Sommeravslutning CRU Vinklubben Kåte Rhoner 14.6.2012:
Noe gylden, men grønt skjær etter 14 år. Godt og typisk chablis nese, ultraklassisk. Kalk, sjø og mineralsk. Perfekt moden, ingen antydning til "flabbyness". Ved påfyll mere floral. Tannstein, grus og typisk Michel-eleganse. 95 % av chablis lagrer ikke så godt som dette ! Slank stil, men legger litt på seg i glasset. Rik og slank på en gang. Optimal chablis ! 94 poeng.
Fra vinfakta: De 7 grand cru-markene som ligger samlet i en sørvestvendt ås nord/nordøst for landsbyen Chablis har ikke endret seg mye de siste 25 årene (92 ha i 1982 og 103 i 2003). Merk at i motsetning til sør i Burgund hvor kun vinmarksnavnet settes på grand cru-etiketten, står det her Chablis grand cru + vinmarknavnet. Laroche var initiativtaker til Union des Grands Crus de Chablis (UGCC) der 2/3 av grand cru-produsentene undertegnet et charter i 2001 hvor de forplikter seg til å følge en del kvalitetsstandarder i produksjonen (13 er fremdeles med, ca 50 ha).
Raveneau og Dauvissat har holdt seg utenfor, og Billaud-Simon har meldt seg ut.
Mange vil nok plassere vinmarkene kvalitetsmessig som følger:
- Les Clos (26 ha) - den beste, fyldig/rik/mineralsk, veldig terroirpreget, trenger 10-12 års lagring før konsum.
- Valmur (13,2 ha) - kraftig, rik, nervøs, klassisk terroirpreg og nesten på høyde med Les Clos.
- Grenouilles (9.4 ha) - kombinasjon av terroirpreg og eleganse, tilgjengelig, La Chablisienne eier 79%.
- Vaudésir (14,7 ha) - varmest klima, overdådig (fet/kraftig), sjarmerende, tilgjengelig.
- Preuses ( 11,4 ha) - kraftig terroirpreg, finesserike, modnes ofte raskere.
- Blanchots (12,7 ha) - lettere, elegant, blomsteraromaer, fruktig (aprikos), ujevn kvalitet blant produsentene og i svake årganger. Skyggefull vinmark som ikke burde ha grand cru-status.
- Bougros (12,6 ha) - rustikk, jordlig, litt uberegnelig, den nedre bratte delen er best, William Fèvre eier ca. 50%.
I tillegg lager Domaine Long-Depaquit en vin fra sin 2,35 ha monopolparsell La Moutonne i Vaudésir og Preuses som han i 1951 fikk godkjent å selge som La Moutonne grand cru.
Premier cru (de beste):
Totalt er det 17 områder underdelt i ca. 40 1er cru-marker (ca 775 ha).
De beste ligger på østsiden på hver side av grand cru-markene (de tre første) og rett over elven Serein på vestsiden (de to siste): - Montée de Tonnerre (best - mineralske), Fourchaume (lett tilgjengelig), Mont de Milieu
- Montmains (best, inklusive vinmarken Forêt), Vaillons (inklusive vinmarken Séchet).
Gode årganger
2009 (tidlig konsum), 2008, 2007, 2005, 2004 (klassisk), 2002, 2000 (mangler litt konsentrasjon), 1999 (variabel), 1997, 1996 (i utgangspunktet fantastisk, men se opp for oksidasjon og ubalanse), 1995 (blitt bedre ved lagring), 1992 (litt syrefattig), 1990 (toppår, god grand cru drikker til 2015).
Eldre årganger der de beste grand cru kan kjøpes, fortrinnsvis fra de beste produsentene, men vir at mye er oksydert: 1989, 1988, 1987, 1985 (klassisk årgang), 1983, 1980, 1978, 1975, 1959.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar