Champagne 1996 del I

Stock 12.9.16

De fleste champagnene i de første 3 flightene var relativt rimelig kjøp den gangen de ble kjøpt og overraskende mange var slitne allerede. Det gjaldt både blends og rene Blanc de Blancs. Men BdB`ene oppfattes som friskere og renere i stilen og blir mere elegante. Flere av champagnene viste overmoden frukt og de kunne oppfattes som om de hadde høy dosage. Andre ble spinkle i utrykket og hadde ikke nok frukt til å hamle opp med den friske syra. Således en skuffende og veldig variable start på smakingen.
 

Vi startet med en aperitif og en helt ukjent produsent for meg; Cuvêe Laetitia Brut H. Billiot Fils. Laget på soleraprinsippet med eldste vin fra 1980. Base er 2009. Gogget i 2013. Veldig frisk og "grapey" i munnen, høy modning med endel dosage. Ganske spennende start.
87 poeng.

Deretter over til en ren 1996 Blanc de Blancs flight:

Bruno Paillard BdB 1996 moden munnfølelse og en rik stil for en 20 år gammel Bl.d.Bl. Polert og glatt struktur. Holder seg fremdeles frisk, men den er drikkemoden nå. 89 poeng.

En typisk for huset Jacquesson Extra Brut BdB 1996 mager og oksidativ, snev av aceton og blåbær. Denne flasken har ikke tålt 20 år. Men synes stilen til huset er gjenkjennbar bak alle feil. 84 poeng.

Legras Saint -Vincent BdB 1996 hadde en overivrig mousse med snev av eik på nesa. Igjen denne sure "grapey" munnfølelsen. Syrlig og frisk. Veldig lys på farge. Moden, men enkel frukt. Denne leverer fremdeles på et høyt nivå. 90 poeng

Guy Charlemagne Mesnillesime GC BdB 1996 var veldig "mesnilsk" med autolyse og "sur-lie" gjæraroma. Godt volum i munnen, men utviklet seg mye i glasset med sopp og kjelleraroma. Det var synd, dette er vanligvis en veldig bra champagne. 84 poeng.

Pascal Doquet GC Les Mesnil sur Oger BdB 1996 igjen en overraskende rik BdB som har rundet 20 år. Ivrig og fyldig mousse. Høy modning , ren og "blankpolert". Lite "mesnilsk". Dør litt ut i glasset. Synes nesten 1995 er mere vellykket for produsenten. 90 poeng

Pierre Peters Gimonnet Cuvêe Fleuron BdB 1996 ren, mineralsk og autolyse. Ikke så oksidativ som ofte Gimmonet er , denne var frisk, men litt flatere på syra. men det var en god flaske. 91 poeng.

Pierre Gimonnet Special Club BdB 1996 var veldig frisk og hadde god mousse. Mere energi enn Fleuron. Og oksidativ og karakterfull. Elegant , noe rips og typisk 96-syre. 92 poeng.

Pierre Peters Les Chetillons BdB 1996 var ikke bare korket, den var infusert kjemisk med TCA. Ikke vurdert.

Moutard Brut 1996 luktet gammel barolo, rosin og oksidativt. Høy modning med madeiratoner. Ødelagt flaske. Ikke vurdert 

Renè Geoffroy Extra Brut Millèsime 1996 holdt seg betydelig bedre. Strågul i fargen med orientalsk såpe og eplecider/IPA øl på nesa. Bittert med medium syrebitt. Polert i en glatt tekstur. 89 poeng.

Fresnet-Juillet Brut 1996 hadde en uren nese av fiskeslo og endel eik. Igjen holder ikke syra tritt med frukten og det virker som den har høy dosage. Noe jeg tror den egentlig ikke har. Vanskelig champis i munnen og mangler eleganse. 87 poeng

Lanson Gold Label Brut 1996 viste champignon og kjeller på nesa. Utviklet og dør hen i glasset. Uren, selv om den hadde en viss friskhet i mellomparti noen minutter. 87 poeng

Nord for bekken smaking - Nuits St Georges Del 1

Litteraturhuset 5.9.16

Vi startet med "mellomårganger" og en litt sliten Nuits St Georges Les Murgers 2008, Alain Hudelot-Noellat med moden og åpen nese. Lys farge med en overraskende lys rusten skimmerbrun kant allerede. Elegant nok, men mangler konsentrasjon og lengde i munnen. Dette er nok ikke en helt optimal flaske. 86 poeng. En 2006 av samme vin viste større vitalitet. Gode tanniner og medium struktur. Litt stilkete 06-karakter skinner igjennom, bra syre og en relativ åpen og pen nese. Men ingen stor vin. 88 poeng. Har egentlig aldri blitt imponert av produsenten.

Den ferskeste vinen på hele smakingen var en Nuits St Georges Les Boudots 2014, Girard Mugneret med purpur farge i glasset, men med seriøse mørke bær på nesa. Eik og snev av vanilje som viser litt ivrig fatbruk, men det er en deilig og sjarmerende vin. 90 poeng. Vi avsluttet flighten med en Nuits St Georges Aux Thorey 2008, Benjamin Leroux;  intakt og god rød farge, grov struktur og mangler elegansen som årgangen ikke gir den. Noe grønn og stilkete med en vanskelig og "skråstilt" munnfølelse. Usikker på om dette blir bedre. 88 poeng.

Det er litt delte meninger om 2009 årgangen i rød burgund. Per Mæleng skriver:

2009

Årgangen blir betraktet som en stor årgang, og det er ingen grunn til å imøtegå det synet. Det som kan diskuteres er hva slags stor årgang 2009 vil vise seg å være. Det typiske og fine med 2009 er den ekstroverte, overdådige frukten, den kremete teksturen og den modne tanninstrukturen. 2009’erne vil aldri bli presise viner som reflekterer sine respektive jordsmonn særlig fremragende. Til gjengjeld vil de levere mye drikkeglede, og de vil rekruttere nye ansikter til Burgund. Jeg tror de beste 2009’erne vil komme til å lagre ekstremt godt, og de vil i så henseende konkurrere med den påfølgende 2010-årgangen. 2009 er på ingen måte en undervurdert årgang, men jeg tror likevel mange undervurderer lagringskapasiteten til vinene. Jeg har også en mistanke om at vinene vil klarne, og jeg ser ikke bort fra at de vil være i stand til å formidle sitt lokale voksested på en god måte samtidig som de beholder sin sjarmerende ekstroverte karakter. Så godt som alle de pålitelige kildene til gode burgundere leverer varene i 2009.

Nuits St Georges Aux Thorey 2009, Sylvain Cathiard ble en stor overgang fra forrige flight.  Tett og rik i struktur. Alkoholrik, svir litt og fremstår de første 5min. grov og veldig utfordrende i munnen. Etterhvert roer den seg i glasset og fremstår som en seriøs vin. Men den xtra 1% alkohol synes jeg vedvarer og vinen kunne vært vinifisert mere elegant. 91 poeng.

Nuits St Georges Les Murgers 2009, Sylvain Cathiard fremsto som en betydelig mere elegant vin. Den hadde en utviklet stil med lysere frukt. Samtidig mere aromatisk og snev av svette og sekundæraroma. Superb indre energi og lang ettersmak. 92 poeng.

Nuits St Georges Aux Boudots 2009, Jean Grivot viste en sammensatt og spennende nese. Høstløv og tobakk på nesa. Bløt i anslaget, men langt og godt drag i munnen. Er best de første 10min, faller noe i glasset. 91 poeng.

2009 årgangen drikker fabelaktig godt nå. Den tidligere varme og opulente stilen synes jeg har gått av seg og vinene fremstår med en god indre energi. På den andre siden ble jeg bekymret for mye utvikling på nesa med et sekundært aromabilde. Og terroirfølelsen som skal vise området vinen er fra er nesten umulig å finne...

                           
   
Av og til er fransk enkelt; Les Murgers betyr mur dvs. de steinene som er rensket opp fra vinmarken og stablet opp som gjerde. Vinmarken vender mot øst og skal vise enn en elegant, feminin  og varmere stil enn den mer utsatte vinmarken mht. vind: aux Thorey. 

Nuits St Georges Les Murgers 2013,  Sylvain Cathiard var syrlig og lett i munnen. Samtidig endel ferske tanniner og vinen fremstår uharmonisk. Kruttlapp og svovel på nesa trakk også ned. Viser at årgangen ikke er all verden. 89 poeng.

Nuits St Georges Les Murgers 2012,  Sylvain Cathiard viste årgangens storhet. Smal og laserskarp syre, pakket inn i en steinet og mineralsk fruktkurv. Citrus, veldig lang og lindrende ettersmak. Åpen vin som drikker fabelaktig godt allerede. 94 poeng.

Nuits St Georges Les Murgers 2011,  Sylvain Cathiard hadde en moderat nese med litt touch av alkohol. Slank og grønn i stilen, men ikke så stilkete som mange andre 2011 kan være. Frisk stil, litt tilkneppet og vanskelig tilgjengelig. 89 poeng.

Fra Burgundy-report:

Aux Thorey
This is a vineyard with a few added complications. Just 5 hectares, famously turning on the corner of the combe near the village of Nuits so now south-east facing – famously? – well that is because the exposition is exactly the same as Gevrey’s Clos St.Jacques. The original cadastre was spelled ‘Torey’ not Thorey – both are allowed – though most people have now settled on the latter. For many years the most famous wine was made from a section in the centre of the vineyard called the Clos de Thorey: Quality of the ‘Clos’ was always in the eye of the beholder, because Thomas-Moillard was the main producer and they extracted all they could – the wines might be quite good at 50 years old – less certainly good at 40! Since then the vines of ‘Clos Thorey’ have changed hands a number of times and currently rest with JC Boisset following their acquisition of Antonin Rodet. For a short time Ettiene de Montille made a concentrated but rather supple version of this wine – the 09 seemed particularly good from ^barrel. You may also find bottles of ‘Aux Thorey’ from Benjamin Leroux, Sylvain Cathiard and Chauvenet-Chopin.


Nuits St Georges Aux Thorey 2012,  Sylvain Cathiard viste en god og moden stil, generelt synes jeg 2012 årgangen viste seg veldig godt fram i denne smakingen. En stor vin med spenstig og genuin frukt. Den drikker veldig godt nå. En kandidat til WOTN. 94 poeng

Nuits St Georges Aux Thorey 2012,  Benjamin Leroux; noen mente kork, jeg synes den var litt uren med kjellernoter; ikke kork. Grønn, spinatblader og gress. Mørk frukt. Mangler eleganse. Men usikker om dette var en optimal flaske. 89 poeng.

Nuits St Georges Aux Thorey 2012,  Domaine Montille; forførende nese og mye utviklet. Solid i munnen med en bitter og vanskelig finish. Montille vinifiserer med endel stilker, Cathiard avstilker alt. Det kan merkes i denne vinen. 91 poeng