Ulvøya 22. november 2025
En gang i året inviterer vi våre utvalgte med på middag og viner. Siden vi da er flere, er det kun formatet magnum som gjelder. 1,5 liter av hver vin med dertil proporsjonalt mindre luft mellom vin og kork, medfører at vinen holder seg bedre. Risiko for oksidasjon reduseres og utvikling av vinen på en magnumflaske går litt saktere. På godt og vondt. Spesielt synes jeg dette blir synlig på champagneflasker i store formater samt at rødvin forblir "mørke og høye" med mindre utvikling enn på vanlige 0,75 flasker.
Vi begynte med en Champagne Charles Heidsieck Brut Millèsime Magnum 2012: smooth, gylden og litt strammere enn forventet. God zest, pen balansert syre, appelsinskall, moden pære og snev av honning og nøtter. 60% Pinot Noir og 40% Chardonnay. 8 g/l dosage. Overraskende mineralsk fra produsenten. 92 poeng
Deretter rett over på en Champagne Dom Perignon Magnum 2012; denne også gylden med typisk DP nykvernet kaffe på nesa, bitter finish, overraskende bra for årgangen, blir morsomt å sammenligne denne med 2008 årgangen om noen år. Kraftig stil, overraskende thight, massiv og solid. Bør fortsatt lagres. 94 poeng
Så til slutt en mere moden og lettere Champagne Pol Roger Winston Churchill Magnum 2004; utviklet tørket frukt, elegant, litt spinkel frukt, snill og god. Trenger nok ikke lagres så mye lenger. Men en delikat og deilig munnfølelse. Mangler noe kompleksitet. 91 poeng
Så over til hvite burgundere der magnum effekten dessverre ikke bidro som ønsket. Først en Bienvenue Batard-Montrachet Magnum 2010 fra Domaine Ramonet; litt off duft, flere mente denne tok seg godt inn igjen. Men ikke en optimal flaske. Snev av oksidasjon og eple. Mister frukt og intensitet som denne åpenbart skal ha. Til kr. 20 000,- må det sies at dette ble en nedtur ! NR. Roar hadde med en 0,75 flaske av denne på generalforsamlingen ifjor; En kraftfull vin i en kraftfull årgang. Snev av gul farge, lett bitter finish, men den har en grasiøs og elegant fremtoning i sin rike stil. Noe oksidativ med innslag av pyrisept og bandasje, men den kler det godt. Fin balanse, men 10 år + fra produsenten er risiko. 94-97 poeng (Knut ga den 97 poeng)
Så til den beste hvitvinen for kvelden Riesling Kirchspiel Magnum 2010 fra Keller; moden og godt utviklet med skifer og blåtoner av petroleum på nesa. Mere moden fersken enn hvit fersken, høy syre som balanserer den rike frukten med eksotisk ananas og jasmin. Tidligere flasker jeg har smakt har vært strammere og mere mineralske, denne slo ut i full blomst og sjarmerte hele selskapet. 95 poeng
Se smaksnotat fra Thomas i NFWF:
Åpnet dag 1, 3 timer i åpen karaffel. Dominerende aroma av aprikos, hermetisk ananas, sitron juice og skall. Syren overdøver frukten i munnen, så jeg gir vinen ett døgns hvile i flasken. Dag 2. Litt svakere duft enn dag 1, men kommer seg i glasset. Mørk strågul. Lukter hermetisk ananas, ny skåret ananas, honningmelon, aprikos, kandisert sitronskall, sitrondrops, limonade, salt frisk sjøsprøyt og snev av grapefrukt. Dyp smak av gul frukt med samme aroma som lukten, med noe mer honingsødme og innslag av litchi. Ingen petroleumsaroma. Voldsomt konsentrert i munnen, høy viskositet, kraftig syre og sjeldent lang smak. Har bare opplevd en tørr hvitvin med lignende - "in your face" fruktpower (Coche Dury). 96 p, - for pokker
En Meursault Perrières Magnum 2012 fra Bouchard Père & Fils var nok ikke en helt optimal flaske ? Mangler litt kompleksitet. Den har god friskhet, men har ikke ryggraden til å bringe den videre til en god finish. Usikker på om det er en medium flaske eller om bare vinen skal være litt endimensjonal slik den fremstår nå. 91 poeng
Fra rekecoctail til vitello tonnato kom det en imponerende Gaja vin på bordet; Magnum Sorì Tildìn 1999; rik, sigar, eika er gnagd ned til et deilig silkepapir rundt vinen. Frisk i munnen, solid og vanskelig å ta som en Barbaresco. Fioler i nesa med mørkere bær etterhvert. Jeg synes vinen drikker optimalt nå. En av de bedre 99 smakt. Flere kritikere mener nå at årgangen ble litt oppskrytt. Takk til Knut som tok med denne flasken. 94 poeng
Gaia Gaja og verten
Neste vin var en Brunello di Montalcino Magnum Riserva 2010 fra San Polino; her får du effekten av kombo riserva brunello og magnum; vinen er kompakt og fremdeles intakt med god solid frukt. 36 mnd på ny eik, noe den har tålt greit. Mørke bær, god balanse og kan fremdeles lagres. 93 poeng
Fra besøk hos produsenten i 2012
Til Boeuf Bourguignon såklart to rødviner fra burgund; Beaune Vigne de L`Enfant Jèsus Magnum 2010 fra Bouchard Père & Fils: jeg har aldri blitt spesielt imponert av denne vinen, tross et voldsomt imponerende navn ! Litt generisk og grovskåren vin med medium intensitet selv om magnumeffekten drar den litt opp. Moden og litt endimensjonal, grei frukt og blir nok ikke spesielt bedre ved lagring. 91 poeng.
Gunnar i NFWF:
Lys, utviklet klar rubinrød med svak murstensfarget kant. Herlig duft av modne jordbær og markjordbær, toner av balsamicoeddik, vanilje og et svakt søtlig krydderpreg. Ren og behagelig smak med bringebær, jordbærtoner og et snev av anis. Middels intensitet og konsentrasjon. Modent preg og mer utviklet enn for bare et år siden, ikke fullt så konsentrert, mer avslepen, men det er fortsatt et rent bærpreg og sødmefulle kryddertoner i ettersmaken. Etter forrige flaske tenkte jeg at denne ville utvikle seg langsomt i ti år - nå er jeg ikke så sikker. Basert på denne flasken kan det virke som om den allerede har passert toppen, men fortsatt gir god drikkeglede. 92 poeng.
Deretter en merkelig Volnay Magnum 2009 fra Vignobles Moestue; varm solmoden stil, mangler fullstendig elegansen til en Volnay. Ripasso aktig stil, usikker på om det var en korrekt flaske. 88 poeng
