its face here and there so this is no lean and mean effort. There is austerity though, a reserved character, a feeling bound up in some grippy and lightly sooty tannins which appear in the core of the wine and come to the fore at the finish. Quite long too. An attractive wine still with a rather tight structure but showing some aromatic complexity which bodes well I feel. This is all nicely held together; it needs a few years yet though. 16.5/20 (February 2011) 

Chateau Lascombes 1999, Margaux:

Mørk vin som viser årgangens gode side i Bordeaux. Litt hult mellomparti, men en kraftig og "ru" vin som ikke er så Margaux-typisk.90 poeng

4 Chateau Neuf du Papes og en Cote Rotie....

Vinmøte Knut 29.11.12:

Chateauneuf du Papes "Les Cailloux" 1999, Brunel

 Jordlig, vandig, myrvann, krekling og kork. Ikke vurdert.




Fra dN.no i 2002
45127 Châteauneuf du Pape. «Les Cailloux» 1999
André Brunel. Rôhne/Frankrike. Kroner 279,90. 94 PoengRik, frisk og lett søtlig aroma av plommer, bjørnebær, lær, treverk og timian, og den har allerede et hint av typiske modne aromaer av skogbunn. Smaken er myk og svært fyldig, men likevel frisk til å være en Châteauneuf du Pape. Ettersmaken er fast, tørr og lang. Dette er etter vår mening den beste Chãteauneuf du Pape i 1999-årgangen sammen med Chateau Beucastel. Vinen er laget hovedsakelig av Grenache fra vinstokker som er mellom 35 og 112 år gamle. Grenache-vinen gjæret og ble lagret på tank for å gi friskhet og minst mulig oksidasjon. Syrah- og Mourvèdre-druene lagres på eikefat. Norges kvote av denne vinen er 2200 flasker. Dette er det beste vinkjøpet i Norge uansett pris.

Chateau de Beaucastel 1997

Lys, fragrant, kjeller, sukkerspinn med solmoden frukt. De fleste var i syd-rhone. En deilig og lettdrikkelig Beaucastel. Ikke brett. Ren og pen vin. 92 poeng

fra wineanorak.com;

1997 Château de Beaucastel
Full, complex, open nose with bright, herby fruit and some of the gamey, animal character often associated with Mourvèdre. On the palate this is medium bodied, herby and complex, with spice and leather notes. This is drinking quite nicely now, but evidently has some way to go. Delicious. Very good/excellent. (£25)

Chateauneuf du Papes 1993,  Chateau Rayas

Jordlig, genuin, varm. Pinot ? New Zealand ? Noe eldet preg, jernoksid og metallisk. Øistein og Are var i syd-Rhone. Ikke den typisk rike 100% grenache frukten. Stålaktig og stram. Rayas imponerer igjen ! 92 poeng.

Cote Rotie "Les Triotes" 2008, Domaine Garon

Karamell, knekk, men samtidig kjølig og korrekt. Rikt og ferskt og mangler litt lengde i munnen. Litt brent og vanskelig i munnen. Tydelig Cote Rotie etterhvert og en karakterfull vin. Men 2008 er nok ikke så god årgang som 2007. 88 poeng.

This comes from four lieu dits and 20 year old vines in the gneiss-oriented ‘terroir blond’ in the centre of the appellation just south of Ampuis. Aged for 21 months in new to 15 year old barrels and demi-muids. The nose offers black fruits, violets, olives and pepper, and the palate is then supple and elegant, with similar flavours and fine grained tannins. For drinking now to 2016.

Cerretalto 1999 imponerer fortsatt....

Vinmøte Knut 29.11.12:

Rosso di Montalcino 2010, Podere Canapaccia

Lys og kjølig nese. Noe reduktiv med fjøsaroma på nesen. Snev av flint, røyk og appelsinblomst. Blodfersk og saftig. Livlig og energisk. Solmoden og syrlig. Mye bedre enn de vi drakk på Toscana-turen ! 88 poeng.

Rosso di Montalcino 2008, Poggio di Sotto

Lysere burgund i fargen. Lilla purpur med ørlite touch av aspic og gummi. Ungdommelig og energisk. Leverpostei og litt bitter avslutning. En elegant Rosso. Lages det bedre ? 91 poeng.

Vi drakk også denne på vinbar i Montalcino i oktober 2012; En overraskende eldet nese med snev av sødme. Transparent og lys farge. Strammer seg pent inn i munnen. Men litt vanskelig nå kanskje. Bør lagres litt før konsum ? Noe røkt, snev av lakris og en spennende nese. Fløtepus i munnen etter en tid. 91 poeng.

Brunello di Montalcino Cerretalto 1999, Casanova di Neri

Mørk og varm munnfølelse. Øistein var i Spania. En veldig rik bærfrukt. Legger på seg i glasset og denne fyrer virkelig opp ! Touch av rosin, men en fantastisk struktur drar den godt inn igjen. Den saftige og friske sangiovesefrukten merkes gjennom den mørke stilen. Nesten like bra flaske som Red Wine of the Year 2011 !  93 poeng.


GF Red Wine og the Year 2011: Mørke solmodne skogsbær. Moderne vin og flere var på østside. Sen moden stil ala grenache i frukten. Varm supertoscansk full pakke, kanskje noe hardt eiket, men vinen drikker fantastisk godt. Tatt med av Are. RED WINE OF THE YEAR 2011 ! 97 poeng.

Vinmøte hos Roar 22.9.11; Massiv eik i nesa. Svart i farge. 100% eikeplank vin. Mye kokos, ekstrem konsentrasjon, svir litt i munnen. Vinen virker yngre enn det den er. Masse power, veldig opulent. Mangler fullstendig eleganse, utrolig at dette ble RWotY 2011 ! 89 poeng.

Brunello di Montalcino 2005, Casanova di Neri

Korket, ikke vurdert

Chianti Classico Le Trame 2008, Giovanna Morganti

Mørkere lilla naturvin. Brettomyces, kumøkk og melkeaktig. Volatil, aromaen skjemmer endel. 84 poeng.

Fra aperitif.no:

Giovanna Morganti har siden 1990 laget Chianti Classico slik hun mener at vinen bør lages. Det betyr uten noen form for påvirkning fra moderne teknologi. Druene plukkes for hånd, og vinen får gjære i fred ved hjelp av gjærsoppen som finnes på skallet, til den er ferdig. Hun lar seg styre av kosmiske krefter, og vinene lages for å uttrykke mest mulige av Classicos unike terroir. De er derfor svært mineralske og ikke minst lagringsdyktige. Beliggenheten er i Castelnuovo Berardenga helt sør i DOCG-et. Her er jordsmonnet svært kalkholdig hvilket forklarer det intense mineralpreget samt den gode syren og det balanserte alkoholnivået. Normalt gir dette terroiret en veldig tøff og lagringsdyktig stil for sangiovese, men Giovanna bruker colorino, mammolo og den mer sjeldne foglia tonda til å mykne inntrykket. Slik at vinene også kan nytes i ung alder.

Begynner Olivier Leflaive å lage bedre viner ?

Vinmøte Knut 29. november 2012

Sancerre Le Grande Cotat 2005, Pascal Cotat

Litt grønnskjær med snev av mentol og OMO vaskepulver. En rik munnfølelse med en lang solmoden ettersmak. En konsentrert vin men skjemmes av vaskepulveret (urene glass ?) Faller i glasset. 85 poeng.

The Grande Côte vineyard is a 60 year-old, 1 hectare vineyard on a very steep (30 degree inclination) north facing slope in Chavignol with soils that are very rich in clay. This site is entirely owned by Pascal and François Cotat, and they have trademarked the name. Fermented in old oak barrels, this wine always has more acidity and minerality than the Monts Damnés, coming as it does from a higher site. Spicy notes of cinnamon and chalk are typical with fresh pear and nutmeg and wonderful texture

Puligny Montrachet 2008, Olivier Leflaive

Chablisaktig med touch av spearmint, litt kantete og rik i munnen. Grov, kraftig, syrlig, citrus med små kilende tanniner. Mineralsk og slank. Kalkaktig, blek limeaktig, transparent. En veldig god vin. På tide at han begynner med det, tror ikke vi har drukket en god Olivier Leflaive vin siden Jon tok med flasker på begynnelsen av 90-tallet ! 89 poeng

Puligny Montrachet 2005, Domaine Leflaive

Klassisk hvit burgundernese med strøk av nye fat og spearmint. Krydret, noe utviklet, tendens mot premox. Appelsinskall og citrus. Noe uenighet om dette var premox. Kommunalburgunder eller 1cru ? Tørket frukt med noe tropisk i bakgrunnen. Bra syre, vi var også innom Loire. 83-90 poeng


Domainet ble startet i 1717 av Claude Laflaive som flyttet til Puligny og fikk bygd huset som har fungert som hjem for ti generasjoner vinmakere i familien Leflaive. Men det var Joseph Leflaive som skulle sette standarden for fremtiden til familiebedriften. Han var egentlig en marineingeniør og sto på begynnelsen av 1900-tallet bak utviklingen av Frankrikes første ubåt. Samtidig tok han hånd om familiens vinmarker hjemme i Puligny. Det var vanskelige tider, for alle markene var fullstendig ødelagte av vinlusen phylloxera. Han fant frem til de beste rotstokkene han kunne finne og begynte sakte, men sikkert å tappe og selge vinen selv. Da Joseph døde i 1953, var det sønnene Vincent og Joseph-Régis som overtok styringen. Vincent hadde ansvaret for vinene og Joseph for administreringen av domainet. Sammen ble de legendariske for å stå bak noen av de beste hvitvinene Burgund noensinne har sett. I 1990 overtok Vincents datter Anne-Claude sammen med Josephs sønn Olivier, men da Vincent døde i 1993, stod Anne-Claude alene, mens Olivier hadde dannet negocianthuset Olivier Leflaive sammen med broren Patrick. Siden den gang har Anne-Claude Leflaive vært familieforetakets ubestridte overhode. Sammen med Pierre Morey, som har vært hennes vinmaker frem til 2008, har hun utviklet kvaliteten på vinene til høyder man trodde det var umulig å oppnå. Det første hun gjorde var å forvandle alle vinmarkene til biodynamisk dyrking, det skjedde allerede i 1990. I dag eier Domaine Leflaive 24,5 hektar med topp vinmark i Puligny og Blagny. Den mest ettertraktede er deres Montrachet, der de eier kun 0,08 hektar, og lager et fat i året. Vinene får vanligvis 40 prosent ny eik i 12 måneder før de blir blandet og oppbevart i rustfrie ståltanker i seks måneder før de tappes. 

Chateau Couhin-Lurton 2000, Pessac Leognan

Mintaktig, halspastill solbær/"Sharps". Tydelig Sauvignon Blanc. Floral. Mindre Semillion. Lett gassbind. En frisk og god vin. Ikke allverdens år. 86 poeng.

Knut serverte denne i 1994 versjonen 24.11.11: Strågul mot gul. lav syre. litt tropisk frukt i bakgrunnen, men etterhvert tar nesle, solbærbusk og kattepiss over. Noe ubestemmelig karakter, men de fleste var i hvit bordeaux på denne. Karamell, eik og vanilje. Mye sauvignon Blanc. 87 poeng

Champagne Pol Roger 2002 & Legras St Vincent 1990

Vinmøte Knut 29.11.12

Pol Roger 2002

Generøs og en vellykket champagne med en frisk samtidig kremet munnfølelse. Moden frukt, noe røde bær, kjeks og en "crowd-pleaser". En perfekt aperitif, jeg synes kanskje den var litt strammere for ett år siden. En storselger på VP. 89 poeng

Saint-Vincent 1990, Legras

Lett fino sherry på nesa,, flor og glassepler. Are mente dette var en Gimmonet 1989 ! Fremdeles frisk. slank og mineralsk. Men noe karamell, fisk, tran, ost og urent ødelegger. Igjen en skuffende 1990 champagne.    82 poeng. 

Vinbaren Enoteca Osticcio Osteria i Montalcino

Vinbaren anbefales på det sterkeste, en veldig kyndig eier, OK mat og et bra utvalg av Coche Dury.
Kan man ønske noe mere ?

  

Petrucci Orcia 2007, Poderi Forte

Lilla, mørk, moderne vin med tydelig ny eik og fattanniner. Litt uintegrerte tanniner, noe kvalmende, men vinen rasper skikkelig i munnen. 86 poeng


:

Podere Forte - Val d’Orcia, Tuscany

More than a simple vineyard, Podere Forte embodies a “vocation” aimed at building a model of rural development based on environmental, artistic, technological and cultural values, digging for inspiration in the beauty of the Tuscan territory.

Pasquale Forte, the owner of Podere Forte, depicts his property from memory: “There are vineyards, olive groves, a botanical garden, and a Cinta Senese pig farm from which we produce the finest cold cuts. There are sheep, bee hives, chickens, pastures, wheat and cereals fields; there is even a little tartufaia (truffle field) and a small lake with fish - it’s a real paradise.”

Nestled between the Orcia and Montalcino Rivers at the foothills of Monte Amiata, just south of Siena, these fields, vineyards and olive groves extend over the Podere Forte’s 140 hectares, amidst the Val d’Orcia’s rolling hills

The historic domain that once belonged to the Aldobrandeschi, the Salimbeni and the Petrucci families,was re-baptized Podere Forte in 1997, following the ancient Tuscan custom. It is on this land that was practically left to abandon, that Pasquale Forte decided to recreate the genuine and authentic environment of a traditional farm producing organic wine, oil, flour, honey, spices and salumi.

Podere Forte represents the will, the tenacity and the passion of those who believe that this territory and this property deserve to be protected as a true example of the fundamental role traditional agriculture has had in shaping the landscape and the culture of this region of Tuscany.

“We work the fields like they did 2000 years ago, but in the winery, we are 2000 years ahead,” Forte explains, summarizing his vision. Surrounded by some of the highest authorities of Italian oenology, he was able to raise his Tuscan endeavour of Val d’Orcia to the highest levels of the wine world in a little over ten years. This story is one that combines history and fairy tales as the late Luigi Veronelli once put it. The story of men - Lino Forte, Attilio Scienza, Donato Lanati, and Giacomo Bersanetti - that had set themselves the goal of creating vineyards able to produce superb wines out of an ungrateful land.

“Making a great wine is like creating a work of art.You need raw resources, in this case land and nature, but you also need the hand of man, skills, passion and science,” reveals Forte. This is especially true today where it gets increasingly difficult to differentiate wines from one region to the next. “We are trying to bring the territory in your glass” explains the gentleman farmer.

Wine is king at Podere Forte and everything is geared towards quality, following a strict and rigorous approach that combines state of the art technology with ancient savoir-faire. While precise laboratory analysis is conducted at all stages of production, everything is done according to organic and biodynamic principles with soil planted in small experimental parcels carefully selected according to chemical, physical and biological analysis.“We grow Sangiovese with a plant density only the Romans were capable of.We even produce our own organic fertilizers with our own compost” adds Forte.

The results are superior quality grapes that suffer minimum handling to prevent any loss of fragrance and aroma thanks to a five story gravity-flow cellar. Only the top two levels of the building, designed by architect Fabrizio Zambelli, are visible from the outside to optimize the environmental impact on the surrounding landscape. Fermentation occurs in separate wood and tin tanks with carefully selected wine yeasts found on the property.

For Pasquale Forte, a wine bottle is much more than the result of high-technology: “A great wine is music, harmony, happiness and elegance. You know you are dealing with a great wine when the bottle gets finished quickly and you need another one right away,” he explains.

According to Forte, his wines - which have already been getting rave reviews - will only increase in quality since the vineyards are slowly reaching their optimal maturity stage. “The roots of our vines are digging deeper in the soil to extract all the extraordinary energy that stems from this unique place, which in turn we transform into our three coveted red wines: Petruccino, Petrucci e Guardiavigna.”

He concludes adding that the last few vintages were some of Podere Forte’s most significant - the result of a vision based on tremendous care and utmost dedication. In the span of only one decade, these attributes have managed to transform Podere Forte into one of the most prestigious wineries in Tuscany, by transmitting the beauty of the area’s unique landscape through their signature winemaking.

Yet, Forte’s vision goes beyond his winery. The work invested in Podere Forte is only a stepping stone for a greater project involving the whole revitalization of neighbouring Rocca d’Orcia’s medieval village - one of Tuscany’s most beautiful - with only a handful of residents remaining. The restoration is geared on the revival of its historic, cultural and architectural heritage through artistic activities and craftsmanship. The goal is to create a true eco-touristic project of regional influence with the opening of traditional workshops, stores, a wine bar, a luxury restaurant and Relais including a medicinal spa showcasing Podere Forte’s authentic, organic products.

Rosso di Montalcino 2006,  Poggio di Sotto

Intens, rød purpur farge. Typisk 2006 voldsom og uforløst. Grønn og vanskelig. Veldig forskjellig fra f.eks. 2008 som er mere burgunder. 90 poeng

Bourgogne Blanc 2009, Coche Dury

47 Euro. Frisk og relativ smal duft i glasset. Krydret, frisk med allehånde. Citrus, spicy, spenstig og ungt. 

91 poeng. 

Meursault 2009, Coche Dury

119 Euro. Litt fetere nese og betydelig fetere i munnen. Krydret , smør og malt. Dypere fruktbilde, men herlig citrustrøkk. 93 poeng.

Rosso di Montalcino 2008, Poggio di Sotto

En overraskende eldet nese med snev av sødme. Transparent og lys farge. Strammer seg pent inn i munnen. Men litt vanskelig nå kanskje. Bør lagres litt før konsum ? Noe røkt, snev av lakris og en spennende nese. Fløtepus i munnen etter en tid. 91 poeng.

Brunello di Montalcino Vigna Schiena d`Asino 2006, Mastrojanni

Varm og rå vin. Stikkende syre, vinen prøver litt for hardt. For mange uharmoniske kanter. Intens 06 stil, men denne hadde kommet relativt langt allerede på en måte. Svir i munnen. 89 poeng.

Volnay 2009, Coche Dury

En veldig karikert oversjøisk Pinot-karakter. Drops, bringebær, mye smak. Mangler eleganse. Lilla og intens. Mangler Volnay karakter. Men 2009 blir ferskt. CD lager nok bedre hvitvin.....88 poeng.

Brunello di Montalcino 1979, S. Fillippo

Piemonteaktig gammel vin.. Salt, mørk frukt i nesa, i munnen mild og uten rosin. Som man kanskje forventet. Melkeaktig uten spisse kanter. Kaffe og lakris. Balanserer godt mellom frisk og eldet frukt. 92-95 poeng.

Besøk San Polino i Montalcino lørdag 13. oktober 2012

Vi ble møtt av snakkesalige engelske Katia som er lidenskapelig opptatt av biodynamiske prinsipper. I 1990 kjøpte hun sammen med mannen Luigi en liten eiendom i Montalcino. Ekteparet har tidligere vært involvert i et prosjekt for bevaring av artsmangfold i Amazonas og mye av denne erfaringen er overført til den 3,5 hektar eiendommen. 
32 ulike plantesorter trives mellom vinplantene for å gi liv til jordsmonnet og skaper harmoni og balanse i økosystemet. I tillegg til å legge til rette for et jordsmonn og nærmiljø fullt av liv, er Katja og Luigi svært opptatte av minimal intervensjon i vinkjelleren; her tilsettes kun svoveldioksyd (ca. 60 til 70 mg/l). 
Vinene gjærer helt naturlig, og de benytter seg av manuell "punching down" for uttrekk, og også noe pumping over. Bruken av nye fat er begrenset, for det meste modnes vinene i eldre slavonske store eikeliggere. 32 ulike plantesorter trives mellom vinplantene for å gi liv til jordsmonnet og skaper harmoni og balanse i økosystemet. I tillegg til å legge til rette for et jordsmonn og nærmiljø fullt av liv, er Katja og Luigi svært opptatte av minimal intervensjon i vinkjelleren; her tilsettes kun svoveldioksyd (ca. 60 til 70 mg/l). Vinene gjærer helt naturlig, og de benytter seg av manuell "punching down" for uttrekk, og også noe pumping over. Bruken av nye fat er begrenset, for det meste modnes vinene i eldre slavonske store eikeliggere. Første årgangen de laget var 2001. I 2011 fikk deres 2006 Brunello di Montalcino 95 poeng i Wine Spectator.

Brunello di Montalcino 2007, San Polino

Mørk farge med vandig kant. Bløt, "mellow", noe urtete og blomster på nesa. Katia sa de lar skallet være med lengre i maserasjonen enn vanlig i Montalcino. Littt grønn og uklar. Snev av jordbær og bekrefter årgangens relative "lette" uttrykk. 88 poeng.

Brunello di Montalcino "Helichrysum" 2005, San Polino

Mørkere frukt, men fremdeles elegant og en deilig Brunello. Ca. 4 år på brukte eikefat. En moden og søt frukttone i munnen. Snill med pene tanniner. 90 poeng.

Brunello di Montalcino Riserva 2004, San Polino

Mørk, intens og konsentrert. Lavt utbytte i en fullmoden stil. Frukttanniner framfor fattanniner. En mere elegant riserva enn f.eks. Casanova di Neri`s riserva 04 drukket tidligere på dagen. 93 poeng.