Barolo Collina Rionda di Serralunga 1971, Bruno Giacosa

 Sørenga 5. mars 2026

Champagne Alfred Gratien Collection Memory 1998

Servert som aperitif, stram og korrekt. Lineær, presis, mye autolyse, toast og ingefær. Lagret lenge på bunnfall. Mangler litt frukt og noe anemisk. Non-malo. Ingen kosechampagne, men bra aperitif. 1999 på VP til kr. 2 997,-. 90-92 poeng.

Perlato del Bosco Rosso 2012, Tua Rita

Litt uren på nesa. Overraskende kjølig i stilen med moderat innslag av eik. Jordlig og snev av sjokolade. Usikker på om dette var en optimal flaske. 100% sangiovese. 89 poeng

Barolo Collina Rionda de Serralunga 1971, Bruno Giacosa

Transparent, tørr finish, noe medisinal, fragrant og eldet. Brent bål på nesa, røyk, fenalår og klassisk. Holder seg såvidt, trenger ikke ytterligere lagring. 90-92 poeng

Fra finewinegeeks.com :

Rionda is a vineyard in the commune of Serralunga d'Alba. As of 2010, it is the MGA Vignarionda aka VignaRionda

• It is widely considered one of the top vineyards in the Barolo region, in large part due to the wines Bruno Giacosa made from this vineyard starting in 1967 and ending with the 1993 vintage.
• The 1967 Giacosa Rionda and the 1967 Giacosa Rionda Riserva were the first single-vineyard Giacosa Barolos designated as such on the label.
• From 1967 through 1970, the white label Riondas were labeled Vigna Rionda, while the 1967 Rionda Riserva and all Giacosa Riondas from 1971 until 1993 were labeled Collina Rionda. Collina means hill in Italian, while vigna means vineyard.
• This wine came from a plot in Rionda owned by Aldo Canale. Some sources say that Canale did not sell Giacosa grapes, but rather fermented juice. I find that hard to believe given the inability of any other winemaker to make wine from these grapes that approaches the Barolo Rionda that Bruno Giacosa made.
• From 1998 until 2010, Aldo's son Tommaso Canale farmed this plot.
• In four vintages, 2003–2006, Canale sold fermented juice from his Rionda parcels to Roagna, who made a "Vigna Rionda" in each of these four vintages.
• Tommaso Canale died intestate in 2010. His parcel has been divided among 3 heirs. More than half of the holdings (about 1.2 hectares) were inherited by Aldo's niece Ester Canale Rosso whose son Davide Rosso is the winemaker at their winery Az. Agr. Giovanni Rosso. The remainder was split 0.41 hectares each to Guido Porro of Az. Agr. Guido Porro and Sergio Germano of Ettore Germano, who now have about 0.41 hectares each. The portion inherited by Ester Canale Rosso is the portion that was once owned by her father Amelio. He was the brother of Aldo Canale. When he died in 1963, Ester and her mother had to sell this parcel to Aldo. David Berry Green gives more detail here.
• Most of the Canale plot was not well-maintained. Guido Porro and Sergio Germano had to replant their entire parcels. Here is a photo of an old vine from Porro's parcel after it was ripped up. Davide Rosso replanted about 2/3 of his parcel.

Barolo Cascina Francia 1999, Giacomo Conterno

Streng og klassisk med jernfrukt og syrlig spiss. En god flaske. 93 poeng

Leroy 1993

 Vinmøte Jon 26. februar 2026

Bourgogne 1993, Leroy (negociants)

Presis rødbærsfrukt med medium intensitet, elegant og semi-moden. Bra friskhet med tertiære innslag av sigar og eik. En rå og upolert genuin vin. 91-93 poeng

Richebourg Grand Cru 2000, Dominique Laurent 

Mørk vin og jeg gjettet Brunello ! Solid maskulint format for en burgund. Snill i munnen, kakao, rikt fatbruk med en sødmefull finish.(Laurent bruker 100% nye fat med tykkere eikestaver enn standard !) Deilig vin, men mangler detaljering. 92 poeng

Chambolle Muigny Les Cras 1998, Michèle & Patrice Rion 

Deilig og klassisk Chambolle nese. Lys, transparent og kjølig. Litt grønn og årgangstypisk i stilen, vinen er fremdeles ultrafresh med god rødbærsfrukt. Are var veldig entusiastisk. 94 poeng.

Fra Moestue:

Domaine Michèle et Patrice Rion er i dag et domaine av nokså normal størrelse etter burgundermålestokk. Det ble startet opp så sent som i 1990, med utgangspunkt i kun ett hektar vinmark. I dag disponerer Domaine Michèle et Patrice Rion rundt 6 hektar med vinmarker, primært i Nuits-Saint-Georges og Chambolle-Musigny. I tillegg drives en négociant-virksomhet med utgangspunkt i innleide vinmarker. For at kvaliteten på disse vinene skal være like høy som for vinene fra domainets egne vinmarker, følges arbeidet i de innleide vinmarkene opp på svært detaljert basis - fra knoppskyting til plukketidspunkt for druene. Ingenting overlates til tilfeldighetene.

Domainet arbeider med svært lave avlinger, og ofte kommer druematerialet også fravinmarker  med svært gamle vinstokker. Stilen på domainets viner er ualminnelig klar og konsentrert med detaljert og kjølig fruktkarakter i kombinasjon med markant preg av vekstadressen i burgunderlandskapet. Domaine Michèle et Patrice Rion har på kort tid etablert seg høyt oppe i det krevende burgunderhierarkiet; det er ingen liten prestasjon av en forholdsvis ny eiendom, og det er grunn til å tro at kvaliteten vil bli enda bedre. Familiens sønn, Maxime, har de siste årene begynt å ta over virksomheten.

I Nuits-Saint-Georges omfatter eiendommen premier cru-vinmarkene Clos des Argillières (1.77 ha), Hauts Pruliers (0.41 ha) og monopolvinmarken Clos St.-Marc (0.93 ha), samt kommuneparsellene «Plateaux» (0.27 ha) og «Barrières» (0.69 ha). I Chambolle-Musigny lages det vin fra 1er Cru Les Charmes (0.43 ha) og kommunemarken «Les Cras» (0.46 ha).

Meursault 1cru Sous Le Dos D`Ane 2010, Domaine Leflaive

 Vinmøte Jon 26. februar 2026

Chassagne Montrachet La Romanèe 1998, Vincent Girardin

Gylden mot gul med snev av botrytis. Medium fruktintensitet med tertiære lagringsaromaer av tørket aprikos med en viss sødme. Are mente igjen at dette var slitent og sluttkjørt. 88 poeng

Vinmarken La Romanèe ligger helt øverst mot skogen i Chassagne:

Puligny Montrachet Clavoillon 2008, Domaine Leflaive

Gul med funky aroma. Uren i stilen med syrlig og delikat finish. Endel uenighet om kvalitet. 89 poeng

Vinklubben har hatt denne flere ganger tidligere;

Puligny Montrachet Clavoillon 2008, Domaine Leflaive 

Både Knut og Roar har servert denne tidligere (se under)

Vinmøte Knut i februar 2015

Puligny Montrachet Clavoillon 2008, Domaine Leflaive
I starten litt stum på nese, etterhvert mere aprikos og eksotisk gul frukt. Minty, overraskend svak syre, eik og en aning tropisk. Tom frukt, vanskelig vin å ta blindt. Flat frukt, dadler og mangler endel spenst, lukket, uenighet mht. kvalitet. 88-93 poeng.

Vinmøte Roar i februar 2016

Puligny Montrachet Clavoillon 2008, Domaine Leflaive 
Snev av tobakk med citrus, pasjonsfrukt og leflaivsk fethet. Flere var oversjøisk på denne.

Spenstig det første kvarteret, etterhvert litt sliten i glasset. Men Leflaive er Leflaive. 91 poeng.

Vinmøte Jon i november 2019:

Man kan utifra disse tidlige smaksnotatene gjenkjenne noen elementer. Bare at de nå var betydelig forsterket.Den fremsto jo helt kjørt i går både mht. oksidasjon og botrytis. Men samtidig hadde den bra syre og flere av dere mente denne fortjente hele 90 poeng !

Utifra tidligere notater kan det virke som om det ikke var en spesiell dårlig flaske, men at det kun er en dårlig laget vin.Anne Claude Leflaive overbevisning vs. biodynamisk vinmaking er jo legendarisk, men i 2008 tror jeg det virkelig gikk galt.Interessant er det også at vinmaker Pierre Morey sluttet sommeren 2008 og at dette kan ha innvirket både mht. innhøstning og vinmaking. PS. Roar har hatt bedre flasker ! Fra NR til 90 poeng !

Meursault Clos de la Barre 2009, Comte Lafon

Rik og toastet nese i et tydelig Grand Cru format. Kompakt og fruktig og stilen til Lafon akselererer i en varm årgang. Polert, litt hot og sweet. Men flere i klubben elsker denne stilen ! 93 poeng 

Meursault 1cru Sous Le Dos D`Ane 2010, Domaine Leflaive 

Transparent, delikat og elegant. Citrus med innslag av kiwi og mandarin/tropisk. Men samtidig stram og rettlinjet med en ørliten deilig sødmestreng i finish. Ekstrem balanse og flere gjettet Meursault fra Roulot. En flott vin ! 95 poeng

Eldre Chablis

 Vinmøte Jon 26. februar 2026

Chablis Grand Cru Les Clos 1994, Louis Michel

Gylden med skrinten rieslingaktig frukt og sniff av karamell på nesa. Holder seg relativt godt, men stor uenighet rundt bordet mht. fruktkvalitet. Are mente det ikke var frukt igjen.. 88-90 poeng

Chablis Premier Cru Fourchaume 1996, La Chablisienne

Uren med kjemi-noter. Oksidert. NR

Roar serverte også denne i sitt vinmøte i fjor; 

Chablis 1cru Fourchaume 1996, La Chablisienne

Gylden og oksidativ, men holder seg godt for en 1996. Moden, kanskje litt over kanten med toner av epleskrott og kjeller. Artig vin, Vinklubben drakk mye 96 La Chablisienne for 20år siden ! 88 poeng

Chablis Premier Cru Montèe de Tonnerre 1998, Louis Michel

Globoideske, vitaplex, eldet med tørket frukt. Oksidativ. NR

Chablis Les Forest 2008, Vincent Dauvissat 

Tydelig Chablis på nesa, med ullsokk og kalk. Den siste klassiske årgangen i Chablis ? 90 poeng

Flaccianello 1986-2021

 Sørenga 5. mars 2026

Takk til Terje Dahl som arrangerte denne smakingen; 22 årganger av flaggskipet til Fontodi ! 

En Chianti Classico der Giovanni Manetti tok over allerede i 1979, første årgangen var 1981. 

Vi startet med årgangen 1986; tawny kant, transparent med en god mørk kjerne. Mørk rustikk stil med en tørrende finish. OK flaske, men bør drikkes. 89 poeng. Deretter en colafarget og sliten madeirisert 1990. NR.

1997 var en kontroversiell årgang, varm i frukten og Parker elsket stilen. Denne flasken synes jeg var bra; igjen en mørk kjerne med transparent kant med søte og rike overmodne kirsebær. Med en deilig harmonisk og sødmefull finish. 93 poeng. Så kom igjen en sliten flaske 1998 med lyse nebbetoner og strøk av madeira. NR  

2000 årgangen var i en annen stil; moderne, eik på nesa (24 mnd på fat ?) Fløyel i munnen, behagelig og snill. 92 poeng. 2001 skal være en mer klassisk vin, denne var rustrød og sliten med madeiratoner. NR. 2003 var også dessverre i en lett oksidert stil med en vanskelig finish. NR

2004 var en solid vin i en klassisk rustikk stil. Potetkjeller på nesa, grønn med en litt vanskelig finish. 89 poeng. Deretter en 2005 i en helt annen stil, rik og dyp frukt. Litt røffe tanniner, denne kan lagres ! 91 poeng. Så en korket 2006; blodkork ! 

Jeg liker ofte 2007 årganger; denne var en solmoden vin på den lettere feminine siden (!?) Elegant, men nok power med silkemyke tanniner. 93 poeng. Så en overraskende god 2008; kompakt kanskje litt grov og kjedelig. Men solid. 91 poeng

2009 var også en varm årgang, litt kantete tanniner, mørk, rik og solvarm. Men behagelig og deilig drikke. 92 poeng 2010 var uren i stilen med snev av kork. NR.

2011 var en overraskende god vin: litt muted og mekka med slepne og snille tanniner. 91 poeng. 2012 var en mere typisk vin for årgangen; vandig og kjølig. 89poeng

Det var endel uenighet om 2013; i utgangspunktet en elegant årgang for området, denne synes jeg var for hardt vinifisert med endel alkohol. 89 poeng. 2015 var en voldsom vin, rik og solid vin med masse smak. Bør lagres. 93 poeng.

2016 var den beste vinen på smakingen: Gucci lær på nesa, kjølig og disiplinert. En spennene vin. 94 poeng. Med 2019 årgangen var vi igjen tilbake på den rike stilen: litt voldsom med et innsmigrende floralt preg. 92 poeng

2020 virker som en heftig årgang generelt. Denne var også rik med 14,5 % alc, mokka og litt uelegant. Må lagres. 89 poeng. 2021 friskere og lettere i stilen 91 poeng.

Konklusjon: 

Når over hver fjerde flaske er dårlig er dette en for høy feilmargin. Det er nok flere grunner til dette; sangiovese er ikke den mest lagringsdyktige druen, dårlig korkvalitet samt at lagringshistorikken på endel flasker var ukjent. Men de nyere årgangene var stort sett vitale og friske. Flaccianellos stil er ganske lik opp igjennom årene; rike og innsmigrende, litt snille og myke. Men med nok kraft og kryddersting til å takle en god biff ala Fiorentina ! Og best av alt; prisen. Selv om vinpriser generelt er blitt høye er kr. 1 190,- for 2022 årgangen fremdeles et godt kjøp.  (Jeg kjøpte 2006 årgangen for kr. 458,- i 2011 !)

La La`s Cote Rotie 1998, Guigal

 Vinmøte Øyvind 7. november 2024

La Mouline er en lieu-dit i Cote Blonde som skal være den mest feminine vinen av La La`ene med jordsmonn av glimmerskifer, gneiss, leire og kalkstein. Gjennomsnittlig alder på vinstokkene er 65 år og det finnes vinstokker fra 1800-tallet i vinmarken ! Med alder får vinen en silkeaktig struktur mye grunnet druen Viognier som er innblandet med hele 11%. Lagres på nye eikefat i 42 mnd ! Første årgangen var i 1966. Det lages kun ca. 400 kasser i året.

                                                                             La Mouline

La Landonne er en veldig bratt skråning i Cote Brune med en betydelig tøffere struktur, mørksvart i fargen og trenger 20år+ lagring. Det er mye jernoksid i vinmarken som gir den kraftige stilen. Første årgangen var 1978 og det er en 100% syrah basert vin. Denne får også 42mnd i ny eik. Dobbel produksjon vs. La Mouline; 800 kasser.

La Landonne 

Vinmarken La Turque er en lieu-dit med første årgang i 1985. (Marcel Guigal kjøpte vinmarken i 1980)  Den ble fullstendig replantet og smaksmessig skal den gi viner som er en blanding av den kraftfulle La Landonne og den feminine La Mouline. Ca. 7% Viognier. Pga. relative unge vinplanter vil intensiteten og kompleksiteten på denne vinen bli bedre med årene.

                                                                             La Turque

Det produseres nå en La-La vin nr. 4; La Reynard som ble plantet i 2015 og første årgang er 2022.  

Cote Rotie La Landonne 1998, E. Guigal

Mørk vin i en overraskende kjølig stil for årgangen. Kraftig og solid struktur, varme villkirsebær, moden og drikker godt nå. Mørk og litt tilbakeholden, vinen kan fortsatt lagres. Litt spicy og røkt tone, men mangler litt for en toppkarakter. 93 poeng

Cote Rotie La Turque 1998, E. Guigal

Syrlig og volatil med snev av eple/eddik. Ikke en optimal flaske. NR

så da hentet Øyvind en ny flaske !

Cote Rotie La Turque 1998, E. Guigal

Denne var renere i stilen, kjølig, syrlig og frisk. En veldig karakterfull vin, ikke fatpreg, rik, men denne også kanskje litt på den syrlige siden. Lukket, tettvevet og bør fortsatt lagres.  91 poeng

Cote Rotie La Mouline 1998, E. Guigal

Mørk vin, sursøt, skogsbunn og tydelig syrah. Endel stilk, og en overraskende nådeløs stil. Bør fortsatt lagres. Jeg oppfattet en litt hard kant på vinen, men det var uenighet om det. Litt skuffende mht. rykte. 92 poeng.

Fra vinmøte hos Øistein i april 2025:

Cote Rotie Le Mouline 1998, Guigal 

Tydelig syrah på nesa, klar og solid vin. Syrlig og perfekt balansert. Endel fat og superelegant eika vin. Ekslusiv munnfølelse, super smooth i munnen, En fabelaktig årgang. Stor vin. 95 poeng.

Det ble også servert noen 1998 røde Bordeaux`er hos Øyvind:

Chateu Calon Segur 1998, St. Estephe

Rik rød frukt i en fet aromatisk sigarinfluert stil. Deilig fragrant, litt brett, klassisk lær og fjøs. Floral, elegant, litt volatil og kan drikkes nå. Man får mye vin for pengene i rød Bordeaux ! 91 poeng

 

Chateu Montrose 1998, St. Estephe

Mørk eika vin med surt bitt, kaffe og endel grønn stilk. Mild melkeaktig, overraskende snill for en Montrose, hul frukt og snev av gjødsel på nesa. 87 poeng.