Sørenga 5. mars 2026
Takk til Terje Dahl som arrangerte denne smakingen; 22 årganger av flaggskipet til Fontodi !
En Chianti Classico der Giovanni Manetti tok over allerede i 1979, første årgangen var 1981.
Vi startet med årgangen 1986; tawny kant, transparent med en god mørk kjerne. Mørk rustikk stil med en tørrende finish. OK flaske, men bør drikkes. 89 poeng. Deretter en colafarget og sliten madeirisert 1990. NR.
1997 var en kontroversiell årgang, varm i frukten og Parker elsket stilen. Denne flasken synes jeg var bra; igjen en mørk kjerne med transparent kant med søte og rike overmodne kirsebær. Med en deilig harmonisk og sødmefull finish. 93 poeng. Så kom igjen en sliten flaske 1998 med lyse nebbetoner og strøk av madeira. NR
2000 årgangen var i en annen stil; moderne, eik på nesa (24 mnd på fat ?) Fløyel i munnen, behagelig og snill. 92 poeng. 2001 skal være en mer klassisk vin, denne var rustrød og sliten med madeiratoner. NR. 2003 var også dessverre i en lett oksidert stil med en vanskelig finish. NR
2004 var en solid vin i en klassisk rustikk stil. Potetkjeller på nesa, grønn med en litt vanskelig finish. 89 poeng. Deretter en 2005 i en helt annen stil, rik og dyp frukt. Litt røffe tanniner, denne kan lagres ! 91 poeng. Så en korket 2006; blodkork !
Jeg liker ofte 2007 årganger; denne var en solmoden vin på den lettere feminine siden (!?) Elegant, men nok power med silkemyke tanniner. 93 poeng. Så en overraskende god 2008; kompakt kanskje litt grov og kjedelig. Men solid. 91 poeng
2009 var også en varm årgang, litt kantete tanniner, mørk, rik og solvarm. Men behagelig og deilig drikke. 92 poeng 2010 var uren i stilen med snev av kork. NR.
2011 var en overraskende god vin: litt muted og mekka med slepne og snille tanniner. 91 poeng. 2012 var en mere typisk vin for årgangen; vandig og kjølig. 89poeng
Det var endel uenighet om 2013; i utgangspunktet en elegant årgang for området, denne synes jeg var for hardt vinifisert med endel alkohol. 89 poeng. 2015 var en voldsom vin, rik og solid vin med masse smak. Bør lagres. 93 poeng.
2016 var den beste vinen på smakingen: Gucci lær på nesa, kjølig og disiplinert. En spennene vin. 94 poeng. Med 2019 årgangen var vi igjen tilbake på den rike stilen: litt voldsom med et innsmigrende floralt preg. 92 poeng
2020 virker som en heftig årgang generelt. Denne var også rik med 14,5 % alc, mokka og litt uelegant. Må lagres. 89 poeng. 2021 friskere og lettere i stilen 91 poeng.
Konklusjon:
Når over hver fjerde flaske er dårlig er dette en for høy feilmargin. Det er nok flere grunner til dette; sangiovese er ikke den mest lagringsdyktige druen, dårlig korkvalitet samt at lagringshistorikken på endel flasker var ukjent. Men de nyere årgangene var stort sett vitale og friske. Flaccianellos stil er ganske lik opp igjennom årene; rike og innsmigrende, litt snille og myke. Men med nok kraft og kryddersting til å takle en god biff ala Fiorentina ! Og best av alt; prisen. Selv om vinpriser generelt er blitt høye er kr. 1 190,- for 2022 årgangen fremdeles et godt kjøp. (Jeg kjøpte 2006 årgangen for kr. 458,- i 2011 !)
