tirsdag 18. desember 2018

Besøk Pierre Gonon

Vintur Rhone 9.11.18

Besøket var det beste på turen, ikke minst pga en særdeles hyggelig, lavmælt og jovial vinmaker; Pierre Gonon. Ikke det største utvalget av forskjellige typer vin, men de få viner han lager i samarbeid med sin bror, er av særdeles høy kvalitet, ja kanskje den beste vinen i St. Joseph. Vinene har et veldig delikat uttrykk, er transparente og varsomme i sin burgunderaktige stil. Både den hvite og den røde St. Joseph viser en energi som ingen andre viner fra St. Joseph kan fremvise. Dessverre  er flaskene vanskelig å få tak i, så hvis man kommer over noen flasker er det ingen tvil: kjøp !






Fra Dn.no: På utsiden ser alt moderne ut i den beskjedne sidegaten i landsbyen Mauves nord i Rhône-dalen. På innsiden er realiteten befriende annerledes. Ikke ett nytt fat er å se i brødrene Jean og Pierre Gonons fuktige kjeller. Det er lavt under taket, duften av gjærende vin og muggsopp er gjennomtrengende. Jean Gonon overtok pappa Pierres vinvirksomhet i 1986 som han hadde startet med to tomme hender i 1958. Broren Pierre ble med to år senere. Bare to viner står på brødrenes repertoar: én rød og én hvit.
– Det er bedre å lage én god vin enn flere middelmådige. Jeg har tro på å blande alle parsellene våre, kompleksiteten øker når man blander forskjellige jordsmonn. Mesteparten av vinmarkene våre ligger over landsbyene Tournon og Saint-Jean-de-Muzols, i tillegg til Mauves. Selv om alle befinner seg i skråninger, har de forskjellig terroir, har Jean Gonon tildligere uttalt til Smak.

TRADISJONEN TRO

Jean og Pierre eier litt i underkant av ti hektar, hvorav to er plantet med de hvite druene marsanne og roussanne. Det gir rike og konsentrerte hvitviner med flott mineralitet som unge.
Både Jean og Pierre liker å høste så sent som mulig, det gir druene full modenhet. Resten av produksjonen er like tradisjonell. Gjæringen foregår i store, åpne trefat, kun med hjelp av den naturlige gjærsoppen, og de bruker stort sett hele drueklasen. I tillegg fottråkker de druene to ganger om dagen i to til tre uker. Jeans meninger om hvordan vin bør lages, er godt forankret i tradisjonene. Det er en av grunnene til at Gonon lager en av de mest stabile vinene i Rhône-dalen

fredag 14. desember 2018

Lunch restaurant Le Tournesol i Tournon


Lunch fredag Rhone 9. november 2018

www.letournesol.net



Når du kommer inn i landsbyen Tournon fra syd ser du vinmarkene St. Joseph bl.a til Chapoutier på venstre side...



Aldri galt å starte litt småfysen med Foie Gras & Champagne....



Champagne R. Pouillon Chemin du Blis 2008
100% Pinot Noir. Årgangens friskhet gjør dette til en perfekt aperitif. Frisk og leskende mousse. Deilig etter 12 ferske Crozes Hermitager... Nå er det 2009 årgangen som er på VP og den har nok mer PN "rødt" preg pga. årgangen. 90 poeng

Dn.no: 2008. Dufter av honning og søte epler med hint av gjær. Frisk syre og en lett moden frukt på smak med en bløt og fin utgang. 92 poeng. Kr. 725,-





Champagne William Deutz Brut Millèsime 2006
Litt preget av årgangen, mindre spenst, men moden frukt. Men godt trøkk og konsentrasjon og passer således bedre til Foie Gras`en. Fremdeles mulig å kjøpe på VP Grûnerløkka kr. 1 300,- ! 89 poeng

Deretter tror jeg flere spiste and....




Cote Rotie La Landonne 2003, Guigal
Tror vi krangla litt med nabobordet om denne flasken, men vi vant ! Årgangens modne og opulente stil, men akk så deilig ! Solid og eika, dyr og deilig. Man tror 2003 er for bløt, men årgangen er  overraskende langlivet. 92 poeng.




Ermitage Le Pavillon 2006, Chapoutier
Denne har vel egentlig alltid kommet i skyggen av Chave og Guigal. Unntagen i`"Parker-land" som har vært opp i 100 poeng i noen årganger. Denne er fremdeles ung og vital og kan fortsatt lagres. Kraft og lengde i massevis, men det er endel eik her som skjermer den fine frukten. 91 poeng.

Se forøvrig notat fra Terje Dahl vedr. 94 årgangen som vel betyr at dette fremdeles bør lagres:

M. Chapoutier Ermitage Le Pavillon 1994: Den har middels tett rød farge med brunlig kant. Lukten har mørk litt moden frukt mot bjørnebær, men det er også jern, høstløv, sedertre og litt vanilje. Smaken er intens, myk, fyldig og fruktig, og med helt avslepne tanniner. Det er en god struktur og strålende balanse. Ettersmaken er myk, syrlig og lang. Dette skal ha vær et tanin-monster utifra smaksnotater fra 90 tallet, men nå er tanninene helt myke og integrert. Det er også interessant at WS hadde drikkevindu fra 1997 til 2005, mens WA opererte med 2010 til 2040. Denne kan bygge enda mer kompleksitet med videre lagring, men det går helt fint å drikke den nå. Helt strålende faktisk, og den gav en fantastisk drikkeglede! 94 poeng!