Cappellano 1958

Vinmøte Øyvind 21.11.13

Chianti Classsico Riserva 1967, Monsanto

Reduktiv, gummi, grønne blader, flat. Ikke vurdert.

Barolo Riserva 1964, Guiseppe Mascarello

Lys og moden nebbe. Vinen har en fantastisk ren frukt, elegant og forførende duft. Klokkeklar, snev av karamell, balansert, fremdeles purung i utrykket. Noen tanniner er der fremdeles. Noe gul frukt, litt polish/neglelakkfjerner. En stayer av en vin. 94-96 poeng

 Fra Dn.no:

GAMLEMÅTEN: Ekteparet Mauro og Maria Teresa Mascarello sverger til eldgamle gjæringskar og store eikefat. Foto: Sune Eriksen

Share on priTiden har stått stille de siste århundrene i Mascarellos vinkjeller i Piemonte. Enorme eikefat står på rekke og rad i det gamle islageret fra 1700-tallet sammen med enorme eldgamle gjæringskar og bastdekkede demi-johns. Hadde Disney laget en vinkjeller, ville den sett sånn ut, befriende tradisjonell og kjemisk fri for plast og rustfritt stål.Det sjarmerende familiefirmaet ble grunnlagt i 1881 av Giuseppe Mascarello, som det året kjøpte sine første vinmarker i Monforte d’Alba. I 1904 anskaffet hans sønn vinmarken og eiendommen Monprivato, som senere har dannet grunnlaget for hele bedriften. Etterhvert ble vinerifasilitetene for små, og Mascarello valgte å flytte til det nedlagte islageret i Monchiero der de har laget sine viner siden 191

Dagens generasjon er Mauro Mascarello, hans kone Maria Teresa og deres sønn Giuseppe. Mauro Mascarello tok over produksjonen i 1967 og har siden 1970 laget vinene vinmark for vinmark. Vinproduksjonen har derimot endret seg lite siden 1881. Maserasjonstiden ligger mellom 20 og 30 dager, som i dag er en sjeldenhet i Piemonte. Deretter har vinene et lengre opphold på gamle slavonske botte (eikefat). Fra familiens 12 hektar produseres det rundt 50.000 flasker hvert år som er noen av de mest tradisjonelle og erketypiske piemontesiske vinene som finnes.

– Vi liker delikate viner som har balanserte tanniner, forteller ekteparet Mascarello.

– Det er derfor det er viktig å beholde den lange maserasjonstiden. Mange vil nok tro det er motsatt.

Familien er en av de største eierne i vinmarken Villero som lager deres kraftigste og mest strukturerte vin, mens de siden 1985 har eid hele Monprivato-marken. Sistnevnte er en elegant Barolo som når ung dufter av jordbær, og med alderen får en duft av sopp, trøffel og nøtter.

Mascarello er nøyaktig og stillferdig. Få sjanser blir tatt. Ei heller i kjelleren. Produksjonen har et imponerende jevnt nivå hvert år, selv om det finnes unntak som ikke imponerer stort.

– Nebbiolo hører hjemme i store botte. Det er det ingen tvil om, sier han bestemt.

Barolo 1958, Cappellano

En aning lysere enn Mascarello 1964. Noe touch av buljong, mørk, sopp og underskog. Trøffel, sursøt, lakrisrot og eksotisk. Uenighet mht. om dette var en optimal flaske. En fremragende Cappellano synes jeg. 94-97 poeng.

Barolo Villero di Castiglione Falletto 1989, Casa Vinicola Bruno Giacosa

Fremdeles skjær av purpur i fargen. Mørk og kjølig frukt. Noen var på Sangiovese !  Tørr og frisk frukt, gnager litt med noe tørrende finish. Kraftig Serralunga-aktig frukt. En rik og fremdeles ung vin. Viser tydelig at årgangen 1989 er betydelig bedre enn 1990 i Piemonte.

Barolo Cascina Francia 1990, Giacomo Conterno

Mørkere rød vin. Mye kraft, vitalitet og maskulin. Fremdeles ung med tydelige tanniner.  Litt tørt og varmt. Mye syre, stikkende i munnen. Bør fortsatt lagres. 92 poeng.

Tre hvite burgundere

Vinmøte Øyvind 21.11.13

Puligny Montrachet Clavoillon 2005, Domaine Leflaive

Transparent, tørket frukt med snev av oksidasjon. Flere var på hvit Bordeaux. Aprikos, aromatisk og enighet om at dette ikke var en optimal flaske. Roar var 2005. 88 poeng.

 

Meursault Les Perrières 2002, Henri Boillot

Klassisk og rik sentralburgundersk nese. Ny eik, Grand Cru i stilen. Litt alkohol i finish, noe skallfrukt. Vi begynte i Puligny og endte i Meursault. En rik vin som balanserer hårfint mht. balanse. 90-93 poeng

Criots-Batard Montrachet 1999, Olivier Leflaive 

Gylden, gassbind, snev av premox. Moden vin med noe botrytis. Kraftig smak, noen var i Rhone. Noe reduktiv og flat syre. Litchi, opulent og renere nese etterhvert. Mye vin, mye kraft og indre energi. Mye krydder og flere reagerte på urenheter. 83-87 poeng.

Deutz 1988 & 1989

Vinmøte Øyvind 21.11.13

Champagne Noble Cuvèe Blanc de Blancs 1996, Lanson

Lett gylden, utviklet og rik.Fin presisjon i munnen selv med endel dosage. Spenstig og korrekt 1996 med sitrus, lime og nok syrlighet. Cuvèe-aktig kremhet, noe kokos og flere trodde det var røde bær her. Markjordbær, autolyse, klassisk og lang ettersmak. Bittert bitt og snurp i avslutning.En balansert og flott champagne. 93-95 poeng

Fra wine-pages.com:

Historically, the grapes for Lanson's vintage cuvée have come from its own vineyards, mostly grands crus, in six or more of the following villages: Ambonnay, Aÿ-Champagne, Bouzy, Mailly, Mareuil-sur-Aÿ, Verzenay, Verzy for Pinot Noir, and Avize, Cramant, Chouilly and, Oger, and Trépail for Chardonnay. Lanson owned one of the most impressive vineyard holdings in Champagne, with 210 hectares of prime sites, mostly built up by Victor and Henri Lanson in the 1930s. In December 1990, Lanson was purchased by LVMH, which stripped the company of its viticultural assets, selling on the brand and stocks to its current owners just four months later. Since Lanson had stressed the importance of its own vineyards for decades, it was inevitable that a questionmark would be raised over the quality and style of future vintages, but all such worries were laid to rest with the excellent 1995 and stunning 1996 vintages.

 

Champagne Brut Millèsime Brut 1989, Deutz

Flat med brun frukt. Nedfall/skrotepler, moden og dvask. Bruspulver, oksidert nese, smørkaramell og ingefærkjeks. Ikke en vellykket flaske. Retur. Ikke vurdert.

Fra wine-pages.com:

Vintage Brut Champagne: 1989

The middle year of the great trio of exceptional successive vintages, 1989 was marked by the Pinot Noir, which had a physiological problem, causing coloration in some of the cheaper, earlier-released Champagnes. Also, acidity was very low and pH high for such a hyped-up vintage (only 1999 has had worse readings in the last 20 years), consequently some Champagnes were too heavy and oxidative. Krug defied these vintage characteristics to produce an extraordinarily pale Champagne with acidity that is more reminiscent of 1988 than 1989. Very few truly great 1989s are commercially available.

Champagne Brut Millèsime Brut 1988, Deutz

Moden champagne med streng syre. Touch av eplekjerner, sopp, underskog og en oljeaktig krydret munnfølelse. En rik og deilig champagne, men som nå kanskje bør drikkes. Litt mager på slutten. 93 poeng