Cappellano 1958

Vinmøte Øyvind 21.11.13

Chianti Classsico Riserva 1967, Monsanto

Reduktiv, gummi, grønne blader, flat. Ikke vurdert.

Barolo Riserva 1964, Guiseppe Mascarello

Lys og moden nebbe. Vinen har en fantastisk ren frukt, elegant og forførende duft. Klokkeklar, snev av karamell, balansert, fremdeles purung i utrykket. Noen tanniner er der fremdeles. Noe gul frukt, litt polish/neglelakkfjerner. En stayer av en vin. 94-96 poeng

 Fra Dn.no:

GAMLEMÅTEN: Ekteparet Mauro og Maria Teresa Mascarello sverger til eldgamle gjæringskar og store eikefat. Foto: Sune Eriksen

Share on priTiden har stått stille de siste århundrene i Mascarellos vinkjeller i Piemonte. Enorme eikefat står på rekke og rad i det gamle islageret fra 1700-tallet sammen med enorme eldgamle gjæringskar og bastdekkede demi-johns. Hadde Disney laget en vinkjeller, ville den sett sånn ut, befriende tradisjonell og kjemisk fri for plast og rustfritt stål.Det sjarmerende familiefirmaet ble grunnlagt i 1881 av Giuseppe Mascarello, som det året kjøpte sine første vinmarker i Monforte d’Alba. I 1904 anskaffet hans sønn vinmarken og eiendommen Monprivato, som senere har dannet grunnlaget for hele bedriften. Etterhvert ble vinerifasilitetene for små, og Mascarello valgte å flytte til det nedlagte islageret i Monchiero der de har laget sine viner siden 191

Dagens generasjon er Mauro Mascarello, hans kone Maria Teresa og deres sønn Giuseppe. Mauro Mascarello tok over produksjonen i 1967 og har siden 1970 laget vinene vinmark for vinmark. Vinproduksjonen har derimot endret seg lite siden 1881. Maserasjonstiden ligger mellom 20 og 30 dager, som i dag er en sjeldenhet i Piemonte. Deretter har vinene et lengre opphold på gamle slavonske botte (eikefat). Fra familiens 12 hektar produseres det rundt 50.000 flasker hvert år som er noen av de mest tradisjonelle og erketypiske piemontesiske vinene som finnes.

– Vi liker delikate viner som har balanserte tanniner, forteller ekteparet Mascarello.

– Det er derfor det er viktig å beholde den lange maserasjonstiden. Mange vil nok tro det er motsatt.

Familien er en av de største eierne i vinmarken Villero som lager deres kraftigste og mest strukturerte vin, mens de siden 1985 har eid hele Monprivato-marken. Sistnevnte er en elegant Barolo som når ung dufter av jordbær, og med alderen får en duft av sopp, trøffel og nøtter.

Mascarello er nøyaktig og stillferdig. Få sjanser blir tatt. Ei heller i kjelleren. Produksjonen har et imponerende jevnt nivå hvert år, selv om det finnes unntak som ikke imponerer stort.

– Nebbiolo hører hjemme i store botte. Det er det ingen tvil om, sier han bestemt.

Barolo 1958, Cappellano

En aning lysere enn Mascarello 1964. Noe touch av buljong, mørk, sopp og underskog. Trøffel, sursøt, lakrisrot og eksotisk. Uenighet mht. om dette var en optimal flaske. En fremragende Cappellano synes jeg. 94-97 poeng.

Barolo Villero di Castiglione Falletto 1989, Casa Vinicola Bruno Giacosa

Fremdeles skjær av purpur i fargen. Mørk og kjølig frukt. Noen var på Sangiovese !  Tørr og frisk frukt, gnager litt med noe tørrende finish. Kraftig Serralunga-aktig frukt. En rik og fremdeles ung vin. Viser tydelig at årgangen 1989 er betydelig bedre enn 1990 i Piemonte.

Barolo Cascina Francia 1990, Giacomo Conterno

Mørkere rød vin. Mye kraft, vitalitet og maskulin. Fremdeles ung med tydelige tanniner.  Litt tørt og varmt. Mye syre, stikkende i munnen. Bør fortsatt lagres. 92 poeng.

Tre hvite burgundere

Vinmøte Øyvind 21.11.13

Puligny Montrachet Clavoillon 2005, Domaine Leflaive

Transparent, tørket frukt med snev av oksidasjon. Flere var på hvit Bordeaux. Aprikos, aromatisk og enighet om at dette ikke var en optimal flaske. Roar var 2005. 88 poeng.

 

Meursault Les Perrières 2002, Henri Boillot

Klassisk og rik sentralburgundersk nese. Ny eik, Grand Cru i stilen. Litt alkohol i finish, noe skallfrukt. Vi begynte i Puligny og endte i Meursault. En rik vin som balanserer hårfint mht. balanse. 90-93 poeng

Criots-Batard Montrachet 1999, Olivier Leflaive 

Gylden, gassbind, snev av premox. Moden vin med noe botrytis. Kraftig smak, noen var i Rhone. Noe reduktiv og flat syre. Litchi, opulent og renere nese etterhvert. Mye vin, mye kraft og indre energi. Mye krydder og flere reagerte på urenheter. 83-87 poeng.

Deutz 1988 & 1989

Vinmøte Øyvind 21.11.13

Champagne Noble Cuvèe Blanc de Blancs 1996, Lanson

Lett gylden, utviklet og rik.Fin presisjon i munnen selv med endel dosage. Spenstig og korrekt 1996 med sitrus, lime og nok syrlighet. Cuvèe-aktig kremhet, noe kokos og flere trodde det var røde bær her. Markjordbær, autolyse, klassisk og lang ettersmak. Bittert bitt og snurp i avslutning.En balansert og flott champagne. 93-95 poeng

Fra wine-pages.com:

Historically, the grapes for Lanson's vintage cuvée have come from its own vineyards, mostly grands crus, in six or more of the following villages: Ambonnay, Aÿ-Champagne, Bouzy, Mailly, Mareuil-sur-Aÿ, Verzenay, Verzy for Pinot Noir, and Avize, Cramant, Chouilly and, Oger, and Trépail for Chardonnay. Lanson owned one of the most impressive vineyard holdings in Champagne, with 210 hectares of prime sites, mostly built up by Victor and Henri Lanson in the 1930s. In December 1990, Lanson was purchased by LVMH, which stripped the company of its viticultural assets, selling on the brand and stocks to its current owners just four months later. Since Lanson had stressed the importance of its own vineyards for decades, it was inevitable that a questionmark would be raised over the quality and style of future vintages, but all such worries were laid to rest with the excellent 1995 and stunning 1996 vintages.

 

Champagne Brut Millèsime Brut 1989, Deutz

Flat med brun frukt. Nedfall/skrotepler, moden og dvask. Bruspulver, oksidert nese, smørkaramell og ingefærkjeks. Ikke en vellykket flaske. Retur. Ikke vurdert.

Fra wine-pages.com:

Vintage Brut Champagne: 1989

The middle year of the great trio of exceptional successive vintages, 1989 was marked by the Pinot Noir, which had a physiological problem, causing coloration in some of the cheaper, earlier-released Champagnes. Also, acidity was very low and pH high for such a hyped-up vintage (only 1999 has had worse readings in the last 20 years), consequently some Champagnes were too heavy and oxidative. Krug defied these vintage characteristics to produce an extraordinarily pale Champagne with acidity that is more reminiscent of 1988 than 1989. Very few truly great 1989s are commercially available.

Champagne Brut Millèsime Brut 1988, Deutz

Moden champagne med streng syre. Touch av eplekjerner, sopp, underskog og en oljeaktig krydret munnfølelse. En rik og deilig champagne, men som nå kanskje bør drikkes. Litt mager på slutten. 93 poeng

Chateau Gruaud Larose 1982

Vinmøte Øistein 24.10.13:

Barolo Ciabot Mentin Ginestra 1990, Domenico Clerico

Tydelig nebbe, uenighet om kvalitet, utviklet varm te, aromatisk. Produsentens stil kombinert med en varm årgang faller ikke heldig ut. Mørke bæraromer, krydret treverk, tydelig fattanniner i munnen, men fremdeles god frukt, spent på om denne kommer ordentlig rundt. 89 poeng

Domenico Clerico’s small estate is situated in Monforte d’Alba, right in the heart of Barolo. Domenico commenced production in 1979, following a brief engagement in the olive oil business. He possesses holdings in some of Monforte d’Alba’s most esteemed crus, including Ginestra, Pajanà, and Mosconi, concentrating his efforts on single-vineyard expressions. Interestingly, like many of the modernist persuasion, Clerico began in traditional mode, utilizing the hallmark vessels of the traditionalists—Slavonian oak casks—as they were readily available to him. The debut vintage of Barolo Pajanà (1990) represented Clerico’s first expression of a 100-percent barrique-aged Barolo. At the time of Pajanà’s release, he was aging Ciabot Mentin Ginestra—the house flagship—wholly in 700-liter tonneaux, a medium he had begun to use for a portion of Ginestra’s aging in the 1985 vintage. While he did transition to 100% barrique aging for his Barolos in vintages subsequent to 1990, he was motivated to do so for pragmatic rather than stylistic reasons. In essence, one of the middle grounds between cask and barrique—tonneaux —proved to be too high-maintenance. While his initial barrique regimen for Barolos featured equal proportions of new and used French barrels, for a brief period of time, Clerico employed new barrique exclusively for all of his Barolos. He soon moderated these absolute tendencies, with new barrels constituting between 35 and 40 percent of his cooperage. At present, Arte—Piemonte’s second Nebbiolo-Barbera blend— is the only wine in Clerico’s portfolio that is aged exclusively in new barrique. But Clerico hasn’t just been working out his involvement with barrique. In fact, his work with maceration periods has been far more dramatic than his experimentation with barrique. In 1993, Clerico’s maceration periods ranged from five to eight days.

 In 2006, that period averaged 18, with a new addition to the Barolo portfolio (a 2006 from purchased fruit) receiving 23 days of maceration. So where does that place Clerico? At both extremes—and handling them with finesse and passion. Thus, while Domenico Clerico is often positioned in Piemonte’s modernist school (along with Sandrone, Scavino, and Voerzio), his dynamic evolution and current practices no longer warrant such absolute classification. In fact, to regard him as modernist is to blatantly ignore the dynamic evolution that he has undergone over the years, manifested in a shifting stylistic spectrum and a constant probing for the ideal aesthetic. Rooted at the core of Clerico’s winemaking philosophy is his staunch conviction that the quality of the vines is the sole factor determining a wine’s potential. Clerico regards production techniques as mere tools of the trade as opposed to intrinsic components of the wine itself. Appropriately enough, the producer champions the virtues of terroir by focusing on single-vineyard bottlings that express the merits of distinct sites. Perhaps there’s no better testament to Clerico’s meticulous approach to viticulture than the sign that directs vintners to his cellar door—Domenico Clerico, Viticoltore (i.e., Domenico Clerico, Vinegrower). Clerico’s efforts in the vineyard are tenacious, based on a relentless pursuit of quality. His average yields, in fact, are among the lowest in the region. The estate’s current portfolio features cru Barolos, including Ciabot Mentin Ginestra, Pajanà, and Percristina; a Barolo cuvée; Dolcetto and Barbera bottlings; and Piemonte’s second Nebbiolo-Barbera blend, Arte.

In 2006, Clerico vinified a Barolo from purchased fruit; it has received his longest maceration period to date. While he will always be a Barolo Boy, Clerico has matured quite a bit since that revolutionary period in the ’80s, when himself and the other members of Barolo’s backstreet vignerons brandished a new conception of Barolo. Yes, he walked away from tradition, but he’s been working his way back, carefully and artfully merging seemingly diametrically opposed approaches.

Chateau Gruaud Larose 1982, St. Julien

Mørk og tydelig bordeaux. Harmonisk, stoffrik og tenderer mot Pauillac. Vinen har lagt på seg litt mye syre nå, litt kort i munnen og er semi-sliten. Denne vinen har vært Red Wine of the Year i Vinklubben. Tydelig moden og utviklet nese med et svakt varmt preg, tydelig tørkede aromaer, men nesen er kompleks, i munnen avslepne tanniner, mangler vitalitet og energi, frukten tørrer ut i finishen. 90 poeng.

Raumergården oktober 2010:

Mørk litt uklar og tett vin. Litt kork i nesen som ikke helt slipper tak i vinen. Tett og litt lukket og jeg lar den stå litt i glasset. Kommer tilbake med den ekstraktrike og dype 82 stilen med intenst modne bær og sigar. Nesten Pauillac i stilen og selv om dette er en rar flaske merker du den intense stilen, en bra syre som fordekkes litt av den voldsomme frukten. Uenighet om dette var en bra flaske. For 10 år siden var GL 82 fantastisk, de siste årene har det vært mye variable flasker Det har nok sin årsak i at prisen har gått betydelig opp og skiftet eiere ofte. 83 poeng.  

Christers notat: “This slightly corked bottle was still a good wine, but lacked most compared to the one in August. Ufortunate

Chateau du Tertre 2009, Margaux

Varmt julekrydder, friskt og ungt. Granbar, mye treverk og mye smak. Tørrer veldig i munnen og bør lagres. En bra vin som viser årgangens kvaliteter. Moden frukt som mangler nyanser og blir endimensjonal. I munnen tydelig moden frukt og lite kompleksitet og dybde, tanninene er ikke fremtredende til tross for at vinen er ung. Stor uenighet mht. poeng. 84-92 poeng.

Magnifik Mugnier

Vinmøte Øistein 24.10.13

Barolo Sperss 1988, Gaja

Elegant rødbærsfrukt, frisk, jordbær og med tydelige druetanniner. Tanninene maskerer litt frukten, men vinen er harmonisk og opulent. Litt vanskelig å tolke de grove tanninene i vinen, men denne kan nok lagres lengre. Moden og utviklet med mørke bærtoner, fremdeles vital sterk frukt i munnen med fattoner. 93-95 poeng

Dette var den første årgangen etter oppkjøpet av vinmarken. Men Gaja hadde ikke kontroll på vinmarksarbeidet før innhøstingen.

'Avevamo acquistato la proprietà nel giugno 1988,  l’annata 1989 è stata la prima di coltivazione del vigneto condotta integralmente da noi.''

''We acquired the property of Sperss in June of 1988, and the 1989 Vintage was the first year of cultivation of the vineyards which was undergone entirely by us.''

As each of the GAJA single vineyard names have their own story behind them ''Sperss'' is from the Piemontese dialect meaning ''nostalgia''.

Why Nostalgia?

Angelo explains how is father Giovanni (1908-2002) from the ages of 18-20, went to harvest the grapes in the vineyard of Sperss in Serralunga.  He was given food, a place to sleep and even some money.  On the other hand when he was working in his families vineyards in Barbaresco, he wasn't compensated at all.  He imagined his whole life it would be incredible to acquire the Sperss property but the chance never came.  Until one day his son Angelo had the opportunity and his father was ''felicissimo''.  They named the vineyard and the wine ''Sperss'' for the nostalgia Giovanni held throughout a very long period of his life.

Chateau Montrose 1982, St. Estephe

Mørk vin med fjøs og kumøkk. Men vinen er vital og ung, men overdøves av brett. Vanskelig å vurdere. Moden tydelig utviklet frukt, kompleks med tørkede elementer, i munnen rik, men som på nesa begynnende tørkede elementer i munnen, avslepne tanniner. 91-92 poeng

Soldera Intistieti Brunello di Montalcino Riserva 1995

Mørk sjokolade, tanninrik, syrlig og frisk. Typisk Soldera kompleksitet der vinen viser tyngde i munnfølelsen, samtidig som den er lett, frisk og elegant. Knut var tidlig på Brunello. Men ikke den beste Soldera`en vi har hatt. Modne kirsebær og røde bær, og sopp/underskog, fokusert og kompleks på nesa, i munnen fokusert med fremdeles rødbærsfrukt, fremdeles god snerp, god friskhet. 95 poeng




                                               

Musigny 2000, Mugnier

Mørk vin og ingen typisk burgunder. Naturvinaktig og flere gikk rett til syrah og nordrhone ! Moden karakter, full harmoni og lang ettersmak. Rik og en fantastisk munnfølelse. Klokkeklar og fokusert nese, med stor kompleksitet og dybde, utviklet, aromaer av modne røde bær, floral, mint, anis, våt underskog og sopp, stor presisjon i munnen med faste tanniner av meget god kvalitet, intens og vital med lang ettersmak som varer. Tydelig jordsmonnspreg både på nesa og i munnen. 96-98 poeng

Fra dN.no:

Chambolle Musigny er berømt for å stå bak noen av de mest rendyrkede og rasepregede pinot noirer fra hele verden. Den ypperste representanten for denne stilen var på slutten på 90-tallet og på begynnelsen på 2000-tallet Jacques Frederic Mugnier.

Med sine fortryllende viner fikk han oss til å trekke frem de flotteste superlativene som vi tidligere bare hadde kunnet drømme om å bruke.

Stilendring på gang?
I 2005 tok han i bruk sitt nye vineri. Flere av oss ble litt bekymret i forhold til det vi oppfattet som Mugnier sine ekstraherte og rike viner i denne årgangen. Vi håpet at det bare reflekterte årgangens karakter.

“Moden og bløt frukt kombinert med beskjeden syrestruktur er en fellesnevner.

2006- årgangen fremstår hos de fleste produsentene som strammere med tydelige tanniner og kjøligere klassisk frukt enn 2005. Hos Mugnier er det nesten motsatt. Moden og bløt frukt kombinert med beskjeden syrestruktur er en fellesnevner. Tanninstrukturen er mye kraftigere enn i tidligere årganger, noe som krever mer tålmodighet av oss konsumenter. Vinene må med andre ord i kjelleren og gjemmes vekk. Tidligere lot vinene seg nytes selv om de var pur unge, med sin attraktive toppfrukt som ikke var til å motstå. Nå vil mange hevde at Mugniers viner har lukket seg. Det kan hende, men de smakte ikke langt unna det de smaker i dag fra fat i fjor heller. Vi har smakt alle hans viner en gang fra flaske og en gang fra fat. Tre viner ble sjekket om igjen, da ble de luftet lenge før test.

Foto: Helge Hansen

Ja takk, begge deler
Til tross for at Jacques Frederic Mugnier fortsatt produserer veldig god vin, og som kanskje har en større evne til å ligge lenge i kjelleren enn tidligere, har de mistet noe av sin sjarm på veien.

Da vi i fjor spurte hvilke endringer han hadde foretatt seg i produksjonen, fikk vi som svar at han bare hadde gjort alt mye bedre enn tidligere. Har veien til perfeksjonisme blitt for tøff for de tidligere så sarte vinene? Eller ønsker vi oss rett og slett for mye?

Uansett, Mugniers viner er blant de beste fra årgangen.

Oppkonstruert kaos
I fjor ble det fullstendig kaos rund Mugnier 2005 i Norge. Kunder ringte i harnisk og skjelte ut importøren Red & Whites kontoransatte fordi de ikke fikk vinene de hadde bestilt. Det gikk så langt at Vinmonopolet etter skriverier på Vinforum gikk til innstramninger i salget av bestillingsviner.

- Det er grunnen til at vi ikke har lagt Mugnier-vinene ut for salg i bestillingsutvalget i år. Vi ville rett og slett ikke ha det racet med illsinte folk en gang til. Hadde folk på alle sider i det som skjedde i fjor besinnet seg, så hadde kunder over hele landet hatt en sjanse til å skaffe seg Mugnier i år også, sier administrerende direktør Torgrim Frafjord i Red & White.

Han forteller at årets kvote stort sett er fordelt til privatkunder og restauranter. Noen viner vil bli solgt på Briskeby, Storo og Valckendorfsgaten i Bergen. Han beklager at folk i Sandnes, Førde og andre steder i landet ikke får den samme muligheten.

- Vi har hatt Mugniers viner på salg i ni år. Kun i fjor var det problemer på grunn av den enorme interessen. I år har det lagt seg igjen. Vi får trolig en større kvote neste år, så da skal vi vurdere hva vi gjør, om vi på nytt skal legge vinene ut på bestillingsutvalgets lister, sier Torgrim Frafjord.

Hvit burgund 2002

Vinmøte Øistein 24.10.13:

Chassagne Montrachet 1cru "Boudriotte" 2002, Domaine Ramonet

Noe oksidativ i starten, whiffer av. Toner av smør og de fleste var i Meursault. Moden og rik med medium friskhet. Høy kvalitet merkes. Bra syre, men vinen lider litt mht. det oksidative elementet. Strammer seg opp noe, gule modne steinfrukter, nøtter, smør, rik munnfølelse. 90-93 poeng.

Fra rara droppar:

Det där med att Bourgogne kan vara lite komplicerat läser man ju lite då och då och ibland stöter man verkligen på det ordentligt. Jag stod i källaren och velade mellan två flaskor från Domaine Ramonet och kände att det var på sin plats att verkligen kolla etikettreglerna för innehållet i flaskorna. Båda flaskorna var från Chassagne-Montrachet och på etiketterna stod Morgeot respektive Boudriotte.

För att börja någonstans så är Morgeot en väldigt stor vingård med burgundiska mått mätt. Totalt sett pratar vi dryga 58 hektar och det är den största 1er Cru-vingården i Chassagne-Montrachet. Intressant att notera är att detta kanske i huvudsak är rödvinsmark, men att det givetvis även skapas vita viner härifrån.

Vingården är uppdelad i ett antal climats eller lieux-dits som kan säljas under etiketten Morgeot. Dessa är:

• Les Boirettes
• La Boudriotte
• Les Brussonnes
• La Cardeuse
• Champs Jendreau
• La Chapelle
• Les Chaumes
• Clos Chareau
• La  Grande Borne
• Les Grands Clos
• Clos Pitois
• Ez Crottes
• Les Fairendes
• Francemont
• Guerchère
• Les Petits Clos
• La Roquemaure
• Tête du Clos
• Vigne Blanche

Av nämnda climats är det normalt sett endast La Boudriotte och Vigne Blanche som säljs under egen etikett, alla andra säljs som Morgeot. Är du med?

Till detta kan sedan läggas att följande climats kan säljas som La Boudriotte.....ja och även då som Morgeot och som sin egen climat, något som dock inte verkar ske.

• Champs Jendreau
• Les Chaumes
• Les Fairendes (Även Les Petit Fairendes)
• La Roquemaure

Tillbaka till flaskorna då. Jag valde att plocka med mig en Boudriotte, som för just Ramonet egentligen är en Fairendes. Visst är det liksom glasklart?

Batard Montrachet 2002, J.M. Boillot

Brent stil, mye fat og tydelig Grand Cru. En rik og deilig vin. Allehånde, 1% høyere alkohol enn de andre. Men vinen har fremdeles en steinaktig pen mineralitet. Flere var i Corton (som er en hedersbetegnelse i denne klubben dvs.eleganse) Moden kompleks utviklet frukt med fattoner, rik og kremete i munnen med gule frukter og jordsmonnspreg, noe fat i munnen. Lang ettersmak. 94-95 poeng

Puligny Montrachet 1cru Les Caillerets 2002, Henri Boillot

Rik Premier cru som grenser i kvalitet til Grand Cru. Mye smak og viser årgangens solide frukt. Allehånde, klassisk, noe pæresprit på nesa. Tar litt av etterhvert og mister noe eleganse. Kjølig limepreget nese med begynnende utvikling, fast og god munnfølelse, god friskhet og lengde. 89-91 poeng.

Corton - Charlemagne 2002, Bonneau du Martray  

Transparent, blek med lang munnfølelse. Mye eik med spearmint og tydelig Grand Cru. Noe lukket, men åpner seg pent i glasset. Frisk, full harmoni, stram og kompleks. Fokusert, kjølig, begynnende utviklet frukt, med stor kompleksitet og jordsmonnspreg, presis og fokusert i munnen med lagvis av aromaer, markant intensitet og friskhet, lang ettersmak med tydelig jordsmonnspreg, rikt aromaregister. Øyvind var spesielt begeistret. Igjen en fantastisk CC fra BdM. 93-96 poeng.

Tysk riesling

Vinmøte Øistein 24.10.13

Riesling Monzinger Halenberg 2004 Erste Gewâchs, Emrich-Schônleber

Lett i munnen, enkel og fruktig. Litt uenighet mht. kvalitet (Are disset denne) Bra syrestruktur. Kjølig frukt på nesa med urtepreg, slank og fokusert i munnen med toner av noe undermoden frukt, markant friskhet. Bør 2004 drikkes ? 90-92 poeng.

Riesling Kallstadter Saumagen Spâtlese Trocken 2001, Koehler Ruprecht¨

Noe tropisk og botrytis. Medium/rik fylde. Noe grønn og bitter avslutning. Vanskelig finish. Litt ufokusert nese, moden utviklet frukt både i munnen og på nesa. Hint av tanniner. 88 poeng

Weingut Koehler-Ruprecht i Pfalz har aner tilbake til ca år 1700, men har grunnet kvinnelige arvinger opp gjennom tiden mistet bade Koehler- og Ruprecht-navnet på eiersiden. Eiendommen ble i 1969 overtatt av Otto Philippi, og siden 1986 er det sønnen Bernd Philippi som har hatt styringen.

Weingut Koehler-Ruprecht omfatter totalt 12,5 ha vinmarker, hvorav majoriteten (7,2 ha) er beplantet med riesling. Den viktigste vinmarken er Kallstadter Saumagen som ligger med sydvendte heng på et gammelt kalksteinsbrudd fra romertiden. Innhøstingen foregår senere enn noe annet sted i Pfalz, og avkastningen er redusert til en tredjedel av gjennomsnittet i regionen. Under gjæringen av vinene benyttes kun naturgjær, og rieslingvinene fra Saumagen gjærer på fat, ofte i opp mot ni måneder. Resultatet er som oftest ypperlige og svært lagringsdyktige rieslingviner – blant de beste fra Pfalz – med et distinkt preg av epler, fersken og mineraler på duft

Riesling Kirchspiel 2005, Keller

Noe grovere frukt og det virker som en yngre vin enn 2005. Semi-moden, seriøs og intens frukt med snev av rabarbra. Denne hadde også en bitter tone i avslutningen. Bør fortsatt lagres ? 93 poeng.

Vi hadde denne som hvitvin nr. 3 WWOTY 2010. Medtatt av Øyvind T.
En rik riesling med gul moden steinfrukt (det ble endel diskusjon rundt denne beskrivelsen). En fantastisk nese,  men mangler kanskje litt syre for å nå helt opp. Blank og relativt slank i dette selskapet. Noe perlende og transparent munnfølelse. Snev av tropisk frukt, elegant, perlingen blir borte etterhvert i glasset. Svak petro og fiol/blomster. 93 poeng og vinen ble nr. 4. Kim ga denne 95 poeng og Are ga den 91 poeng.

  

Riesling Berg Schlossberg 2002, Georg Breuer

En annerledes riesling enn de andre i rekka. Endel fatpreg og rikhet fra battonage ? Vinmakeriet skjuler mineraliteten. Kjølig rik nese, utviklet, men savner bedre fokus i munnen. 91 poeng

Cristal 1982 vs. Krug 1990

Vinmøte Øistein 24.10.13

Cuvèe William Deutz Brut Millesime Enoteque 1988, Deutz

Lys, smal, frisk og syrerik. Slank og pen i munnen. Champagnen virker yngre enn 1988. Snev av kryddertoner, noe bitter med touch av karamell. En veldig bra champagne, men den er blitt veldig dyr. 

( > kr. 2000,- ?) Kompleks nese med autolyse, rik fokusert i munnen med fin dybde, ingefærkjeks og krydder, åpner seg med luft. Trenger ennå tid. 93 poeng.

Cristal 1982, Roederer

Gul og gylden, utviklet med bra syre i frukten. Markert champagne med en delikat frukt, fremdeles kraftfull, aromatisk med snev av urenheter. Honningtoner, kompleks og en deilig moden champagne. Stor kompleksitet på nesa med tydelig moden frukt, kremete i munnen med flott autolyse preg av honning, smørkaramell i ettersmaken. 96 poeng.

Notat fra Garde Kverneland: 1982 - her hadde jeg utrolig store forventninger. Selveste 82 Cristal. Skuffelsen var imidlertid stor når glasset ble hevet til nesen. Jeg synes nesen var tam, og trodde med en gang at vinen var gåen. Den ble bedre med luft, og var adskillig bedre i munnen, men basert på hva vi hadde tidligere av Cristal og hvor flott 70-tallet var. Velger jeg å tro at flasken var dårlig. (FH) Powerful hazel nuts, rich yellow lemony fruit and hints of coffee. Like 1990, initially marred by some soapy aromas that blew off with air. Lacking some finesse to be a real show stopper. (95 pts.) Her var bordet splittet og Gard postet følgende - Det er også spennende å merke seg at bordet her var delt, på din side inkl Rune og Christer synes dette var veldig bra, mens jeg og tre andre på min side fikk en helt annen opplevelse. Det jeg funderer over er 1. Vi ble påvirket av hva nabopersonen sa (jeg sa raskt at jeg syntes noe var off) eller 2. flasken viste seg dårligere mot bunnen (vi fikk sist). Det som taler i mot nr 2 er at vi var hele 4 stykker som ikke var så positive, og jeg tror ikke evnt bunnfall kom allerede når det var 4-5 glass igjen flasken. (RR) 60% PN & 40 % C, 12 g dosage. Ikke mye skuffelse på vår ende av bordet! Kanskje ikke den mest uttrykksfulle vinen på duft, men jeg oppfatter denne årgangen som Cristals motsvar til "The missing link" - a la svaret på hvordan vi utviklet oss fra aper til mennesker - da mener jeg ikke Frp - i Cristals tilfelle var 1982 overgangen fra friske 1985 til de fem modne klassikerne på 70-tallet. Mineralsk mot skifer, flott lengde og første tegnet på det jeg vil huske fra denne smakingen og felles med 79, 78, 76, 75 og 74 - intens smak av syrlige sitrondrops med en dash bringebær. Jeg ble nesten ikke kvitt ettersmaken på de siste 6 vinene og felles for alle var det at man fikk en smaksakselerasjon fra midtpartiet og ut. Trenger 4-5 år til for å "dropse" seg til. (96)

Krug 1990

Syrlig og slank og ikke helt ulik Deutz`en.  Mye autolyse, epleskrott og med snev av pæresprit på nesa. Litt uharmonisk, frisk bris av appelsinskall, slank og elegant. Lite utviklet fedme til å være Krug. Mye Mesnil-frukt ? Kalkrik, mye terroir, en optimal flaske. En intens fokusert klokkeklar, kjølig og kompleks nese, med et fenomenalt munngrep og suveren fokus i munnen, fremdeles en ungdommelig vin som har en voldsom energi og intensitet i seg. 95 poeng.

Fra wineanorak.com;

Krug Vintage 1990Very refined complex nose: tight, rich, toasty, slightly honeyed ripe apricotty notes here. It’s beguiling, complex and full. The palate is crisp, tight and fresh with bright acidity. Complex and bold with lots of weight, but intensely fresh and bright with good acidity. A very serious wine with a bright future ahead of it. Brilliant. Excellent 97/100

Pierre Gimmonet Special Club Brut 1996

Stram, slank, lys og primær. Syrlig frukt, markert epleskrott med snev av kjøttkraft og tydelig bitter tone ala det hvite på appelsinskallet. Ikke spesielt bra nese, litt nøytral. Champagnen blir veldig smal i dette selskapet. Kjølig litt slank i munnen med en dominerende syre og markant sitrusfrukt, både på nesa og i munnen. 91 poeng

Vi hadde denne på vinmmøte hos Kim i augsut 2013:

Klar, lys og gulgrønn på fargen. Øyvind var ikke sikker på om dette var en Champagne. God intensitet på nese med kjølig fokus og begynnende utvikling. Tydelig preg av autolyse og den har et ungdommelig preg. Kommer 1996 "rundt" noengang ? Noe grov og uharmonisk. Aromaer av gule steinfrukter, sitrus, og den har et korrekt 1996-jordsmonnspreg. Overraskende stor i munnen til en 1996. Virker litt lukket. God munnfølelse med aggresiv mousse som dør litt i de store glassene. God intensitet med markant friskhet. Tørr og konsentrert, lang ettersmak med svakt grønt urtepreg. Kjøpt på champagneslippet på Vika tidligere iår. 88 poeng

Bourgogne Aligotè 2009, Domaine Coche Dury

Vinmøte Øistein 24.10.13

Soave Classico Superiore 2012, Coffele

Enkel, grønn og kort. Grei vin som vel var bedre i tidligere årganger ? Eller er det bare vi som er blitt kresne ? 78 poeng

Fra dinmat.no;

Fint, kjølig aromabilde med nøytral steinfrukt og underliggende mineralitet. Litt kort i finish i denne årgangen. Forsiktig vin som gjør seg best til forsiktig gastronomi, sashimi. kr. 149,-.

Bourgogne Aligotè 2009, Domaine Coche Dury

Kork, blir noe bedre i glasset, men flaskefeil. Ikke vurdert.

Fra winehog.org:

Domaine J.-F. Coche-Dury is one of the very best white wine producers in the world, thus also in Burgundy. The Domaine is located in Meursault, and most of the wines comes from the appelation.

Coche-Dury’s a bit of a myth among wine connoisseurs, and I have therefore tried to get behind the scene, and analyzed the great success and popularity Coche has achieved.

Domaine was founded in 1920 by Jean-Francois Coche grandfather. Jean-Francois took over the domaine in the mid-1970s from his father, Georges. Jean-Francois Coche was in 1975 married Odile Dury and this led to the formation of Coche-Dury domaine. Today he runs the domaine with his son Raphael, who has been involved in work at the domaine since 1999.

Vinification at Domaine Coche-Dury

Coche-Dury is by all standards one of the best producers of white Burgundy, a position he has occupied for more than 20 years. The most impressive is that he has done so without a large portfolio of Grand Cru vineyards. Coche-Dury has a rather modest production and maintains a very high quality – from AOC Bourgogne to the top of the range. Production approx. 4,200 cases annually.

Coche-Dury put great emphasis on work done in the vineyards, when he is asked about his fantastic succes. There a no secrets he says, just hard work in the vineyards. The vines are pruned fairly heavily, and he only use “green harvest” very rarely. They use no form of pesticides in wine production at Coche Dury, fields plowed and cultivated very carefully to maintain the ecological balance.

Vinificationen is fairly traditional, but with quite frequent battonage. Fermentation takes place on oak cask, and the proportion of new oak varies from year to year, but generally Coche-Dury uses quite a lot new oak. In some years they have used up to 50% new casks on the top wines. The wines are raised in barral for 15 to 22 months, and are bottled without filtration.

Coche Dury – vineyards and wines

Domaine Coche-Dury is today almost 9 acres, of which approximately 6 acres Chardonnay, while the rest is Pinot Noir and Aligote.

The production of wine are scattered in a large number of vineyards, see the table below, and on most of these vineyards Coche-Dury have less than one hectare. The 4.25 ha Meursault village is spread over 5 to 6 parcels typically vinified and bottled separately. In reality there are no wine from the Domaine which is harvested on more than 1 ha of Vineyard, and therefore the quantities of all wines are quite limited.

As seen from the table the vines in several vineyards of very old, and this is perhaps one explanation for the extraordinary quality Coche achieve.

Vineyard:	Grape varieties	Vine age	Soil	Area
Bourgogne Blanc	Chardonney	1930, 1958, 1975	Clay & Limestone	1 ha
Meursault	Chardonney	varies	Clay & Limestone	4,25 ha
Meursault Les Rougeots	Chardonney	1940, 1962, 1973	Clay & Limestone	0,7 ha
Meursault Les Chevalieres	Chardonney	1958	Clay & Limestone	0,12 ha
Puligny Montrachet Les Enseigneresc	Chardonney	1930 – 1952	Clay & Limestone	0,5 ha
Meursault Perrieres 1er cru	Chardonney	1950, 1970, 2005	Limestone	0,5 ha
Meursault Caillerets 1er cru	Chardonney	1960	Limestone	0,33 ha
Meursault Genevrieres 1er cru	Chardonney	na	Limestone	na
Corton Charlemagne Grand Cru	Chardonney	1960	Clay & Limestone	0,33 ha
Bourgogne Rouge	Pinot Noir	1973-1980	Clay & Sand	0,75 ha
Monthelie Cote de Beaune Rouge	Pinot Noir	fra 1987	Clay & Limestone	0,25 ha
Meursault Cote de Beaune Rouge	Pinot Noir	1980	Clay & Limestone	0,12 ha
Auxey-Duresses Rouge	Pinot Noir	1982	Clay & Limestone	0,50 ha
Volnay 1er cru	Pinot Noir	1962, 1987	Clay & Limestone	0,33 ha

The most “common” wine from Coche-Dury is his generic Meursault, which is perhaps not quite as generic as one might expect from the table above. There are in total 7-8 different village Meursaults, all vinified and bottled separately.

Most of those are bottled without vineyard/plot information, but two of them, Chevalier and Rougeots, are sold with with the vineyard mentioned on the label. So in reality we are 5 to 6 versions of his generic village Meursault that one may encounter when tasting / buying wine in different countries.

I’ve tried to find some information on different vineyards/plots bottled as generic Meursault, and reached the following conclusion… please note – some of these wines occur more frequently than others:

• Les Narvaux
• Les Dessous Vireuils
• Les Vireuils dessus
• La Barre
• Chaumes (Clone 548 – a vieyard his son is renting)
• “Les Tetes-Cassese (seen in the 1986 vintage)”
• “Les Luchet (seen in the 1992 vintage)”

I have onlye seen Les Luchet in the 1992 vintage (tasting note from Parker), and Les Tetes Cassese, is only seen in the 1986 vintage, so both may be out of the picture now.

In Denmark the generic Meursault comes from the plot Les Narvaux and this should be one of the heavier and fatter of his village wines – according to the importer. This cuvee should also be the one supplied to American importer.

Besides the village wines makes Jean-Francois Coche also makes three 1er crus Meursault Caillerets, Meursault Perriere and Meursault Genevriers. The first two have been made for many years, while Genevrieres was added to the domaine in 2003. In addition to the three Meursault 1er crus, he also makes Puligny-Montrachet Enseignères, and a legendary Corton-Charlemagne, which is nearly impossible to find – and cost a fortune.

Coche-Dury also make some fine red wines from Auxey-dures, Monthelie, Meursault, Pommard and Volnay, and an excellent Aligote.

What is so special about Coche-Dury

Coche-Dury has almost legendary status among wine connoisseurs, and rightly so. His wines are something special, and he almost have the same status as Henri Jayer, who was quite unique in Vosne Romanee.

The first time I tasted Coche-Dury was back in 1995 when I was served a Meursault village from 1992. This village wine nailed several Grand Crus to the wall on that occasion. Since the I have tasted quite a lot of wines from Coche-Dury, and can’t remember a dissapointing bottle (except first tasting of the Meursault village 2009).

Coche-Dury – bouquet and taste

Coche-Dury are very expressive wines that really jumps from the glass. It is not subtle or for that matter aristocratic wines, no they are quite flamboyant wines of almost incredibly high quality.

The first thing you notice is the assertive bouquet of gun powder and hints of popcorn – which can be very distinctive when the wines are young. They also have quite a considerable note of new oak, which together with the various nuances of the chardonney grape gives a complex and challenging nose.

On the palate the wines has very fine textures and freshness that comes from both the soil and the fine acidity structure. The wines are never overripe, but retain their suppleness and finesse. There is a pronounced Coche style, but this does not prevent the individual vineyards terroir to shine through. They are terroir wines but have a quite distinctive style that characterizes all the wines from the domaine.

Why does Domaine J.-F. Coche-Dury make better wine?

A large part of the explanation for the high quality is most likely found in the vineyards, where a thorough work combined with very old vines in several vineyards yield som special wines. He manages to make wines that are both fresh and resilient although the concentration is quite high, something very few manufacturers are able to match.

Coche-Dury are, of course, also very skilled in the cellar, but I think it is in the vineyards he makes the big difference, which is probably one of the reasons that nobody has been able to copy his style and qualities.

Enjoy!

Tasting Notes for this producer

• J.-F. Coche-Dury, Meursault Les Rougeots 2004 March. 25. 2013
• J.-F. Coche-Dury, Meursault 2008 November. 1. 2012
• J.-F. Coche-Dury, Meursault 2000 July. 7. 2012
• J.-F. Coche-Dury, Auxey Duresses 2008 July. 5. 2012
• J.-F. Coche-Dury, Meursault 2009 June. 14. 2012
• J.-F. Coche-Dury, Meursault 2007 April. 23. 2012
• J.-F. Coche-Dury, Meursault 1999 February. 5. 2012
• J.-F. Coche-Dury, Meursault Perrieres 2008 January. 26. 2012
• J.-F. Coche-Dury, Meursault Perrieres 1996 January. 24. 2012
• J.-F. Coche-Dury, Meursault 2008 January. 14. 2012
• J.-F. Coche Dury, Meursault 2009 October. 17. 2011
• J.-F. Coche Dury, Meursault 2004 October. 16. 2011
• J.-F. Coche Dury Meursault 2008 June. 1. 2011

Related articles

• Seize the wine – Henri Jayer, Richebourg 1985 Seize the wine … seize the day when you see the great bottle. Wine prices are going trough the roof and I’m pretty sure they will rise even further in the future. So if you find “The” wine at a expensive but resonably fair price on a restaurant or in a wine shop … seize ...
• Village wines blended or single vineyard It seems like a growing number of producers in Burgundy are producing single vineyard village wines, thus changing the tradition of blending the village wines in to one cuvee. For some producers it’s an old tradition, but for others it’s a new approach. But is single vineyard village wines a good idea, or just another ...
• Harvest at J.-F. Coche-Dury – watch the video Great video, where you can follow the harvest at Domaine J.-F. Coche-Dury. Watch how some of the greatest white wines are made. Enjoy! Please note will not video will not play on mobile devices.
• Video from the cellar of Coche-Dury Visit the great Coche-Dury – and watch him working in the cellar. Enjoy!
• Coche-Dury – King of Meursault Domaine J.-F. Coche-Dury is one of the very best white wine producers in the world, thus also in Burgundy. The Domaine is located in Meursault, and most of the wines comes from the appelation. Coche-Dury’s a bit of a myth among wine connoisseurs, and I have therefore tried to get behind the scene, and analyzed the ...

Bourg