Viser innlegg med etiketten 2006. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 2006. Vis alle innlegg

tirsdag 5. mai 2026

Julian Haart

 Vinmøte Are 19. mars 2026



Riesling Ohligsberg 2012, Julian Haart

Strågul mot gylden med toner av blåskifer og tydelig riesling. Petro med en sødmetone som leder deg til Mosel. Stram og florlett, jeg gjettet Keller. En meget bra vin, vi har ikke drukket så mye fra produsenten i vinklubben, men dette er knallbra. 92 poeng


Meursault Perrieres 2010, Henri Boillot

Gylden vin med innslag av spearmint og smør. Godt utviklet, feit og rik i et klassisk Grand Cru format. En deilig vin og 2010 hvit burgund, hvis god flaske, er strålende vin på den opulente siden. 94 poeng.


Riesling Kiedrich Grâfenberg 2006, Weingut Robert Weil 

Sliten og oksidert. NR

Are serverte også denne i sitt vinmøte mars 2015;

Riesling Kiedrich Grâfenberg 2006, Robert Weil
Alsace på nesa, gylden farge med røkt og komplekst aromabilde. Ikke den renskårne rieslingnesa til å begynne med. Lang ettersmak, en rik og moden stil som stemmer godt med årgangens karakter. Etterhvert betydelig slankere i munnene med appelsinzest  og bedre mineralitet. Beholder floraliteten og jeg trodde kanskje Clos St. Hune. Mere citrus over tid, mere knivskarp i kanten, en veldig bra vin. 2007 årgangen finnes fremdeles på noen pol. Løp og kjøp ! 91-92 poeng.


Chardonnay Seabed Sonoma Coast 2021, Radio-Coteau 

Grønnskjær, anonym på nesa, med innslag av riesling og moden pære. Reduktiv med eplekake på nesa i en kjølig og pen stil. Moderat alkohol 13,2%.  2022 årgangen nå på VP til kr. 798,- . 86 poeng



torsdag 9. april 2026

Champagne Les Chetillon 2006, Pierre Peters

 Vinmøte Are 19. mars 2026



Champagne Blanc de Blancs Extra Brut, Rousseaux-Batteux

Strågul, svak mousse med tydelig gjæraktig autolyse og innslag av eple. Ung og energisk, blanding av årgangene 2022 og 2023. Utvikler seg godt i glasset med en medium konsentrasjon. Klassisk og grei pris til kr. 649,-. 90 poeng. 


Champagne Blanc de Noirs Extra Brut, Rousseaux-Batteux

Mer gul i uttrykket med et lite skjær av lakserosa. Bedre mousse, litt kandisert, men den har under 3g/l dosage. Bitter grapefrukt i finish, kremet, innslag av brioche og feminin (iht. Therese !) En snill champis til en god pris kr. 589,-. 87 poeng

Fra Finansavisen:

Suksessen til Rousseaux‑Batteux har kommet med Adrien Rousseaux, fjerde generasjon i familien, som tok over i 2012. Familien har dyrket vin i Verzenay siden 1700‑tallet og flasket egen produksjon siden 1920. I dag drives eiendommen på 2,6 hektar fordelt på fem landsbyer, med naturlig tilnærming, uten sprøytemidler og pløying av markene med hest. Hver vinmark vinifiseres separat for å bevare særpreget i både område og terroir. Stilen er ren, rik og presis, med høy friskhet balansert av generøsitet og dybde – spesielt i de pinot noir‑baserte vinene 

Blanc de Noirs er laget utelukkende på pinot noir fra Verzenay, Verzy og Louvois, tre grand cru‑landsbyer i Montagne de Reims. Vinen er frisk, strukturert og dyp.

Blanc de Blancs kommer fra de samme områdene, med hovedvekt på Verzenay. Selv om denne landsbyen forbindes med pinot noir, finnes det små kalkrike lommer som gir chardonnay med en sjelden kombinasjon av dybde og mineralsk tekstur.


Hattingley Blanc de Blancs 2018, England 

Blek farge, fresh med god og ivrig mousse. Overraskende rik stil for en engelsk musserende med høy modning. Limey og innslag av amalfisitron. Mangler autolyse som avslører den som engelsk. Kim gjettet riktig vin ! Fremdeles god tilgjengelighet på VP til kr. 500,-. 89 poeng


Champagne Blanc de Blancs Les Chetillons 2006, Pierre Peters 

Karakterfull, sur-lie stil. Gylden farge med innslag av toffee, brioche og autolyse. Solid struktur, kan fortsatt lagres. God balanse, presis og bra snert. Kompleks og synes denne cuveen bare blir bedre og bedre. 94 poeng

søndag 8. mars 2026

Flaccianello 1986-2021

 Sørenga 5. mars 2026



Takk til Terje Dahl som arrangerte denne smakingen; 22 årganger av flaggskipet til Fontodi ! 

En Chianti Classico der Giovanni Manetti tok over allerede i 1979, første årgangen var 1981. 

Vi startet med årgangen 1986; tawny kant, transparent med en god mørk kjerne. Mørk rustikk stil med en tørrende finish. OK flaske, men bør drikkes. 89 poeng. Deretter en colafarget og sliten madeirisert 1990. NR.

1997 var en kontroversiell årgang, varm i frukten og Parker elsket stilen. Denne flasken synes jeg var bra; igjen en mørk kjerne med transparent kant med søte og rike overmodne kirsebær. Med en deilig harmonisk og sødmefull finish. 93 poeng. Så kom igjen en sliten flaske 1998 med lyse nebbetoner og strøk av madeira. NR  

2000 årgangen var i en annen stil; moderne, eik på nesa (24 mnd på fat ?) Fløyel i munnen, behagelig og snill. 92 poeng. 2001 skal være en mer klassisk vin, denne var rustrød og sliten med madeiratoner. NR. 2003 var også dessverre i en lett oksidert stil med en vanskelig finish. NR

2004 var en solid vin i en klassisk rustikk stil. Potetkjeller på nesa, grønn med en litt vanskelig finish. 89 poeng. Deretter en 2005 i en helt annen stil, rik og dyp frukt. Litt røffe tanniner, denne kan lagres ! 91 poeng. Så en korket 2006; blodkork ! 

Jeg liker ofte 2007 årganger; denne var en solmoden vin på den lettere feminine siden (!?) Elegant, men nok power med silkemyke tanniner. 93 poeng. Så en overraskende god 2008; kompakt kanskje litt grov og kjedelig. Men solid. 91 poeng

2009 var også en varm årgang, litt kantete tanniner, mørk, rik og solvarm. Men behagelig og deilig drikke. 92 poeng 2010 var uren i stilen med snev av kork. NR.

2011 var en overraskende god vin: litt muted og mekka med slepne og snille tanniner. 91 poeng. 2012 var en mere typisk vin for årgangen; vandig og kjølig. 89poeng

Det var endel uenighet om 2013; i utgangspunktet en elegant årgang for området, denne synes jeg var for hardt vinifisert med endel alkohol. 89 poeng. 2015 var en voldsom vin, rik og solid vin med masse smak. Bør lagres. 93 poeng.

2016 var den beste vinen på smakingen: Gucci lær på nesa, kjølig og disiplinert. En spennene vin. 94 poeng. Med 2019 årgangen var vi igjen tilbake på den rike stilen: litt voldsom med et innsmigrende floralt preg. 92 poeng

2020 virker som en heftig årgang generelt. Denne var også rik med 14,5 % alc, mokka og litt uelegant. Må lagres. 89 poeng. 2021 friskere og lettere i stilen 91 poeng.

Konklusjon: 

Når over hver fjerde flaske er dårlig er dette en for høy feilmargin. Det er nok flere grunner til dette; sangiovese er ikke den mest lagringsdyktige druen, dårlig korkvalitet samt at lagringshistorikken på endel flasker var ukjent. Men de nyere årgangene var stort sett vitale og friske. Flaccianellos stil er ganske lik opp igjennom årene; rike og innsmigrende, litt snille og myke. Men med nok kraft og kryddersting til å takle en god biff ala Fiorentina ! Og best av alt; prisen. Selv om vinpriser generelt er blitt høye er kr. 1 190,- for 2022 årgangen fremdeles et godt kjøp.  (Jeg kjøpte 2006 årgangen for kr. 458,- i 2011 !)

fredag 16. januar 2026

Puligny Montrachet x 4 fra Domaine Henri Boillot & 3 oxa !

 Vinmøte Øyvind 6. november 2025



Chardonnay Sanford & Benedict Vineyard 2019, Au Bon Climat

Strågul, tutti-frutti med innslag av ananasjuice og karamell. Vulgær og søtlig i en varm årgang. Roer seg litt etterhvert, men høy alkohol skjemmer. Det står bare 13,5 på etiketten, men den er nok høyere. 87 poeng


Corton Charlemagne 2012, Bonneau du Martray

Strågul med en deilig nese. Forfriskende grønn og mineralsk vs. forrige vin. Innslag av flor og medisinskap, litt reduktiv og flere var i Italia ! Øyvind var litt misfornøyd og tok opp flaske nr. 2 som var relativt lik som flaske nr. 1. Roar opplyste om at han har hatt flere dårlige flasker de siste årene. 91 poeng.


Puligny Montrachet Clos de la Mouchere 2008, Henri Boillot

Gylden saltaktig, men dessverre premox. Øyvind tok opp flaske nr. 2; denne var litt bedre med innslag av botrytis. Også denne vurdert som oksidert. NR 


Puligny Montrachet Les Pucelles 2012, Henri Boillot

Strågul, fyrstikkfabrikk, svovel og kruttlapp. Endel citrus, typisk Pucelles, men litt uren. 88 poeng


Puligny Montrachet Les Caillerets 2006, Henri Boillot

Gylden i en utviklet stil. Litt mager i finish og bør drikkes. Den nest beste vinmarken i Puligny iht. Are ! Men denne også på kanten til oxa. NR


Not to be confused with Domaine Jean-Marc Boillot, (or even Louis Boillot), Henri Boillot did not begin his wine by actually owning the vineyards he farmed. These belonged to Jean Boillot, his brother. Separated under their father’s - also Jean - management, Henri has managed to reunite his grandfather’s - also Henri - lands in 2005, and renamed the wine from Domaine Jean Boillot to Domaine Henri Boillot, to avoid confusion with Jean’s (the brother; not the father) wine. Confused? Understandable. To make matters even more complicated, Henri has recently been joined by his son Guillaume (thankfully not a Jean nor a Henri), making this the sixth generation of winemakers in the Boillot family


torsdag 9. oktober 2025

Sancerre & Pouilly-Fumè

 BYO Loire smaking 26. august 2025



Sancerre La Cote 2019, Gèrard Boulay

Strågul farge med grønnskjær. En behagelig og likandes vin, snill og balansert. Rik stil som byr på seg sjæl. Litt kommers i en varm årgang. 88 poeng.


Sancerre La Comtesse 2017, Gèrard Boulay

Klassisk sauvignon blanc med tydelig kattepiss og solbær på nesa. Bra konsentrasjon, enten liker du denne stilen eller ikke. 86 poeng.


Silex Pouilly-Fumè 2011, Didier/Louis-Benjamin Dagueneau

Oksidert. NR


Sancerre La Grande Côte 2006, Pascal Cotat

Uklar med litt Co2, brunt brød i en utviklet stil. Rik moden frukt, litt flat og brent i stilen. Har alltid synes denne har vært bra, men denne flasken var under pari. 87 poeng.


Blanc etc Pouilly-Fumè 2020, Louis-Benjamin Dagueneau

Transparent med bra tørr stofflighet. Medisinskap på nesa, jordlig og klassisk mineralsk. 91 poeng.