Flaccianello 1986-2021

 Sørenga 5. mars 2026

Takk til Terje Dahl som arrangerte denne smakingen; 22 årganger av flaggskipet til Fontodi ! 

En Chianti Classico der Giovanni Manetti tok over allerede i 1979, første årgangen var 1981. 

Vi startet med årgangen 1986; tawny kant, transparent med en god mørk kjerne. Mørk rustikk stil med en tørrende finish. OK flaske, men bør drikkes. 89 poeng. Deretter en colafarget og sliten madeirisert 1990. NR.

1997 var en kontroversiell årgang, varm i frukten og Parker elsket stilen. Denne flasken synes jeg var bra; igjen en mørk kjerne med transparent kant med søte og rike overmodne kirsebær. Med en deilig harmonisk og sødmefull finish. 93 poeng. Så kom igjen en sliten flaske 1998 med lyse nebbetoner og strøk av madeira. NR  

2000 årgangen var i en annen stil; moderne, eik på nesa (24 mnd på fat ?) Fløyel i munnen, behagelig og snill. 92 poeng. 2001 skal være en mer klassisk vin, denne var rustrød og sliten med madeiratoner. NR. 2003 var også dessverre i en lett oksidert stil med en vanskelig finish. NR

2004 var en solid vin i en klassisk rustikk stil. Potetkjeller på nesa, grønn med en litt vanskelig finish. 89 poeng. Deretter en 2005 i en helt annen stil, rik og dyp frukt. Litt røffe tanniner, denne kan lagres ! 91 poeng. Så en korket 2006; blodkork ! 

Jeg liker ofte 2007 årganger; denne var en solmoden vin på den lettere feminine siden (!?) Elegant, men nok power med silkemyke tanniner. 93 poeng. Så en overraskende god 2008; kompakt kanskje litt grov og kjedelig. Men solid. 91 poeng

2009 var også en varm årgang, litt kantete tanniner, mørk, rik og solvarm. Men behagelig og deilig drikke. 92 poeng 2010 var uren i stilen med snev av kork. NR.

2011 var en overraskende god vin: litt muted og mekka med slepne og snille tanniner. 91 poeng. 2012 var en mere typisk vin for årgangen; vandig og kjølig. 89poeng

Det var endel uenighet om 2013; i utgangspunktet en elegant årgang for området, denne synes jeg var for hardt vinifisert med endel alkohol. 89 poeng. 2015 var en voldsom vin, rik og solid vin med masse smak. Bør lagres. 93 poeng.

2016 var den beste vinen på smakingen: Gucci lær på nesa, kjølig og disiplinert. En spennene vin. 94 poeng. Med 2019 årgangen var vi igjen tilbake på den rike stilen: litt voldsom med et innsmigrende floralt preg. 92 poeng

2020 virker som en heftig årgang generelt. Denne var også rik med 14,5 % alc, mokka og litt uelegant. Må lagres. 89 poeng. 2021 friskere og lettere i stilen 91 poeng.

Konklusjon: 

Når over hver fjerde flaske er dårlig er dette en for høy feilmargin. Det er nok flere grunner til dette; sangiovese er ikke den mest lagringsdyktige druen, dårlig korkvalitet samt at lagringshistorikken på endel flasker var ukjent. Men de nyere årgangene var stort sett vitale og friske. Flaccianellos stil er ganske lik opp igjennom årene; rike og innsmigrende, litt snille og myke. Men med nok kraft og kryddersting til å takle en god biff ala Fiorentina ! Og best av alt; prisen. Selv om vinpriser generelt er blitt høye er kr. 1 190,- for 2022 årgangen fremdeles et godt kjøp.  (Jeg kjøpte 2006 årgangen for kr. 458,- i 2011 !)

Barolo Monprivato, Guiseppe Mascarello

 Trøffelaften Centropa 4. november 2025

Det var jo denne fra 2016 som jeg ser nå blir litt urettferdig å sammenligne mot !

Barolo Monprivato 1989, G. Mascarello

Centro Storico 12.11.16 Intens ruby farge med mørk kjerne og vandig kant. Henger på glasset, tung og intens nese av sorte, mørke og fullmodne kirsebær. Det som slår deg er den gode konsentrasjonen, en enorm superlang 60 sekunders + ettersmak. Dyp nese som utvikler seg fantastisk i glasset, solmoden cassis, nesten bordeaux`s i snittet med elegante solide og integrerte tanniner. Tror denne vinen har drukket bra fra dag en og vil drikke fabelaktig i 20 år til. Etter 20 minutter i glasset utvikler den mere klassiske nebbearomaer, fra cassis til nype, til rose og fjærlette strøk av tjærebåt. Men etter 10 minutter igjen lukter det Cote Rotie, Napa og Bordeaux ! For en vin ! En universell vin, en vin fra alle verdens hjørner, her kommer kvalitet framfor terroir. Dette er den beste vinen jeg ha smakt fra Piemonte, slår den beste Bruno og den beste Giacomo ! 97-99p  

Barolo Monprivato 2018, Guiseppe Mascarello

Ung og transparent med små tanniner, fløyel i munnen, mangler litt trøkk og en lett versjon av Monprivato. Snill og deilig, slør av jordbær, elegant og usikker på videre lagring. 92 poeng.

Barolo Monprivato 2001, Guiseppe Mascarello

Korket. NR. Vinklubben hadde 2 flasker i november 2024 på vinmøte hos Øyvind; 

Barolo Monprivato 2001, G. Mascarello 

Korket. NR. Men Øyvind hentet en ny flaske !

Barolo Monprivato 2001, G. Mascarello / flaske nr. 2;

Kjølig stil med fremdeles solide Serralunga kraftige tanniner. Men samtidig elegant og floral med innslag av modne jordbær. Fragrant, deilig vin og en god flaske. 94 poeng 

Barolo Monprivato 2012, Guiseppe Mascarello

Kjølig og mangler eleganse, lett i munnen og ikke veldig kompleks. Rustikk, tørrer på finish. Bekrefter også hva Galloni sier at de hadde en dipp i kvalitet mellom 2009 og 2019. 90 poeng

Barolo Monprivato 2017, Guiseppe Mascarello

Igjen denne litt kjølige og upersonlige stilen. God struktur, grove tanniner, noe floralitet, men mangler endel balanse og strever litt. 91 poeng.

Vinous.com:

The Mascarello family’s history dates to at least the 1800s, when they farmed vineyards for Giulia Falletti di Barolo, the French-born aristocrat and philanthropist who is credited with bringing the French winemaking techniques to Italy that transformed Barolo from a sweet wine to a dry wine. Family patriarch Giuseppe Mascarello (1830-1902) acquired the family’s first vineyard, a parcel in Pianpolvere, in 1881. His son, Maurizio (Morissio), bought the estate’s core holding in Monprivato in 1904. Nestled in the middle of the Barolo appellation, in the heart of Castiglione Falletto, Monprivato is a stunning vineyard capable of yielding wines of supreme elegance that can also age effortlessly for decades.

Mauro Mascarello worked with his father for years before taking over most of the day-to-day management of the family estate in 1967. In 1970, after years of trying, a young and rebellious Mauro Mascarello finally convinced his father, Giuseppe (Gepin, 1897–1983), to let him make a single-vineyard Barolo from the family’s Monprivato vineyard. It was a radical departure from the past. Up until then, the Mascarellos had made a single Barolo blended from several different vineyards, as was the custom at the time. Indeed, readers fortunate enough to have tasted wines like the 1961, 1964 and 1967 Barolo know just how special those wines are, even today. But the young Mauro Mascarello wanted to follow the emerging fashion of vineyard-designated Barolos that had started in the early 1960s. Before embarking on the new project, Gepin told Mauro that if he was going to make a single-vineyard Barolo from Monprivato, he should at least use the best part of the vineyard. These were blocks planted with the rare Michet clone, which Mauro’s grandfather, Maurizio, had first planted in the 1920s, and that Gepin later expanded in the 1960s through a massale selection.

In his first vintage, Mauro Mascarello fashioned an epic Barolo Monprivato that would plant the seed for a Riserva many years later. Readers who have tasted the 1970 Barolo Monprivato know what an extraordinary wine it is. A remarkable string of vintages followed. The 1971, 1978, 1982 and 1985 are all early reference points. The style was and remains rigorously traditional: long fermentations and lengthy aging in cask. During this time, the estate had a small but loyal following. In 1979, Mauro Mascarello bought back a portion of the family vineyards from his uncle, Natale, the first of a series of transactions that led to Mascarello’s total of six hectares in Monprivato, a near-monopole.

Along the way, Mauro Mascarello decided he wanted to create a Riserva from Monprivato, a wine he would bottle only in the best years. In the early 1980s, Mauro Mascarello began his own project to select and then propagate the best material from Gepin’s plants. That led to a major replanting of Michet in 1988 and then the first Riserva Cà d’Morissio from these new blocks. Mauro Mascarello dedicated his new Riserva to his grandfather, Morissio.

Hard as it may seem to believe today, the winery fell into a state of near oblivion during the 1980s and 1990s, as the more lush, extroverted wines of the modern school became increasingly popular. The wines did not suffer, though. Many of the vintages of the late-1990s and 2000s were superb.

Appreciation for the Mascarello Barolos increased starting in the mid-2000s, as consumers and the press began to tire of modern wines. Like all historic estates in Piedmont, Mascarello rode the extraordinary surge of popularity Piedmont wines have enjoyed since. But not everything has been easy. Quality dipped with the 2009 vintage and several subsequent inconsistent vintages before rebounding in a big way with the 2020, a wine I hope signals a permanent return to form.

Barolo & Barbaresco 2001

Vinmøte Øyvind 7. november 2024

Årgangen 2001 i Piemonte var den sjette gode årgangen på rad (!) etter 1996,1997,1998,1999 og 2000. Og selv om årgangen ble etterfulgt av to rare årganger 2002 og 2003, ballet det igjen på seg med syv nye gode årganger i 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009 og 2010 ! I løpet av disse 15 årene skjedde det mye med vinstilen for mange produsenter i området, spesielt siden en global oppvarming bidro til en høyere modningsgrad på druene.

Årgangen 2001 må sies å være en klassisk årgang både for Barolo & Barbaresco. Varme dager og kalde netter er en god kombinasjon for nebbiolo, samtidig som innhøstingen skjedde sent pga. en litt trøblet oktober måned. Men dette bidro til at druene ved innhøsting både var modne og freshe i frukten. Vinklubben har drukket mange viner fra årgangen som har vist en god intensitet med en tydelig mineralitet, et floralt klassisk blomsterpreg på nesa og en kledelig klassisk jordlig aroma. De fremstår med medium intensitet, en sylskarp kant og syre, men tanninene er pene og varer overraskende lenge.

På minussiden har det vært endel kork på noen viner, etter 15 år fikk noen viner for tydelige tanniner og frukten tørket ut. Men det viktigste med årgangen er nok god balanse og eleganse. De har ikke fremstått som fruktbomber som flere senere årganger og de er moderate i et klassisk snitt. Men det kan virke som flere flasker nå er slitne og denne smakingen kan være et bevis på det. 

Barbaresco 2001, Produttori del Barbaresco 

Anonym på nesa, medium ruby farge, clean i frukten, god flaske. Veldig bra balanse i vinen og dette var jo et megakjøp i sin tid (< kr. 200,- ?) Medium intensitet, men for en kvalitet for prisen ! 92 poeng

Barbaresco Montestefano 2001, Produttori del Barbaresco 

Mørkere frukt, med et aromabilde som standard Barbaresco`en ikke hadde. Nype i en mer utviklet stil. Kanskje litt sliten på nesa, men vinen har en større kompleksitet. 91-93 poeng

Barolo Gran Bussia 2001, Aldo Conterno 

Bra trøkk med mye energi, igjen en ikke helt optimal Gran Bussia. Men bedre flaske enn tidligere ! Lett volatil med litt lim og kjemi på nesa. Men flasken kommer fra en kjølig kjeller iht. Øyvind og det kan være grunnen til en bedre flaske. 88-90 poeng.

Barolo Pie Rupestris 2001, Cappellano 

Nype med slepne tanniner, leskende finish, deilig harmonisk vin i en klassisk stil. Nype, lett tjærebåt, litt sliten på nesa. Men veldig Cappellano eleganse. Kan fremdeles lagres. 92 poeng.

Barolo Cascina Francia 2001, Giacomo Conterno 

Har mistet frukten med snev av Casco lim. Sliten. NR

Barolo Monprivato 2001, G. Mascarello 

Korket. NR. Men Øyvind hentet en ny flaske !

Barolo Monprivato 2001, G. Mascarello 

Kjølig stil med fremdeles solide Serralunga kraftige tanniner. Men samtidig elegant og floral med innslag av modne jordbær. Fragrant, deilig vin og en god flaske. 94 poeng 

SN september 2015:

Barolo Vigna Rionda Massolino 2001God balanse og harmoni. Årgangen drikker godt nå, men kan fortsatt lagres. Har fremdeles stramheten og den er ultratypisk og litt "tight". Parfymert og deilig vin. 93 poeng

SN januar 2016:

Barolo Gran Bussia 2001 Aldo Conterno; Overraskende myk og tilgjengelig, litt snill og varm, ekstrem fruktmoden, lett å drikke. Men setter seg litt i glasset og har en langt intens ettersmak. Men overraskende tilgjengelig og god å drikke nå. 92 poeng