Vinmøte Knut 18. april 2024
Chateau Cos d`Estournel 1985, St. Estephe
Fremdeles frisk og solid, typisk rik Cos stil som ble så fremtredende på 80-tallet. Solmoden og en veldig god flaske. 91 poeng
Chateau Rausan Segla 1986, Margaux
Fre
Chambolle Musigny 1cru Les Cras 2009, Ghislaine Bartod
Fre
Nuits Saint Georges Les Cailles 2009, Domaine Robert Chevillon
Fre
Vinmøte Knut 18. april 2024:
Vinprodusenten E.Pira har en lang historie og går tilbake til 1700-tallet da familien dro til Piemonte fra Sardinia da Hr.Pira ble sjef for militærstyrken i Savoie. Da han pensjonerte seg fra militæret startet han et liv som bonde og vindyrker. Eiendommen i landsbyen Barolo og vinmarkene gikk i arv fram til 1980 da Gigi Pira døde i en tragisk ulykke. Kvinnene som var igjen så seg rundt etter hjelp og familievennene Boschis som på tidspunktet drev Ciacomo Borgogno & Figli bestemte seg for å bistå. Boschis-familien fikk etterhvert tilbudet om å overta Pira-gården. Dette var på et tidspunkt da den nye vinden svevet igjennom Langhe og Piemonte. Moderniseringen av Piemonte var på gang, der blant annet skjerpet arbeid i vinmarkene, lansering av enkeltvinmarks-viner, introduksjon av franske små eikefat og kort maserasjonstid førte til en ny oppmerksomhet for regionen.
Det var derfor naturlig at også kvinnesynet var i endring. – Chiara Boschis ler, det har gått noen år siden hun var en av hovedfigurene i filmen «Barolo Boys», men hun ser fortsatt uforskammet ungdommelig ut i det vi setter oss rundt bordet i hennes lille vineri midt i Barolo. – Da familien min bestemte seg for å hjelpe Pira-familien begynte jeg å pushe faren min ganske hardt fordi kvinner var aldri inkludert i vineriet, sier hun engasjert og fortsetter. – Det var på det tidspunkt jeg var involvert i feministbevegelsen, ler hun høyt. – Så jeg startet å protestere! Ler hun enda høyere.
Hennes mas på faren hjalp og familien støttet henne i å overta det lille vineriet Pira fra 1990. – Husk, sier hun. Dette var på et tidspunkt det var rart at en kvinne skulle være vinmaker og gjøre arbeid i kjelleren. Og jeg må erkjenne at det var hardt arbeid for meg. Chiara insiterte derfor på å investere i nytt utstyr og bedre arbeidsforholdene i kjelleren for at hun skulle kunne gjøre mye av arbeide selv. – Jeg måtte alltid være organisert og effektiv med maskiner og sånn, erindrer hun. Hennes arbeide fikk raskt oppmerksomhet. Jeg ble raskt akseptert av andre vinmakere på tross at jeg var kvinne og jeg fikk høre at vinene mine var gode. Det gjorde meg stolt understreker hun.
I dag er det nye utfordringer i Piemonte. Blant annet har prisene på vinmark og vinerier økt voldsom det siste tiåret. Chiara kjenner at hun begynner å bli eldre og har ikke arvinger til å overta driften videre. – Jeg måtte selv ta stilling til salg. Jeg ble tilbudt å selge vineriet og jeg tenkte faktisk mye på det, men på et punkt bestemte jeg for å si nei. Chiara stopper opp. Tenker litt, før hun fortsetter. – Dette har vært livet mitt, det er dette har jeg skapt. Hun peker på navnet på vineriet – E.Pira Chiara Boschis og fortsetter. – Da min families selskap Borgogno ble solgt i 2010 spurte jeg broren min Giorgio om han ville samarbeide med meg, noe han heldigvis takket ja til.
Det var flere fordeler med dette, ikke bare den familiære tilknytningen. Giorgio har tre døtre og Chiara stråler når hun snakker om at tantebarna en dag vil overta eiendommen. Den eldste datteren til Giorgio er straks ferdig med vinstudiene og de to andre kommer etter. – Det er viktig at nye generasjoner har driven til å fortsette, sier Chiara. En annen fordel med brorens ankomst var at de kunne kjøpe mer vinmark. Fra 3 hektar ble eiendommen nesten fire ganger så stor med dagens portefølje på 11 hektar som gir totalproduksjon på ca. 40 000 flasker i året fordelt på Dolcetto, Barbera, Langhe Nebbiolo og Barolo. Det er hennes Baroloer som imponerer mest og etter økningen i 2010 så lager de nå ca. 16 000 flasker Barolo for delt på tre forskjellige viner.
Øyenstenen til Boschis er ca. 0,7 hektar vinmark i den flotte Cannubi-vinmarken i Barolo som hun lager ca. 4000 flasker av. Spesielt kalkholdig jordsmonn sammen med leire og mergel gjør sammen med Chiaras forsiktige tilnærming i vinmark og kjeller en meget elegant og sjarmerende Cannubi. Den andre Cru´en til Chiara er i den motsatte skalaen. Fra i underkant av en hektar i Mosconi-marken, med beliggenhet i Monforte d´Alba, får vinene et mer maskulint og kraftfullt uttrykk med godt tanninbitt i vinene. Den tredje Baroloen til Chiara, Via Nuova, har en årlig produksjon på 6000-8000 flasker årlig og er en hyllest til det klassiske og er en blend på druer fra seks vinmarker. Terlo og Liste ligger i Barolo, markene Ravera di Monforte og Mosconi ligger i Monforte og Gabutti og Baudana-marken ligger innenfor kommunen Serralunga d’Alba.
Vinmøte Knut 18. april 2024
Vinhuset Acham-Magin ligger i den lille landsbyen Forst og drives av Anna-Barbara og hennes mann. Hun 11. generasjons eier av dette vinhuset som ble etablert i 1711. Hun tok over i 1994, etter moren Anna Magin som drev gården alene i mange år da den første mannen hennes døde tidlig, etter hvert giftet hun seg med Anton Acham og vinhuset byttet navn og de fikk datteren sin.
Bestefaren til Anna-Barbara var med å starte foreningen «Association of Natural Wine Auctioneers of the Palatinate» i 1908, bedre kjent som VDP-Pfalz i dag.
Vinmarkene dekker åtte hektar med vinstokker i de anerkjente enkeltvinmarkene Kirchenstück, Pechstein og Ungeheuer (Forst), Herrgottsacker og Mäushöhle (Deidesheim), samt Reiterpfad (Ruppertsberg). 75 prosent av vinmarkene er beplantet med riesling, i tillegg til hvitvinssortene pinot blanc, scheurebe, chardonnay, pinot gris og gewürztraminer, og rødvinssortene pinot noir, blauer portugieser og dornfelder. Vinene produseres i henhold til retningslinjene for kontrollert, miljøvennlig vindyrking med lav beskjæring om våren, moderat gjødsling og bruk av miljøvennlige plantevernmidler. Druene høstes for hånd, og etter skånsom pressing gjæres de ved lave temperaturer i trefat eller rustfritt stål, avhengig av druesort og modningsgrad. Hvitvinene lagres lenge på bunnfall. Rødvinene modnes i minst ett år på eikefat.
Puligny Montrachet Clos de la Mouchere 2010, Henri Boillot
Mye fat på nesa, i en fase ? Vinen er strippet for fruktdybde og kompleksitet. Blir noe slankere i glasset etter hvert, men dette var skuffende. En vanskelig vin å vurdere nå. Og til over kr. 2 000,- pr flaske blir dette hvit burgund på ville veier. 88-90 poeng.
Vinmøte Knut 18. april 2024
Dette er en favoritt i klubben og selv om det er overvekt av Pinot synes jeg alltid disse er overraskende friske og "eplete/chardonnay" i stilen. De første to i rekka var tydelig oksidative og spesielt 2000 årgangen var på grensen til premox og med hint av epleskrott og cider fra Hardanger. Steinaktig med litt mandarin og blir renere i uttrykket i glasset. Superdigg ! sa Øyvind og ga den 90 poeng ! Noen var høyere, men jeg tror ikke det var en optimal flaske. Eller så er det bare årgangen 2000....
Vi drakk 2000 årgangen også i vinmøte hos Jon i februar 2023:
Litt mer struktur og fylde. 80% Pinot Noir/20% Chardonnay. Men denne har også noe oksidativt preg, moden åpen frukt med grapefrukttoner i finish. Ikke noen stor årgang i champagne og den virker litt sliten allerede. 89-90 poeng
2012 var endel smalere i uttrykket, også den startet også litt oksidativt, men rensket raskere opp i glasset. Gylden og god intensitet, slank, frisk og elegant. Men årgangen tar aldri helt av. 91 poeng
Igjen skilte årgangen 2008 seg ut. Mye mer energi, renere i utrykket, mer spenst og solid frukt. Årgangen er nok en av de beste siste 50 år i champagne. Syrlig snert samtidig som den har en veldig god fruktdybde. Appelsinzest, mineralsk og kompleks. Og kan fremdeles lagres i 20 år til ! 94 poeng.
Vinmøte Knut 18. april 2024
Restaurant Panu 22. februar 2024
Chateau Leoville Lascase 1945, St. Julien
Ren nese, slepne tanniner, en klassisk og tørr eldre bordeaux. Har fremdeles en god struktur og balanse. Ikke helt modne solbær og tørket potpurri av en mer jordlig aroma enn blomster. Mangler litt støttesødme som 1961 hadde. Men en særdeles elegant vin som viser den solide maskuliniteten slottet har. Drar på seg en syrlighet i glasset, men formatet er pent og meget vellykket. Men bør nok drikkes. Jeg sammenlignet det med engelsk herremann i tweed. Ultrakonservativ og litt stram i mimikken. Kunne like gjerne vært en Chateau Latour. De lager ikke slik vin lenger. 96 poeng
Broadbent: at best *****
Chateau Leoville Lascase 1961, St. Julien
En fremdeles mørk kjerne, den største forskjellen vs. 1945 var en rikere fremoverlent frukt og en fragrant og parfymert nese. Mer aromatisk med lær og klassiske strøk av sedertre og solbær. En god balansert vin, men ikke samme stamina som 1945. Holder seg ikke helt og blir litt bitter over tid og har ikke samme ryggraden som 45. Men wow, mye energi her fremdeles og vanskelig å skille de to. Og litt "star-struck" av mitt eget fødselsår. 95 poeng
Broadbent: at best *****
Restaurant Panu 22. februar 2024 / Bejing Palace 14. oktober 2023;
"En vinsmaker som ikke gjenkjenner den eksotiske cabernet sauvignon dominante karakteren i Chateau Mouton Rothschild, den svale og smidige elegansen i Chateau Lafite og den robuste stoffligheten i Chateau Latour har er stykke å gå før han kan skryte på seg en detaljert kunnskap om Médoc"
Per Mæleng
Chateau Latour i Pauillac har et fantastisk rykte, ikke minst mht. sin holdbarhet. Legendariske årganger som 1959, 1961 og 1970 får fremdeles ofte panegyriske omtaler, men flaskene fra "off-årganger" imponerer like ofte med fast frukt og god tanninkvalitet. Slottet har en struktur som ingen andre slott og derfor skulle man kanskje tro at +80 år ikke er noe problem mht. lagring på langs. Men slik er det nødvendigvis ikke. 1934 og 1937 skal være de beste årgangene for rød Bordeaux på 30-tallet og dukker av og til opp på vinauksjoner nær deg. Til overkommelige priser. Begge flaskene her viste skjør frukt og vikende robusthet og ingen ytterligere lagring anbefales.
Chateau Latour 1934, Pauillac
Rødbrun svak kant, lær, moderat struktur, drar på seg en aroma av nype og blir volatil og flyktig på nesa. Vinen er moderat på alle måter, holder seg nogenlunde i glasset, men tørker etterhvert ut på finish. Mangler støttesødme og dybde. Drikk opp. 90 poeng
Broadbent: "At best *** and not getting any better. Curling like fallen leaves"
Chateau Latour 1937, Pauillac
Svakt parfymert og fragrant på nesa. Pen nese med innslag av tobakk og lær. Relativt klassisk inntil sursøte kirsebær og tørket frukt tar over i en baroloaktig stil. Holder seg 15 min og deretter drikk opp. 89 poeng
Broadbent: "At best *** not my favourite Latour"
Årgangen 2021 er ikke en topp årgang i burgund, verken for hvit eller rød.
Vinteren var både mild og våt og det fortsatte med 25C+ i slutten av mars ! Etter tidlig og ivrig knoppskyting kom frosten 5. april med minus 6 minus ! Ikke lokal frost som i 2016, men generelt i hele området med snø 7. april. Det ble iverksatt massive tiltak bla. oppvarming med varmebluss, dette er et tiltak som flere nå ikke iverksetter både pga. sitt miljøengasjement, men også mht. kostnaden (betydelig mengder xtra arbeidstimer og ca. forbruk 2 tonn drivstoff pr. hektar pr dag !. Eksklusive produsenter som Comte Liger-Belair satte ut 800 varmebluss pr. hektar og på den måten hevet temperaturen rundt vinplantene fra minus 9C til +2C !) Flere beskjærer også nå vinplanten senere slik at det er mindre vinskudd når frosten kommer. Og flere produsenter legger "cover crops"/gress/høy mellom vinrankene for bedre frostbeskyttelse.
Frosten slo hardest til mot chardonnay som blomstrer tidligere. Flere vinmarker mistet 80 til 100% av druene, noe som medførte omfattende deklassifisering av Grand Cru materiell til 1cru og fra 1cru til kommunevin. Og det ble ikke bedre. Det kom mye regn om sommeren og betydelig innslag av meldugg. I 2020 var det 333 soltimer og i 2021 var det 210 soltimer, men pga frosten var det færre bær å levere sol til ! Vinhøsten ble nok reddet av en solrik periode i slutten av august og i begynnelsen av september. Tidvis regn ved en sen innhøsting 20. september gjorde ikke saken bedre, fordelen med mye dårlig frukt er at du må sortere xtra hardt når druene kommer i hus og flere produsenter i Beaune (rød) var relativt fornøyd med kvaliteten. Flere hadde for lite vin til å fylle opp tønnene (som er større i burgund enn i bordeaux), derfor ble det endel mix/deklassifisering - vinification intêgrale
Bruk av druestilk og helklasefermentering ble utfordrende dette året. Helklase og druestilk hjelper til med å fylle vintønnene samtidig som de reduserer syrenivå. Umoden stilk, som det var mye av dette året, resulterer i "grønne" viner så her måtte vinmakeren ta kloke valg.
Generelt gikk det tregt med alkoholfermenteringen og det var stor variasjon fra produsent til produsent hvor mye ekstraksjon/pigeage som var ønskelig. Som nevnt klarte man ikke å fylle opp store vintønner og flere brukte feuillettes (halvparten av 228 liter pieces) eller quarteaus (57 liter) Dette medførte dårligere temperaturkontroll og større innslag av eik enn ønskelig. Malo gikk sent, flere viner var ikke klare da de skulle bli tappet på flaske og det var viktig å lagre de en xtra vinter.
Tross alt dette; vinene fremstår relativt gode og vellykkede !
2021 er "back to normal", litt undermoden og grønn, klassisk og frisk i stilen. Transparent, lys, klar og som et motstykke til den mer konsentrerte, ekstraherte og mørke stilen i 2020. Det er stor variasjon både mht. produsent og områder.
De røde har livlig rødbærsfrukt som kan minne om tidligere kjølige årganger med snev av blodappelsin, tydelig mineralitet, små tanniner, lav alkohol og således veldig forskjellig fra den heftige stilen til 2019 og 2020. De er overraskende lite grønne til å ha fått så lite sol, men kan fremstå litt anemiske med for lite frukt. Vinene fremstår ikke i dag med et stort lagringspotensiale.
Teksten er basert på Vinous/Neil Martin
Viner drukket på Centropa BYO wines 10.januar 2024:
Chambolle Musigny 2021, Joseph Faiveley
Purpur mørk rød farge, fersk vin med endel tørrstoffer. Enklere vin med en ivrig og pen nese . Medium intensitet, snev av eik og noe grønt og umodent. Kan lagres. Men er den verdt kr. 775,- ? 89 poeng
Mercurey La Framboisière 2021, Domaine Faiveley
Lys og transparent i glasset med frisk og elegant rødbærsfrukt. Lett reduktiv, en viss antydning til kompleksitet, god mineralitet og en deilig lettdrikkelig vin. Jeg likte nok denne bedre enn de andre. Bra kjøp til kr. 455,- , men utsolgt og denne begynner å bli vanskelig å få tak i. 90 poeng
Pommard Les Rugiens 1cru 2021, Francois Gaunoux
Litt kokt i stilen med innslag av grønn Dent. Muted, reduktiv og denne viste seg virkelig ikke fram nå. Bør nok lagres mht. område og vinmark. 87 poeng inntil videre.
Nuits-Saint-George Les Herbues 2021, Pierre-Olivier Garcia
Lys ruby, tilbakeholden på nesa. Etterhvert i glasset; mye vin, parfymert og kompleks. Mangler ryggrad, men en sexy vin med sødmefulle bær i en pen kjølig stil. Spennende ny produsent (2016) som må sjekkes ut ! Vinmarken grenser til Vosne Romanèe. 92 poeng
Nuits-Saint-Georges Clos de la Marechale 2021, JF Mugnier
Mørk og solid vin. Rik og krydret med god kompleksitet. Drikker overraskende godt nå i en frempå og konsentrert stil. Lang ettersmak og en virkelig god Marechale. Vinmarken er blitt mye bedre (og dyrere !) de siste årene. Nok den siste årgangen < kr. 1 000,- på VP ! 93 poeng
Lys og elegant i snittet, fragrant og løs duft av bringebær. Hint av sigar med 5-spicy nese. Kjølig frukt i en deilig feminin stil. En super deilig vin som bør kjøpes. Kr. 1 595,- på VP. 94 poeng.
World of Fine Wines:
In October, The World of Fine Wine’s Burgundy critic, Sarah Marsh MW, spent some time working alongside Geraldine Godot, the skilled winemaker at the helm of Domaine de l’Arlot, the AXA Millésimes-owned producer based just south of Nuits-Saint-Georges. A week later she attended an impressive tasting of the producer’s wines in London.
There was an air of serenity in the winery at Domaine de l’Arlot when I visited in October towards the end of the 2021 vintage. Calm, but also quiet, as so many many vats stood empty. There was very little wine made in 2021 on the Côte d’Or. Things got off to a bad start when the budding was damaged by a severe spring frost and at the other end of the season a strict triage at harvest saw a quantity of fruit thrown off the sorting table.
After the frost, it was clear it would be impossible for me to make wine of my own in 2021. Such is the lot of the micro-négociant. The domaines needed every bunch they they could salvage. To put this in context Vincent Boyer, from whom I source my Meursault Les Narvaux grapes, made just four barrels of wine from a 1.5ha (3.7 acres) parcel of vines. With no vintage of my own, this presented an opportunity to lend a hand, or rather keep my hand in, at a few domaines which have captured my attention in recent vintages.
Among this group is Domaine de L’Arlot, just south of Nuits-Saint-Georges. A domaine where the style has evolved significantly since Geraldine Godot began making the wine in 2015. She is the forth in a succession of winemakers appointed by Christian Seely, managing director for AXA Millésimes vineyard group which bought the 15 hectare domaine in 1987. Seely gave Geraldine a free hand, encouraging her to follow her initiative, and this has paid dividends.
When I arrived in the morning, all ready for work, there was nothing to do but a little remontage on one tank. This had become a theme wherever I went. The typical activity of vintage was sadly absent. I was disappointed not to clamber in the tank for a small workout, but there was no chance as Geraldine decided against any pigeage in 2021. “We don’t have the maturity in the grapes this year,” she remarked. This lack of ripeness is unsurprising as Burgundy experienced a cold and rainy summer, a far cry from the extravagant sunshine of the past four vintages. It’s hard to say what is normal these day, but a 2021-style summer is more typical on the Côte d’Or, as is the battle with mildew, odium, and rot.
“I need to work differently on this vintage,” mused Geraldine. “I have lessened extraction and am working more softly.” This is no surprise. Over the past six vintages Geraldine has tweaked the winemaking in judicious ways. Consequently the style has become lighter, more elegant and has greater transparency to the terroir and a purer expression of the vintage.
“It’s so much easier to get color and tannin compounds than it was ten years ago, so every year we must adapt our methods,” she comments. The skin was quite thin and not perfectly ripe in 2021, but the extraction was better than Geraldine anticipated. “I want to see what happens if I only use pump over. Will we have the same expression of Pinot Noir? This vintage is a good time to reflect on our approach. At the moment it seems that it was a good idea.”
After all Clos de L’Arlot is not the terroir form which to make stereotype, firmly structured Nuits-Saint-Georges. Lying at the tail end of the appellation the domaine is actually in the commune of Prémeaux and here the style becomes progressively lighter. The bedrock is limestone, and in a few places marl with an abundance of oyster fossils, and a top soil of clay-limestone mixed with gravel. At the southern-most end, Clos de l’Arlot abuts the Nuits-Saint-Georges Premier Cru, Clos de la Maréchale, which is more Chambolle than Nuits in character, in part because it’s made by Frédéric Mugnier. But these vineyards respond eagerly to a lighter touch giving more subtle tannin. When Maréchale was farmed by Faiveley until 2003 and made in a more extractive way, the tannins were robust and the wine burly.
Clos de l’Arlot is a rather bizarre-looking vineyard fitting snugly into an old quarry, where there is a fault in the rock. It forms a small amphitheater offering different exposures and microclimates as well as varied limestone and marl soils. The 4ha (9.9 acres) vineyard is planted half to Chardonnay with a few vines of Pinot Beurot and half to Pinot-Noir. This climat has exemplified the lighter more aromatic style of Nuits under the previous winemakers, but with her careful touch, Geraldine showcases its delicacy and refinement.
Geraldine is accompanied in the cellar by a young enologist Laura Poli who came to Arlot a couple of years ago for work experience and was hired full time. Watching her at work, it’s clear Geraldine is a good mentor. During vintage they are joined by Romain Rascault, Geraldine’s partner, who takes care of the vineyards. The approach at the domaine is organic and largely biodynamic (no surprises as Rascault came from Domaine d’Angerville), but there is no wish to be certified.
At the end of the morning we went to taste the vat samples in the light-infused, sleek tasting room. During vintage this small, tight-knit team taste each cuvée away from the distractions of the winery. The wines are assessed midday so that any operations can be carried out in the afternoon. Having tasted at other domains, at the end of the day, tired and with sensory overload of fermentation in the cuverie, this is an excellent and more precise, as well as practical, approach.
Geraldine has a fine touch with texture. When I visited she was was working on the creaminess of Cuvée Mont des Oiseaux, (a premier cru of young clones, planted above old vine massale selection at the top of Clos de l’Arlot). The previous afternoon they had warmed the tank to increase the richness of texture. The tasting indicated it had worked, but they felt they could push further to increase the “fat.” (Bear in mind the 2021 vintage is much leaner than the luxurious and recently bottled 2019s.) There are a number of ways this might be achieved and they decided on a rack and return: moving the wine off the skins, warming it, and returning it to the skins, to increase the body and texture. The wines were discussed quietly. Most were nearing completion and soon to be pressed. Across the cuvées, the tannins were finer than I expected of 2021. Clos de l’Arlot showed silky textured finesse.
Nuits-Saint-Georges Premier Cru Clos des Forêts Saint Georges was more firmly structured, as it should be. The domaine has two monopole premiers crus. Clos des Forêts Saint Georges is a wine of grip, body, and density. It’s close in style and location to the more typical south side Nuits, but lacks the sophistication of its near-neighbor, Les Saint-Georges.
At just over 7ha (17.3 acres), there should be six tanks, each showing a different aspect and expression of this monopole, but not with the paucity of 2021. Geraldine explains the vineyard. “There are three different soils. At the top it is white limestone … oolitic limestone. In the middle pink limestone—Prémeaux. Also in the middle and at bottom you find Ladoix limestone, which is surprising as we are in the Côte de Nuits. With three soils we have different age and selection of vine material. It is interesting and complex as we have differing expressions from each part.”
The profile of this wine is typically energetic and more assertive. Pinot Noir on limestone is likely to, indeed should, have more austerity than on clay; a fresh, colder, clipped character to the tannin and edges which I like. It imbues the wine with energy, so useful in warm vintages, but needs careful handling, particularly if there are whole bunches in the vat, and certainly in less ripe vintages.
Clos des Forêts has the structure to age. With a full body and tannic profile, it requires at least four years in bottle as a “drink from” date, while Clos de L’Arlot is always more approachable. In 2019 I tasted a vertical of Clos des Forêts with Geraldine, at the domaine, which spanned 1998 to 2017 with some older ’90s thrown in for good measure. 2002 was particularly exciting as it had developed a satin texture and was still energetic, while 2005 was yet to come around. 2005 is a great vintage, but came before the trend of “infusion.” Most 2005s were over extracted.
In 2015 and 2016, Geraldine’s first vintages, she used 100% whole bunch in Clos de Forêts, but began modifying the extraction. More recently she is gravitating away from using whole bunch. “I have been questioning the use of whole bunch and in 2021, used none at all. I like to reflect and observe the vineyards and maybe change things. The stems were not ripe and I did not want to use them. The de-stemmer was very important. Maybe whole bunches are not so necessary.” This is a significant departure as whole bunch was used systematically prior to her time.
The week following my visit I was back in London for a special tasting of Domaine de L’Arlot, hosted by Christian Seely, and AXA Millésimes’s Communications Director Corinne Ilic. Geraldine presented the five vintages, 2015-2019 for which she has been responsible, and which are in bottle. This included the domaine’s Premier Cru Vosne-Romanée, Les Suchots and Grand Cru Romanée-Saint-Vivant together with Clos de l’Arlot and Clos des Forêts Saint Georges.
I last tasted the 2019s during the ageing process in December, 2020, and it was pleasing to see the extra level of refinement achieved in the final months. Much can be achieved after racking when the lees settle out in tank and the wine gains precision as a result. The textures of the 2019 wines are satin-rich, but not overly glossy. I particularly enjoyed the flowing, silky texture and fragrance of 2019 Suchots with its wild strawberry fruit. It has calmed down from the lush richness and concentration of the barrel sample, while Romanée Saint Vivant is a wonderful lucid wine which captures the vibration of the terroir.
The hallmarks of the 2018 vintage are black fruit richness, morphing into prune, concentration and plentiful, sometimes robust tannin and a modest level of acidity. It can be burly. Nuits-Saint-George was singled out for several storms in July. The rain storm helped bring some freshness to the dry rather de-hydrated fruit, but two hail storms necessitated strict sorting on the vibrating table to eliminate affected berries and hail taint. Some producers managed better than others and it can be a less than exciting vintage for Nuits. While Clos de l’Arlot is somewhat sturdy in the tannin department, I was impressed with Clos des Forêts Saint Georges. It’s punchy with bags of dark fruit. Geraldine has brought out a rich, fruity, and juicy personality in Forêts. She has softened back the texture and achieved a suppleness to the plethora of tannin. Good job.
2017 is a light vintage without much tannin and Geraldine highlights the charm. These are pretty, soft and aromatic wines. It’s possibly not a vintage in which to buy grand cru, but a good year to take pleasure in the charm of village and premier cru. Clos de l’Arlot is a joy. It is wafting and scented with light, fresh crunch to finish.
I also liked the 2016s. Now this is not an easy vintage. A victim of vicious spring frost, the few bunches that emerged, sometimes from a second set, were concentrated with a high level of acidity. Pinot Noir can be a tad strict on limestone soils, especially with marked acidity in the mix. Domaine de l’Arlot harvested in late September to early October.
Not all of those tasting in London were fans of the 2016 reds. It is not a consistent vintage and I struggle to find much enthusiasm for whites, but where the reds are good, I love the energy and the bright and pure Pinot character. Suchots 2016 is lively and vivid and beautifully aromatic on the finish. It’s not as good as 2019, but it is born from adversity. Forêts, predictably, is the most severe of the 2016s. It has a sharp and angular structure. All elbows. Very clipped, but oodles of tension. It needs time.
The 2015s were rather hidden. Concentrated and compact, but closed down. When I tasted Clos des Forêts 2019 it was expressive and the complexity clearly apparent. It makes me wonder if the 2020s will close in the same way. So difficult to tell.
At this round table tasting there was a surprising level of interest in the percentage of whole bunch used in every wine we tasted, which ranged from zero to 100%. I didn’t bother writing it down, so I can’t comment. It seemed unnecessary and rather missing the point. The salient point is that Geraldine used whole bunch when she felt the wine would benefit, and as such it should not be obvious, and it wasn’t. She is a discreet winemaker who allows the terroir full expression without a masking of technique
