Chateau d`Angelus 1994 magnum i forskjellige glass

Vinmøte Øyvind 16.1.13:

Chateau Margaux 1968,  Margaux

Lys, transparent  rød. Lett i stilen, vanner litt ut, innadvent og kollapser litt i munnen. Mangler syre og noe volatil. Fruksaftig og floral. Pinot Noir ? Chateau Margaux var jo ikke all verden på 60-tallet og vi har tidligere i klubben hatt en middelmådig 1966. Viser årgangens svakhet. Lars Ivar syntes denne var bra. 88-92 poeng. 

Chateau d`Angelus 1994 magnum,  St. Emilion

i Zalto Bordeaux

«Mørk kjerne, sedertre, lysere ut mot kanten, lett munnfølelse, moden Bordeaux. Fresh, floral og fin. Elegant. 1981 eller 1985 årgang ? St. Julien ? Litt sliten » 88-91 poeng

Chateau d`Angelus 1994 magnum, St. Emilion

i Riedel Bordeaux

«Mye fat, tørrer litt i munnen, dyp mørk frukt. Solide tanniner. Noe kork, off-tone som whiffer av etter hvert. I Zalto glasset åpnet vinen seg og ble mere aromatisk med flere elegante overtoner» 93 poeng

Konklusjonen var at Zaltoglasset fremhevet aromaene på en annen måte enn i Riedelglasset. Vinen ble mere feminin og lett. I Riedel glasset ble vinen mere tilkneppet og nesten reduktiv i stilen.

 Chateau Cos d`Estournel 1989, St. Estephe

Kaffe, mørk og kraftig. Brent i stilen med mørk mokka-aktig frukt. Vanskelig i munnen, grovskåren i snittet, en typisk "Pratish" vin i en moderne Cos-stil. Men en deilig vin med moden frukt og integrerte myke tanniner. 90-92 poeng.

Vi drakk denne i Vinklubben 28.5.10/kandidat 4 Bordeaux 1989. En lettere Cos som jeg synes skuffet endel. Overaskende utviklet allerede med smågrønne umodne tanniner i munnen. En litt usjarmerende undermoden stil med snev av rosin. Bør vinen lagres ytterligere ? 93 poeng som ga en 7. plass. Kim ga denne 88 poeng. Are ga den 94 poeng

 

Chateau Cheval Blanc 1989, St. Emilion

Mørk vin med klassisk toner av kaffe og sedertre. De fleste var faktisk på vestside her. Noe varm og fullmoden, søt tone, rik og deilig vin. Tydelig alkohol, men fremdeles på den elegante siden. Litt sur-søt aktig Baroloish. Korrekt flaske ? Men Cheval 1989 er nok ikke så bra som Cheval 1990.

93 poeng.

En fantastisk DRC Echezeaux 1976 ....

Vinmøte Øyvind 16.1.13

Brunello di Montalcino 1990, Sassetti Livio

Mørk og purpur i fargen. Pent skinn, tett og setter seg godt i glasset. Rik og solmoden frukt, noe fat med en varm og deilig munnfølelse. Kim holdt på Brunello, mens andre var i Piemonte. Litt sprukken frukt med rosin og dadler. Frisk vin fremdeles, men bør bør vel drikkes ? 90-92 poeng


Producer name: X-SASSETTI LIVIO - PERTIMALI
Address: Loc. Pertimali 329 Montalcino
Owner: Livio, Luciano and Lorenzo Sassetti
History: The Sassetti family has produced wine and olive oil in the Montalcino area for over a century. The present owner, Livio, bought a property on the hill of Montosoli with a cottage called "Pertimali" that has become the name of the estate. Livio is now supported by his sons Lorenzo and Luciano who have given new impulse to the work in the vineyard and cellar.
Year of establishment: 1960
Total annual production/bottles: 60000
Total vineyard extension (hectares): 16.00
Sangiovese da Brunello, Cabernet sauvignon, Trebbiano Toscano, White Moscato
Planted varietals and extension (hectares):
Cabernet sauvignon - 2.00
Moscato bianco - 0.60
Trebbiano Toscano - 0.40
Sangiovese da Brunello - 13.00
Vine trellising system:
Cordon
Cultivation methods in the vineyard:
Tilled between the vines
Harvest:
Green Harvest: YES
Harvest period: End of September/First week of October
Agronomist: Lorenzo and Luciano Sassetti
Oenologist: Pietro Rivella

Chianti Classico Riserva "il Poggio" 1985, Monsanto

Mørk med overraskende whiff av toastet brød. Utviklet nese med lang ettersmak. Fremdeles en ganske mørk frukt med en saltaktig lakristone. God mineralitet og jordsmonn, noe høyere syre enn forrige vin. Viser at gode lagrede flasker av sangiovese kan holde seg lenge. 93 poeng.

Gevrey Chambertin 1996, Domaine Esmonin

Dyp farge, lilla skjær fremdeles. Klar, sursøt og frisk i munnen. Klassisk og stram kommune-burgunder og noe rustikk. Men veldig tydelig, syrefrisk og i en stram Angervilleaktig stil. En meget god kommuneburgunder fra et år som det er litt uenighet om. Men denne var bra. Før Sylvie begynte å eike hardere. 92 poeng.

"The nose rises up to meet you with a thick smoke-like texture and gives you a preview of the depth the wine will have on the palate. A Gevrey must not be overly sophisticated. It must always have a touch of rusticity to it to seem real. Some men seem more feminine than others but remain men. Some Gevreys seem more feminine than others but remain masculine (Charmes, Lavaux St.Jacques, Corbeaux for instance). There is a firm backbone, and this backbone seems to have a slightly bitter edge to its flavour. Even when tight and closed up in youth, Gevreys are easy to appreciate, yet they do not reveal how grandly aromatic, complex and noble they will become when mature. Serve your Gevreys with game, fowl, red meats or cheeses. Never drink one during the warm months. Gevery-Chambertin is a winter wine, soul-warming red wine, comforting like a blazing fire”

Barabaresco 1971, Gaja

Noe te og skjør duft i starten. Ødelagt ? Det halvoksiderte preget går heldigvis av og en skjønnhet trer fram. Litt off, men jeg fikk det siste glasset med endel grums. Etterhvert en intens vin, men samtidig elegant som bare Gaja og Giacosa kan være. Blåbær, solmoden frukt, et fantatstisk løft i munnen, mentolatum og friskhet. Viser årgangens storhet. Vinen har den karakteristiske søte og 100% harmoniske tonen til Gaja. 94 poeng.

Fra matogvinogmer:

Jeg har vært så heldig å få smake denne vinen 2 ganger i 2010. 71 var en varm årgang i Piemonte, og den ble av flere blandt annet Gaja selv, beskrevet som litt atypisk med viner som minnet mer om en Barolo enn Barbaresco. Her har jeg litt lite referansegrunnlag, men det lille jeg har smakt av 71 årgangen har vært bra (Produttori Riserva ovello, Montestefano og Pora, F.Rinaldi Barbaresco og da altså 2x Gaja).
Første flaske var en liten åpenbaring for meg. Utrolig elegant, men samtidig kompleks vin. Syrlig rød bær frukt, litt kirsebær, finkornede tanniner med meget lang ettersmak. Den sitter flott gjennom smakskurven. Det imponerer meg at en såpass gammel vin har slik frisk frukt. Jeg sparte et glass gjennom smakingen, og den åpnet seg enda mer opp etterhvert. Tydelig at den trenger mye luft!
Flasken i julen fremsto litt annerledes (så vidt jeg vet kommer de fra samme kjeller), og mulig et lite hakk bak. Ble dekantert i ca 2 timer. Korken totalt smuldret opp, så her ble det flittig bruk av finkornet sil i dekanteringen. Vinen ble drukket over et par timer fra Riedel Sommeliers Burgundy Grand cru. Den åpner opp med litt stall preg, litt nordlig og aner jeg noe jod? Med luft forsvinner dette, og jeg får mer aroma av anis, syrlige kirsebær og lett jordlig. Den mangler kanskje noe av den røde bærfrukten fra forrige flaske, og frukten kan virke noe mørkere. Den har en svak tørring i finish, men dette er pirk. 71årgangen var før barriquetyranniet overtok, og den er milevis forann 79 som var første bariqueårgang. 61 skal være enda bedre, og kanskje er jeg så heldig å få smake en gang?
Barbaresco 71 er pur eleganse. Dette er ikke en umiddelbar vin som hopper opp av glasset, men en vin som stille og fredelig viser frem lag på lag. Den trenger tid; tid til lufting og god tid fra smakeren. Drikkes over noen timer i gode glass med godt selskap.

Echezeaux 1976, Domaine Romaneè Conti (Leroy)

Lettere stil og en elegant og tydelig Pinot. Valget sto mellom Gevrey eller Vosne. Klokkeren nese og vinen er utrolig elegant. Jeg var helt sikker på at dette var 1991 ! En spicy og kraftig frukt i bunnen her. Syrlige bær som blir mere fremtredende i glasset etterhvert. Klassisk rød burgunder, fremdeles mørk frukt og en av de beste DRC`ene vi har smakt. 96 poeng.

From 1974 thru 1991, Mme. Lalou Bize-Leroy ran the winery while Aubert de Villaine represented his family’s interest. As one might imagine, disputes arose and the two sides did not always agree. Mme. Bize-Leroy is said to have been upset with de Villaine’s involvement with the 1976 Judgment of Paris wine tasting. Nevertheless, DRC continued to grow and especially the reputation and price of their eponymous Romanée-Conti vineyard wine. This flagship wine was in such demand, despite its pricing, that it was combined with some of the other wines in mixed cases. Unfortunately, some purchasers would buy the pack just for the Romanée-Conti wine and practically dump the other wines at relatively low pricing. This marketing gaffe served as an impetus to take control away from Bize-Leroy. In one of Burgundy’s more colorful escapades, Mme. Lalou Bize-Leroy was ousted as the controlling partner in 1992. Indeed, it was Bize-Leroy’s sister who voted against her. Aubert de Villaine took control of the Domaine while Charles Roch represented his family’s interest. Charles passed away and his brother Henri now represents the Leroy family interest. Don’t feel too bad for Bize-Leroy though. She still owns her 25% of DRC. In addition, she has taken her father’s business and expanded both the nègociant side as well as the vineyard holdings. Her own label, Domaine Leroy, is today making wines that rival many of the wines DRC produces

Ingen premox....

Vinmøte Øyvind 16 januar 2013

Chablis Premier Cru Fourchaume 1999, Caves Duplessis

Til østers. Litt lukket, tydelig chardonnay, citrus og slank munnfølelse. Vinen virker ynger enn 13 år gammel. Elegant og stram i munnen. Gamle fat/ståltank med lang ettersmak. Holders seg veldig bra, vinen tåler faktisk ytterligere lagring. Ingen dårlig korkleverandør her. 90-94 poeng.

Chablis Premier Cru Montèe de Tonnerre 2000, Caves Duplessis

Litt fat på nesen, slank og god vin. Noe grønn, tydelig stamina, konsentrert MdT`typisk. Gir mye på nesa, en lovende inngang, men følger ikke helt opp i munnen. Viser vel at årgangen 2000 er betydelig bløtere enn 1999. MdT 99 feier nok en Fourchaume 99 av banen. Men en veldig bra vin. 90 poeng.

Dn.no i 2006:
43576 Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2000  Caves Duplessis.  Chablis, Frankrike. Kroner 247,30. 93 poeng.  Red & White
Dette er en stram, lukket vin, men som likevel har et veldig preg av mineraler, sitrus, treverk og blomster. Voldsom lang mineralsk finish. Bør lagres fem til ti år.

Chablis Grand Cru Les Clos 2002, Domaine Long-Depaquit

Bruspulver i nesa, en helt annen tilnærming til chablis enn Duplessis`ene. Litt søtt med snev av sure sokker, mere gul frukt, mango, aprikos og mint. Mere utviklet enn man kunne forvente, gul steinfrukt, også her noe undermodent og grønt. Denne har vært betydelig bedre før. Og drakk enda bedre før 2010. 90 poeng.

Vi har drukket denne endel ganger tidligere i Vinklubben:

 

Chablis smaking GF 21.5.11; Gylden gulgrønn farge med fruktig nese. Konsentrert fruktbase og bør fortsatt lagres. 2004 ? Endel svovel og mangler noe mineralitet. Frukten dominerer. Litt uharmonisk med alkostikk i nesen. Faller litt i glasset. Men en fantastisk harmoni i munnen. 92 poeng

Vinmøte hos Roar 2.9.10; Lys strågul, veldig mineralsk våt steinduft og ikke åpenbar chablis. Litt lukket og flere gjettet Soave ! Noen var også innom GG. Pent eiket, rik nese som viser sjø og mineraler over tid. Skrint jordsmonn, en veldig slank og lineær Le Clos. Vinen holder seg fantastisk godt og bør fortsatt ligge. 89 poeng

 Dn.no: 43255 Long-Depaquit Chablis Grand Cru Les Clos 2002. Domaine Long-Depaquit, Albert Bichot. Chablis, Frankrike. Kroner 355,70 Bestilling. 95 poeng. Red & White

Mer sitrus og mineraler enn de andre vinene. Veldig stram og smal. Frisk, syrlig, god syre. Nesten det stikk motsatte av La Moutonne. Elegant, flott vin med god lengde. Drikkes de neste fem til 15 årene. 

Domaine Long-Depaquit har virkelig et historisk sus over seg. Intet annet bygg og eiendom i området ligner mer på et slott slik vi forbinder fransk vinproduksjon med fra områder som Bordeaux. Eiendommen ble kjøpt av Simon Depaquit i 1791 etter at munkene måtte gi fra seg kontrollen over Chablis etter den franske revolusjonen. I 1951 fikk La Moutonne status som selvstendig Grand Cru selv om den ligger hovedsaklig i i Grand Cruen Vaudesir og noe i Grand Cruen Preuses. Long-Depaquit er eneeier av La Moutonne. I dag er det burgunderfirmaet Albert Bichot som eier Domaine Long-Depaquit. De lager også vinene i Burgund, ikke i Chablis.

 

2002 er kanskje den mest klassiske Chablis-årgangen på 20-30 år og gir stramme, mineralske og erketypiske viner som kan lagres i mange år. 2001 var ingen stor årgang for Albert Bichot og Domaine Long-Depaquit. 2002 derimot kommer til å skrive seg inn i firmaets historie som en klassisk lagringsverdig årgang.

 

 

 

Chablis Grand Cru Les Clos 2002, Caves Duplessis

Mere mot gylden, kraftig og litt svidd munnfølelse. Snev av skokrem og i et litt mere sentralburgundersk og rikt Grand Cru burgundersk format. Små tanniner, skallfrukt, bra syre og mineralsk etterhvert i glasset. Vinen slanker seg pent inn etter 1/2 time. 93-94 poeng.

 

GF 21.5.11; Mere gul i fargen. Bløtere struktur, eik, rik konsentrasjon. En strålende vin men litt mye eik. Crowdpleaser. Grønn. 90 poeng.

Dn.no:

Utrolig mange hvitvinsprodusenter i Chablis fortjener å bli vist frem til verden, men de har det med å gjemme seg vekk. Familien Duplessis er et godt eksempel på det. Gérard Duplessis, som styrte produksjonen frem til 2002, hadde mange sære ideer, men når han fikk det til, lagde han fantastiske viner. Dessverre slet han, spesielt i 1999-årgangen, med en dårlig korkleverandør, slik at en høy andel av vinen fikk korksmak. I dag er sønnen Lilian sjef, og han har kvittet seg med gamle dagers korkproblemer og modernisert produksjonen ørlite grann. Duplessis har noen få plotter her og der, tilsammen bare 7,5 hektar. Halvparten blir solgt til handelshusene, mens resten gis ut på egen etikett. Tidligere var England Duplessis’ viktigste marked, i dag er det Norge. Duplessis’ viner ligger på gamle eikefat, som ikke tilfører smak på samme måte som nye fat gjør. Gjæringen skjer i sement- eller ståltanker. I tillegg gjøres det skikkelig arbeid i vinmarken. Bortsett fra i Grand Cru-vinmarken Les Clos høstes alt inn maskinelt, og det er familien stolt av. Duplessis må være verdens beste produsent av maskinelt innhøstede druer.

 

 

Puligny Montrachet "Les Enseignières" 2006, Domaine Ramonet

Fat, spearmint og after-eight. Typisk grønn farge for produsenten. Coche-aktig fatpreg på nesen, men deilig mineralsk og slank i munnen. Stor kompleksitet, noe vulgær nese, intens og en deilig vin. Aromatisk med et mykt og bløtt vaniljepreg. 91-94 poeng.

SN Kim 23.12.11; Transparent blek gylden grønn. Gassbind og grønne toner, ingen typisk Puligny dette. Litt mye alkohol i nesa, endel uharmonisk. Bedre i munnen, men mangler finesse. Grov litt typisk Ramonet med betydelig grønn og vanskelig ettersmak, noe hvit Bordeaux over dette. Bra syre, vinen strammer godt. Vanskelig vin å vurdere, den mangler faktisk litt fat og fethet (som kanskje den trenger ?) Vinmarken Ensegnieres ligger rett nedenfor Batard og  Bienvenues-Batard-Montrachet. En Village vinmark som kanske sier mere om Batards lave belligenhet enn Enseginieres nærhet. 88 poeng.

Domaine Ramonet is a force of personality, so much so that it is rarely referred to as anything other than Ramonet, and for those who are particularly attached to their wines and work, it is occasionally referred to as Andre Ramonet. But before we get to Andre, we owe his father some acknowledgement. Pierre Ramonet, or "Pere Ramonet" as he was known to locals, established himself as a winemaker in Chassagne-Montrachet in the late 1920's with little more than the shirt on his back and the desire to make wine. As his grandson put it, "He started from nothing, with horses." From his start making wine in makeshift facilities with purchased grapes, Ramonet gradually assembled an estate from scratch, buying a piece of Chassagne-Montrachet here, a piece of Puligny-Montrachet there (the two villages that make up the Montrachet appellation are adjacent to one another). His first purchase in 1934 was a small piece of the "Les Ruchottes" vineyard which he and his son Andre would go on to make famous.

It's worth noting that the process of scraping together vineyard plots in what is arguably France's most famous white wine appellation is not just something that scrappy, up-and-coming winemakers did in the early part of the 20th century. The total acreage in the Grand Cru Montrachet appellation is about 20. Yes, a mere 20 acres, which is currently split among roughly 16 producers. Even Romanée-Conti, which is about as high on the Burgundy totem pole as you can get, owns a mere 1.7 acres of this appellation, which it had to acquire painstakingly over the course of multiple purchases spanning three decades.

In any case, the Ramonets have been making wine in the region since grandpa Ramonet kicked off the operation in the late Twenties, and it has been in the family ever since. Pierre Ramonet's son Andre achieved near legendary status as a winemaker (hence the use of his first name when people speak of the domaine) Now Andre is the grandfather, and the estate is being run by his sons Noël and Jean-Claude.

 
These two continue to run the estate in the tradition of their father and grandfather. The average age of the vines in their vineyards, especially the Grand Cru vineyards is about 60 years. There are areas, however that are planted with younger vines, but in a strict regimen, fruit from vines under 18 years old is excluded from the Domain's cuvees. Yields are kept extremely low, and the wines are vinified using traditional techniques. The wines are aged on their lees (with all the seeds and pulp from pressing) in varying proportions of new oak depending on the wine for between 12 and 15 months.

 

Liersider fra Egge gård og 2 champagner...

Vinmøte Øyvind 16 januar 2013

Liersider Aroma 2006 Egge Gård

Gylden og lett brunlig i fargen. Tydelig ikke champagne, noe uren og kjelleraktig nese. Modne epler, velutviklet og morsom, men den bør nok drikkes som "ferskvare". 11% alkohol som den bærer pent. 79 poeng

.

Larmandier-Bernier Vielle Vigne de Cramant Grand Cru 1998

Stram og typisk stil for produsenten. "Vertus"- aktig, brut-zero, slank og mineralsk. 1998 holder seg godt, den er fremdeles frisk og presis. 86 poeng.

 

 

Fra Dn.no i 2003; 40926 Larmandier-Bernier Vieilles Vignes de Cramant 1998. Kroner 358,70

96 poeng      Dette er en av de nye stjernene i Champagne. Første årgang var 1990. Dette er en superkonsentrert champagne med rik fruktig aroma av eple, sitrus og vanilje. Ettersmaken er nærmest evigvarende og etterlater en lett sjøpreget mineraltone. Den kommer fra en liten parsell med svært gamle vinstokker i Cramant. 1996-årgangen kan også finnes på noen polutsalg. Den smaker flott nå, men blir bedre med 10 år i kjelleren.

 

 

 

 

 

 

Deutz Blanc de Blancs Brut 1989

 

Strågul mot gylden i fargen. Rik og karakterfull stil. Transparent munnfølelse med vinterepler og et fint kalkaktig preg. Are var den eneste som var på Blanc de Blancs. God syrefriskhet, intakt og deilig. Ingefær (som er typisk for Deutz ?), mineralsk og kjeks. 94 poeng.

 

Vi har drukket denne flere ganger tidligere i Vinklubben. Champagne of the Year 12.5.12; Lysere farge med tydelig gjæraroma. Klassisk stil med ivrige bobler. Moden og rik frukt, men skjuler endel. "Fra et veldig godt år" sier Are. En veldig god struktur og ryggrad i vinen. 1995 eller 1996 ?  Champagne Charlie ? En enorm munnfølelse med en korrekt bitter og "vanskelig" ettersmak. En champagne med superb balanse. 95 poeng og 3dje plass.

Vinmøte hos Are 17.2.11: Gylden moden stråfarge. Rik og vinøs i munnen. Deilig gul nesten brunlig frukt, ikke så mye mousse. Korrekt bitter marmelade i ettersmak, ikke så lang. Mye gjæraktig autolysepreg og alle var entusiastiske på denne. Moden champagne er fantastisk godt ! Til halve prisen av Salon er dette veldig bra. 94-98 poeng. Kr. 976,- på spesialslippet Briskeby høsten 2010.