søndag 6. oktober 2013

Henriot & Lanson

Vinmøte Roar 26.9.13



Champagne Henriot Brut Millesime 1995

En champagne som ikke er helt forløst. Fremdeles grønn i fargen og overraskende primær for årgangen. Citrus, smal og balanserer såvidt nå. Årgangen skal nå drikke godt og  skal være relativt moden. Stram, streng og den bør fortsatt lagres. Men noen spørsmålstegn må stilles til stilen. 88 poeng

Champagne Henriot was founded in 1808, but its grape-growing and winemaking (still wine back then) began in 1794 when Nicolas Henriot, a wine and textile merchant in Reims, married Apolline Godinot who owned vineyards.  After only 14 years of marriage, on his death in 1808, Apolline became one of Champagne’s famous widows, forming ‘Veuve Henriot Ainé’.  The house has an unbroken line of Henriot ownership ever since.  In the 19th century more land was added to the estate, with a notable 75ha holdings on the Côte des Blancs and a growing reputation for an elegant style with an emphasis on Chardonnay.
The house has been closely linked with two other famous names.  Apolline’s grandson Ernest Henriot was a party to the founding of Champagne Charles Heidsieck in 1851. Ernest left Charles Heidsieck in 1875 to run the family Henriot firm, only for Henriots to return and buy Heidsieck outright in 1976, this time in the form of Joseph Henriot who was to become a hugely important figure in Champagne.  In 1985 Joseph sold Charles Heidsieck to Remy Martin (later Remy Cointreau), but this deal was a mere curtain-raiser to his handling of the family Henriot jewels.  In short order Joseph Henriot sold almost the entire estate (but he has claimed, not the brand) of Champagne Henriot’s some 125ha to of Champagne Henriot’s some 125ha to Champagne Veuve Clicquot in return for 11% of the Clicquot share stock and ended up running that company within the Louis Vuitton-Moët Hennessy group (LVMH) as he held the biggest individual slice of shares.
In 1994 Joseph Henriot left Veuve Clicquot and returned to run the family Henriot house, determined to reverse a degree of torpor which had set in.  Soon the Henriots had many wine fish to fry, acquiring Bouchard and William Fevre in Burgundy but Joseph Henriot’s overall business activity went far beyond wine too.  He had appointed his eldest son Stanislas to run Henriot in 1999, seemingly successfully, and exports rose during the ‘noughties’ from only 20% to 50% of production.  But the leadership changed course again in 2010 when Stanislas suddenly left and younger brother Thomas has been at the helm since.  Remarkably, for all the changes, quality here has risen dramatically.  Up to 2008 the wines could often seem to lack some zip and freshness, perhaps due to slow stock movement.  The source of its present renaissance owes much to the inspired management and winemaking of the chef de caves from 2006, Laurent Fresnet who has brought a new grip to the enterprise.  From 2010 his wines are a revelation and highly recommended.
Nowadays the owned Henriot estate is 35ha of vineyards, a fraction of its former self buying in 70% of its needs to produce about 1.5m bottles annually.  Certain winemaking and cellar space is still shared at Charles Heidsieck and Veuve Clicquot sites in Reims but the Henriot HQ is at the far north end of Rue Coquebert; you pass Krug on the way. The modest owned land is some 12ha from around the south of Epernay area, 12ha in Chouilly (grand cru for Chardonnay) and some 11ha in the Aÿ, Mareuil-sur-Aÿ and Avenay district of the Marne, the southern Montagne.  None is now owned in the grands crus of the Côte des Blancs itself. Instead there are some highly valued contracts with growers in high quality holdings there.
It must be quite a balancing act keeping up the high quality contract sources of Chardonnay from favoured sites which the house now relies on. Laurent Fresnet has a hectic schedule of overseeing the growers, determined that the house’s Blanc de Blancs, which has emerged as its leading flagship, will get even better. The house has always insisted on minimal fungicide spraying and no herbicides are used.
My view is that the Henriot house has only recently emerged from a period of instability and neglect. From 1985 to 1990 there would have been a difficult period of securing stable high quality grape supplies as the entire estate holdings had been sold.  While Joseph Henriot returned to the house in 1994 the work of his son Stanislas concentrated successfully on developing export distribution rather than the winemaking and grape supply.  Prior to 2008 stocks of wine sur lattes were slow moving in spite of selling several vintage versions at a time.  While the house has always given its wines admirable long aging on the second lees, up to 2008 several of its wines tasted slightly dull and with a toffee note of oxidation.  This period of doldrums is thankfully over with what appears to be the talented focus of chef de caves Laurent Fresnet.
The Henriot style now showing so well, is distinctive.  All the wines have impressive long aging, the entry level Brut Souverain at least three years, the Blanc de Blancs 4-5 and vintage wines longer.  There is too a high fraction of complexing reserve wines used and some 10% of these are kept in a perpetual ‘solera’ type blend begun in 1990 and refreshed each harvest.  The other reserves are kept by cru and variety in small stainless steel. Malolactic is generally completed and no wood is used at all.  Such a strategy demands intense management but the results are clear: wines that combine complexity from ageing and reserves with a striking freshness and finesse with high proportions of Chardonnay used, now some 50-60% of the overall material.  A high wire act being accomplished now it seems with real success. Two thirds of supply is from grands and premiers crus. The recent addition of small fractions of Pinot Meunier into the blends of the Brut NV Souverain (about 40CH 52PN 8PM) and the Rosé NV (about 60PN 37CH 3PM) is a new winemaking facet and a break with the Henriot traditon of eschewing Meunier.  To me this is positive, linking the complex less primary notes of age and reserves and the incisiveness of high levels of Chardonnay by rounding them out.
The current trump card of the house is the Blanc de Blancs.  About 40% of the fruit is from the grands crus of the Côte de Blancs, 40% from the premiers crus Trépail, Villers-Marmery and Vaudemange triangle of Chardonnay specialist villages on the eastern tip of the Montagne and some 20% from Sézanne, Montgeux and Vitry-le-Francois. The current release (base 2006) is aged 3-5 years on the lees, high for an NV Blanc de Blancs, with some 30% reserves, mainly from 2005 and is dosed at 9g/L.  The result is an impressively herbal, floral and spicey nose with a lovely smoky and biscuit background of complexity, creamy texture and concentrated length.  Fresh, citrus top notes but set in some elements of balancing maturity.







Champagne Lanson Brut 1988


Fremdeles lys og pen farge. Mere frukt enn Henriot`en og mere utviklet. Samtidig typisk Lansom med non-malo og skrikende syre. Utviklet duft med sopparoma, trøffel og nedfallsepler. Autolyse, klassisk og skarp i munnen. En god 1988. 90 poeng


Fra dn.no:


63264 Lanson Millesime Brut 1988

Lanson. Champagne, Frankrike
Kroner 2.900,- 1500 ml. spesialpol. 90 poeng. Stenberg & Blom 
Smakt flere ganger tidligere, og da med gammel degorgering, som faktisk er å foretrekke. Dufter modent av sopp, nøtter og tørket frukt. Moden frukt på smak med en spenstig syre og avslipt utgang. Alle 6 pol. Drikk nå til 2018. Passer til sopp og spekeskinke. MB

søndag 22. september 2013

Chateau Coutet

Vinmøte 5.9.13


Chateau Coutet 1975, Barsac

Overraskende lite søt, mangler endel intensitet og eleganse. men Jon foretok et blandingstriks og mixet vinen med rødvin ! Ikke vurdert. Derfor....

Fra wineanorak:

Château Coutet 1975, Barsac 1er Cru
75% Semillon, 23% Sauvignon blanc, 2% Muscadelle. Deep golden colour. Rich nose of honey, spice and apricots. Rich and spicy on the palate: lovely fat texture and plenty of botrytis-derived spiciness. Still acidity left to hold it together. Very good.

Chateau Coutet 2009, Barsac

Rik søt vin med tropiske frukter og mango. Ananas og bra balanse. Bør fortsatt lagres, men deilig å drikke som meditasjon nå. 93 poeng.


1970

Vinmøte 5.9.13


Rioja Reserva Prado Enea 1970, Muga

Mye nese med fyrverkeri, fyrstikk, brent og varmt. Veldig aromatisk, tørkede solbær, volatil, men mangler munnfølelse. Pussig søt, noe merkelig vin med en burgundersk Grand Cru følelse. Rik vin, men den mangler elegansen. Hvordan Parker har gitt denne 96 poeng er et mysterium. Drikk opp. 87 poeng



Chateau Gruaud Larose 1970, Saint Julien

Semirød, sursøt, tørr og klassisk. Vandig kant, litt whiff av kork. Noe vandig munnfølelse og dette bør drikkes. En i utgangspunktet sterk rød Bordeaux årgang, men mesteparten er slitent nå. 88 poeng






Barolo 1970, Giacomo Conterno

Metallisk, for mye buljong, uklar og dårlig flaske. Syrlig og uharmonisk. Lever i skyggen av etterfølgende år 1971. Den første Barolo med Cascina Francia på etiketten fra Giacomo Conterno var 1979. 80 poeng



Brunello di Montalcino Riserva 1975, Biondi-Santi

Vinmøte Kim 5.9.13



Brunello di Montalcino Riserva 1975, Biondi-Santi

Jeg var litt usikker på denne. Biondi Santi er "flaskevariasjonens mor", men jeg visste at var det en god flaske er den magisk. Og det var den.....Dyp og en utrolig forførende nese med snev av kaffe, sommerblomster, solmodne bær og et behagelig og pent touch av tanniner. Silkemykt og ingen noter av kjeller eller urenheter. Friskt og strengt. Full balanse og den beste Biondi Santi smakt. Roar var på Brunello. 96 poeng


Christer Byklum 2010:

1975 Biondi-Santi, Brunello di Montalcino Riserva;
B level fill, bright garnet, brick rim. Violets, fresh anis, leather, cherries, strawberries. Perfect balance, lively acidity, ripe and high tannins, extremelly complex, chocolate, truffles, so intense, gorgeous, perfection, and this very curious touch like a riesling BA's tropical touch, and minutes of aftertaste, closer to ten minutes actually. The nuances in this wine is beyond description, their so subtle, so discreet and comes in many waves of new flavours, almost youthfull, kan keep 40 more years. 99







Chateau Ducru Beaucaillou 1975, Saint Julien

Ikke lett å hoppe etter Wirkola, og denne led vel under det. Litt vaskepulver og grønt i nesa. Typisk elegant og lett Ducru, selv i et tøft tanninår som 1975 er i Bordeaux. God og perfekt struktur og mix av årgang og slottstypisitet er vellykket. Fragrant og pen vin, men mangler helt kompleksiteten til forrige vin. 89 poeng



Fra thewinecellarinsider:
Austere, tough and tanninc, the wine is better on the nose with its cedar, truffle, cigar box, tobacco, earth and dark cherry scented nose. There is no hurry to drink this wine, but I am not sure its going to improve.
87 points - Tasted 

Chateau Grand Puy Lacoste 1975, Pauillac

Grønn og herbal, typisk "trang" 1975. Bra syre, frisk og grei, men relativ lineær og kjedelig. Mørk farge fremdeles, ganske typisk for slottet. God matvin, men ingen kosevin. 88 poeng.


Fra thewinecellarinsider:
The Bordeaux wine vineyard of Grand Puy Lacoste is 55 hecatres in one large block. The terroir has soils filled with large pebbles and stones. The plantings are 75% Cabernet Sauvignon, 20% Merlot and 5% Cabernet Franc with a vine density of 10,000 vines per hectare. On average the vines are 38 years of age. But the estate has old vines as well dating back to 1947. Vinification takes place in 43 temperature, controlled stainless steel vats of various sizes ranging in size from 12 hectoliters all the way up to 180 hectoliters. Malolactic fermentation takes place in tank. This traditionally styled Bordeaux wine is aged in 70% new oak barrels for an average of 16 to 18 months. There is a second wine, Lacoste Borie.

torsdag 19. september 2013

1982

Vinmøte Kim 5.9.13:

                                                            


Barbaresco Asili 1982, Produttori del Barbaresco

Tydelig nebbe med god intakt frukt. Pen kirsebær tone og vinen virker å være på et optimalt drikkepunkt. Kan nok lagres også, men vil da legge på seg mere "rare" aromaer. God sursøt kraft, ikke antydning til buljong. Vinen har en "indre" kraft som ofte Asili har. 1982 er nok en litt undervurdert Piemonteårgang. 
91 poeng


Rune Rake sa dette for noen år siden: 
Første årgang Produttori laget denne vinen var i 1970. Sydvendt vinmark på 25 mål. 
Nedre halvdel av korken var gjennomtrukket. Mørkere rødfarge enn normalt etter alderen. 
Delikat nese som er mer maskulin enn normalt for denne vinmarken. Rød frukt, mineralsk, 
anis, svak hummus, svak tobakk, røyk, floralt preg som øker i intensitet med lufting. 
Kjølig frukt, saftig, flott syre, støvaktige tanniner. Flott lengde med bølger av stram frukt, 
svak tobakk, røyk og svak spice. Med lufting blir tanninene mer merkbare og gir en merkbar 
snusleppe, samt at munnhulen bokstavlig talt tapetseres av finknust steinstøv. 1982 er en 
årgang som virkelig trenger lagring. 1989 Produttori er faktisk mer moden og drikker bedre 
i dag enn 1982. 1982 og 1978 nærmer seg samme smaksbilde ved lagring og det blir vanskelig 
å skille disse to årgangene blindt. Drikk nå- 2015. (91+) Etter ca 2 timer med lufting viser vinen 

flyktige innslag av svak rosin. Jeg tror ikke at lengre decantering/lufting av denne vinen er heldig. 
Ca 30 minutter i en smal decanter burde holde.





Chateau Calon Segur 1982, Saint-Estephe

Dyp og typisk Bordeaux 1982. Ren stil, utvikler seg i glasset og blir bare bedre og bedre i glasset. Samtidig har den strukturert og stram ryggrad som holder den oppe. En forførende vin med noe eksotisk innslag med søte og modne bær. Kanskje noe kork eller brett ? Et bra trøkk i vinen som skiller den tydelig ut i rekka. Var dette den siste superårgangen Calon-Segur ? 95 poeng





Montepulciano de A`bruzzo 1982, Emidio Pepe

Parfymert og noe vanskelig/anonym i starten. Rustikk og grov/uelegant og kanskje litt urettferdig å putte den inn i rekka. Frisk og god underliggende syre. Uklar. Men den beste Pepe smakt. 86 poeng

Fra dN.no:

Emidio Pepe med sin datter Stefania Pepe driver i dag firmaet Emidio Pepe sammen. Stefania står nå i spissen for en forsiktig modernisering av vinene. Har du lyst til å smake vin slik den smakte på 1800-tallet er Emidio Pepe’s Montepulciano d’Abruzzo et sikkert valg. Emidio Pepe har alltid dyrket sin vin 100 prosent organis,k og den er håndlaget på grensen til det parodiske.


onsdag 18. september 2013

Cepparello 2000, 1996, 1997 og 1999

Vinmøte Kim 5.9.13


Cepparello IGT 2000, Isole e Olena 

Klar i fargen, mursteinsrød og tydelig utviklet. Middels intensitet, litt støvete lukket nese, moden tydelig utviklet frukt, noe varm solmoden, nese, modne røde bær, tørkede kirsebær, sopp/skogbunn, tørkede blomster, urter, Kompleks nese, men den tydelige utviklede og et noe støvete aromabilde tyder på at denne er på hell. Antagelig ikke en topp flaske. Litt gummi og volatil. De fleste gjettet Bucerchiale fra Selvapiana. Rustikk munnfølelse med litt fremtredende, men modne tanniner. Snev av sjø og pepper. Frukten følger ikke hele smakskurven, tørker ut noe på slutten. Vinen er tydelig utviklet med begynnende overmoden frukt som ut. På hell eller en ikke optimal flaske. 86 poeng

The history of both estates dates back many hundreds of years, and the earliest documentation of the village of Olena goes as far back as the 12th Century. During the 1950s, the De Marchi family planted new specialised vineyards and expanded the cellars. Today, the Isole e Olena estate is run by Paolo De Marchi and his wife Marta.  Paolo comes from a family with three generations of winemaking experience in the northern part of Piemonte and his older son, Luca, now runs the family estate there, Proprieta Sperino.
The grapes for Cepparello come from the best sites on the estates. Situated 400 metres above sea level, facing south-west, soils are primarily galestro, a schistous clay. The name Cepparello is taken from an old stream, Borro Cepparello, originating in the highest point of the vineyards on the Isole e Olena estate.





Cepparello IGT 1996, Isole e Olena 

God fylde, moden utviklet nese med et kjølig drag, fokusert, kompleks, med aromaer av røde modne bær, modne kirsebærtoner med hint av tørket sitrus, salt lakris, tørkede urter, tørr skogbunn, varmt krydder og tørt treverk. En moden og tydelig utviklet nese, men de gule fruktene gjør at vinen har et kjølig drag over seg. Fin kompleksitet. Floral. Mere klassisk Chianti med innslag av jod og noe metallaktig. Kanskje vel mye syre. Bør drikkes ? Presist anslag med en elegant og delikat munnfølelse. Fin balanse mellom de ulike komponentene, tilbaketrukne tanniner som allikevel er med og gir et godt munngrep. Fin friskhet som gir vinen et livlig preg.Utviklet i munnen også, men vinen virker fremdeles livlig. Noe uenighet om denne har flere år foran seg. 91 poeng.




Cepparello IGT 1997, Isole e Olena 

Klar, mursteinsrød, og tydelig utviklet i kantene. God moden frukt med en typisk 97 varm dyp tone. Men vinen er samtidig fokusert, overraskende fresh i uttrykket og stram. Noe mørkere bærtoner under, tørket frukt, daddel, varme kryddertoner, tørkede urter, sopp, svakt animalsk med en litt grov og jernaktig mineralitet. Kompleks og tydelig utviklet. Rikt anslag med faste tanniner som snerper godt og som bidrar til en fast munnfølelse. 1997 årgangen viser ofte markante tanniner etter noen år. Tørrer litt ut i finishen noe leder til  at frukten svikter litt. Usikker på denne vinen, fordi frukten med sitt litt varme og modne preg er i ferd med å tørke ut litt, noe som leder til at den ikke helt klarer å matche den tøffe tanninstrukturen.  For elegant til å være en Brunello, sa Are. 90 poeng




Cepparello IGT 1999, Isole e Olena 

Klar, dyp, fin mørk rød kjerne med mursteinsrød kant. Begynnende utvikling, men den mørke dype kjernen gir et inntrykk av en solid og kompakt vin som ennå har mye å gå på. God intens fokusert moden nese med et kjølig preg, fin dybde i frukten med fine overtoner. Kledelige fattoner. Kompleks nese med aroma av appelsinkrydder, friskt urtepreg, trekrydder, kjøligere balsamiske elementer med treolje, mint-anis, og jordsmonnspreg. De klare kjølige modne kirsebær aromaene  gjør at vinen til tross for sin modning, har et livlig preg. Tanniner av meget god kvalitet som bidrar til en fast god munnfølelse. Vinen har en flott balanse og til tross for de tydelige tanninene, er vinen elegant med fin intensitet som løfter vinens friskhet frem og gir den et ungdommelig preg. Konsentrert med lang ettersmak. Frukten i vinen er av meget god kvalitet og følger gjennom hele smakskurven, og inngår i et fint samspill med de faste gode tanninene som gir en markant fasthet i avslutningen. Konklusjonen er at den sterke frukten med sitt ungdommelige skjær sammen med de faste gode tanninene gir et tydelige pekepinn om at dette er en vin som har mye å gå på. En fantastisk elegant vin som samtidig viser trøkk og fasthet. Bra struktur og bør lagres.  92 poeng

Champagne Gimonnet 1989 & 1996

Vinmøte Kim 5.9.13


Champagne Pierre Gimonnet 1cru Chardonnay 1996

Klar, lys og gulgrønn på fargen. Øyvind var ikke sikker på om dette var en Champagne. God intensitet på nese med kjølig fokus og begynnende utvikling. Tydelig preg av autolyse og den har et ungdommelig preg. Kommer 1996 "rundt" noengang ? Noe grov og uharmonisk. Aromaer av gule steinfrukter, sitrus, og den har et korrekt 1996-jordsmonnspreg. Overraskende stor i munnen til en 1996. Virker litt lukket. God munnfølelse med aggresiv mousse som dør litt i de store glassene. God intensitet med markant friskhet. Tørr og konsentrert, lang ettersmak med svakt grønt urtepreg. Kjøpt på champagneslippet på Vika tidligere iår. 88 poeng




Champagne Pierre Gimonnet 1cru Chardonnay 1989

Eldre champagne , noe mere gul og tydelig utviklet. Moden frukt på nesa, gule steinfrukter, epler og snev av champignon. Skinke, autolyse og jordsmonnspreg. Fin kompleksitet på nesa. Bra fylde, herreskuff, har nok ligget lenge på bunnfall (20 år?) Champagnen er fremdeles frisk, Are sa han hadde smakt betydelig mere slitne flasker av denne. En velstrukturert og rik champagne med myk og harmonisk mousse. God munnfølelse og intensitet, tørr, fin dybde i frukten, konsentrert og lang ettersmak. Tørket frukt, kryddertoner og noe svakt grønt mot urter. Litt merkelig at denne var priset likt som 1996. 93 poeng