Magnum effekten

 Ulvøya 22. november 2025

En gang i året inviterer vi våre utvalgte med på middag og viner. Siden vi da er flere, er det kun formatet magnum som gjelder. 1,5 liter av hver vin med dertil proporsjonalt mindre luft mellom vin og kork, medfører at vinen holder seg bedre. Risiko for oksidasjon reduseres og utvikling av vinen på en magnumflaske går litt saktere. På godt og vondt. Spesielt synes jeg dette blir synlig på champagneflasker i store formater samt at rødvin forblir "mørke og høye" med mindre utvikling enn på vanlige 0,75 flasker.

Vi begynte med en Champagne Charles Heidsieck Brut Millèsime Magnum 2012: smooth, gylden og litt strammere enn forventet. God zest, pen balansert syre, appelsinskall, moden pære og snev av honning og nøtter. 60% Pinot Noir og 40% Chardonnay. 8 g/l dosage. Overraskende mineralsk fra produsenten. 92 poeng

Deretter rett over på en Champagne Dom Perignon Magnum 2012; denne også gylden med typisk DP nykvernet kaffe på nesa, bitter finish, overraskende bra for årgangen, blir morsomt å sammenligne denne med 2008 årgangen om noen år. Kraftig stil, overraskende thight, massiv og solid. Bør fortsatt lagres. 94 poeng

Så til slutt en mere moden og lettere Champagne Pol Roger Winston Churchill Magnum 2004; utviklet tørket frukt, elegant, litt spinkel frukt, snill og god. Trenger nok ikke lagres så mye lenger. Men en delikat og deilig munnfølelse. Mangler noe kompleksitet. 91 poeng

Så over til hvite burgundere der magnum effekten dessverre ikke bidro som ønsket. Først en Bienvenue Batard-Montrachet Magnum 2010 fra Domaine Ramonet; litt off duft, flere mente denne tok seg godt inn igjen. Men ikke en optimal flaske. Snev av oksidasjon og eple. Mister frukt og intensitet som denne åpenbart skal ha. Til kr. 20 000,- må det sies at dette ble en nedtur ! NR. Roar hadde med en 0,75 flaske av denne på generalforsamlingen ifjor; En kraftfull vin i en kraftfull årgang. Snev av gul farge, lett bitter finish, men den har en grasiøs og elegant fremtoning i sin rike stil. Noe oksidativ med innslag av pyrisept og bandasje, men den kler det godt. Fin balanse, men 10 år + fra produsenten er risiko.  94-97 poeng (Knut ga den 97 poeng)

Så til den beste hvitvinen for kvelden Riesling Kirchspiel Magnum 2010 fra Keller; moden og godt utviklet med skifer og blåtoner av petroleum på nesa. Mere moden fersken enn hvit fersken, høy syre som balanserer den rike frukten med eksotisk ananas og jasmin. Tidligere flasker jeg har smakt har vært strammere og mere mineralske, denne slo ut i full blomst og sjarmerte hele selskapet. 95 poeng

Se smaksnotat fra Thomas i NFWF:

Åpnet dag 1, 3 timer i åpen karaffel. Dominerende aroma av aprikos, hermetisk ananas, sitron juice og skall. Syren overdøver frukten i munnen, så jeg gir vinen ett døgns hvile i flasken. Dag 2. Litt svakere duft enn dag 1, men kommer seg i glasset. Mørk strågul. Lukter hermetisk ananas, ny skåret ananas, honningmelon, aprikos, kandisert sitronskall, sitrondrops, limonade, salt frisk sjøsprøyt og snev av grapefrukt. Dyp smak av gul frukt med samme aroma som lukten, med noe mer honingsødme og innslag av litchi. Ingen petroleumsaroma. Voldsomt konsentrert i munnen, høy viskositet, kraftig syre og sjeldent lang smak. Har bare opplevd en tørr hvitvin med lignende - "in your face" fruktpower (Coche Dury). 96 p, - for pokker

En Meursault Perrières Magnum 2012 fra Bouchard Père & Fils var nok ikke en helt optimal flaske ? Mangler litt kompleksitet. Den har god friskhet, men har ikke ryggraden til å bringe den videre til en god finish. Usikker på om det er en medium flaske eller om bare vinen skal være litt endimensjonal slik den fremstår nå. 91 poeng

Fra rekecoctail til vitello tonnato kom det en imponerende Gaja vin på bordet; Magnum Sorì Tildìn 1999; rik, sigar, eika er gnagd ned til et deilig silkepapir rundt vinen. Frisk i munnen, solid og vanskelig å ta som en Barbaresco. Fioler i nesa med mørkere bær etterhvert. Jeg synes vinen drikker optimalt nå. En av de bedre 99 smakt. Flere kritikere mener nå at årgangen ble litt oppskrytt.  Takk til Knut som tok med denne flasken. 94 poeng

                                                                   Gaia Gaja og verten 

Neste vin var en Brunello di Montalcino Magnum Riserva 2010 fra San Polino; her får du effekten av kombo riserva brunello og magnum; vinen er kompakt og fremdeles intakt med god solid frukt. 36 mnd på ny eik, noe den har tålt greit. Mørke bær, god balanse og kan fremdeles lagres. 93 poeng

 

                                                      Fra besøk hos produsenten i 2012

Til Boeuf Bourguignon såklart to rødviner fra burgund; Beaune Vigne de L`Enfant Jèsus Magnum 2010 fra Bouchard Père & Fils: jeg har aldri blitt spesielt imponert av denne vinen, tross et voldsomt imponerende navn ! Litt generisk og grovskåren vin med medium intensitet selv om magnumeffekten drar den litt opp. Moden og litt endimensjonal, grei frukt og blir nok ikke spesielt bedre ved lagring. 91 poeng.

Gunnar i NFWF:

Lys, utviklet klar rubinrød med svak murstensfarget kant. Herlig duft av modne jordbær og markjordbær, toner av balsamicoeddik, vanilje og et svakt søtlig krydderpreg. Ren og behagelig smak med bringebær, jordbærtoner og et snev av anis. Middels intensitet og konsentrasjon. Modent preg og mer utviklet enn for bare et år siden, ikke fullt så konsentrert, mer avslepen, men det er fortsatt et rent bærpreg og sødmefulle kryddertoner i ettersmaken. Etter forrige flaske tenkte jeg at denne ville utvikle seg langsomt i ti år - nå er jeg ikke så sikker. Basert på denne flasken kan det virke som om den allerede har passert toppen, men fortsatt gir god drikkeglede. 92 poeng.

Deretter en merkelig Volnay Magnum 2009 fra Vignobles Moestue; varm solmoden stil, mangler fullstendig elegansen til en Volnay. Ripasso aktig stil, usikker på om det var en korrekt flaske. 88 poeng

Bollinger Grande Annè 2002

 Vinmøte Øistein 3. april 2025

Champagne Eric Rodez Ambonnay Blanc de Noirs Brut

Frisk og overraskende smal og stram Pinot champis. Eplekart i munnen, tydelig autolyse i en klassisk stil. Citrus med brødaroma. Kan og bør fortsatt lagres. Gogget i april 2023. 89 poeng. Kr. 900,- på VP

Champagne Bollinger La Grande Annèe 2002 Brut

Gylden moden og utviklet. Brioche, appelsinskall i en imøtekommende og generøs stil. En deilig champis, men mister litt mousse i glasset. Kanskje ikke lagre ytterligere ? Kjøpt i sin tid på Philipson Wines i Kokkedal til en hyggelig pris ! Gogget i februar 2011. 93 poeng

Sartarelli Milletta Verdicchio dei Castelli di Jesi Riserva 2021

Strågul med pen dybde, rik på alkohol og krydret fethet i munnen. Honningmelon, noe fat, litt tung og aromatisk utfordrende. Kr. 329,- på VP. 82 poeng

Pazo Senorans Albarino 2023 Rias Baixas 

Kjølig stil, god aromatikk og frisk på nesa. Slank og presis. Floral og enkel i munnen. Alltid et godt kjøp på VP til < kr. 300,-. 85 poeng 

Assyrtiko Thalassitis 2023, Gaja Wines

Blomster, floral, grønn og transparent. Rik på nesa, blir litt varm i stilen og mangler kompleksiteten, mineraliteten og skarpheten til en god Assyrtiko. Kr. 340,- på VP (2024)  83 poeng

 

Gaja Vinoteket 7.mars 2019

Gaia Gaja er en fascinerende dame med mye italiensk lidenskap for vin og en mengde kunnskap.
Å gå i store fotspor etter sin far, Angelo, har nok ikke vært lett. Men det var nok mer trøblete da Angelo i sin tid på 60-tallet tok over fra sin far Giovanni !

Gaia er spesielt opptatt av biologisk mangfold og klimaendringene de siste 15 årene. Angelo er ikke en stor tilhenger av vinkonsulenter, men Gaia overbeviste sin far om å få inn bistand fra en botaniker og en entomolog (en biolog med insekter som spesialfelt)  Med et stadig varmere klima stresses vinplanten og det må legges til rette for fortsatt gode vekstvilkår. Dette gjøres bl.a. ved å vektlegge biologisk mangfold i vinmarken ved hjelp av bier og hindre en "monokultur".  Jo mere honning som lages av biene, jo bedre biologisk mangfold er det i vinmarken ! Mageinnholdet i biene inneholder ikke bare nektar, men også en gjærkultur som den overfører til vinplantene. Gaia har også plantet cypresser fra Toskana i Barbarescovinmarkene,  tilbakeført typer blomster og vekster som tidligere var i området, tillatt mye "blomster & bier" mellom vinplantene,  de lager "hjemmelaget" gjødsel, lager egen "rosmarin" sprøytemiddel etc, etc.

Jeg synes fokuset på selve druemateriellet kom godt fram i smakingen. Alle vinene var rene og pure, friske og leskende. Ikke plumpt og tungt. Flere viner fra Gaja for 20 år siden var litt "store" og imponerende. Ble det den gang lagt vekt på vinmakeri og kanskje mindre på vekstvilkår i vinmarken ?


                                         


                                         

 

Camarcanda 2015 Bolgheri DOP, Ca Marcanda
80% Cabernet Sauvignon & 20% Cabernet Franc. Mørk kjerne med lilla kant. Ung vin med tydelige "grønne" elementer av Cabernet Franc. God struktur, blir noe mer bløt og snill i glasset over tid. God mineralitet med et steinaktig bakteppe med en tørr finish. Fioler, sommerblomster , men i motsetning til de andre vinene manglet den svalheten og kjølig frukt. Årgangen er varm og tørr (Sassicaia 2015; den beste siden 1985 ?) Vinen bør lagres, men det kan virke som tanninene ikke ble helt modne dette året og at det grønne preget vil vedvare. 90 poeng

Brunello di Montalcino 2014, Pieve Santa Restituta
Rødsvarte kirsebær, ikke purpur kant, kjølig stil, floral,det var en relativ kald sommer i Toskana. Så kald at de kun lagde en Brunello dM, ikke en Sugarille eller Rennina. Det har nok bidratt til at bedre druer er gått i denne vinen. Tørrer på finish, sval og fin i munnen. Gaia sa det var store druer dette året med tynt skall og "mye" saft. Vinen bør lagres. Denne har også endel grønt og grove tanniner i seg og jeg tror årgangen får ta litt av skylda. 90 poeng

Barolo Conteisa 2014, Gaja
Floral, citrus, appelsin og relativt typisk La Morra frukt. Elegant og en deilig vin. God balanse, den har en pen indre energi og det er godt å kjenne en solid struktur og ryggrad fra nebbe ! Jeg trodde kanskje det var noe Serralunga frukt i denne, men Gaia bekreftet at det er det ikke. De lager en Barolo Dagromis som jeg tror er en mix av La Morra/Serralunga. Gode integrerte tanniner, de smelter penere inn her enn i de foregående vinene. Lysere og mere modne kirsebær, frisk og lekker. 91 poeng

Barolo Sperrs 2014, Gaja
Mørkere kirsebær med innslag av fast steinfrukt i en kjølig stil. Jern, solid frukt, men ikke den rå og tøffe Serralungafrukten. Medium intens, citrus, appelsinzest, floral og parfymert. Denne tørrer også godt i finish og bør lagres.  Endel eik fornemmes, men frukten svelger den godt unna. 92 poeng

Barbaresco Sori Tilden 2013, Gaja

Den første årgangen siden 1995 med Barbaresco på etiketten. Mørk, dyp frukt, intens og konsentrert. Floral som de andre, men denne har også et spicy elemet de andre ikke hadde. Igjen en kjølig og kledelig stil. Oppkalt etter oldemoren til Gaia; Clothilde ("Tildin"), som drev huset i mange år alene etter mannens (Angelo) død i 1944. 94 poeng.

Barolo 1937

Vinmøte Roar 27.9.18

Barolo 1937, Borgogno
Ren og lys farge, kildevann med nype, virker som en vin fra 60-70 tallet. Sursøt, fremdeles noe krydder, tørr finish. Vanskelig å vurdere; som vin ikke all verden, men en ungdommelig og vital 81 åring ! 89-90 poeng

Fra finewinegeeks:

• The official name of the winery is “Giacomo Borgogno & Figli”.
• The Borgogno Library Wine Program:
• Starting during World War II, the Borgogno Winery held in its cellars at least 20% of each Barolo vintage bottled. Barolo from this time through the 1990 vintage is now released periodically under their Library Program.
• Before these Library release wines leave the winery, they are decanted to remove sediment, then topped off with wine from the same vintage, then recorked.
• Original releases are wines that were released not long after the vintage. Typically (at least through the 1990 vintage), original releases have a red top to the capsule.
• Library releases should have an all black capsule and a decant declaration on the back label, that is a statement of the date that the wine was decanted, topped off, and recorked for sale.
• The Library Release wines must be at least 20 years past the vintage. For example, during 2011, bottles from the 1961, 1967, 1978, 1982, 1985, and 1988 vintages were released as part of this program.
• Also, Barolos from 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, and 2000 were released under a newer version of this program for wines in the 10-20 year old range.
• History:
• The winery traces it roots back to 1761 under owner Bartolomeo Borgogno.
• In the 1920s, the winery was expanded by Cesare Borgogno, who took over from his father Giacomo.
• On his honeymoon in 1937, Cesare traveled to Burgundy where he learned to appreciate the value of bottle aging his own wine.
• After Cesare Borgogno died in 1968, the winery was run by his neice and nephew Ida and Franco Boschis, and eventually by their children, Cesare and Giorgio Boschis.
• In 2008, the winery was acquired by the Farinetti Family (story here). Oscar Farinetti, in particular, is best known as the founder and creator of Eataly, an Italian market in Turin, now with branches in New York City, Tokyo, and other cities around the world.
• Winery website.
• There are many vintages for which I do not have photos, please send them if you do.
• Vineyards:
• Borgogno owns parcels in 4 well-known vineyards in the Barolo zone: Cannubi, Liste, and San Pietro in the commune of Barolo, and Fossati in the commune of La Morra.



Giacomo Borgogno Barolo: Original and Library Releases

This chart is currently under construction and many of links go nowhere at this time.


Vintage	Original Release	Library Release
2000	?	R
1989	?	R
1982	?	R
1981	R	?
Vintage	Original Release	Library Release
1974	?	R
1971	R	?
1970	R	?
Vintage	Original Release	Library Release
1968	R	?
1967	R	?
1964	R	?
1961	R	R
Vintage	Original Release	Library Release
1959	R	?
1958	R	?
1952	R	?
Vintage	Original Release	Library Release
1949	R	?
1947	R	?
1945	R	?
1943	R	?
1941	R	?
Vintage	Original Release	Library Release
1937	R	?
Vintage	Original Release	Library Release

Table Key: N = Non-Reserve, R = Reserve, X = None Made, ? = uncertain.





















Barolo 1958, Gaja

Gammelt treverk, lys te, marrakechkrydder på nesa, daddel og lær, eksotisk, noe lakris og elegant. Perfekt ren flaske. 94 poeng
                                                                                            Kim smakte denne også på en Barolosmaking i november 2017; Transparent blek rød med en utrolig balanse. Lang ettersmak, tørrer noe på finish. Litt enklere og mere utviklet bærsødme enn Monfortino`en. Igjen en god flaske. 95 poeng.

Barolo 1967, Giacomo Conterno
Mørk, uklar, ikke en ren flaske, aceton, lim og neglelakk. Volatil. Ikke vurdert

Barbaresco Rio Sordo 1978, Produttori del Barbaresco
Kork & råtten nese. Ikke vurdert.

1990

Vinmøte Kim 30.8.18

Cote Rotie Cotes Brune et Blonde 1990, Guigal
Floral, noe eim av rått kjøtt, karakterfull CR med jernoksid og fremdeles floral. En god flaske som Kim har hatt i kjeller`n i 20 år. Litt skrinn nå og bør drikkes. 92 poeng


Chateau Palmer 1990, Margaux
Aromatisk, ekstrem nese, rik, kaffe og fløte. Fantastisk nese; det har den alltid hatt. Kim kjøpte denne "en-primeur" i sin tid. Noe brett/urent, men her blir det faktisk en kledelig unote. 94 poeng.


Barolo Conteisa Cerequio Gromis 1990, Gaja
Noe bunnfall, ikke en typisk Barolo stil. Frisk og overraskende bra. Delikat og kjølig, kan faktisk ligge lenger. 90 poeng

In 1995 Gaja bought a propriety in La Morra. The property is 10 hectares, almost all included in the Cerequio vineyard. The winery (an obsolete building which they do not use) had a stock of older vintages. It took them a bit of time to understand what they had.

The propriety was named Gromis. The stock that was in the cellar was inspected, some vintages have not been sold because they did not like the quality, but some other vintages were very good (1970, 1982, 1989, etc) so Gaja released them with the label Barolo Gromis.

CONTESIA CEREQUIO BAROLO was the label Gaja devoted for the best Cerequio parcells (some vintages were already in the barrels at the moment of the acquisition, for example 1991 or 1993). So for those wines they took care of the last part of the ageing.

In 1996 Gaja decided to devote 4 hectars in the heart of Cerequio cru for the production of Gaja Conteisa Langhe Nebbiolo DOC which (like all of Gaja's single vineyards …Costa Russi, Sori San Lorenzo, Sori Tildin and Sperss) is a blend of Nebbiolo and Barbera, in this case 92% Nebbiolo and 8% Barbera.

The rest of the propriety was allocated to the production of Barolo Gromis.

Over the years Gromis has changed.

1. The name has been changed to Dagromis (which in Italian means "From Gromis").

2. Since 2001 the wine is produced not only with La Morra grapes but also with Serralunga grapes. Gaja family owns two proprieties in Barolo area - one in LaMorra and one in Serralunga (from which Sperss is produced). Serralunga gives quite austere and structured personality to Nebbiolo while LaMorra gives the most gentile and elegant character. Dagromis is the expression of both.

Barolo smaking STOCK 20.11 2017 del IV - "Top of the Pops"

Barolo 2004, Bartolo Mascarello
Sursøt og klassisk, mørk og solid frukt, god struktur og en perfekt flaske . Vinen bør fremdeles ligge. Stor vin. Og viser årgangens storhet for området. 94 poeng

Barolo 1982, Bartolo Mascarello
Korket brakkvann. Ikke vurdert.

Barolo Riserva Collina Rionda 1982, B. Giacosa
Røde og lette jordbær på nesa. Transparent "Giacosa-frukt" med overraskende trå tanniner i bakkant. Vinmarkens profil slår igjennom produsentens florlette vinifikasjon. Tror faktisk ikke denne blir bedre pga. for elegant frukt vs. de tøffe tanninene. Også viser den vel mye utvikling mot nyper.
93 poeng

Barolo Riserva 1958, Borgogno
Fremdeles sting i frukten, god krydderbunn og sødme, mangler endel eleganse og kompleksitet som de to andre har. 93 poeng


Barolo Monfortino 1958, Giacomo Conterno
Mørkere vin med en nesten kjølig sval frukt. En liten unote på nesa med sopp whiffer av. Dyp mineralitet, stein, salt & sand. En elegant vin med en viss tanninstruktur intakt. Kastanjer og en anelse bittert fat. men vinen er stor, ren og kompleks. En veldig god flaske. 96 poeng


Barolo 1958, Gaja
Transparent blek rød med en utrolig balanse. Lang ettersmak, tørrer noe på finish. Litt enklere og mere utviklet bærsødme enn Monfortino`en. Igjen en god flaske. 95 poeng.


Konklusjon: 28 viner smakt og 7 flasker ikke vurdert/feilvare. Når hver 4. flaske ikke er en god flaske blir eldre Piemonte et risiko-spill. Synes det var vanskelig å skille mellom kommunene. Det er egentlig bare La Morra med sin feminine stil som man kan ta blindt. 2010, 2004, 1999, 1996, 1989 & 1958 strålte som årganger. Skuffende 2001, 1998, 1990 & 1982. Og Monprivato`en  fra G. Mascarello imponerer igjen. Denne gangen fra årgangen 1996.  

Brunello Montalcino Riserva Soldera 1990, Casse Basse

Vinmøte Øistein 21.9.17

Chateau Leoville Barton 1990, Saint Julien

Mørk farge, sommerblomster, fragrant og elegant. Myk i kanten, jordbær og blåbær. Eterisk og noen var innom Margaux. Men de fleste trodde det var en Poggio di Sotto ! 94 poeng

Denne hadde vi også på Red Wine of the Year i 2015: 

Chateau Leoville Barton 1990, Saint-Julien 
Mørkt uttrykk med en deilig og fragrant nese. Snev av kork/kjeller. Infuserte solbær med mørkere underskog. Cabernet Franc ? Optimalt drikkepunkt nå. Dype lag av morkler og treverk. Litt urinbøtte, gul frukt, men harmonisk og balansert. Deilig og forførerende sødmefull frukt. 95 poeng.

Barbaresco 1990, Gaja

Mere munnfølelse og bitt enn forrige vin. Sigar, krydret, tyngre frukt med tydelig fat. Men samtidig elegant og sømløs. Flere gikk til Brunello og dette var ikke en åpenbar nebbiolo. 92-93 poeng

Brunello Montalcino Riserva Soldera  1990, Casse Basse

Med en gang i glasset visste jeg det var en Soldera. Utvilsomt den beste produsenten for Brunello, dette var porno i glass, Montechristo intravenøst og balanse til en linedanser. Ekstrem innholdsrik vin, 60 sek ettersmak, vinen har alt. Jeg var raskt på 97 poeng. De andre var litt lavere 93-97 poeng

Chateau de Beaucastel Chateau Neuf du Pape 1998

Amarone, epleeddik & rosinsprit. Ødelagt flaske. Ikke vurdert

Hill of Grace 1998 Eden Valley, Hensche

Innkjøpt i Manilla. Modent, opulent og eika. Blir en litt identitetsløs vin. Men så drikker vi heller ikke så mye australsk vin i klubben. Men vinen er smooth & deilig. 91 poeng.

Fra Decanter;

A legend because…

It is one of the two iconic Australian Shirazes, the other being Penfolds’ Grange. They differ radically, in that Grange has always been a blend of outstanding but dispersed sites, while Hill of Grace has always been a single-vineyard wine. Which you prefer is a matter of personal taste, but no one would begrudge Hill of Grace its classic status, as it has delivered superb, long-lived wines for decades. The 1998 is one of a number of brilliant vintages.

Looking back

Cyril Henschke created, and named, this wine, in 1958. Hill of Grace is a translation of Gnadenberg, the German name of the village and church close to the vineyard. The vineyard was bought by Paul Henschke in 1891, and was already planted, although it was subsequently expanded. It passed on to other hands, but was retrieved by the family when Louis Henschke bought it in 1951. It was Louis who insisted on farming the vineyard organically. Cyril, a pioneer of South Australian table wine production, died in his fifties in 1979, and the business passed to one of his sons, Stephen. Stephen Henschke and his wife Prue, a renowned viticulturist, run the property to this day and were responsible for making the 1998 vintage.

The vintage

After a dry winter, the spring was quite wet, which encouraged vine growth. The summer was gentle, though there were periods of heat in mid-January and again in late February, which put the brakes on the ripening. Cooler autumn weather arrived earlier than usual, and this too delayed ripening, promising a late harvest. Yields were average, and quality exceptional, which was widely recognised.

‘When it was in the fermenters we knew it was going to be a terrific year,’ recalls Stephen.

The terroir

The vineyard comprises eight hectares at an elevation of 400 metres in Eden Valley rather than on the hotter Barossa Valley floor. Although Shiraz is the dominant variety, there are also patches of Riesling, Semillon and Mourvedre. The Mourvedre is sometimes included in Hill of Grace, but only when it is sufficiently ripe. The oldest block dates from 1861 and the vines are planted on their own roots; the rows are widely spaced and the vines trellised. Prue Henschke has selected individual old vines from which to propagate massal selections to replace missing vines and maintain the genetic heritage of this site. Other older parcels still in production were planted in 1910 and the 1950s.

The wine

Grapes from the different parcels are picked and vinified separately, as there can be variations of three weeks between the start and end of harvest, as well as variations between individual blocks. The grapes are partially destemmed, and fermented in open-top vats. Extraction is by pumpovers, and after the initial alcoholic fermentation, the temperature is cooled to prolong the vinification process. The wine is transferred still warm into new oak barrels, mostly American but also French. There it stays for two years, without racking or fining, and the final blend is made up shortly before bottling.

The reaction

When the wine was very young, Australian critic Jeremy Olivier wrote: ’Pure, concentrated, bright, almost essential expression of vibrant, youthful Shiraz, that should develop especially well.’

US critic, Stephen Tanzer, found ‘explosive if idiosyncratic aromas. Pungent and penetrating, with compelling flavours of raspberry, tobacco, black olive, dried rose, mocha, herbs and spices, plus a strong underlying minerality. (I was variously reminded of Lafite, Haut-Brion and Ausone!)’

The more fastidious Australian critic Huon Hooke noted in Decanter: ‘Quite vegetal/spicy Eden Valley Shiraz aromas, attractive. Elegant but powerful, ripe palate with spicy/plummy fruit, hint of liquorice/anise, and fine tannins. Palate structure is smooth and quite lovely. A magical wine with a great future.’

Australia’ leading wine writer James Halliday was enthusiastic too, noting that it has ‘an indefinite life in front of it’.

Vinhas Velhas 2001, Luis Pato

Litt anonym , modent, lett i munnen. En vanskelig vin å servere i en blindsmaking. 90 poeng

Cascina Francia 1997

Vinmøte Roar 19.1.17:


Barolo Cascina Francia 1997, Giacomo Conterno
Metallisk og syrlig med balsamisk rypeblod. Animalsk rå frukt, ikke Cote Rotie. Noe brett, vanskelig å ta som en Barolo. Den varme årgangen finter deg ut og denne utvikler seg ikke positivt. Kjøpt i Alba november 2016.  87-90 poeng

Galloni er heller ikke helt overbevist: 1997 Barolo Cascina Francia – Dark ruby.  Incredibly beautiful nose of dried flowers and sweet fruit.  The 1997 is dense and lush on the palate, showing very ripe dark cherry fruit, with notable extract and glycerin.  Another wine that is just singing today, the alluring and irresistible 1997 offers superb drinking now.  92+ points/drink now-?, tasted 05/05




                                                  



Monsanto Chianti Classico 1995
Eik, kaffe, brunelloaktig, uren på nesa, gummi, kokt frukt, Sør-afrika ? Tørrer ut i finish, sigartoner, drikk opp. 83-85 poeng





                               


Barolo Sperss 2000, Gaja
Kokt, varm, intens og rik. Gaja fornekter seg ikke ! Mye eik, mangler eleganse og personlighet som en Barolo bør ha. Kan minne litt om 2000 Solaia ! Men en vin som nok mange liker. 90-92 poeng

Brunello di Montalcino Riserva 1995, Tenuta Col d`Orcia
Eldet, tjære og nype. Vi var i Piemonte, men litt sliten vin får ofte en slik karakter. Noen dype toner av kirsebær, men tørrer ut i finish med et vegetalt preg. Drikk opp. 88 poeng




Barolo 1982, Bartolo Mascarello
Uklar, søtlig moden frukt, intens og rik. 1961 ? Klassiske fioler og tjærebåt, etterhvert litt surt treverk og tørrer litt ut i finish. Synd den var uklar og ikke helt ren. 90 poeng