Overeika Occidental

 Vinmøte Jon 26. februar 2026

Chambolle Musigny Les Haut Doix 2011, Lucien Le Moine

Fragrant og elegant med vandig kant. Aromatisk, produsentens stil overskygger årgangens grønne profil. Overraskende god og en flott vin for årgangen. 93 poeng

Occidental Station Vineyard Cuvèe Catherine 2011

Mørk og rik med 15% alc. Ikke en spesielt god vin. Høy ekstraksjon og uelegant stil. 87 poeng

Nuits St. Georges Les Cailles 2011, Domaine Chevillon

Mørk og typisk stilkete for årgangen. Grønn, krydret og vanskelig i munnen. 89 poeng.

Kim drakk denne på en NSG smaking i april 2016;

Nuits-Saint-Georges Les Cailles 2011, Domaine Robert Chevillon

En mere lukket nese og solid struktur enn 2008. Trenger en matbit for å matche den grovere stilen. Har et tomt og hult mellomparti som skuffer. Noe grønt, men helt greit. 88 poeng 

Columella 2013, Sadie Family

Frisk og helklaseaktig i munnen. Pent parfymert og relativt klassisk i stilen. Bra struktur og en vellykket SA vin. Syrah, grenache, mourvèdre, cinsault og carignan. 2023 på VP til kr. 1 200,-. 90-91 poeng

Fra hjemmesiden til Sadie Family:

The 2013 vintage was in many respects, one that came and went easily, like a well-behaved child who gets less noticed than the more troublesome one. It is often these vintages that get missed. A yield of 18-20hl/ha was recorded. Columella this year had from the outset a very tight texture and inner core to the wine, and even at the time of the first 12 month racking from barrel to foudre we knew that Columella 2013 is an obvious candidate for long-term ageing. The aromatics show slightly darker fruit, with the ripeness just outside the red fruit spectrum – approaching the blue berry fruit dynamics. Amazingly, however, this is the lowest alcohol Columella bottled since the maiden 2000, but even though we have seemingly reduced ripeness on paper, in the bottle we did not sacrifice an iota of texture or volume. The real gain was in the acidity and overall freshness and this might just become one of the most unique bottlings to date. The result is a wine that one could say is swift on its feet, one that has a weight that is almost imperceptible to the senses.

Vosne Romanèe Les Suchots 2008, Domaine Sylvain Cathiard

Uklar og ufiltrert, men transparent, saftig og kompakt. Ikke veldig sjarmerende og innsmigrende, tørrer litt på finish og ganske typisk for årgangen. Men en solid vin. 94 poeng

Meursault 1cru Sous Le Dos D`Ane 2010, Domaine Leflaive

 Vinmøte Jon 26. februar 2026

Chassagne Montrachet La Romanèe 1998, Vincent Girardin

Gylden mot gul med snev av botrytis. Medium fruktintensitet med tertiære lagringsaromaer av tørket aprikos med en viss sødme. Are mente igjen at dette var slitent og sluttkjørt. 88 poeng

Vinmarken La Romanèe ligger helt øverst mot skogen i Chassagne:

Puligny Montrachet Clavoillon 2008, Domaine Leflaive

Gul med funky aroma. Uren i stilen med syrlig og delikat finish. Endel uenighet om kvalitet. 89 poeng

Vinklubben har hatt denne flere ganger tidligere;

Puligny Montrachet Clavoillon 2008, Domaine Leflaive 

Både Knut og Roar har servert denne tidligere (se under)

Vinmøte Knut i februar 2015

Puligny Montrachet Clavoillon 2008, Domaine Leflaive
I starten litt stum på nese, etterhvert mere aprikos og eksotisk gul frukt. Minty, overraskend svak syre, eik og en aning tropisk. Tom frukt, vanskelig vin å ta blindt. Flat frukt, dadler og mangler endel spenst, lukket, uenighet mht. kvalitet. 88-93 poeng.

Vinmøte Roar i februar 2016

Puligny Montrachet Clavoillon 2008, Domaine Leflaive 
Snev av tobakk med citrus, pasjonsfrukt og leflaivsk fethet. Flere var oversjøisk på denne.

Spenstig det første kvarteret, etterhvert litt sliten i glasset. Men Leflaive er Leflaive. 91 poeng.

Vinmøte Jon i november 2019:

Man kan utifra disse tidlige smaksnotatene gjenkjenne noen elementer. Bare at de nå var betydelig forsterket.Den fremsto jo helt kjørt i går både mht. oksidasjon og botrytis. Men samtidig hadde den bra syre og flere av dere mente denne fortjente hele 90 poeng !

Utifra tidligere notater kan det virke som om det ikke var en spesiell dårlig flaske, men at det kun er en dårlig laget vin.Anne Claude Leflaive overbevisning vs. biodynamisk vinmaking er jo legendarisk, men i 2008 tror jeg det virkelig gikk galt.Interessant er det også at vinmaker Pierre Morey sluttet sommeren 2008 og at dette kan ha innvirket både mht. innhøstning og vinmaking. PS. Roar har hatt bedre flasker ! Fra NR til 90 poeng !

Meursault Clos de la Barre 2009, Comte Lafon

Rik og toastet nese i et tydelig Grand Cru format. Kompakt og fruktig og stilen til Lafon akselererer i en varm årgang. Polert, litt hot og sweet. Men flere i klubben elsker denne stilen ! 93 poeng 

Meursault 1cru Sous Le Dos D`Ane 2010, Domaine Leflaive 

Transparent, delikat og elegant. Citrus med innslag av kiwi og mandarin/tropisk. Men samtidig stram og rettlinjet med en ørliten deilig sødmestreng i finish. Ekstrem balanse og flere gjettet Meursault fra Roulot. En flott vin ! 95 poeng

Eldre Chablis

 Vinmøte Jon 26. februar 2026

Chablis Grand Cru Les Clos 1994, Louis Michel

Gylden med skrinten rieslingaktig frukt og sniff av karamell på nesa. Holder seg relativt godt, men stor uenighet rundt bordet mht. fruktkvalitet. Are mente det ikke var frukt igjen.. 88-90 poeng

Chablis Premier Cru Fourchaume 1996, La Chablisienne

Uren med kjemi-noter. Oksidert. NR

Roar serverte også denne i sitt vinmøte i fjor; 

Chablis 1cru Fourchaume 1996, La Chablisienne

Gylden og oksidativ, men holder seg godt for en 1996. Moden, kanskje litt over kanten med toner av epleskrott og kjeller. Artig vin, Vinklubben drakk mye 96 La Chablisienne for 20år siden ! 88 poeng

Chablis Premier Cru Montèe de Tonnerre 1998, Louis Michel

Globoideske, vitaplex, eldet med tørket frukt. Oksidativ. NR

Chablis Les Forest 2008, Vincent Dauvissat 

Tydelig Chablis på nesa, med ullsokk og kalk. Den siste klassiske årgangen i Chablis ? 90 poeng

Flaccianello 1986-2021

 Sørenga 5. mars 2026

Takk til Terje Dahl som arrangerte denne smakingen; 22 årganger av flaggskipet til Fontodi ! 

En Chianti Classico der Giovanni Manetti tok over allerede i 1979, første årgangen var 1981. 

Vi startet med årgangen 1986; tawny kant, transparent med en god mørk kjerne. Mørk rustikk stil med en tørrende finish. OK flaske, men bør drikkes. 89 poeng. Deretter en colafarget og sliten madeirisert 1990. NR.

1997 var en kontroversiell årgang, varm i frukten og Parker elsket stilen. Denne flasken synes jeg var bra; igjen en mørk kjerne med transparent kant med søte og rike overmodne kirsebær. Med en deilig harmonisk og sødmefull finish. 93 poeng. Så kom igjen en sliten flaske 1998 med lyse nebbetoner og strøk av madeira. NR  

2000 årgangen var i en annen stil; moderne, eik på nesa (24 mnd på fat ?) Fløyel i munnen, behagelig og snill. 92 poeng. 2001 skal være en mer klassisk vin, denne var rustrød og sliten med madeiratoner. NR. 2003 var også dessverre i en lett oksidert stil med en vanskelig finish. NR

2004 var en solid vin i en klassisk rustikk stil. Potetkjeller på nesa, grønn med en litt vanskelig finish. 89 poeng. Deretter en 2005 i en helt annen stil, rik og dyp frukt. Litt røffe tanniner, denne kan lagres ! 91 poeng. Så en korket 2006; blodkork ! 

Jeg liker ofte 2007 årganger; denne var en solmoden vin på den lettere feminine siden (!?) Elegant, men nok power med silkemyke tanniner. 93 poeng. Så en overraskende god 2008; kompakt kanskje litt grov og kjedelig. Men solid. 91 poeng

2009 var også en varm årgang, litt kantete tanniner, mørk, rik og solvarm. Men behagelig og deilig drikke. 92 poeng 2010 var uren i stilen med snev av kork. NR.

2011 var en overraskende god vin: litt muted og mekka med slepne og snille tanniner. 91 poeng. 2012 var en mere typisk vin for årgangen; vandig og kjølig. 89poeng

Det var endel uenighet om 2013; i utgangspunktet en elegant årgang for området, denne synes jeg var for hardt vinifisert med endel alkohol. 89 poeng. 2015 var en voldsom vin, rik og solid vin med masse smak. Bør lagres. 93 poeng.

2016 var den beste vinen på smakingen: Gucci lær på nesa, kjølig og disiplinert. En spennene vin. 94 poeng. Med 2019 årgangen var vi igjen tilbake på den rike stilen: litt voldsom med et innsmigrende floralt preg. 92 poeng

2020 virker som en heftig årgang generelt. Denne var også rik med 14,5 % alc, mokka og litt uelegant. Må lagres. 89 poeng. 2021 friskere og lettere i stilen 91 poeng.

Konklusjon: 

Når over hver fjerde flaske er dårlig er dette en for høy feilmargin. Det er nok flere grunner til dette; sangiovese er ikke den mest lagringsdyktige druen, dårlig korkvalitet samt at lagringshistorikken på endel flasker var ukjent. Men de nyere årgangene var stort sett vitale og friske. Flaccianellos stil er ganske lik opp igjennom årene; rike og innsmigrende, litt snille og myke. Men med nok kraft og kryddersting til å takle en god biff ala Fiorentina ! Og best av alt; prisen. Selv om vinpriser generelt er blitt høye er kr. 1 190,- for 2022 årgangen fremdeles et godt kjøp.  (Jeg kjøpte 2006 årgangen for kr. 458,- i 2011 !)

Corton Charlemagne

 BYO hvit fisk 27. januar 2026 Restaurant STOCK

Corton Charlemagne 2014, Patrick Javillier

Strågul farge i en strålende årgang for området. Aromatisk rik med en pulignyaktig salthet innblandet. Endel eik forstyrrer, bra syre, litt vanskelig i finish. Medtatt av Tom. 90 poeng

Corton Charlemagne 2011, Vincent Girardin 

Mer mineralsk i stilen, fragrant og parfymert. Jeg gjettet en Pucelles eller CC. En god og stødig fedme i midtpartiet. Virker som en yngre vin, men 2011 er et godt år for hvitvin i sentralburgund. Medtatt av Per Øyvind. 93 poeng

Corton Charlemagne 2020, Louis Jadot

Yngre vin i en rik og eikete stil. Høy konsentrasjon, parfymert, men korrekt fenolisk grønn finish for CC. Bra frukt og dette er for tidlig. Medtatt av Thomas. 90 poeng

Corton Charlemagne 2020, Bouchard Père & Fils

Denne også rik og konsentrert. 2020 er en heftig årgang der nyanser viskes ut av moden frukt. Men karakteren kan nok endres med noen år i horisontalen. Parfymert, kjemisk og kantete. Men korrekt CC grønn tone fornemmes. Medtatt av Inger Lise. 90 poeng.

Corton Charlemagne 2010, Bonneau du Martray

Litt alkohol på nesen, mere sentralburgundersk i stilen. Rik vin med mye kraft. En veldig god flaske. Halvparten av disse flaskene er premox. Medtatt av Håvard. 93 poeng.

Corton Charlemagne 2015, Bonneau du Martray

Transparent og letter vinifisert enn 2010. Lett medisinalsk, god stofflighet med mye smak. Fruktig og en perfekt flaske. Medtatt av Kurt. 93 poeng

Corton Charlemagne 2008, G. Roumier

Oxa. NR. Medtatt av Bertrand.

Puligny Montrachet x 4 fra Domaine Henri Boillot & 3 oxa !

 Vinmøte Øyvind 6. november 2025

Chardonnay Sanford & Benedict Vineyard 2019, Au Bon Climat

Strågul, tutti-frutti med innslag av ananasjuice og karamell. Vulgær og søtlig i en varm årgang. Roer seg litt etterhvert, men høy alkohol skjemmer. Det står bare 13,5 på etiketten, men den er nok høyere. 87 poeng

Corton Charlemagne 2012, Bonneau du Martray

Strågul med en deilig nese. Forfriskende grønn og mineralsk vs. forrige vin. Innslag av flor og medisinskap, litt reduktiv og flere var i Italia ! Øyvind var litt misfornøyd og tok opp flaske nr. 2 som var relativt lik som flaske nr. 1. Roar opplyste om at han har hatt flere dårlige flasker de siste årene. 91 poeng.

Puligny Montrachet Clos de la Mouchere 2008, Henri Boillot

Gylden saltaktig, men dessverre premox. Øyvind tok opp flaske nr. 2; denne var litt bedre med innslag av botrytis. Også denne vurdert som oksidert. NR 

Puligny Montrachet Les Pucelles 2012, Henri Boillot

Strågul, fyrstikkfabrikk, svovel og kruttlapp. Endel citrus, typisk Pucelles, men litt uren. 88 poeng

Puligny Montrachet Les Caillerets 2006, Henri Boillot

Gylden i en utviklet stil. Litt mager i finish og bør drikkes. Den nest beste vinmarken i Puligny iht. Are ! Men denne også på kanten til oxa. NR

Not to be confused with Domaine Jean-Marc Boillot, (or even Louis Boillot), Henri Boillot did not begin his wine by actually owning the vineyards he farmed. These belonged to Jean Boillot, his brother. Separated under their father’s - also Jean - management, Henri has managed to reunite his grandfather’s - also Henri - lands in 2005, and renamed the wine from Domaine Jean Boillot to Domaine Henri Boillot, to avoid confusion with Jean’s (the brother; not the father) wine. Confused? Understandable. To make matters even more complicated, Henri has recently been joined by his son Guillaume (thankfully not a Jean nor a Henri), making this the sixth generation of winemakers in the Boillot family